Dommeravhør og vanskelige dommere

I Trondheim har vi barnehus. Det betyr at barna fra Sør-Trøndelag ikke får lengre reisevei fordi avhøret gjennomføres på barnehuset og ikke på tinghuset. Jeg slipper derfor å bli fremstilt på TV2 nyhetene som en av de vanskelige dommerne som ikke benytter meg av barnehuset.

Verden er sjelden så svart-hvit som den fremstilles på TV. Jeg er sikker på at barna som avhøres på barnehusene får et godt helhetlig tilbud. Jeg er imidlertid ikke like sikker at det i alle saker er til det beste for barna å reise fra Ålesund til Trondheim, eller fra Bodø til Tromsø, for å bli avhørt. Ofte innebærer selve avhørene en stor belastning for barnet. For meg er det ikke åpenbart at lang reisevei gjør belastningen mindre for barna.

De fleste tingrettene har utstyr for videokonferanser. For de profesjonelle aktørene kan dermed den lange reiseveien løses ved at aktor, forsvarer og bistandsadvokat møter på tinghuset for å delta via en videolink. Vi skal jo likevel ikke treffe barnet, og det er det samme om vi sitter på naborommet og ser på en skjerm, eller om vi sitter i en annen by. Men det hjelper jo ikke barnet. Barnet må likevel reise like langt.

Det er viktig å hele tiden ha fokus på hva som er barnets beste. Jeg er ikke overbevist om diskusjonen barnehus eller tinghus er det viktigste spørsmålet.

For barnet er det svært viktig at avhøret gjennomføres så raskt som mulig etter at det er inngitt en anmeldelse. Etter loven skal avhøret gjennomføres to uker etter anmeldelsen. Dessverre er det mer regelen enn unntaket at to-ukers fristen brytes. Årsaken ligger som regel hos politiet. For barnet er det svært uheldig at avhøret ikke gjennomføres straks. Før avhør er gjennomført, er det begrenset hvilken behandlingstilbud barnet får. Den lange tidsbruken er et stort problem. Dommeren som er ansvarlig for avhøret har svært begrenset med mulighet for å påvirke tidsbruken utover å skrive i protokollen at tidsfristen dessverre ble brutt nok en gang.


Begrepet dommeravhør er for øvrig noe misvisende. Det står i forskriften at dommeren skal tilkalle en særlig skikket person til å foreta avhøret. I praksis er det påtalemyndigheten som forteller dommeren hvilken av politiets avhørere som skal ta avhøret. Dommerens mulighet for å påvirke hvordan avhøret gjennomføres på er begrenset. Mange av de som er satt til å foreta dommeravhør er veldig flinke. Men ikke alltid. Hvis aktor i en rettssak foretar et dårlig avhør av et vitne kan dommeren ta over. Formelt kan nok dommeren også ta over et avhør på et barnehus. Reelt blir det aldri gjort. Er det fornuftig at det er dommeren som er ansvarlig når det er en politiansatt som gjennomfører avhøret?

Jeg var blant de som var begeistret for at departementet satte ned ei gruppe for å evaluere dagens regler om dommeravhør. Planen var at arbeidsgruppen skulle dele sine tanker med oss i løpet av denne høsten. Det siste vi har hørt var at arbeidsgruppen hadde fått utsatt fristen med ett år. Tanken var å se arbeidsgruppens arbeid i sammenheng med evaluering av ordningen med barnehusene. Akk ja, det eneste som er sikkert er at barna i alle fall blir eldre mens vi venter.

Dommeravhør av barn

I dag startet jeg på enedommerturnus. I Sør-Trøndelag tingrett har hver dommer to ukers turnus 3-4 ganger i året. Enedommeren behandler alle tilståelsessaker, begjæringer om førerkortbeslag, besøksforbud, begjæringer om fengslinger, dommeravhør - litt enkelt sagt nesten alle straffesaker som kan avgjøres uten at retten settes med meddommere.

En av dagens oppgaver var dommeravhør av ett barn. Barn under 16 år skal forklare seg utenfor rettsmøte. De typiske sakene gjelder overgrep mot barn, enten vold eller seksuelle overgrep. Det sier seg selv at dette er krevende saker å håndtere for alle involverte. De fleste saker jeg behandler klarer jeg å legge fra meg ved arbeidsdagens slutt. Det hender at sakene kverner i hodet også etter at jeg har forlatt tinghuset. Målet er å ha kvernet ferdig før jeg når egen inngangsdør. Saker hvor barn er involvert blir jeg likevel aldri helt ferdig med. Møte med barn som har blitt utsatt for overgrep gjør sånn inntrykk at de kommer stadig igjen og igjen.

Veldig ofte kommer det klart frem at barnet som forklarer seg er svært ubekvem med avhørssituasjonen. Mange av barna har en tendens til å bli veldig urolig. De vrir seg som noen slanger på stolen, gjemmer seg under bordet, bruker skinnet i stolen til å gjemme seg eller rett og slett reiser seg og går rundt i rommet. For noen er det så vanskelig å svare på spørsmål at de benekter at det har skjedd noe selv om overgriperen hadde filmet overgrepene. Bevisverdien av et avhør avhenger ikke bare av barnets svar. Like viktig er det at avhører får til god kontakt med barnet, og at spørsmålene som stilles er åpne slik at barnet fritt kan beskrive egne minner om det som har skjedd.

Avhør av barn er veldig krevende. Dommeravhørene avholdes i barnehuset. Det er slutt på den tiden barnet møtte på dommerens kontor, og det var dommeren som gjennomførte avhørene. Avhørene gjennomføres av politi som har særskilt utdanning med avhør av barn. Avhørene er en del av politiets etterforskning.

Departementet har satt ned ei arbeidsgruppe for å gjennomgå dommavhørsforskriften. Riksadvokaten har blant annet foreslått en ordning med innledende avhør utført av politiet uten domstolens medvirkning. Jeg er enig med Riksadvokatens forslag. Blant annet vil innledende politiavhør kunne medføre til at avhørene gjennomføres raskere enn i dag. Dommeravhør vil da kun være nødvendig i de saker hvor avhøret skal brukes som bevis i en straffesak.