Promillebot på 1 1/2 ganger brutto månedslønn

"Skal boten normalt virkelig være på 1 1/2 ganger brutto månedslønn? Jeg tror ikke det er så mange som vet at boten for promillekjøring er så høy. Hadde flere vært klar over botens størrelse så tror jeg flere hadde vært mer forsiktig med kjøring dagen derpå og kjøring etter å ha tatt seg en øl eller to."

Uttalelsen kom fra en meddommer etter straffesak om ruspåvirket kjøring. Tiltalte var uførepensjonist, og hadde netto utbetalt kr 15 000. Siden boten skal settes ut fra brutto inntekt, ville en "riktig" bot settes til 30 000. En bot på kr 30 000 ville vært krevende for de fleste. En uførepensjonist har også begrenset mulighet til å skaffe seg ekstra inntekt. De fleste må derfor regne med å betale på boten over flere år. 

Boten kommer som regel i tillegg til fengsel, betinget eller ubetinget, og tap av førerkortet for en lengre periode. 

Norge er blant de land som straffer brudd på vegtrafikkloven veldig strengt. Bilen er en potensiell dødsmaskin. Formålet med de strenge straffene er å "motivere" eller bevisstgjøre alle bilister til å opptre varsomt i trafikken.

Folk flest vet at promillekjøring straffes strengt. Men som meddommeren tror jeg at mange ikke er bevisst hvor streng straffen er. For at en straff skal kunne påvirke folks valg, må selvsagt folk ha kunnskap om det. En naturlig oppfølging av meddommerens innspill var derfor et kort blogginnlegg om promillebot. 

Formålet med straffen er også å hindre at den domfelte skal begå ny kriminalitet. Tanken er at den høye boten skal svi så mye at man neste gang tenker seg godt om før man setter seg bak rattet i påvirket tilstand. Om det er nødvendig med en så høy bot for å oppnå denne effekten kan være diskutabelt. Faren med så strenge straffer er at straffene påfører unødvendig belastning for domfelte og domfeltes familie. Blir straffen for streng, får straffen kun negativ effekt uten at man nødvendig oppnår det man ønsker. 

Etter straffeloven § 27 skal retten ved utmålingen av boten ta hensyn til hva tiltalte evner å betale. I praksis skjer det også derfor en del unntak fra hovedregelen om en bot på 1,5 ganger brutto månedslønn. Etter klare føringer fra forarbeidene, skal minsteboten i promillesaker være på 10 000. For domfelte uten inntekt vil en bot på kr 10 000 være vanskelig å betale. For å betale boten må de derfor enten få NAV til å betale, begå vinningskriminalitet eller sone den subsidiære fengselsstraffen. Jeg har imidlertid sett flere eksempler på at retten har satt boten lavere enn kr 10 000. 

For de fleste er det inndragning av førerkortet som rammer mest. Kjøring med promille på 0,5 gir som regel en tapstid på 1 år. I tillegg til de praktiske utfordringene som må løses, er det også synlig for de nære omgivelsene at man ikke lengre kjører bil.

Mange påberoper seg at tapet av førerkort rammer akkurat dem urimelig hardt. Det er imidlertid svært sjelden at utgangspunktene for tapstiden settes ned. Det tryggeste alternativet for alle er derfor å kjøre bil kun når man er sikker på at kroppen er rusfri. 

Promilledag i retten

Denne uka har jeg det vi kaller for enedommerturnus. Turnusdommerne behandler alle straffesaker hvor det skal treffes en avgjørelse uten hovedforhandling. Hovedtyngden av sakene er tilståelsessaker. Dvs at vi avsier straffedom basert på at siktede møter i retten og tilstår.

I løpet av en arbeidsdag avsier vi fra 3-6 tilståelsesdommer. Etter to uker med turnus har vi møtt ganske mange mennesker som av en eller annen grunn har opptrådt i strid med loven, og må i retten for å svare for seg.

Så langt har jeg denne uka hatt fem saker med promille. Det slår meg hvor forskjellige sakene er. Alle siktede har sin historie, sin bakgrunn og sin forklaring på at de kjørte bil med promille.

Bilen er en potensiell drapsmaskin. Alle vet at når føreren er påvirket av promille, øker risikoen for at kjøreturen ender med ulykke betydelig. De fleste har heldigvis høy terskel for å kjøre med promille, også de som faktisk gjør det. Men hvorfor havner de likevel bak ratten med promille?

Jeg skal begrense meg til å beskrive variasjonen i historiene vi hører i retten. Her er noen eksempler:

• 17 år gammel gutt på sommerfest i skogen med en gjeng ungdommer. Moped var transportmiddelet til festen. Da den lovte skyssen uteble, fremsto mopeden som et godt alternativ - særlig med 3-5 shots innabords.
• 17 år gammel gutt arvet bestefars bil. Uten førerkort, men med bil, dro han på fisktur med noen kamerater. Det ble regn, og de dro på fest i nermeste tettsted. Med  nesten 2 i promille, endte kjøreturen tilbake til teltet "heldigvis" raskt i grøfta.
• Mann i 50-åra hadde et enkeltpersonsfirma som gikk dårlig. Han var deprimert og nedstemt. Han kjørte til skogs, hvor han ble sittende å drikke cognac. Turen hjem endte "heldigvis" raskt i grøfta.
• Mann i 50-åra  som reiser mye i jobben. På hotellrommet om kvelden drakk han 5 halvlitere med øl. På tur til jobben om morgenen ble han stanset i promillekontroll.
• Mann på hyttetur med kone og to mindreårige barn. Om kvelden oppsto det krangel mellom ektefellene. Mannen forklarte at kona angrep han med en kniv. Han tok med seg barna i bilen, og kjørte for å komme seg unna kona. Barna satt ikke i barnestol, og hadde ingen sikring i bilen. Han ble stanset av politiet som var varslet om mannens promillekjøring via kona.
• Mann i 30-åra som er alkoholiker og dømt for promillekjøring 3 ganger. Under en gåtur begynte det å regne. Han fant en ulåst bil med bilnøkklen i. Han tok bilen og brukte den i flere dager frem til han ble stanset av politiet. Promillekjkøring i alle fall da han stjal bilen, og da han  ble stanset av politiet.

De seks historiene illustrerer godt mangfoldet og typetilfellene. Det er som regel menn som bryter loven, så også i promillesakene. Noen gjengangere har vi. Men ofte er det en impulshandling begått i ruspåvirket tilstand. Forhåpentligvis blir det med den gangen man blir tatt for det. Noen ganger er det folk i livskrise, hvor livskrisen gjør at de ikke tenker rasjonelt eller ikke ser andre utveier.

I rettssal 307 hører vi først på historien, deretter utmåler vi straff og avsier dom.

Promillekjøring straffes hardt i Norge. For promille over 0,5 skal det straffes med fengsel og bot. Promillens størrelse og forholdene rundt kjøringen er sentralt ved fastsettelsen av straffen. Det er først ved promille over 1,2 at promillekjøreren som regel må inn å sone (ubetinget fengsel). 

Boten skal i følge lovgiverne alltid tilsvare 1,5 ganger brutto månedslønn. Dvs at boten er like høy for 0,5 som for 1,5. Det er ikke uvanlig at boten overstiger 50.000.

For mange er tap av førerkortet likevel det som rammer hardest. Promille på 0,5 gir 1 år uten førerkort. Tapstiden økes gradvis til 2 år ved 1,2 i promille. Lengste tapstid er 5 år. For gjentatte brudd tapes førerkortet "for alltid".

Lovgiver har i sin visdom gitt svært detaljerte regler om straff og tap av førerkort. Det er lite rom for at dommeren avviker fra lovens utgangspunkter. Når man møter menneskene og får høre deres historie er det lett å bli beveget. Det er lett å forstå at straffen oppleves som streng. Men det er jo nettopp det som er meningen. Bilen er en potensiell drapsmaskin. Promille og bilkjøring er en farlig kombinasjon. 

Førerkortbeslag

Norge er blant de land som har streng vegtrafikklovgivning. Brudd på vegtrafikkloven sanksjoneres strengt. Den typiske straffen er bot, men for de veldig grove overtredelsene brukes samfunnsstraff og fengselsstraff. Sammenlignet med mange andre land soner en relativt stor andel av de insatte dommer for brudd på vegtrafikkloven.

I tillegg blir førerkortet inndratt, og for de fleste svir tap av førerkortet  mest. Politiet tar rutinemessig beslag i førerkortet på stedet. Noe tid til å tilpasse seg livet uten førerkort får man ikke.

I noen få ekstraordinære situasjoner kan tapstiden reduseres. Det er eksempler på at funksjonshemming kombinert med rehabilitering har ført til redusert tapstid. Men det at man mister jobben er trolig ikke nok. 

Hvis sjåføren ikke godtar politiets førerkortbeslag, sendes saken til oss. I saker om førerkortbeslag er det mye frustrasjon og fortvilelse. Det er ikke alltid en hyggelig jobb å formidle at førerkortet vil bli holdt i beslag i mange måneder enda. 

Det er ulike strategier som brukes for å dokumentere hvor hardt rammet man blir. Jeg har opplevd at kone og baby er med i rettsmøte. Mer vanlig er bekreftelser fra arbeidsgiver om hvor hardt man blir rammet. For å sikre likebehandling skal det likevel mye til før vi fraviker fra utgangspunktene. En eiendomsmegler ble ikke hørt med at han hadde ofte flere visninger samme kveld og at det var upraktisk for ham å sykle. En småbarnsfar som brukte å kjøre barna til skolen hver dag fikk ikke redusert tapstid. Hans merittliste i trafikken var av en slik karakter at jeg i mitt stille sinn tenkte at hensynet til barnas sikkerhet egentlig talte for enda lengre tapstid. En annen sjåfør uttalte at for ham var bilen det viktigste arbeidsverktøyet, men at han stort sett kjørte på så dårlige veger at når det endelig var mulig måtte han bare tråkke til også i 60-soner...

Tap av førerkortet rammer særlig yrkessjåfører hardt. For mange har det å mister førerkortet samme virkning som å få avskjed fra jobben. Høyesterett har instruert oss i at yrkessjåfører ikke skal behandles mildere enn andre, det er nesten tvert i mot. I en avgjørelse fra 2005 sa  Høyesterett seg enig i følgende utsagn:

«Til dette bemerker lagmannsretten at det spesielt for yrkessjåfører må stilles særlige krav til aktsomhetsnivået i trafikken. Det vil gjelde generelt at alle yrkessjåfører, på samme måte som andre som er avhengige av bil i sitt yrke, vil bli rammet hardt dersom de må la bilen stå. Det har ikke vært hensikten bak regelverket at yrkessjåfører skal nyte godt av kortere tapstid enn andre som ikke er avhengig av bilen til daglig, og det kan ikke sees at As situasjon er vesentlig annerledes enn for andre yrkessjåfører. Virkningen er ikke mer byrdefull enn for andre yrkessjåfører som blir utsatt for tap av førerett, og det kan ikke sees å foreligge slike særdeles formildende omstendigheter som er omtalt i vegtrafikkloven §33 nr. 1 sjette ledd. Også her må hensynet til trafikksikkerheten og den alminnelige lovlydighet være utslagsgivende.»

Minste tapstid på 3 måneder ilegges ved:

Fartsgrense 30 km/t	Fart 56 km/t
Fartsgrense 40 km/t	Fart 66 km/t
Fartsgrense 50 km/t	Fart 76 km/t
Fartsgrense 60 km/t	Fart 86 km/t
Fartsgrense 70 km/t	Fart 106 km/t
Fartsgrense 80 km/t	Fart 116 km/t
Fartsgrense 90 km/t	Fart 126 km/t

Ved kjøring med promille mister man normalt ikke førerkortet ved promille mindre enn 0,4. Fra 0,4-0,6 promille er tapstiden 6 måneder. 

For de grove overtredelsene slipper man ikke unna med bot. Nylig ble en yrkessjåfør av Agder lagmannsrett dømt til fengsel i 14 dager fordi han hadde foretatt forbikjøring over dobbel heltrukken sperrelinje i motgående forbikjøringsfelt. Lagmannsretten skriver i sin dom blant annet:

"Allmennpreventive grunner gjør det etter lagmannsrettens oppfatning nødvendig å reagere med ubetinget fengselsstraff når en sjåfør forvolder så stor fare som her."

For fartsoverskridelser har Høyesterett vist veg, og har angitt klare utgangspunkt for når samfunnsstraff eller ubetinget fengselsstraff skal idømmes. Kjøring i 136 km/t i 80-sone gir fengselsstraff, og 130-135 km/t gir samfunnsstraff. For 50-sone er utgangspunktet samfunnsstraff mellom 90-95 km/t og fengselsstraff fra 96 km/t. Du havner altså ikke i fengsel som følge av et lite øyeblikk uoppmerksomhet, det er kun de svært grove overtredelsene som ender med fengsel.

208 døde i Norge i en trafikkulykke. Risikoen for å bli straffet og fratatt førerkortet bør kanskje ikke være hovedmotivasjonen for å holde fartsgrensen?