Meddommere på ære og samvittighet

Bilde lånt fra Domstoladministrasjonens Facebookside for lekdommere.

Hvert fjerde år velger kommunene nye meddommerutvalg. 1. januar i år trådte de nye utvalgene i funksjon. I 2013 vil vi derfor i mange straffesaker møte mange helt ferske meddommere.

I forrige uke hadde jeg to straffesaker hvor begge meddommerne hadde sin første sak. Det å sette rett med nye meddommere opplever jeg som ekstra høytidelig.

Meddommerne bidrar til at samfunnet får innsikt i hva som skjer i de lukkede rom. Meddommerne må ha stor integritet, og skal tørre å stå for egne meninger. De skal stemme for frifinnelse hvis de er rimelig tvil, selv om fagdommeren er overbevist om skyld. De  må også si fra hvis de opplever prosessen som uforsvarlig, eller det er aktører som opptrer i strid med vanlig folkeskikk.

Min oppgave i meddommernes første sak er å forklare dem alle deres plikter. I en travel hverdag er det flott og av og til kunne bruke tid på de store prinsipielle spørsmål. Samtalen med meddommerne bærer også preg av at meddommerne tar sin oppgave på alvor. Det som kjennetegner meddommerne er et stort samfunnsengasjement, og et ønske om å bidra til en velfungerende demokratisk rettsstat.

Domstolen er en statsmakt, og ved å være meddommer er man plutselig en del av den dømmende statsmakt. Jeg opplever at meddommerne gjennom sin funksjon virkelig forstår domstolens betydning for et velfungerende samfunn.

Men tilbake til dommerrommet. Det er ingen fast opplæring av meddommere. De fleste meddommerne har sett filmen for meddommere, og har dannet seg et bilde av hva oppgaven deres er. Før saken bruker vi bare 5-10 minutter på å forklare kort om prosessen. Blant annet presiserer jeg alltid at de kun kan legge vekt på det som kommer frem i rettssalen under hovedforhandlingen. Glemmer man å spørre, vel, da kan vi ikke legge vekt på det selv om man selv vet svaret.

Når rett settes, må meddommerne i sin første sak avgi forsikring. Alle som er tilstede må reise seg. Deretter foreholdes meddommerne sine plikter og avgir forsikring på "at han saavel i denne sak som i alle fremtidige saker vil gi vel agt paa alt, som forhandles i retten, og at han vil dømme saaledes, som han vet sandest og rettest at være efter loven og sakens bevisligheter".

Det litt høytidelige og sermonielle er med på å understreke den store oppgaven meddommerne tar på seg. Det bidrar også til å minne oss andre om våre plikter. Domstolens legitimitet avhenger av at vi hver dag behandler enhver sak samvittighetsfullt, og i samsvar med de krav loven stiller.

Etter saken bruker jeg å spørre meddommerne hvordan de opplevde det å være dommer i saken. Noen er litt overrasket over at de sitter sammen med fagdommeren, og at de faktisk er likeverdig med fagdommer. Noen sier at det var litt skummelt, men at det gikk seg litt til. Og så å si alle sier først og fremst at det var utrolig lærerrikt. I rettssalen fikk de innblikk i en verden som ikke var kjent for dem. Og det å få innblikk i hvordan samfunnet behandler de som er mistenkt for straffbare handlinger var en ny og lærerik opplevelse.

For egen del kan jeg si at meddommerne utgjør en viktig forskjell. Meddommerne er blant de viktigste rettssikkerhetsgarantier i den norske straffeprosess.

Bilde lånt fra Oslo tingretts meddommerside på Facebook

Dømmes av likemenn - meddommere som sitter med makta

Norsk rettstradisjon innebærer at meddommerne sammen kan avgjøre skyldspørsmålet i alle straffesaker. Det er vanlig å si at den tiltalte skal dømmes av likemenn. 

Hver tingrett har sitt utvalg av meddommere. Oslo tingrett har i alt 7000 meddommere. Valget av meddommere skjer helt tilfeldig i alle saker. Så også i 22. juli saken. Normalt settes tingretten med to meddommere og en fagdommer. Grunnet sakens kompleksitet forsterkes retten med en medommer og en fagdommer, slik at forholdstallet er 3:2. Meddommerne er alltid i flertall i straffesaker for tingretten og lagmannsretten. 

Selve valget skjer ved at en saksbehandler utfører en oppgave i domstolens saksbehandlingssystem Lovisa. Retten kan holde valget hemmelig for offentligheten helt frem til første rettsdag.  Partene har selvsagt rett på innsyn straks trekningen er gjort. Meddommernes habilitet skal sjekkes ut, og da er det en fordel at partene vet hvem meddommerne er.

Hensynet til meddommeren taler for at navnene holdes hemmelig helt frem til første rettsdag. I Alvdal-saken ble navnene på meddommerne holdt hemmelig, mens i Orderud-saken ble navnene offentliggjort.  Lekkasjene har vært mange i 22. juli saken. Det gjenstår å se om det er mulig å holde navnene til meddommerne unntatt offentligheten.

Mer åpenhet og demokrati var Jens Stoltenberg svar på terroren. Meddommerne er en viktig del av samfunnets demokratiske kontroll av domstolen. Det er viktig at meddommerne har flertall. De fleste dommer er enstemmige, men det er også mange eksempler på at meddommerne har dannet flertall mot fagdommerene. I Heimdsalsdrapet i Trondheim skjedde nettopp det. I tingretten dømte meddommerne, mot fagdommers stemme, tiltalte til overføring til tvunget psykisk helsevern. I Frostating lagmannsrett gjentok historien seg. Fire meddommere og en fagdommer var enige med meddommerne fra tingretten, mens to fagdommere støttet konklusjonen til fagdommeren i tingretten om frifinnelse.

Mitt inntrykk er at norske dommere er sterke tilhengere av meddommerordningen. Jeg har faktisk til gode å møte en dommer som er negativ. I saken om utlevering av Julian Assange anførte hans forsvarere at den svenske meddommerordningen var i strid med EMKs krav om en upartisk domstol. I Norge tenker vi nok heller motsatt. Meddommerne er med på å sikre at domstolen er upartisk og uavhengig.

Som tingrettsdommer er jeg særlig glad i meddommerne. Uten meddommerne hadde man i tingretten vært alene som dommer. Det oppleves som svært verdifullt å ha to meddommere å drøfte saken med.

Skyldspørsmålet er i det vesentlige et spørsmål om vurdering av bevis. Meddommerne er like egnet som fagdommeren til å ta stilling til bevisene. Noen går enda lengre, og hevder at vanetenkning kan gjøre  at fagdommere stiller mindre strenge krav til beviset for skyld enn lekdommere. Min egen erfaring er at meddommerne er med på å sikre veloverveide og velbegrunnede bevisvurderinger. Når man er 3 dommere som sammen skal avsi en dom, må man nødvendigvis ha en felles gjennomgang. Samtalen i domskonferansen tvinger en selv til å reflektere over egne vurderinger.

Mange meddommere ser på vervet som en del av sin samfunnsplikt. De er i en viktig del av det norske demokratiet. I løpet av våren skal alle kommuner velge nye meddommere for de kommende fire år. Har du en meddommer i magen - ta kontakt med din kommune.