Tilståelsesdom - en kort innføring

Hvem har vel ikke fått innpodet av sine foreldre at man skal ta ansvar for sine handlinger. Det er bedre for alle at den skyldige straks tilstår. Tilståelse, og helst med et snev av anger, gjør at vi tror på den skyldige når han ber om unnskyldning, og sier at han aldri skal gjøre det igjen. 

flicr.com

I straffesaker er oppfordringen om å tilstå satt i system. Fra første politiavhør blir den mistenkte informert om hvor lurt det er straks å legge alle kort på bordet. De som tilstår får strafferabatt, en enklere, og ikke minst en raskere prosess.

En vesentlig del av straffesakene løses da også ved såkalt tilståelsesdom. De fleste tilståelsesdommer avsies uten nevneverdig oppmerksomhet. Her i trøndelag referes Adressa ofte et utvalg av ukens tilståelsesdommer som korte notiser.

Hva innebærer egentlig en tilståelsesdom? Den korte beskrivelsen er at siktede møter i retten for en dommer, siktede avgir forklaring, tilstår og samtykker i tilståelsesdom, dom avsies og sendes til kriminalomsorgen for videre oppfølging.

Saken starter alltid med at påtalemyndigheten sender over saken til domstolen med krav om rettslig avhør og om mulig tilståelsesdom. I oversendelsen følger siktelsen og et påtegningsark. Påtegningsarket inneholder påtalemyndighetens syn på saken, blant annet forslag på straff.

 

Her tillater jeg meg et lite sidespor. I straffesakene som går for meddomsrett er det tradisjon for at aktor ikke går ut med sin straffepåstand før prosedyren. Tiltalen har vært kjent for aktor i lang tid, men likevel kan ikke aktor si noe om hva hun tenker om straffenivået før rettssaken omtrent er over. Om ikke annet, så medfører denne tradisjonen at tiltalte gis mindre mulighet til å imøtegå aktors påstand.

 

I tilståelsessaker er det altså annerledes. Straffeforslaget følger av påtegningsarket. Siktede får oversendt straffeforslaget sammen med rettens innkalling til rettsmøtet. Det er kun hvis straffeforslaget er på fengsel i mer enn 6 måneder at siktede har krav på offentlig oppnevnt forsvarer. Mitt innntrykk er at det er de færreste som oppsøker advokat for å få sjekket om straffeforslaget fremstår som rimelig og balansert i forhold til siktelsen. En erfaren forsvarer vil ikke bruke lang tid på å gi gode råd i en tilståelsessak. For den som trenger en forsvarer, er et godt råd å bruke en av tingrettens faste forsvarere. Det er ikke like enkelt å vite om en advokat er en god forsvarer, men bruker man noen fra tingrettens liste så bør man være rimelig trygg på å få god bistand.

 

flicr.com

Normalt føres det ikke vitner i tilståelsessaker. Hvis siktede ønsker å påberope seg personlige forhold som momenter ved straffutmålingen, kan man føre vitner. Typiske vitner er fastleger, behandler fra institusjoner, sosialarbeidere og lignende. Ønske om vitneførsel må varsles i forkant.

 

Selve rettsmøtet  er vesentlig mer uformelt enn ved hovedforhandling. Dommeren dømmer som enedommer. Hvis ikke forsvarer eller aktor møter, så skal det alltid være et rettsvitne tilstede. Rettsvitnets oppgave er å passe på at dommeren oppfører seg ordentlig, og bistå hvis det oppstår noen misforståelser mellom siktede og dommeren. Typisk hvis dommeren bruker for vanskelige jurdiske termer som siktede ikke forstår.

 

Etter at rett er satt, så spør dommeren om siktede har noen inhabilitetsinnsigelser. Det er egentlig kun en sjekk om siktede vet om noen tilknytting mellom ham og dommeren som dommeren ikke er kjent med. Som regel er det ingen innsigelser.

 

Deretter går dommeren gjennom siktedes personalia, før dommeren forklarer kort om formålet med møtet, og gangen i møtet.

 

Siktede har ikke plikt til å forklare seg, men for å få tilståelsesdom er det en forutsetning at siktede forklarer seg og avgir en uforbeholden tilståelse.

 

Siktedes forklaring skal protokolleres. Siktede kan kreve å få lest opp protokollatet. Siktede må selv forklare seg om grunnlaget for samtlige punkt i siktelsen.

 

Hvis siktede ikke tilstår alle postene i siktelsen, har dommeren tre valg. Han kan kontakte aktor å spørre om aktor som følge av siktedes forklaring vil frafalle posten, han kan velge å avsi dom for de postene siktede har tilstått og sende resten tilbake til påtalemyndigheten, eller han kan velge å si at manglende tilståelse på enkeltposter gjør det betenkelig å avsi dom, og derfor sende hele saken tilbake.

 

Etter at siktede har forklart seg om alle postene, blir siktede spurt om han har noen kommentar til aktors straffeforslag. Det er lov å ha med huskelapp med momenter som man mener bør føre til mildere straff.

 

Selve rettsmøtet tar fra 15 til 60 minutter. Deretter er det mest vanlig at det tas en pause slik at dommeren får skrevet ferdig dommen. Tilståelsesdom er raskt å skrive. Det er i realiteten kun straffutmålingen som skal begrunnes, og det er sjelden behov for de lange utledninger. 

 

Dommeren har selvsagt sett på saken i forkant, og har alt forut for rettsmøtet vurdert om straffeforslaget er riktig. Hvis siktede kommer med nye innspill, må dommeren vurdere om innspillene har betydning for straffutmålingen.

 

Det vanlige er å avsi dommen i samme rettsmøtet som siktede tlistår. Siktede kan enten ta betenkningstid, vedta dommen eller anke dommen. Det er sjelden at dommeren avsier strengere dom enn straffeforslaget. Få anker tilståelsesdommene, de fleste godtar på stedet.

 

Mange spør om når de blir kalt inn til soning. Soning er kriminalomsorgens ansvar, og retten har ingen mulighet til å påvirke deres besutning. Det er mulig å søke om å få tilpasset soningen egen livssituasjon.
 

Rettsmøtet avsluttes med at dommeren avklarer med rettsvitne at han ikke har noen merknader.

 

Tilståelsesdom er en enkel og god prosess som ivaretar alle. Det er noe som bør brukes mer. 

Tilståelsesdom - plea bargaining

Plea bargaining, dvs forhandlinger mellom forsvarer og aktor om størrelsen på straffen hvis tiltalte erkjenner seg skyldig, er velkjent for oss først og fremst gjennom amerikanske rettsdrama på TV. I Norge foregår det nok også slike forhandlinger, men domstolen er ikke bundet av en avtale om straffens størrelse. Høyesterett mener det er prinsipielt betenkelig at det i realiteten er aktor som i en enkeltsak skal avgjøre hvilken straff tiltalte skal få. Straffutmåling er noe som bør være forbeholdt oss dommere. 

Det er på mange måter stor forskjell på Høyesterett og tingretten. Tingrettsdommerne treffer endelige avgjørelser i det store flertall av saker som står for retten. En liten del går til lagmannsretten. Ett fåtall behandles av Høyesterett. Høyesterett skal kun behandle saker av prinsipiell betydning. I tingretten behandler vi stort og smått, og vi blir nok mye mer pragmatisk i vår tilnærming.

Sist tirsdag hadde jeg berammet en meddomssak. Saken gjaldt flere grove tyveri i ett hyttefelt her i Trøndelag. Tiltalte var en mann på 20 år. Mannens forsvarer tvilte på sin klients uskyld. Han tok en alvorsprat med sin klient, og tok deretter kontakt med aktor. Praten resulterte i en tilståelse og en forståelse mellom aktor og forsvarer om at aktor skulle legge ned en påstand om samfunnsstraff. 

Saken ble kjørt som en tilståelsessak, som innebærer ingen vitner og ingen meddommere. Tiltaltes tilståelse er en vinn-vinn situasjon for alle parter. 

For fornærmede kan det være en belastning å møte i retten. Det kan også oppleves som støtende at tiltalte sitter og lyver om egen involvering. For påtalemyndigheten og retten er det besparende. Saken på tirsdag ble avviklet på 40 minutter, mens en vanlig hovedforhandling ville trolig tatt 3-5 timer. 

Den viktigste gevinsten er likevel kanskje for tiltalte. Tiltalte vet jo om han er skyldig. Det å kunne stå for det man har gjort, tror jeg betyr mye for tiltaltes selvrespekt. Jeg tenker ikke at en tilståelse nødvendigvis innebærer at tiltalte slutter med sine kriminelle handlinger. Dessverre kommer også de som tilstår stadig tilbake til oss. Men hvis man hele tiden benekter egen skyld, tror jeg det er vanskeligere å komme seg dit at man makter å endre egen livsførsel. En tilståelse er en god start for å kunne nå inn med et budskap om at man selv må ta ansvar for eget liv.

20-åringen som jeg møtte på tirsdag hadde alt ruset seg i 6 år. Han hadde fått seg ny kjæreste, og skulle bli far på nyåret. Han hadde alt begynt endringsprosessen. Godt hjulpet av samtaler med sin fastlege hadde han vært rusfri i 6 måneder. Aktor og forsvarers avtale om samfunnsstraff fremstod som fornuftig, og dommen var enkel å avsi. 

Jeg har aldri jobbet med straffesaker før jeg ble dommer. De forsvarerne og aktorene jeg møter er som regel vesentlig mer erfarne enn meg innen strafferett. I tillegg kjenner de den konkrete saken mye bedre. For meg skal det svært mye til før jeg tenker at min vurdering av riktig straff er mer riktig enn hva to kloke hoder har blitt enige om. Det er nok mer i de prinsipielle sakene som står for Høyesterett at det vil være aktuelt for dommerne å overprøve de avtaler som inngås. 

Sør-Trøndelag tingrett er blant de domstoler som har høyest andel saker som går som tilståelsessaker. Det skyldes nok flere ting, blant annet godt samarbeid mellom domstol, påtalemyndighet og forsvarerne. Forsvarerne i Trondheim har heldigvis ikke begynt med den praksis at de fraråder sine klienter å avgi forklaring for politiet. Selv om den som tier noen ganger kan slippe unna, så tror jeg på at det beste i det lange løp er å stå for det man har gjort.