 |
| Barneombudet.no |
For noen dager siden kom en kollega inn på kontoret mitt med en sak hvor strømleverandøren krevde å få stanset strømleveringen til en familie. Det er vanskelig å tenke seg hvordan man skal klare seg uten strøm. Matlaging, varme i huset, lys, varmt vann, klesvask osv. Nettopp fordi strømmen betyr så mye for oss, så er det svært strenge vilkår før strømmen kan slås av. Min kollega trengte ikke råd om vilkårene for å beslutte stenging av strømmen var oppfylt eller ikke. Hun var bekymret fordi det bodde et lite barn i huset. Hun lurte på om foreldrenes manglende evne til å skjøtte sin økonomi, slik at de sto i fare for å miste strømmen, også var en indikasjon på at det her kunne foreligge omsorgssvikt. Hadde hun en plikt til å varsle barnevernet om familiens situasjon?
I Norge har vi ikke lovfestet en generell meldeplikt til barnevernet for alle. Men offentlige myndigheter har meldeplikt etter barnevernloven. Meldeplikten har til formål å få barneverntjenesten på banen overfor barn og unge som er i en vanskelig livssituasjon. Hvis offentlige myndigheter har kunnskap om at det kan begås straffbare handlinger mot barnet, vil det kunne være straffbart å ikke melde fra. Dette vil typisk gjelde leger som ved undersøkelser av barnet ser at barnet er utsatt for vold.
Barneombudet har lenge vært opptatt av at offentlige myndigheter må slutte å skjule seg bak sin taushetsplikt. Meldeplikten går foran taushetsplikten. I følge barneombudet var situasjonen for noen år tilbake at nesten ingen tannleger meldte inn sine bekymringer til barnevernet. Manglende oppfølging av tannhygiene kan være en indikasjon på omsorgssvikt. Etter at barneombudet satte fokus på tannlegers meldeplikt har tannlegene fattet poenget og har begynt å melde inn sine bekymringer.
Men tilbake til strømstansen. Kan strømstans sammenlignes med leger og tannlegers bekymringer? Tannlegens bekymring er en følge av at hun har møtt barnet. Dommeren har bare fått noen dokumenter på at foreldrene ikke har evnet å prioritere betaling av strømregningen. Er det sånn at dommeren bør sende kopi av kjennelse om strømstans til barnevernet slik at barnevernet gis mulighet til å sjekke ut omsorgssituasjonen til barna?
De fleste legger til grunn at vi dommere ikke er omfattet av den offentlige meldeplikten. Og det er svært sjelden at vi dommere varsler barnevernet, og vi varsler nok ikke i saker om strømstans. Men bør vi gjøre det? Er det andre saker hvor vi bør gjøre det? Hva med tvangssalg? Hva hvis vi i saker etter barneloven får innsikt i forhold som gjør oss bekymret for barna?
