Google analytics

onsdag 8. oktober 2014

Tilståelsesdom - en kort innføring

Hvem har vel ikke fått innpodet av sine foreldre at man skal ta ansvar for sine handlinger. Det er bedre for alle at den skyldige straks tilstår. Tilståelse, og helst med et snev av anger, gjør at vi tror på den skyldige når han ber om unnskyldning, og sier at han aldri skal gjøre det igjen. 
flicr.com
I straffesaker er oppfordringen om å tilstå satt i system. Fra første politiavhør blir den mistenkte informert om hvor lurt det er straks å legge alle kort på bordet. De som tilstår får strafferabatt, en enklere, og ikke minst en raskere prosess.

En vesentlig del av straffesakene løses da også ved såkalt tilståelsesdom. De fleste tilståelsesdommer avsies uten nevneverdig oppmerksomhet. Her i trøndelag referes Adressa ofte et utvalg av ukens tilståelsesdommer som korte notiser.

Hva innebærer egentlig en tilståelsesdom? Den korte beskrivelsen er at siktede møter i retten for en dommer, siktede avgir forklaring, tilstår og samtykker i tilståelsesdom, dom avsies og sendes til kriminalomsorgen for videre oppfølging.

Saken starter alltid med at påtalemyndigheten sender over saken til domstolen med krav om rettslig avhør og om mulig tilståelsesdom. I oversendelsen følger siktelsen og et påtegningsark. Påtegningsarket inneholder påtalemyndighetens syn på saken, blant annet forslag på straff.
 
Her tillater jeg meg et lite sidespor. I straffesakene som går for meddomsrett er det tradisjon for at aktor ikke går ut med sin straffepåstand før prosedyren. Tiltalen har vært kjent for aktor i lang tid, men likevel kan ikke aktor si noe om hva hun tenker om straffenivået før rettssaken omtrent er over. Om ikke annet, så medfører denne tradisjonen at tiltalte gis mindre mulighet til å imøtegå aktors påstand.
 
I tilståelsessaker er det altså annerledes. Straffeforslaget følger av påtegningsarket. Siktede får oversendt straffeforslaget sammen med rettens innkalling til rettsmøtet. Det er kun hvis straffeforslaget er på fengsel i mer enn 6 måneder at siktede har krav på offentlig oppnevnt forsvarer. Mitt innntrykk er at det er de færreste som oppsøker advokat for å få sjekket om straffeforslaget fremstår som rimelig og balansert i forhold til siktelsen. En erfaren forsvarer vil ikke bruke lang tid på å gi gode råd i en tilståelsessak. For den som trenger en forsvarer, er et godt råd å bruke en av tingrettens faste forsvarere. Det er ikke like enkelt å vite om en advokat er en god forsvarer, men bruker man noen fra tingrettens liste så bør man være rimelig trygg på å få god bistand.
 
flicr.com
Normalt føres det ikke vitner i tilståelsessaker. Hvis siktede ønsker å påberope seg personlige forhold som momenter ved straffutmålingen, kan man føre vitner. Typiske vitner er fastleger, behandler fra institusjoner, sosialarbeidere og lignende. Ønske om vitneførsel må varsles i forkant.
 
Selve rettsmøtet  er vesentlig mer uformelt enn ved hovedforhandling. Dommeren dømmer som enedommer. Hvis ikke forsvarer eller aktor møter, så skal det alltid være et rettsvitne tilstede. Rettsvitnets oppgave er å passe på at dommeren oppfører seg ordentlig, og bistå hvis det oppstår noen misforståelser mellom siktede og dommeren. Typisk hvis dommeren bruker for vanskelige jurdiske termer som siktede ikke forstår.
 
Etter at rett er satt, så spør dommeren om siktede har noen inhabilitetsinnsigelser. Det er egentlig kun en sjekk om siktede vet om noen tilknytting mellom ham og dommeren som dommeren ikke er kjent med. Som regel er det ingen innsigelser.
 
Deretter går dommeren gjennom siktedes personalia, før dommeren forklarer kort om formålet med møtet, og gangen i møtet.
 
Siktede har ikke plikt til å forklare seg, men for å få tilståelsesdom er det en forutsetning at siktede forklarer seg og avgir en uforbeholden tilståelse.
 
Siktedes forklaring skal protokolleres. Siktede kan kreve å få lest opp protokollatet. Siktede må selv forklare seg om grunnlaget for samtlige punkt i siktelsen.
 
Hvis siktede ikke tilstår alle postene i siktelsen, har dommeren tre valg. Han kan kontakte aktor å spørre om aktor som følge av siktedes forklaring vil frafalle posten, han kan velge å avsi dom for de postene siktede har tilstått og sende resten tilbake til påtalemyndigheten, eller han kan velge å si at manglende tilståelse på enkeltposter gjør det betenkelig å avsi dom, og derfor sende hele saken tilbake.
 
Etter at siktede har forklart seg om alle postene, blir siktede spurt om han har noen kommentar til aktors straffeforslag. Det er lov å ha med huskelapp med momenter som man mener bør føre til mildere straff.
 
Selve rettsmøtet tar fra 15 til 60 minutter. Deretter er det mest vanlig at det tas en pause slik at dommeren får skrevet ferdig dommen. Tilståelsesdom er raskt å skrive. Det er i realiteten kun straffutmålingen som skal begrunnes, og det er sjelden behov for de lange utledninger. 
 
Dommeren har selvsagt sett på saken i forkant, og har alt forut for rettsmøtet vurdert om straffeforslaget er riktig. Hvis siktede kommer med nye innspill, må dommeren vurdere om innspillene har betydning for straffutmålingen.
 
Det vanlige er å avsi dommen i samme rettsmøtet som siktede tlistår. Siktede kan enten ta betenkningstid, vedta dommen eller anke dommen. Det er sjelden at dommeren avsier strengere dom enn straffeforslaget. Få anker tilståelsesdommene, de fleste godtar på stedet.
 
Mange spør om når de blir kalt inn til soning. Soning er kriminalomsorgens ansvar, og retten har ingen mulighet til å påvirke deres besutning. Det er mulig å søke om å få tilpasset soningen egen livssituasjon.
 
Rettsmøtet avsluttes med at dommeren avklarer med rettsvitne at han ikke har noen merknader.
 
Tilståelsesdom er en enkel og god prosess som ivaretar alle. Det er noe som bør brukes mer. 

3 kommentarer:

  1. Fantastisk bra at du skriver denne bloggen!

    Personlig er det du skriver her om tilståelsesdom til veldig god hjelp for meg, da jeg akkurat har snakket med politiet her i Trondheim om en slik tilståelsesdom som jeg kanskje får.
    De kunne dog fortelle meg at jeg absolutt ikke kunne anke en slik dom, her var det bare å godta det som de hadde foreslått/dommer kom frem til.
    De sa at DET var en av forutsetningene for tilståelsesdom og få rabatt.

    For mitt vedkommende har jeg tilstått handlingen (trygdemisbruk) men var litt uenig i at de legger bruttobeløpet til grunn for straffeutmålingen og ikke nettobeløpet. Men her fikk jeg klar beskjed om at her var det beløpet fra NAV som gjaldt og at det bare var å godta. For mitt vedkommende blir det uansett så lav straff (og dermed lav rabatt) at jeg etter det du skriver her jaggu vurderer å anke om de ikke tar noe hensyn til det jeg har anført/påpekt. Det er da vel ikke NAV som bestemmer, men dommeren!

    Takk igjen!

    SvarSlett
    Svar
    1. Hei anonym

      Det er helt riktig at også tilståelsessaker kan ankes. Selv om man erkjenner skyld, trenger man jo ikke være enig i utmålingen av straff.

      Blogginnlegget er skrevet i oktober 2014. Jeg skriver i innlegget at man ikke har krav på forsvarer. Det er fortsatt riktig. Samtidig har det skjedd en utvikling i retten på å ha forsvarer under politiavhør. Hvis man er siktet for noe som kan medføre fengsel i mer enn 30 dager, vil man normalt ha krav på å få oppnevnt forsvarer på det offentliges regning i forbindelse med politiavhør. Dette følger av en Høyesterettsavgjørelse avsagt våren 2015. Dette gjelder altså politiavhør, og ikke selve rettsmøte.

      Du skriver videre at du mener at straffen bør utmåles ut fra nettobeløpet. Her er det nok lang praksis på at bruttobeløpet er utgangspunktet, uten at jeg med det skal ha noen mening om forslaget på straff i din sak.

      Slett
  2. Hei, hva skjer hvis man erkjenner skyld, men anker fordi man er uenig med utmålingen av straff?

    SvarSlett