"Jeg vil ha et rettferdig oppgjør", er svaret jeg oftest får når jeg spør partene i et skilsmisseoppgjør hva som er viktigst for dem. Og hvem vil vel ikke ha rettferdighet? Problemet er bare at de er uenige om hva et rettferdig oppgjør vil si.
 |
| Fra flicr.com - Lord Marmalade Follow - impossible divorce |
Rettferdighet etter ekteskapsloven regler er at man beholder verdier som ble skapt før ekteskapet, mens verdier skapt under ekteskapet skal deles likt. Det betyr at i det helt kortvarige ekteskapene er det lite å dele, mens for de langvarige deles nesten alt likt.
Ekteskapsloven legger ikke vekt på hvem som har skapt verdiene. Hvem som har hatt høyest inntekt, hvem som har gjort mest husarbeid, hvem som bygde annekset til hytta, hvem som fulgte opp fotballtreningene, hvem barna skal bo hos etter skilsmissen, osv, har i utgangspunktet ingen betydning for det økonomiske oppgjøret. Verdiene som er skapt under ekteskapet skal deles likt.
Ekteskapslovens regler passer ikke for alle. Ektefeller kan derfor inngå ektepakt om særeie. Det kan også inngås ektepakt om at skjevdeling ikke kan kreves. Hvis en avtale mellom ektefeller vil føre til et urimelig resultat, kan avtalen settes ut av kraft. Det er også adgang til å kreve vederlag på visse vilkår. MEN, for de fleste oppgjør er det prinsippet om likedeling for alle verdier skapt under ekteskapet som gjelder.
Det er ofte fornuftig å starte et skilsmisseoppgjør med å avklare om noen av verdiene kommer fra tiden før ekteskapet, eller om verdiene er gave eller arv som den ene ektefellen kan kreve holdt utenfor delingen, såkalt skjevdeling. Skjevdeling er et så stort og vanskelig tema at jeg vil skrive et egen innlegg om det. Her nøyer jeg med å presisere at for at man kan kreve skjevdeling, så må det ha vært en positiv verdi da man giftet seg, og verdien må være i behold. Hvis man da man gifter seg hadde med seg en bolig verdt tre millioner er det kun en positiv verdi hvis ektefellens gjeld da de giftet seg var mindre enn tre millioner. Formuesøkning som følge av nedbetaling av gjeld etter at man er gift skal normalt likedeles. Hvis man etter ekteskapet er inngått selger leiligheten, og bruker gevinsten til å reise verden rundt, så er pengene brukt opp. Selv om den andre nøt godt av forbruket, kan ikke oppbrukte penger kreves tilbake.
Etter at man har blitt enige om hvilke verdier som hver av ektefellene kan holde utenfor delingen, skal resten av verdiene deles likt. Det er da nødvendig å bli enige om markedsverdien på alle eiendelene som skal deles. Det er mange måter å finne markedsverdien på.
Naturlig nok er det mest uenighet om boligens verdi. Hvis en av ektefellene skal overta boligen, vil den ektefellen være interessert i at verdien settes så lavt som mulig, og motsatt for den som må ut å skaffe seg ny bolig.
Det er ganske vanlig å starte med å innhente verdivurdering fra eiendomsmegler. Et godt råd er å bli enige om hvordan man skal finne verdien før man starter å innhente vurderinger. Jeg opplever, kanskje ikke så overraskende, ganske ofte at skilte par ikke stoler på hverandre. Så hvis den ene har innhentet en verdivurdering på egen hånd, så betyr det ingenting for den andre. Det er mye enklere å bli enige hvis man på forhånd har blitt enige om
Hvis man ikke blir enige om verdien, kan man be retten fastsette verdien ved skiftetakst. Skiftetakst settes av tre takstmenn, og koster minst kr 30 000. I tillegg kommer utgiftene til advokat.
En annen mulighet er å selge boligen.
Etter at man er enige om verdsettelsen av alle eiendelene, må det lages en oversikt over gjelden. Gjelden skal trekkes i fra. I utgangspunktet kan man kreve å trekke i fra all gjeld, også egen kredittkortgjeld og egen skattegjeld. Hvis den ene krever å holde eiendeler utenfor deling (særeie eller skjevdeling), er det særregler for gjeld som ikke er fellesgjeld, se ekteskapsloven § 58 tredje ledd bokstav b og c.
Neste skritt er å bestemme hvem som skal ha hva. Utgangspunktet er at man kan beholde de eiendeler man eier. De fleste konfliktene knytter seg til bolig og hytte. Det er særregler for bolig og felles innbo, og jeg planlegger å skrive et eget innlegg om hvem som skal ha boligen.
De eiendelene som eies i fellesskap, må man forsøke å bli enige om hvem som skal ha. Hvis man ikke blir enig, kan hver av partene kreve eiendelen solgt etter sameieloven § 15. Er man ikke enige om et privat salg, kan den ene parten kreve at eiendelen selges ved tvangssalg. Partene har ved tvangssalg fortrinnsrett. Det er viktig å merke seg at fortrinnsretten utøves ved at det inngis bud, og at man IKKE kan tre inn det høyeste budet. Årsaken til at det må inngis bud er at begge parter har lik fortrinnsrett. Hvis begge parter byr, så vil den som byr høyest få eiendelen.
Parter som ikke blir enige, kan kreve offentlig skifte. Krav om offentlig skifte sendes til den lokale tingretten. Før offentlig skifte åpnes, blir man som regel kalt inn til et meklingsmøte. De fleste saker løses uten at offentlig skifte åpnes. Tingretten har plikt til å veilede om hvordan man krever offentlig skifte, og hvordan prosessen i tingretten vil være.
Formålet med dette innlegget var å gi en kort innføring i ekteskapslovens regler om skilsmisseoppgjør. Jeg har ikke tatt med alle regler. Eksempelvis har jeg ikke omtalt reglene i ekteskapsloven § 61 som ramser opp ulike verdier som kan holdes utenfor deling.
Jeg har som dommer meklet et stort antall skilsmisseoppgjør, og har erfart at kunnskap om reglene er viktig for at partene skal forstå hvorfor noen verdier holdes utenfor og hvorfor noen skal med. Samtidig vil alle oppgjør innebære svært mye skjønn. Verdsettelsen av alle eiendeler må nødvendigvis bli veldig skjønnsmessig.
Husk også at partene selvsagt står helt fritt til å avtale andre løsninger. Noen er opptatt av at begge to skal sitte igjen med så mye at de kan skaffe seg en passende bolig i barnas skolekrets, slik at barna berøres minst mulig av skilsmissen. Det er lov å ta hensyn til barna.
Ekteskapsloven legger ikke vekt på hvem som har skapt verdiene. Hvem som har hatt høyest inntekt, hvem som har gjort mest husarbeid, hvem som bygde annekset til hytta, hvem som fulgte opp fotballtreningene, hvem barna skal bo hos etter skilsmissen, osv, har i utgangspunktet ingen betydning for det økonomiske oppgjøret. Verdiene som er skapt under ekteskapet skal deles likt.
Ekteskapslovens regler passer ikke for alle. Ektefeller kan derfor inngå ektepakt om særeie. Det kan også inngås ektepakt om at skjevdeling ikke kan kreves. Hvis en avtale mellom ektefeller vil føre til et urimelig resultat, kan avtalen settes ut av kraft. Det er også adgang til å kreve vederlag på visse vilkår. MEN, for de fleste oppgjør er det prinsippet om likedeling for alle verdier skapt under ekteskapet som gjelder.
Det er ofte fornuftig å starte et skilsmisseoppgjør med å avklare om noen av verdiene kommer fra tiden før ekteskapet, eller om verdiene er gave eller arv som den ene ektefellen kan kreve holdt utenfor delingen, såkalt skjevdeling. Skjevdeling er et så stort og vanskelig tema at jeg vil skrive et egen innlegg om det. Her nøyer jeg med å presisere at for at man kan kreve skjevdeling, så må det ha vært en positiv verdi da man giftet seg, og verdien må være i behold. Hvis man da man gifter seg hadde med seg en bolig verdt tre millioner er det kun en positiv verdi hvis ektefellens gjeld da de giftet seg var mindre enn tre millioner. Formuesøkning som følge av nedbetaling av gjeld etter at man er gift skal normalt likedeles. Hvis man etter ekteskapet er inngått selger leiligheten, og bruker gevinsten til å reise verden rundt, så er pengene brukt opp. Selv om den andre nøt godt av forbruket, kan ikke oppbrukte penger kreves tilbake.
Etter at man har blitt enige om hvilke verdier som hver av ektefellene kan holde utenfor delingen, skal resten av verdiene deles likt. Det er da nødvendig å bli enige om markedsverdien på alle eiendelene som skal deles. Det er mange måter å finne markedsverdien på.
Naturlig nok er det mest uenighet om boligens verdi. Hvis en av ektefellene skal overta boligen, vil den ektefellen være interessert i at verdien settes så lavt som mulig, og motsatt for den som må ut å skaffe seg ny bolig.
Det er ganske vanlig å starte med å innhente verdivurdering fra eiendomsmegler. Et godt råd er å bli enige om hvordan man skal finne verdien før man starter å innhente vurderinger. Jeg opplever, kanskje ikke så overraskende, ganske ofte at skilte par ikke stoler på hverandre. Så hvis den ene har innhentet en verdivurdering på egen hånd, så betyr det ingenting for den andre. Det er mye enklere å bli enige hvis man på forhånd har blitt enige om
- hvor mange verdivurderinger som skal innhentes (en, to eller tre)
- hvilke(n) megler(e)/takstmann man skal spørre
- hvem som skal være tilstede under befaringen, eller om ingen skal være tilstede
- hvilken informasjon de skal få
- verdivurderingen er bindende (anbefales sjelden)
- det skal foretas en gjennomsnitt av alle innhentede vurderinger
Hvis man ikke blir enige om verdien, kan man be retten fastsette verdien ved skiftetakst. Skiftetakst settes av tre takstmenn, og koster minst kr 30 000. I tillegg kommer utgiftene til advokat.
En annen mulighet er å selge boligen.
Etter at man er enige om verdsettelsen av alle eiendelene, må det lages en oversikt over gjelden. Gjelden skal trekkes i fra. I utgangspunktet kan man kreve å trekke i fra all gjeld, også egen kredittkortgjeld og egen skattegjeld. Hvis den ene krever å holde eiendeler utenfor deling (særeie eller skjevdeling), er det særregler for gjeld som ikke er fellesgjeld, se ekteskapsloven § 58 tredje ledd bokstav b og c.
Neste skritt er å bestemme hvem som skal ha hva. Utgangspunktet er at man kan beholde de eiendeler man eier. De fleste konfliktene knytter seg til bolig og hytte. Det er særregler for bolig og felles innbo, og jeg planlegger å skrive et eget innlegg om hvem som skal ha boligen.
De eiendelene som eies i fellesskap, må man forsøke å bli enige om hvem som skal ha. Hvis man ikke blir enig, kan hver av partene kreve eiendelen solgt etter sameieloven § 15. Er man ikke enige om et privat salg, kan den ene parten kreve at eiendelen selges ved tvangssalg. Partene har ved tvangssalg fortrinnsrett. Det er viktig å merke seg at fortrinnsretten utøves ved at det inngis bud, og at man IKKE kan tre inn det høyeste budet. Årsaken til at det må inngis bud er at begge parter har lik fortrinnsrett. Hvis begge parter byr, så vil den som byr høyest få eiendelen.
 |
| Fra flicr.com - John C Bullas |
Formålet med dette innlegget var å gi en kort innføring i ekteskapslovens regler om skilsmisseoppgjør. Jeg har ikke tatt med alle regler. Eksempelvis har jeg ikke omtalt reglene i ekteskapsloven § 61 som ramser opp ulike verdier som kan holdes utenfor deling.
Jeg har som dommer meklet et stort antall skilsmisseoppgjør, og har erfart at kunnskap om reglene er viktig for at partene skal forstå hvorfor noen verdier holdes utenfor og hvorfor noen skal med. Samtidig vil alle oppgjør innebære svært mye skjønn. Verdsettelsen av alle eiendeler må nødvendigvis bli veldig skjønnsmessig.
Husk også at partene selvsagt står helt fritt til å avtale andre løsninger. Noen er opptatt av at begge to skal sitte igjen med så mye at de kan skaffe seg en passende bolig i barnas skolekrets, slik at barna berøres minst mulig av skilsmissen. Det er lov å ta hensyn til barna.
"Rettferdighet etter ekteskapsloven regler er at man beholder verdier som ble skapt før ekteskapet, mens verdier skapt under ekteskapet skal deles likt" skriver du. Betyr det at hvis ektefeller har kjøpt seg et felles hus ett år etter at de ble gift, og den ene satt inn i huset 1mln som man hadde med seg i ekteskapet , mens den andre satt inn 2 mln, har ingenting å si med tanke på skjevdeling? Har ikke den som satt inn dobbelt så mye større krav på skjevdeling?
SvarSlettDet beror på om -midlene- som benyttes til å kjøpe huset stammer fra før eller etter ekteskapet. Dersom person A og B investerer hhv. 1 og 2 millioner av penge de eide -før- ekteskapet, vil millionene de investerte fortsatt være deres respektive skjevdelingsmidler. Det skapes jo ikke nye verdier under ekteskapet - verdiene skifter bare form.
SlettKort fortalt: Om B kjøper en bolig med sin ektefelle A, og investerer 2 millioner kroner som han allerede hadde da ekteskapet ble inngått, vil skjevdelingskravet hans fortsatt være 2 millioner.
Takk for svaret. Vil gjerne spørre mer. A og B kjøper en bolig med eierbrøk 50/50. A investerer 1mil mens B investerer 2 mil som begge hadde før ekteskapsinngåelse og paret tar 2mil i lån i tillegg .De gjør en muntlig avtale at A vil betale mer på lånet slik at til slut blir det 50/50 av investering. A betaler 75% av lånet .Vil B likevel ha krav på større andel av husets verdi med begrunnelse at han satt inn mer i utgangspunktet?
SlettHei Edita, veldig sent svar, men forsøker likevel.
SlettNår du leser svaret, må du huske at et skjevdelingskrav kan falle bort hvis det vil være åpenbart urimelig.
I ditt eksempel har begge parter formue som de hadde før ekteskapet. Formuene brukes til å kjøpe bolig, og er da i behold. I utgangspunktet vil da begge to ha et skjevdelingskrav i samsvar med størrelsen på deres egen investering. Hvis boligen ble kjøpt for fire millioner, vil den som investerte to millioner ha krav på 50 % skjevdeling, mens den som investerte en million vil ha krav på 25 %. Den siste 25 % skal likedeles.
All inntekt som man har under ekteskapet er felleseie, og kan ikke danne grunnlag for skjevdelingskrav. Det betyr at en avtale om at den ene skal betale mer ikke automatisk får noe betydning for verdifordelingen. En slik avtale kan ha betydning for rimelighetsvurderingen.
Takk for utfyllende svar. Ett spørsmål til. Min eksmann skjulte en del av sin formue (flere kontoer)og kom til saksforberedende møte med falske opplysninger om sin formue. Snart blir en rettsak, han presenterte nå en annen formue enn før, ca 200000 kr mer. Er forsøk på å skjule sin formue straffbart? Hvor stor ansvar har hans advokat når han presenterer uriktig formue til saksforberedende møte?
SvarSlett