Google analytics

søndag 29. januar 2012

Motvillige vitner - pågripelse og rettergangsbot

Det er ikke alle vitner som er like begeistret over å møte i retten. Noen velger da også å utebli. NRK skrev nylig om en avsagt dom fra Dalane tingrett hvor fornærmede i saken ikke dukket opp. 

Saken gjaldt vold. Tiltalte og fornærmede var i utgangspunktet bestevenner. Tiltalte tok imidlertid fornærmede på fersken i intim kontakt med tiltaltes forlovede. I følge NRKs gjengivelse av dommen skal tiltalte ha banket fornærmede så voldsomt at fornærmede hadde besvimt. Tiltalte skal blant annet ha sparket fornærmede i hodet mens han lå nede for telling. 

Fornærmede anmeldte ikke forholdet til politiet. Han skal ha uttalt at han fortjente å få bank. Politiet, som ble varslet av en slektning av fornærmede, valgte likevel å ta ut tiltale. 

Da saken kom opp for retten, møtte ikke fornærmede opp. Politiet fant han ikke, og saken ble slik jeg forstår NRK avgjort uten at fornærmede avga forklaring. Tiltalte ble likevel dømt. Fornærmede slapp heller ikke unna, og ble ilagt en rettergangsbot på 5000 for ikke å ha møtt. 

Er det riktig at en fornærmet, som selv ikke har anmeldt saken, skal ende opp å bli dømt til å betale bot fordi han ikke ønsket å avgi forklaring for retten? Jeg ble kjent med saken etter følgende twitring fra en Bergenser:
"Det strider mer min alminnelige rettsoppfatning at fornærmede får 5000 i bot for å være gentleman nok til å utebli."
Fra mitt perspektiv er det ingen sammenheng med det å være gentleman å ikke møte opp i retten. Tvert om. Vitner som ikke møter er med på å undergrave rettssystemet. Heldigvis skjer det ikke ofte. 

For noe tid tilbake hadde jeg en sak om vold som hadde skjedd i et rusbelastet miljø. Fornærmede hadde ikke anmeldt saken, og fornærmede dukket ikke opp. Sammen med meddommerne i saken, besluttet jeg at fornærmede skulle pågripes. Politi fant fornærmede. Problemet var bare at han var så ruset på heroin at det ikke var mulig å få et fornuftig ord ut av ham. Det er første gangen jeg har opplevd at et vitne har sovnet i vitneboksen. For sakens opplysning var det viktig at han forklarte seg, og vi besluttet at han skulle holdes fengslet til dagen etter. Vitnet var ikke veldig blid på oss da han kom dagen etter. Men han avga forklaring og vi kunne avsi dom. 

Tilbake til saken omtalt av NRK. Det kan ikke være opp til hver enkelt om en sak skal straffeforfølges. Det er mulig at fornærmede selv mente at han fortjente å bli banket av tiltalte. Men ønsker vi et samfunn hvor vold godtas som en legitim reaksjon bare provokasjonen blir sterk nok?

Det er nødvendig at politiet har adgang til å forfølge en sak selv om de ikke involverte ønsker det.  Uavhengig av om det er et internt oppgjør i en kriminell gruppe hvor ingen går til politiet, om det er ektemannen som slår kona og kona ikke vil gå til politiet, eller i saken fra Dalane tingrett hvor det var vold mellom nære venner. I en rettsstat må det være politiet, og ikke hver enkelt, som til sist bestemmer om en sak skal straffeforfølges. 

Hva med straffen? Bør man ta hensyn til at fornærmede ikke ønsker at tiltalte skal straffes? Skal man høre på kona som sier at mannen egentlig er veldig snill, og at fengselsstraff bare vil gjøre mer skade for familien?

Hvis fornærmedes meninger tillegges stor vekt, kan det medføre at fornærmedes utsettes for uheldig press om å forsvare tiltalte i retten. Straffen bør derfor i det vesentlige utmåles ut fra hvilken handling tiltalte blir dømt for. Overført på saken fra Dalane tingrett. Fornærmedes ønske om at hans venn ikke skulle straffes tillegges begrenset vekt. Men det at volden var en følge av en grov provokasjon, og at tiltalte derfor handlet i det loven kaller berettiget harme, kan gis stor betydning som formildende hensyn.

Tilbake til de fornærmede som ikke ønsker å møte i retten. Løsningen er altså ikke å utebli. Da risikerer man å bli pågrepet av politiet og ilagt rettergangsbot. Hvis man vegrer seg veldig for å avgi forklaring, bør man kontakte aktor og fortelle om sine kvaler. I noen tilfeller er det også mulig å legge forholdene bedre til rette for fornærmede. Mer om det en annen gang. 

19 kommentarer:

  1. har mer tro på en individuell dom med sunt bondevett blir brukt i forhold til paragrafrytteri der alle blir skjært over en og samme kam!! for min del er jeg såkallet fornærmet i en voldssak der rus lå til grunn..jeg valgte å forklare meg for politiet,noe jeg angrer på i dag...for ved å felle han jeg er gift med,har jeg nå felt barna og meg selv!! som sagt hadde han et rusproblem og har siden han vart løslatt fra varetekt bodd på institusjon for å få rehab.for sitt problem-der har han bodd i 1 og et halvt år nå-og ting går fint med han. kan nevne at vi har bodd sammen i 18 år-og har hatt det fint helt til rusen kom inn i bildet-så jeg vet hvem han er som rusfri,og jeg vet hvem han var som påvirket!men tilbake til dommen.. jeg ba om samfunnsstraff fordi dette ville ikke ødelegge hans behandlingsopplegg,det ville vere til det beste for barna-fordi fengsel er en påkjenning!! og det ville heller ikke ha påvirket økonomien vår som selvsagt går utover barna!jeg jobber allerede alt jeg har mulighet til... dommerene var uenig,men dommen vart ubetinget fengsel i 6 mnd. og betinget i 4 mnd.... dette opplever jeg som et overgrep fra staten-og angrer bittert på at jeg forklarte meg når de ikke ville se på helheten og vektlegge mine ønsker... men saken er anket,og det gir meg nytt håp:)for skal det vere sånn at staten har lov til å trakke på noen som allerede ligger nede?? nei...det må da vere lov å bruke sunn fornuft..og dømme individuelt.

    SvarSlett
  2. Hei anonym, og takk for innspill.

    Innlegget ditt illustrerer godt dilemmaet for mange som blir utsatt for vold fra noen i egen familie. Det er lett å se at fengselsstraff vil ramme familien. For den som ble utsatt for volden, kan straffen til voldsmannen oppleves som en straff for de også.

    Samtidig er familievold et problem som samfunnet må bekjempe. Hvis man ikke straffer, hva blir da konsekvensen? Er det bare greit å la det være opp til de som ble utsatt for vold å bestemme hva som er en rimelig reaksjon?

    Selv har jeg veldig tro på at mekling i konfliktrådet kan være en god måte å løse slike saker på. Det forutsetter selvsagt at den som utøvde vold og den som ble utsatt for vold ønsker å forsøke seg på mekling.

    Konfliktrådet i Sør-Trøndelag har arbeidet mye med familievold. Se http://www.konfliktraadet.no/documents/download/0809_001.pdf

    Det er faktisk mulig å dømme noen til betinget fengsel hvor domfelte slipper å sone hvis han gjennomfører mekling. Det kunne vært en enda bedre straff enn samfunnsstraff også. For da må domfelte gjøre noe aktivt med sin relasjon til resten av familien gjennom meklingen.

    Hva tenker du om slik mekling?

    SvarSlett
  3. Hei,

    Først vil jeg takke for at du som dommer blogger, og den toleranse du viser i din dialog og ved å tillate anonyme kommentarer. Jeg synes det er helt fantastisk.

    Beklager at jeg har et spørsmål som er om et annet tema enn denne bloggposten, men vet ikke hvordan jeg ellers kan finne ut av det:

    Jeg forstår det slik at mange dommere ikke har signert "skriftlig forsikring om at de samvittighetsfullt vil oppfylle sine plikter.." jf Domstolloven § 60.

    Vet du hva det kommer av? Er det noe man glemmer, eller er man uenig i teksten, eller har andre tanker om at det er urealistisk og dermed uetisk, eller er det en kulturting - som kanskje har utviklet seg fordi så mange ikke har signert den?

    Er det noe jurister diskuterer, eller er det bare en glemt lovparagraf?

    SvarSlett
    Svar
    1. Hei anonym.

      Det er nytt for meg at det er mange dommere som ikke har signert en skriftlig forsikring i samsvar med domstolloven § 60. Selv signerte jeg forsikringen første arbeidsdag som dommer.

      Hvor har du opplysningen fra at det er mange som ikke har signert forsikringen?

      Slett
    2. Det står på side 161 i Anders Bøhn Domstolloven kommentarutgave (2000) at "Det er grunn til å tro at forsikring etter § 60 i en rekke tilfeller opp gjennom årene ikke er avgitt, .."

      Slett
    3. Hmm, det var nytt for meg. Jeg er kjent med at det har vært noe rot forsikringer som ble avgitt før opprettelsen av DA, dvs før 2002. Men jeg har hele tiden trodd at dette var knyttet til arkiveringsrutiner som ble praktisert ulikt.

      som du forstår har ikke jeg som dommer vært opptatt av dette, da jeg har tatt det for gitt at alle har avgitt skriftlig forsikring. Det vil også overraske meg hvis man ikke i dag er veldig nøye med å få inn forsikringene.

      Slett
    4. Det er godt å høre at du signerte forsikringen og at du forventer at man er nøye med å få inn disse. Jeg ville føle meg svært utrygg med å skulle dømmes av en som ikke vil avgi den - spesielt hvis jeg ikke får en forklaring på hvorfor.

      I tillegg til opplysningen i Bøhn fra 2000, ser jeg ved søk på nettet at det virker som det fortsatt er mange som ikke har signert forsikringen. Men det som virkelig overrasker meg nå, er at det ser ut til at Domstoladministrasjonen ikke vil opplyse om dommere har avgitt forsikringen! Det ligger mange avvisninger og merkelige svar fra Domstoladministrasjonen på nettet.

      Jeg ser at du hospiterer i Domstoladministrasjonen. Kanskje du kan undersøke hvorfor de ikke svarer på spørsmål om dommerforsikringer? Det skulle vel være helt kurant å få opplyst om en dommer i en sak man er involvert i har avgitt dommerforsikring?

      Slett
    5. Dommerbloggen er et sted jeg skriver om ting som opptar meg som tingrettsdommer. På direkte spørsmål er det naturlig for meg å forklare hvordan jeg har forholdt meg til lovens krav om skriftlig forsikring. Men jeg kan ikke på denne bloggen svare for domstoladministrasjonen.

      Slett
    6. Nei. Det er klart du ikke kan svare. Det skulle tatt seg ut, eller hva...

      Det vil ikke bli gitt noe svar på dette, verken fra deg eller fra DA, JD eller andre. Det som vil bli standardsvaret fra personer som etterspør dommerforsikring på dommere som ikke har avgitt denne og således har opptrådt ulovlig som "dommer", blir en henvisning til loven om at alle som er ansatt som dommere skal ha slik forsikring. Med dette tulle-svaret skal man altså bare gå ut fra at vedkommende har avgitt forsikring, uten at det nødvendigvis er slik.

      Slett
    7. (Merk: kommentaren ovenfor er ikke fra meg)
      Jeg tenkte at du som medlem av dommernes mediegruppe kunne svare på generelle spørsmål også, men greit nok. Har du tips om hvem jeg kan kontakte i Domstoladministrasjonen som har greie på dette?

      Slett
    8. Problemstillingen med mulige manglende dommerforsikring var helt ukjent for meg. Jeg hospiterer som du selv peker på for tiden i DA, og har spurt meg litt for. Det viser seg at Per Sandberg også har tatt opp problemstillingen i et spørsmål til justisministeren - se http://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Sporsmal/Skriftlige-sporsmal-og-svar/Skriftlig-sporsmal/?qid=52928

      Jeg vil anta at Sandberg får et svar fra ministeren.

      Slett
  4. hei igjen:)må først si meg enig med anonym over meg som takker for at det er mulig å komme med anonyme kommentarer-er veldig glad for dette:)
    tilbake til det du spørte om ang.mekling: for meg hadde mekling vert helt i orden-kunne gjort nesten hva som helst for å slippe usikkerheten ved at han,etter nåværende dom,skal i fengsel!!det knyter seg i magen ved tanken på dette...og jeg vet at jeg må være sterk for barna sin del,og jeg vet at de får det ekstremt tøft dersom denne dommen blir gjeldende..og hvem som blir stående med dette?jo,det er meg... og hvem som blir stående med en inntekt mindre og må prøve å jobbe enda mer? meg igjen! men dette som du nevner ang. konfliktråd gjelder jo bare ved betinget fengsel,hva med ubetinget da? er der et lys i den tunnelen? men for å si det sånn så har jeg og tiltalte ordnet opp oss imellom,så føler egentlig ikke noe behov for dette,men hadde selvsagt gjort det om det hadde vert mulig:)så spør du om konsekvensen ved å ikke straffe ved familievold-og jeg vil gjerne kommentere det slik: som jeg skrev i mitt første innlegg så har jeg mer tro på individuelle dommer..fengsel som straff er etter min mening ikke det beste i vårt tilfelle (og mange andre også):han har fått sin straff i form av å ha vondt over det han utsatte meg for!! han tok også konsekvensene av dette og la seg inn på institusjon for å bli kvitt det som gjorde det mulig for han å gjennomføre dette vonde (rus)!har hørt at det er mulig å bli dømt til behandling også-forstår at dommere har en vanskelig oppgave,men hva med å bruke skjønn?? en fengselstraff går mest utover barna og meg-det er derfor jeg kaller det et statlig overgrep mot en som har vert helt på bunnen og reist seg igjen!! jeg føler meg trakket på!! du stiller også sp.mål om det skal være greit at fornærmede bestemmer rimelig reaksjon,og jeg vil gjerne kommentere dette også: det bør brukes sunt bondevett ift dette,men som det står i dommen som falt:fornærmedes ønsker er relevante,men ikke utslagsgivende (flertallet mente dette)... og da lurer jeg på hvorfor min forklaring ang.hendelsen er utslagsgivende,og de ikke vil se helheten med der vi er nå?? hvorfor betyr ikke mine ønsker noe nå lenger?? jeg har rett og slett felt både barna og meg selv ved å stole på systemet..meg selv er en ting!!men barna...har vondt langt inni hjertet over å måtte utsette dem for at pappa må i fengsel igjen og si til dem at dere kan bare snakke med han noen minutter hver i uken...og desverre dere kan ikke være med vennene deres på aktiviteten fordi mamma har ikke råd...grøss!! tilbake til det du stilte sp.mål ved: ja...fornærmede bør få være med å bestemme reaksjon!!så lenge dette ser ut til å falle tilbake på fornærmede selv!!hvorfor skulle det ikke det? selvsagt kommer det an på tillit og troverdighet-men det er jo dommeres jobb å finne ut hva som er troverdig og ikke...så får de heller legge ned litt jobb i å bedømme om fornærmede er troverdig nok til å være med å bedømme dersom dette er et ønske!! regner med at du forstår at det jeg skriver på ingen måte er kritikk mot deg,men mot systemet.. jeg føler meg bare så trakket på at jeg vet verken ut eller inn..og hvem kan jeg liksom stole på nå?? for hvorfor skal jeg som fornærmede og barna bli straffet?-for det er det som skjer i praksis!!og hva skjedde med FNs barnekonvensjon som sier noe om at det skal tas hensyn til barns beste?nei.. har mye mer tro på sunt bondevett enn bare paragrafer... og er glad at den ene dommeren var fornuftig nok til å se at en fengselstraff ville ramme familien mer enn tiltalte selv-for det gir håp om at de neste dommerene kan se dette...:) håper ikke dette vart for mye frustrasjon for deg...,men det er bare fakta!! må du ha en fin natt,og takker for at du svarte meg:) mvh anonym:)

    SvarSlett
    Svar
    1. Hei anonym.

      Jeg vet ikke om betinget fengsel på vilkår om at man gjennomfører mekling i konfliktrådet kan være aktuelt i saken til din samboer. Men det er jo noe dere kan ta opp med forsvarer.

      Takker igjen for innlegget ditt. Du har kommet med mange innspill som gir grunnlag for videre refleksjon.

      Slett
    2. :)takk for at du tok deg tid til å lese mine innlegg:)også håper jeg at du som tydeligvis er en del av systemet kanskje kan ta dette med deg videre og være med å legge et bedre grunnlag for hva som er fornuftige dommer sett utfra en helhet..ikke bare en puslebit i livets puslespill;)og at det blir satt mer lys på hvem straffene rammer...:)jeg har tro på at vår sak skal vinne frem,noe annet vil stride mot all fornuft;) lykke til videre i ditt virke,du har en viktig jobb:)mvh anonym

      Slett
  5. Hei. Jeg vil gjerne kommentere saken om forloveren som ble banket opp av kameraten etter å ha lagt med forloveden hans.

    Jeg studerer jus og har fort lært meg at jeg ikke kan forvente at andre skal tenke som en jurist. Det er forståelig - og bra. Særlig når forvaltningens saksbehandling og straffeutmåling i visse typer saker skal diskuteres sier jeg til andre at jeg ikke forventer at de skal tenke som meg. Når jeg forklarer hensynene jeg legger til grunn selv så møter jeg forståelse, så lenge jeg prøver å forstå andre.

    Jeg er forsåvidt enig i din konklusjon om at politiet skal straffeforfølge vold på eget initiativ. Men jeg syns ressonnementet ditt har noen svakheter. Sammenligningen med kona som blir banket av mannen er vel litt tynn. Maktforholdet kan ikke sammenlignes i sakene. Særlig ikke når man tenker på hvor krenkende det er for menn flest å oppleve at deres beste venn ligger med selve forloveden.

    For meg gir det en sammenheng i at han ser på det som "gentlemansaktig" ikke å møte i retten. Fra et strengt prinsipielt perspektiv så er det selvsagt vanskelig å få dette bildet til å passe inn.

    Vi ønsker ikke et samfunn hvor vold legitimeres på noe vis - annet enn den volden som staten har monopol på. Hvis det til syvende og sist ble godtatt at fornærmede ikke møtte i retten, ville vel det først og fremst vært en legitimasjon av fornærmedes følelser? Her må det selvsagt ligge et skjønn til grunn. Hadde det vært preg av mishandling og skade av varig art kunne saken stilt seg annerledes. Men hvis han ble slått i svime så tror jeg vi som jurister har et avstandsforhold til virkeligheten hvis vi skal karakterisere det som spesielt dramatisk.

    Det er også andre svakheter som jeg vil påpeke - når det gjelder utfallet av saken. Fornærmede fikk altså en bot på kr. 5000,-. Den må vi begge gå ut fra at han betalte med et smil. Om han fikk muligheten til å vise seg som en "gentleman" ved å unngå å møte i retten, fikk han det helt klart i styrket grad ved å betale denne boten. Da må det være lov å spørre om middelet i det hele tatt tjener målet.

    Lovene våre er jo fulle av mer eller mindre lovbundet skjønn. Interne oppgjør i kriminelle miljøer, mannens vold mot ektefellen og kompisene som braker sammen over en dame er tre svært forskjellige tilfeller hvor momenter som antall hendelser og partenes forutsetninger, motiv og behov kan tas inn i avveiningen.

    Jeg er kun på 2. avdeling og har ikke hatt strafferett - så det er godt mulig at noe av argumentasjonen ikke er slik du er vant med. Samtidig registrerer jeg at lovene våre er fulle av reelle hensyn sammen med prinsipper som skal ivareta rettsikkerheten og rettsystemets forutberegnelighet. Mange av disse tankene er forankret i begreper som knytter seg til hva vi føler som mennesker: uverdig, krenkende, urimelig osv. er begreper som kan oppfattes som subjektive og dynamiske mellom mennesker og grupper av mennesker. Når vi har et lovverk som er så knyttet opp mot hva vi mennesker føler inni oss, så mener jeg det er viktig å sørge for å ha fingeren i jorda.

    SvarSlett
    Svar
    1. Hei anonyme jusstudent

      Tenker du har et poeng når du peker på at eksemplet med kona som bankes opp innebærer et annet styrkeforhold, noe som også begrenser eksemplets overføringsverdi i vår sak med vold mellom kamerater.

      La oss foreløpig begrense oss til spørsmålet om det er greit at forloveden velger å utebli som vitne eller ikke.

      Selv sett fra tiltaltes perspektiv, hadde det vært bedre at forloveden hadde møtt opp istedet for å utebli. Ved å møte opp og avgi forklaring kunne han forklart seg om egen adferd, og hvordan han selv skapte situasjonen som provoserte kameraten slik at det endte med vold.

      Valget med å utebli sikret at han selv slapp ubehaget med å stå foran retten å fortelle om egen adferd. Jeg ser ikke noe gentlemanopptreden her. Jeg tenker vel heller at hans valg om å utebli står mer i stil med de handlinger som utløste volden.

      Så kort til om tiltalte bør straffes. Hvis vi tenker at det ikke er riktig med straff her. Hvor skal da grensen gå? Når er vold straffri og når skal det være straff?

      Slett
    2. Hei. Det er et godt poeng at det å utebli fra saken sin kan stå i stil med hans øvrige oppførsel som i første rekke førte til hendelsen. Det er vanskelig å komme med motargumenter. Til syvende og sist satt han nok hjemme og feiget ut, ja.

      Å sette en grense for hvor man kan slippe straff for voldsutøvelse er kanskje vanskelig. Jeg går ut fra at man kan finne tilfeller som nødverge, selvforsvar, utilregnelighet osv. og i slike tilfeller gjør vel retten en del hensynsvurderinger? Nå var det uansett ikke straffen han evt. fikk for volden som var mitt sentrale poeng, poenget var den rettergangsboten han fikk på kr. 5000. Men sett i lys av at han feiget ut før saken fortjener han boten.

      Slett
  6. Overgrep å tvinge vitner til å vitne, kan også være i alvorlige saker hvor et vitne vil bli henrettet (f.eks. vitne mot mafia i Mexico) eller som i denne saken hvor fornærmede mente det var rettferdig å få juling. Vil et vitne kunne ganske enkelt "ikke huske" ting om han møte opp, eller straffes også glemsel?

    SvarSlett
  7. Tiltalte burde blitt frikjent og dommen sendt til fornærmede med ilbud. Når han oppfører seg så tarvelig mot bestevennen to ganger, som du er inne på, er det en bedre reaksjon enn ei bot som han helt sikkert flirte godt av når han betalte. Nok et eksempel på at øvrigheta ikke bare går i utakt med samfunnet men bedriver en slags John Cleese'sk silly walk ute på et jorde...

    SvarSlett