Advokater som VIer seg med klienten

Advokatforeningen er opptatt av advokatenes uavhengighet. Det var blant annet tema for advokatforenings årstale i 2011.

I regler for god advokatskikk pkt 2.1 heter det

”For å leve opp til forpliktelsene som en advokat påtar seg, er det nødvendig at han er uavhengig slik at hans råd og handlinger ikke påvirkes av uvedkommende hensyn. Især er det påkrevet at han ikke lar seg påvirke av egne personlige interesser eller press utenfra. Advokaten må unngå at hans uavhengighet svekkes, og han må ikke gå på akkord med sin profesjonelle standard for å tekkes sin klient, retten eller tredjemann.”

Advokaten skal først og fremst sikre egen klients interesse. Å fremme egen klients interesse er ikke det samme som å tekkes egen klient. Klienten trenger en juridisk rådgiver som evner å se alle sider av saken. Hvis advokaten ikke evner også å se motpartens perspektiv, vil han ikke gjøre en god nok jobb for klienten.

Det er krevende å være klientens talsperson på en troverdig måte uten å selv identifisere seg med klientens interesser. Hvordan skal advokaten holde passe avstand til egen klient samtidig som han skal være overbevisende om at klientens standpunkt er rett?

Hva er så passe avstand? Overskriften på dette innlegget er "advokater som VIer seg med klienten". Med at de VIer seg, mener jeg at advokaten i sin fremstilling av saken inkluderer seg selv sammen med klienten. Her er noen eksempler fra noen meklinger jeg har hatt:

• Vi er opptatt av å få frem at NN holdt denne kontakten skjult

• Vi kan ikke godta tilbudet, det er så lavt at vi opplever det som provoserende (spontant respons fra advokaten uten å ha avklart med klienten)

• Vi har ingen mulighet til å få solgt for den urealistiske prisen som kreves

•  Vi er ikke redd for å bryte forhandlingene for å få dom i saken

Er det så farlig å Vie seg med klienten? Trolig ikke alltid. Men noen ganger fremstår advokaten som så nært knyttet til egen klient at advokaten mister troverdighet, som igjen svekker klientens interesser. Jeg har en del meklinger om økonomiske oppgjør etter skilsmisse. Jeg har hatt saker hvor Viet  fremstår som så sterkt at jeg har lurt på om det faktisk er en reell vielse nært forestående.

De gode advokater, og heldigvis har vi en del av de også, er nøye med å holde litt avstand. Jeg liker bedre følgende eksempler:

• Det fremsatte tilbudet er for lavt til at jeg ut fra en rettslig vurdering av saken kan anbefale min klient å akseptere

• Jeg hører at partene forklarer seg ulikt om bakgrunnen for at dette punktet ble med i avtalen. Min klient mener hans forklaring støttes av epostutvekslingen i forkant. 

• Jeg har forklart min klient risikoen med en videre rettslig prosess, også hvor mye det kan koste. Han er imidlertid klar på at for ham er det bedre å få en en rettslig avklaring med dom enn å godta det fremsatte tilbud.

Før jeg ble dommer, arbeidet jeg som LO-advokat. Som ansatt-advokat er det ekstra utfordrende å holde på sin egen uavhengighet. Jeg kjente i alle fall på at det var lett å bli oppslukt av arbeidsgivers perspektiv. Min daværende arbeidsgiver - LO - hadde jo også en viss forventning om at jeg som LO-advokat skulle ut å kjempe for arbeidstakernes rettigheter. Jeg vet ikke om jeg alltid var bevisst nok min egen uavhengighet som ansatt-advokat.

Advokatforeningen er prisverdig opptatt av advokatenes uavhengighet. Men jeg tror at det er noen av advokatforeningens medlemmer som med fordel kunne blitt mer bevisst hva det betyr å være uavhengig.

Folk flest har heldigvis sjelden behov for advokat. Men når først behovet er der er det viktig å finne en god advokat. Problemet er - hvordan finner man den gode advokat? På gule sider? På jus.no? På advokatforeningen.no? 

Hvis advokaten din utfordrer deg, og stiller deg mange vanskelige spørsmål, så er det trolig et godt tegn. Han ønsker trolig å forstå alle perspektiv. Hvis advokaten din ikke har noen kritiske spørsmål, og hvis han ser få eller ingen muligheter for å tape saken - fordi du er jo så urettferdig behandlet - så er det ikke nødvendigvis et like godt tegn. 

Dommere på tur

Norge bidrar med likt og ulikt over hele verden. Også vi i domstolen er en del av Norges internasjonale bidrag. Den norske domstoladministrasjonen har to jurister som arbeider med ulike internasjnale prosjekter. Blant annet går en del av Norges EØS-kontigent til utviklingsarbeid innen rettsvenset i flere EU-land.

Domstolen er en av statsmaktene. Et fungerende rettsvesen er avgjørende for hele samfunnet. Sunn næringsdrift forutsetter at samfunnet har et system for å håndtere privatrettslige konflikter. Bare det at næringsdrivende kan tvangsinndrive utestående pengekrav er helt avgjørende.

I samfunnsdebatten blir offentlige myndigheter som regel kritisert. Men sammenlignet med resten av verden så er faktisk vårt byråkrati og vårt rettsvesen et konkurransefortrinn. Vi er effektive og vi har ingen kultur for korrupsjon.

The Old Bridge i Mostar. Brua ble ødelagt under krigen, og er nå bygd opp igjen.

Dette skriver jeg mens jeg sitter i et fly på vei til Sarajevo. Jeg skal sammen med to andre dommere og internasjonal avdeling i domstoladministrasjonen delta i et prosjekt om utvikling av rettsmekling i Bosnia. Prosjektet er initiert av den Bosniske domstoladministrasjonen og er en del av Bosniske myndigheters arbeid med å få ned domstolens saksbehandlingstid.

Dette er vår første tur til Bosnia. Formålet med turen er å lære mer om hva Bosniske domstoler selv mener de trenger. Vi har blitt invitert med av den Bosniske domstoladministrasjonen, og det blir spennende å høre mer om hva de tenker vi kan bidra med.

Domstolen i Bosnia har de siste årene vært gjennom store endringsprosesser. Blant annet valgte de å si opp alle dommerne, for så å lyse ut alle dommerstillingene. Målet var å skape en uavhengig dommerstand. I et forsøk på å motarbeide korrupsjon besluttet de å øke dommerlønningene vesentlig. For å sikre at dommerene ikke lot seg friste, må lønnen være høy nok til at dommeren reelt også er økonomisk uavhengig.

Radikale grep er tatt. Grep som er fremmed for oss i Norge, men som ble vurdert å være nødvendig i Bosnia. I Norge tar vi det liksom for gitt at dommerens uavhengighet ikke bare er et begrep i festtalene, men er en faktisk realitet i ett og alt som dommeren foretar seg.

Livet som dommer i Norge har vist seg å være mer allsidig enn det jeg tenkte da jeg søkte meg til dommeryret. Jeg så for meg et arbeidsliv hvor reisen i det vesentlige gikk mellom eget kontor og rettssalen. Heldigvis er det ikke sånn. Det er viktig at vi dommere forstår verdenen som vi lever i. Vi må derfor av og til bevege oss utenfor tinghusets trygge verden. Det å arbeide litt internasjonalt oppleves som en ekstra berikelse.