Google analytics

søndag 22. januar 2012

Sakkyndige vitner eller sakkyndige dommere?

Norske dommere er generalister. Det betyr at vi dømmer i alle typer saker. I løpet av ei uke kan vi behandle både straffesaker og sivile saker. Variasjonen er stor. Promillekjøring, barnefordeling, trygdebedrageri og saker om boligkjøp er noen eksempler på saker vi har flest av. 

Mange saker reiser kompliserte spørsmål som krever særskilt sakkyndighet. Spørsmålet blir om retten skal opplyses gjennom sakkyndige vitner eller om retten skal settes med fagkyndige meddommere. Problemstillingen har blitt aktualisert ved at en bistandsadvokat i 22. juli saken har krevd retten satt med fagkyndige meddommere. Jeg skal på ingen måte mene noe om hvilket valg man bør gjøre i 22. juli saken. Jeg skal kun forsøke å vise til noen fordeler og ulemper med begge løsningene.

Den største fordelen med å ha fagkyndige meddommere er kvalitetssikring av egen forståelse av kompliserte fagspørsmål utenfor jussens verden. Selv den beste pedagogiske fremstilling er mulig å misforstå. Du kan sitte i retten å høre på den sakkyndiges forklaring, og du tror selv at du har alt klart. Men når dommen er avsagt, risikerer du å avsløre at du egentlig misforsto sentrale poeng. Med fagkyndige meddommere i domskonferansen blir misforståelser avdekket og oppklart. 

Men nettopp fordelen med å ha fagkyndige meddommere er også den store ulempen. Når fagkyndigheten flyttes fra den åpne rettssalen til den lukkede domskonferansen, er det en mulighet for at viktige premisser for rettens dom blir unndratt fra kontradiksjon. Partene gis ingen mulighet til å kommentere eller til å stille spørsmål til den fagkyndige dommers utredning i domskonferansen. 

I saker om prøving av administrative tvangsinngrep, som eksempelvis barnevernssaker, har man valgt å sette retten med en fagkyndig meddommer og en meddommer trekt fra det alminnelige utvalg. Fra mitt dommerperspektiv liker jeg godt kombinasjonen fagkyndig og alminnelig meddommer. Min erfaring er at tre dommere med tre ulike bakgrunner bidrar til brede og gode drøftelser. Men faren for at noe av de sakkyndige vurderinger flyttes fra rettssalen til de lukkede domskonferanser er fortsatt den samme. 



13 kommentarer:

  1. Slik jeg forstår manges klager på sakkyndige, er at dommere har lett for å fraskrive seg altfor mye ansvar når det brukes sakkyndige. Det vil si, den sunne fornuften forsvinner ganske ofte når det kommer sakkyndige inn i bildet.

    Dommere bør heller ikke ikke benytte seg av de samme sakkyndige gang på gang slik at disse får store deler av sin inntekt ved å være sakkyndige for retten, for jo mer av det, jo mer politisk korrekt kan man regne med at de sakkyndige opptrer.

    SvarSlett
    Svar
    1. Skjønt enig med Ola (naturligvis). Det er sentralt i familiesaker at de utøvende (=kliniske) psyko-sosiale profesjoner har oppnådd å få formell status av vitenskapelige fag som gir reell sakkyndighet, og at grunnlaget for denne formelle sakkyndighet ikke blir kontrollert i det hele tatt. Den "sakkyndighet" de opererer med, har intet å gjøre med for eksempel sakkyndighet i byggesaker, i havarisaker, i økonomiske saker. Det som er galt med klinisk psykologi og psykiatri, er IKKE at de ikke er eksakte vitenskaper (dette er en påstand som ofte brukes, i begge retninger: både for å unnskylde feil og for å betvile sakkyndigheten). Det gale er at disse disiplinene hverken er eller hviler på vitenskap i det hele tatt. De har fått en status det ikke er grunnlag for. Så da blir det som Ola sier: Dommerne trekker et lettelsens sukk. Det gjør de "sakkyndige" også, for de spares for kontradiksjon, Liums meget viktige poeng. Riktignok er heller ikke kontradiksjonen i rettssalen stort å skryte av, det blir den ikke før det blir åpen rett og full registrering av alt som sies der (jf en annen kommentar jeg la inn i går om teiping etc), og full anledning for den private part til å offentliggjøre alt dette, for eksempel når dommerne går utenom det i dommen.

      En del innlegg om vitenskapelig grunnlag for sakkyndighet innen barnevern her:
      "FNV-2007-297-HSF: Tidligere fosterbarn, psykiske problemer"
      Seksjon "Utvalgte dommer", mai 2008.
      http://forum.r-b-v.net/viewtopic.php?f=115&t=4445

      Slett
  2. Det være interessant å få vite hvordan Rune Lium benytter seg av psykologisk sakkyndige. Det vil si hva han stort sett tar for god fisk ved deres disiplin, og hva han er mer skeptisk til.

    SvarSlett
  3. Vi er enige om at rettsforhandlingene bør tas opp, og da helst på film. Jeg oppfatter ikke domstolene som noen bremsekloss her. Problemet er at bevissikring ved opptak forutsetter at det investeres i utstyr, og at det utvikles et system for lagring. På mange måter litt utrolig at vi i 2012 ikke har fått opptaksutstyret på plass.

    Ola stiller et godt spørsmål om hvordan jeg benytter meg av "psykologisk sakkyndig". Spørsmålet er godt blant annet fordi det tvinger meg til å tenke over hva jeg faktisk gjør i egen praksis.

    Jeg forsøker å ikke ta noe som sies i rettssalen "for god fisk". Det gjelder for alle som avgir forklaring. Noe er ikke mer sant fordi ting sies av en psykolog. Det avgjørende må være hvordan standpunkt og vurderinger blir begrunnet. Jeg forsøker derfor å ha mest fokus på premissene for de konklusjoner og vurderinger som foretas. For meg er det viktig å forstå hvorfor de konkluderer som de gjør.

    Hvis vi holder oss til saker om barn. Ofte er barnets tilknytting til foreldrene et sentralt tema. En konklusjon fra en sakkyndig om dårlig tilknytting har ingen verdi uten at den sakkyndige kan redegjøre for hvorfor han drar denne konklusjonen. I tillegg er det selvsagt viktig å sjekke hvor bredt den sakkyndige har vurdert problemstillingen. Gir premissene som den sakkyndige har lagt til grunn en entydig konklusjon, eller kan de samme premissene forklares på andre måter?

    Så er selvsagt spørsmålet - hvor flink er jeg i min praksis til å se bak konklusjonene, og gå inn i premissene? Svaret på det finner man vel i de dommer jeg skriver. Konklusjonene i mine dommer må selvsagt begrunnes. Begrunnelsen skal være sånn at alle forstår hvorfor konklusjonen ble som den ble.

    Og for å svare på siste del av Ola Nordmanns spørsmål - det er ikke noe spesielt jeg er mer skeptisk til. Mener du Ola at det er noe jeg bør være mer skeptisk til?

    SvarSlett
    Svar
    1. Vel, dere dommere har vel neppe mer kunnskap enn folk flest om psykiatriske diagnoser. Så hender det ofte at du som dommer, via rettssaken du leder, leser deg opp på et emne utenfor det du får info om gjennom rettssaken? Og hender det at du, helt av deg selv, dobbelsjekker det som blir framlagt som fakta i saken, fakta som for eksempel kan være lett tilgjengelige i offentlige registre? Eller kanskje det ikke er tillatt for norske dommere å oppføre seg slik?

      Det ble for eksempel satt diagnosen kverulantparanoia på Arnold Juklerød. Nå skal ikke jeg på avstand trekke store konklusjoner om Arnold Juklerøds psykiske helse her, men akkurat diagnosen kverulantparanoia, vil nok for fiender av en dissident, føles som en drømmediagnose å få satt på dissidenten.

      Nå vil jeg påstå at jeg har lest meg betydelig mer opp på psykiatri enn de fleste, og en som er såpass paranoid at han bør få en diagnose på det, pleier også å bli såpass utmattet av sin egen paranoide hverdag at den diagnosen passer svært dårlig overens med Arnold Juklerøds store arbeidskapasitet til å sette igang ting.

      Når det gjelder begrepet kverulant, så kan jeg selv aldri huske å ha brukt den merkelappen på noen hvis jeg har fått tid til å tenke meg om, fordi det for meg egentlig bare sier at det er en beskrivelse av en person som bruker kyniske midler i en debatt. Så da synes jeg det er mer realt, og nøyaktig, å beskrive hvilke kyniske hersketeknikker denne personen bruker framfor å bruke begrepet kverulant.

      Så når fiender av en dissident også klarer å få flettet inn et slikt skjellsord som kverulant i dissidentens diagnose, så vil det nok for disse fiendene føles som en drømmediagnose å få satt på dissidenten. Det er også tydelig at en underdog som ikke vil la seg ydmyke, og derfor jobber år ut og år inn for sin sak, lett blir både stemplet som paraniod og kverulant selv om det ikke foreligger noen diagnose på det.

      Slett
  4. Hei Ola Nordmann,

    jeg kan ikke på eget initiativ etter rettssaken dobbeltsjekke fakta som er lagt frem. Hvis jeg mener det er behov for å ettergå fakta mer, må det skje i rettssalen. Det er helt grunnleggende at alt dommeren har som grunnlag for sin bevisvurdering er lagt frem for alle parter i saken.

    Jeg er også forsiktig med å lese meg opp i forkant av en sak. Jeg har tro på at det er i rettssalen beivsføring skal foregå. Dette gjelder også sakkyndighet.

    SvarSlett
  5. Hei Rulium
    I en barnefordelings med påstand om skjult alkoholisme og overforbruk av medikamenter, sakkyndig hentet opplysninger fra motpartens fastlege hvor personen var nyinflyttet i kommunen og hadde vært hos legen ett fåtall ganger, hvorfor går ikke sakkyndig til den forrige fastlegen hvor det er mer sannsynlig at det ligger betydelig informasjon? (det ble forsovit annvist av motpart slik at sakkyndig var klar over det)? det er også framsatt påstander om massive inkassosaker på personen med hovedomsorg som kan være ett tegn på at livet ikke er som det skal, går dommeren inn å sjekker dette?? det er jo andre ting også som sakkyndig fant som manglende nettverk, barna kom ikke til barnehagen før tolv på dagen, barna sovnet ikke før halv tolv på natten, irritabel,skuft og fravær fra jobb, tap av jobb, separasjon og vekttap. Det er vanskelig å bevise for en rett at en mor misbruker alkohol innenfor fire vegger men en far må jo gjøre alt for å PRØVE å få barna ut av dette......Når det gjaldt prinsippene som, best mulig foreldre kontakt og stabilitet og forutsigbarhet så var det far som kunne tilby dette iflg sakkyndig, når det kom til status quo så er det jo slik at barna kommer tilbake til kjente omgivelser hos far dersom far skulle få hovedomsorgen og tilknytningen var lik hos far som hos mor, barna er henholdsvis 3 og 4,5, far har i all hovedsak gått til retten grunnet det skulte alkoholmisbruket og likevel klarer ikke sakkyndig å tilråde dommeren om hvem han mener bør ha hovedomsorgen for barna, sakkyndig skrev jo i avsluttnings rapporten sin at han ville vente med tilråding til hovedforhandling, men som sagt så klarte han det ikke der heller.... Hva kan årsaken være til dette?? og hva gjør en dommer med det når han nå bokstavelig talt blir sittende helt alene å måtte vurdere alt sammen helt alene??

    christian

    SvarSlett
  6. Da en sakkyndig konkluderer at foreldrene har alvorlig psykiske problemer uten å sende en henvisning til psykiater eller psykilog , hvilken ansvar hadde de for sin diagnose.
    Hvem har ansvar da i det hele tatt?

    SvarSlett
  7. "Norske dommere er generalister. Det betyr at vi dømmer i alle typer saker. I løpet av ei uke kan vi behandle både straffesaker og sivile saker. Variasjonen er stor. Promillekjøring, barnefordeling, trygdebedrageri og saker om boligkjøp er noen eksempler på saker vi har flest av. "

    Hvorfor er ikke dommere spesialisert på en type sak sån som advokater er? Det sier seg selv at disse dommerne ikke har dybdekompetanse når dem skal håndtere et så bredt spekter av lovverket. Er det rart norge flyter over av justismord? spesiellt i barnevernsaker!

    SvarSlett
    Svar
    1. Hei anonym.

      Jeg er nok ikke enig med deg i at Norge flyter over av justismord. Straffesaker er for øvrig en sakstype alle dommere har så ofte og mye av at vi til en viss grad også må anes som spesialister.

      Du viser særlig til barnevernsaker. Før barnevernsakene kommer til retten, har de vært til prøving av fylkesnemnda. Fylkesnemnda er det vi kaller et domstolliknende forvaltningsorgan. Deres behandling er svært lik en ordinær domstolbehandling, og nemndlederne er spesialiserte jurister. Jeg syns det er en god ordning at det er spesialister som treffer det første vedtaket, og at det er generalister som prøver vedtaket. I barnevernsaker er tingretten også satt med meddommere, og den ene meddommeren er alltid fagkyndig meddommer.

      Slett
    2. Hei anonym.

      Jeg er nok ikke enig med deg i at Norge flyter over av justismord. Straffesaker er for øvrig en sakstype alle dommere har så ofte og mye av at vi til en viss grad også må anes som spesialister.

      Du viser særlig til barnevernsaker. Før barnevernsakene kommer til retten, har de vært til prøving av fylkesnemnda. Fylkesnemnda er det vi kaller et domstolliknende forvaltningsorgan. Deres behandling er svært lik en ordinær domstolbehandling, og nemndlederne er spesialiserte jurister. Jeg syns det er en god ordning at det er spesialister som treffer det første vedtaket, og at det er generalister som prøver vedtaket. I barnevernsaker er tingretten også satt med meddommere, og den ene meddommeren er alltid fagkyndig meddommer.

      Slett
  8. For example, when user is writing a text to someone,
    but suddenly they decide that they wish to talk instead. These are community cards and they are dealt to the center
    of the table. 99 for a 5 GB limit, and 5 cents for every
    additional MB that is used.

    my web site - samsung galaxy s3

    SvarSlett
  9. They must have been forced to face several uncomfortable issues as far as the use of their i - Phone is concerned.

    3 inches screen, there is 285 pixel in one inch, it is also called
    ppi. With this Samsung Galaxy Tab media dock You can convenient sync the
    tablet with a computer and charge it at the same time.

    SvarSlett