Skilsmisseoppgjør for dummies del II - skjevdeling

Krav om skjevdeling er ofte det som skaper flest tvister i skilsmisseoppgjør. Den som krever verdier skjevdelt mener det er høyst rimelig at man skal få ta ut de verdier man selv hadde med seg inn i ekteskapet, mens den andre gjerne opplever kravet om skjevdeling som nok et bevis på den manglende anerkjennelse fra den andre - "har ikke jeg bidratt noe til verdiene vi har skapt sammen jeg da?!"

flickr.com

Jeg erfarer stadig vekk at folk misforstår reglene om skjevdeling, og det gjelder ikke minst advokatene. I dette innlegget forklarer jeg hva skjevdeling er, og gir noen eksempler.

Skilsmisseoppgjør er to ting - deling av verdier og fordeling av eiendeler. Krav på skjevdeling er et krav på å få godskrevet en verdi før restverdien deles likt mellom ektefellene. Skjevdeling betyr ikke at man også har krav på en bestemt eiendel. Ofte vil den som har krav på skjevdeling også ha krav på eiendelen. Eksempelvis hvis den ene har arvet ei hytte, og verdien av hytta skjevdeles i sin helhet. Det er da vanlig at den som skjevdeler hytta også beholder hytta. Men det er altså ingen absolutt sammenheng her. 

Skjevdeling kan kreves hvis ektefellen hadde med seg verdier inn i ekteskapet som var høyere enn gjelden. Typisk at den ene ektefellen har en bolig da de gifter seg. To eksempler for å illustrere.

1.

Ektefelle hadde da de giftet seg bolig verdt 3 millioner og huslån på 2,7 millioner. Det gir en nettoverdi på 300 000 tilsvarende 10 % av boligens verdi. Forutsatt at ingenting er gjort med boligen, er skjevdelingskravet 10 % av boligens verdi på tidspunktet for deling. 

2.

Ektefelle hadde da de giftet seg bolig verdt 3 millioner og huslån på 2,7 millioner og et studielån på 300 000. Det gir en nettoverdi på 0, og dermed ingen verdier som kan kreves skjevdelt.  

Skjevdeling kan også kreves hvis ektefellen under ekteskapet mottar arv eller gave fra andre. 

For å kunne skjevdele, må verdien være i behold. I loven heter det "klart kan føres tilbake til midler som en ektefelle hadde da ekteskapet ble inngått eller senere har ervervet ved arv, eller ved gave fra andre enn ektefellen".

Noen eksempler for å illustrere.

flickr.com

Den ene ektefellen arver barndomshjemmet sitt. Ingen gjeld. Utgangspunktet vil være at hele verdien av barndomshjemmet kan skjevdeles. 

Hvis den som arver velger å selge barndomshjemmet, kan han fortsatt kreve skjevdeling for salgssummen. MEN, det er en forutsetning at salgssummen er i behold. Hvis deler av salgssummen brukes til å reise jorden rundt, så er pengene forbrukt. Selv om begge har nytt godt av pengene, så er det ikke noen verdi som kan skjevdeles. Hvis salgssummen plasseres i fond, så vil eventuell avkastning også kunne kreves skjevdelt. 

Hvis familien beholder det arvede huset, men velger å pusse opp deler av huset, skal verdien av det som er pusset opp trekkes fra. Dette gjelder ikke ordinært vedlikehold som å male huset utvendig. Det er kun større arbeid som å bytte kjøkken, bad, legge nytt tak, innrede kjeller, bygge garasje og lignende. Enkelte gjør så store endringer at det kun er tomteverdien som kan kreves skjevdelt. 

Jeg har hatt flere saker med gårdsbruk hvor det har vært krevd at hele verdien av gården skal skjevdeles. Men så har det vist seg at man ikke har tatt høyde for at driftsbygningen er bygd under ekteskapet, og at det også er gjort store endringer med boligen.  

Verdier som er skapt under ekteskapet skal trekkes fra gjelder selv om ektefellen har brukt penger fra egen arbeidsinntekt til å skape verdien. Eksempel. Den ene ektefellen arver ei hytte. Hun velger å få lagt inn vann, og bygger i tillegg på hytta. Alt blir finansiert av henne selv gjennom overskudd fra egen arbeidsinntekt. Verdiøkningen som følge av innlagt vann og tilbygg skal likevel trekkes fra skjevdelingskravet. 

Et siste praktisk eksempel om arv. Hvis arv brukes til å betale ned gjeld etter at huset er kjøpt, så vil arven fortsatt kunne kreves skjevdelt. Høyesterett har avgjort at hvis huset etter nedbetalingen har økt i verdi, så kan man kreve at beløpet justeres i samsvar med konsumprisindeksen. Hvis arven brukes for å kjøpe huset, kan man også kreve andel av boligens verdiøkning.

Skjevdeling høres i utgangspunktet enkelt ut. Verdier man tok med seg inn tar man også med seg ut. Men i praksis er det ikke så enkelt. I lange ekteskap skjer det alltid mange endringer. I skilsmisseoppgjør er det mange skjønnsmessige verdier som skal fastsettes. Det er sjelden det finns et fasitsvar på verdifordeling. 

flickr.com

Skilsmisseoppgjør for dummies - del I - rettferdig oppgjør

"Jeg vil ha et rettferdig oppgjør", er svaret jeg oftest får når jeg spør partene i et skilsmisseoppgjør hva som er viktigst for dem. Og hvem vil vel ikke ha rettferdighet? Problemet er bare at de er uenige om hva et rettferdig oppgjør vil si. 

Fra flicr.com -  Lord Marmalade Follow - impossible divorce

Skilsmisseoppgjør innebærer en deling av verdier, gjeld og eiendeler. Ekteskapsloven angir noen utgangspunkter for hva politikerne mener skal gi et rettferdig oppgjør. I dette innlegget skal jeg forsøke å forklare hovedlinjene i ekteskapslovens regler om skilsmisseoppgjør. Ekteskapsloven inneholder imidlertid også en del unntaksregler. Den viktigste er regelen om skjevdeling, som jeg har skrevet om i skilsmisseoppgjør for dummies - del II. Jeg planlegger også et eget innlegg om hvem som har rett til å overta tidligere felles bolig.

Rettferdighet etter ekteskapsloven regler er at man beholder verdier som ble skapt før ekteskapet, mens verdier skapt under ekteskapet skal deles likt. Det betyr at i det helt kortvarige ekteskapene er det lite å dele, mens for de langvarige deles nesten alt likt. 

Ekteskapsloven legger ikke vekt på hvem som har skapt verdiene. Hvem som har hatt høyest inntekt, hvem som har gjort mest husarbeid, hvem som bygde annekset til hytta, hvem som fulgte opp fotballtreningene, hvem barna skal bo hos etter skilsmissen, osv, har i utgangspunktet ingen betydning for det økonomiske oppgjøret. Verdiene som er skapt under ekteskapet skal deles likt. 

Ekteskapslovens regler passer ikke for alle. Ektefeller kan derfor inngå ektepakt om særeie. Det kan også inngås ektepakt om at skjevdeling ikke kan kreves. Hvis en avtale mellom ektefeller vil føre til et urimelig resultat, kan avtalen settes ut av kraft. Det er også adgang til å kreve vederlag på visse vilkår. MEN, for de fleste oppgjør er det prinsippet om likedeling for alle verdier skapt under ekteskapet som gjelder. 

Det er ofte fornuftig å starte et skilsmisseoppgjør med å avklare om noen av verdiene kommer fra tiden før ekteskapet, eller om verdiene er gave eller arv som den ene ektefellen kan kreve holdt utenfor delingen, såkalt skjevdeling. Skjevdeling er et så stort og vanskelig tema at jeg vil skrive et egen innlegg om det. Her nøyer jeg med å presisere at for at man kan kreve skjevdeling, så må det ha vært en positiv verdi da man giftet seg, og verdien må være i behold. Hvis man da man gifter seg hadde med seg en bolig verdt tre millioner er det kun en positiv verdi hvis ektefellens gjeld da de giftet seg var mindre enn tre millioner. Formuesøkning som følge av nedbetaling av gjeld etter at man er gift skal normalt likedeles. Hvis man etter ekteskapet er inngått selger leiligheten, og bruker gevinsten til å reise verden rundt, så er pengene brukt opp. Selv om den andre nøt godt av forbruket, kan ikke oppbrukte penger kreves tilbake. 

Etter at man har blitt enige om hvilke verdier som hver av ektefellene kan holde utenfor delingen, skal resten av verdiene deles likt. Det er da nødvendig å bli enige om markedsverdien på alle eiendelene som skal deles. Det er mange måter å finne markedsverdien på. 

Naturlig nok er det mest uenighet om boligens verdi. Hvis en av ektefellene skal overta boligen, vil den ektefellen være interessert i at verdien settes så lavt som mulig, og motsatt for den som må ut å skaffe seg ny bolig. 

Det er ganske vanlig å starte med å innhente verdivurdering fra eiendomsmegler. Et godt råd er å bli enige om hvordan man skal finne verdien før man starter å innhente vurderinger. Jeg opplever, kanskje ikke så overraskende, ganske ofte at skilte par ikke stoler på hverandre. Så hvis den ene har innhentet en verdivurdering på egen hånd, så betyr det ingenting for den andre. Det er mye enklere å bli enige hvis man på forhånd har blitt enige om

• hvor mange verdivurderinger som skal innhentes (en, to eller tre)
• hvilke(n) megler(e)/takstmann man skal spørre
• hvem som skal være tilstede under befaringen, eller om ingen skal være tilstede
• hvilken informasjon de skal få
• verdivurderingen er bindende (anbefales sjelden)
• det skal foretas en gjennomsnitt av alle innhentede vurderinger

Min erfaring er at det er enklere å godta en verdivurdering hvis verdifastsettelsen er begrunnet. En viktig premiss for megleres verdifastsettelse er oppnådde priser i nærområdet. Det kan være fornuftig å be megler om å forklare hvordan han har kommet frem til akkurat denne markedsverdien.

Hvis man ikke blir enige om verdien, kan man be retten fastsette verdien ved skiftetakst. Skiftetakst settes av tre takstmenn, og koster minst kr 30 000. I tillegg kommer utgiftene til advokat. 

En annen mulighet er å selge boligen. 

Etter at man er enige om verdsettelsen av alle eiendelene, må det lages en oversikt over gjelden. Gjelden skal trekkes i fra. I utgangspunktet kan man kreve å trekke i fra all gjeld, også egen kredittkortgjeld og egen skattegjeld. Hvis den ene krever å holde eiendeler utenfor deling (særeie eller skjevdeling), er det særregler for gjeld som ikke er fellesgjeld, se ekteskapsloven § 58 tredje ledd bokstav b og c.

Neste skritt er å bestemme hvem som skal ha hva. Utgangspunktet er at man kan beholde de eiendeler man eier. De fleste konfliktene knytter seg til bolig og hytte. Det er særregler for bolig og felles innbo, og jeg planlegger å skrive et eget innlegg om hvem som skal ha boligen.

De eiendelene som eies i fellesskap, må man forsøke å bli enige om hvem som skal ha. Hvis man ikke blir enig, kan hver av partene kreve eiendelen solgt etter sameieloven § 15. Er man ikke enige om et privat salg, kan den ene parten kreve at eiendelen selges ved tvangssalg. Partene har ved tvangssalg fortrinnsrett. Det er viktig å merke seg at fortrinnsretten utøves ved at det inngis bud, og at man IKKE kan tre inn det høyeste budet. Årsaken til at det må inngis bud er at begge parter har lik fortrinnsrett. Hvis begge parter byr, så vil den som byr høyest få eiendelen. 

Fra flicr.com -  John C Bullas

Parter som ikke blir enige, kan kreve offentlig skifte. Krav om offentlig skifte sendes til den lokale tingretten. Før offentlig skifte åpnes, blir man som regel kalt inn til et meklingsmøte. De fleste saker løses uten at offentlig skifte åpnes. Tingretten har plikt til å veilede om hvordan man krever offentlig skifte, og hvordan prosessen i tingretten vil være.

Formålet med dette innlegget var å gi en kort innføring i ekteskapslovens regler om skilsmisseoppgjør. Jeg har ikke tatt med alle regler. Eksempelvis har jeg ikke omtalt reglene i ekteskapsloven § 61 som ramser opp ulike verdier som kan holdes utenfor deling. 

Jeg har som dommer meklet et stort antall skilsmisseoppgjør, og har erfart at kunnskap om reglene er viktig for at partene skal forstå hvorfor noen verdier holdes utenfor og hvorfor noen skal med. Samtidig vil alle oppgjør innebære svært mye skjønn. Verdsettelsen av alle eiendeler må nødvendigvis bli veldig skjønnsmessig. 

Husk også at partene selvsagt står helt fritt til å avtale andre løsninger. Noen er opptatt av at begge to skal sitte igjen med så mye at de kan skaffe seg en passende bolig i barnas skolekrets, slik at barna berøres minst mulig av skilsmissen. Det er lov å ta hensyn til barna.

Partenes smerteterskel i rettsmekling

Under rettsmekling kommer partene ofte til et punkt hvor de må velge mellom å si at nå er smerteterskelen nådd - for så å avslutte meklingen, eller å bite smerten i seg - for så å fremsette et tilbud de forut for meklingen ikke så for seg de ville gjøre. 

Bildet er kjøpt på istock.com 

Å avklare hvor langt parten er villig til å strekke seg, kan være en naturlig del av advokatens forberedelse sammen med parten. Det er likevel flere gode grunner for at man ikke skal fastsette et endelig beløp som uttrykk for partens endelige smerteterskel.

På forhånd er det sjelden mulig å vite eksakt ens egen smerteterskel. Under press tåler man mer smerte enn det man på forhånd kunne forestille seg. Rettsmekling er en dynamisk prosess. I meklingsmøte får både parter og advokater mer innsyn i den andre parts perspektiv. Man tenker rett og slett nye tanker som flytter ens egen opplevelse av smerte. 

Advokatene må på forhånd forklarer partene at forståelsen av saken vil kunne endre seg i løpet av meklingen. Parten må forstå at det vil kunne oppstå en situasjon hvor man under meklingen går under det nivået man ble enige om i forkant. Og når den forhåndsdefinerte smerteterskel nås under meklingsmøte, må advokaten ta en timeout. Advokaten må forsikre seg om at partens opplevelse av smerte faktisk har endret seg. Så når parten nå er klar til å løse saken på et annet nivå enn hva som ble sagt forut for meklingen, er det et bevisst og ønsket valg fra partens side. 

Fokus på egen smerteterskel kan også innebære andre begrensninger. I forhandlinger er det viktig å lytte godt til den andre part for å forstå den andres interesser og prioriteringer. For mye fokus på å oppnå det beste resultatet for egen del, kan medføre at man ikke er åpen nok for innspill fra den du forhandler med. 

I alle meklinger betyr relasjonene mellom menneskene mye. De gode løsninger finner man hvis partene føler seg forstått av hverandre. Dette gjelder like mye i saker mellom profesjonelle som familietvister. Entrepenører har også følelser. For mye fokus på egen smerte kan gjøre det vanskeligere å være åpen for andres smerte. Her kan advokatene spille en viktig rolle. I rettsmekling bør advokatene argumentere lite, og istedet spørre desto mer. Hvis egen part ikke forstår motparten, så er det enda viktigere at advokaten gjør det. 

Det er ikke uvanlig at på tross av at begge parter alt har strukket smerteterskelen til det ytterste, så er det likevel noe avstand igjen. Det spesielle med rettsmekling er at alternativet til en avtale, er rettssak. Rettslige prosesser er krevende. Partene mister kontrollen på prosessen, og ikke minst på ressursbruken. Jeg bruker derfor alltid avslutningsvis å oppsummere forhandlingene i fellesskap med partene. Etter oppsummeringen spør jeg de om de vil ta en siste vurdering av hva som vil være best for dem - en avtale hvor de vet utfallet - eller en lengre rettslig prosess. Etter en siste pause viser deg seg ofte at smerteterskler også er tøyelige. Ønske om kontroll, og ønske om å bli ferdig med saken gjør avtalen mer attraktiv enn hva man selv tenkte ville være mulig i forkant av prosessen. 

Tilståelsesdom - en kort innføring

Hvem har vel ikke fått innpodet av sine foreldre at man skal ta ansvar for sine handlinger. Det er bedre for alle at den skyldige straks tilstår. Tilståelse, og helst med et snev av anger, gjør at vi tror på den skyldige når han ber om unnskyldning, og sier at han aldri skal gjøre det igjen. 

flicr.com

I straffesaker er oppfordringen om å tilstå satt i system. Fra første politiavhør blir den mistenkte informert om hvor lurt det er straks å legge alle kort på bordet. De som tilstår får strafferabatt, en enklere, og ikke minst en raskere prosess.

En vesentlig del av straffesakene løses da også ved såkalt tilståelsesdom. De fleste tilståelsesdommer avsies uten nevneverdig oppmerksomhet. Her i trøndelag referes Adressa ofte et utvalg av ukens tilståelsesdommer som korte notiser.

Hva innebærer egentlig en tilståelsesdom? Den korte beskrivelsen er at siktede møter i retten for en dommer, siktede avgir forklaring, tilstår og samtykker i tilståelsesdom, dom avsies og sendes til kriminalomsorgen for videre oppfølging.

Saken starter alltid med at påtalemyndigheten sender over saken til domstolen med krav om rettslig avhør og om mulig tilståelsesdom. I oversendelsen følger siktelsen og et påtegningsark. Påtegningsarket inneholder påtalemyndighetens syn på saken, blant annet forslag på straff.

 

Her tillater jeg meg et lite sidespor. I straffesakene som går for meddomsrett er det tradisjon for at aktor ikke går ut med sin straffepåstand før prosedyren. Tiltalen har vært kjent for aktor i lang tid, men likevel kan ikke aktor si noe om hva hun tenker om straffenivået før rettssaken omtrent er over. Om ikke annet, så medfører denne tradisjonen at tiltalte gis mindre mulighet til å imøtegå aktors påstand.

 

I tilståelsessaker er det altså annerledes. Straffeforslaget følger av påtegningsarket. Siktede får oversendt straffeforslaget sammen med rettens innkalling til rettsmøtet. Det er kun hvis straffeforslaget er på fengsel i mer enn 6 måneder at siktede har krav på offentlig oppnevnt forsvarer. Mitt innntrykk er at det er de færreste som oppsøker advokat for å få sjekket om straffeforslaget fremstår som rimelig og balansert i forhold til siktelsen. En erfaren forsvarer vil ikke bruke lang tid på å gi gode råd i en tilståelsessak. For den som trenger en forsvarer, er et godt råd å bruke en av tingrettens faste forsvarere. Det er ikke like enkelt å vite om en advokat er en god forsvarer, men bruker man noen fra tingrettens liste så bør man være rimelig trygg på å få god bistand.

 

flicr.com

Normalt føres det ikke vitner i tilståelsessaker. Hvis siktede ønsker å påberope seg personlige forhold som momenter ved straffutmålingen, kan man føre vitner. Typiske vitner er fastleger, behandler fra institusjoner, sosialarbeidere og lignende. Ønske om vitneførsel må varsles i forkant.

 

Selve rettsmøtet  er vesentlig mer uformelt enn ved hovedforhandling. Dommeren dømmer som enedommer. Hvis ikke forsvarer eller aktor møter, så skal det alltid være et rettsvitne tilstede. Rettsvitnets oppgave er å passe på at dommeren oppfører seg ordentlig, og bistå hvis det oppstår noen misforståelser mellom siktede og dommeren. Typisk hvis dommeren bruker for vanskelige jurdiske termer som siktede ikke forstår.

 

Etter at rett er satt, så spør dommeren om siktede har noen inhabilitetsinnsigelser. Det er egentlig kun en sjekk om siktede vet om noen tilknytting mellom ham og dommeren som dommeren ikke er kjent med. Som regel er det ingen innsigelser.

 

Deretter går dommeren gjennom siktedes personalia, før dommeren forklarer kort om formålet med møtet, og gangen i møtet.

 

Siktede har ikke plikt til å forklare seg, men for å få tilståelsesdom er det en forutsetning at siktede forklarer seg og avgir en uforbeholden tilståelse.

 

Siktedes forklaring skal protokolleres. Siktede kan kreve å få lest opp protokollatet. Siktede må selv forklare seg om grunnlaget for samtlige punkt i siktelsen.

 

Hvis siktede ikke tilstår alle postene i siktelsen, har dommeren tre valg. Han kan kontakte aktor å spørre om aktor som følge av siktedes forklaring vil frafalle posten, han kan velge å avsi dom for de postene siktede har tilstått og sende resten tilbake til påtalemyndigheten, eller han kan velge å si at manglende tilståelse på enkeltposter gjør det betenkelig å avsi dom, og derfor sende hele saken tilbake.

 

Etter at siktede har forklart seg om alle postene, blir siktede spurt om han har noen kommentar til aktors straffeforslag. Det er lov å ha med huskelapp med momenter som man mener bør føre til mildere straff.

 

Selve rettsmøtet tar fra 15 til 60 minutter. Deretter er det mest vanlig at det tas en pause slik at dommeren får skrevet ferdig dommen. Tilståelsesdom er raskt å skrive. Det er i realiteten kun straffutmålingen som skal begrunnes, og det er sjelden behov for de lange utledninger. 

 

Dommeren har selvsagt sett på saken i forkant, og har alt forut for rettsmøtet vurdert om straffeforslaget er riktig. Hvis siktede kommer med nye innspill, må dommeren vurdere om innspillene har betydning for straffutmålingen.

 

Det vanlige er å avsi dommen i samme rettsmøtet som siktede tlistår. Siktede kan enten ta betenkningstid, vedta dommen eller anke dommen. Det er sjelden at dommeren avsier strengere dom enn straffeforslaget. Få anker tilståelsesdommene, de fleste godtar på stedet.

 

Mange spør om når de blir kalt inn til soning. Soning er kriminalomsorgens ansvar, og retten har ingen mulighet til å påvirke deres besutning. Det er mulig å søke om å få tilpasset soningen egen livssituasjon.
 

Rettsmøtet avsluttes med at dommeren avklarer med rettsvitne at han ikke har noen merknader.

 

Tilståelsesdom er en enkel og god prosess som ivaretar alle. Det er noe som bør brukes mer.