Google analytics

søndag 6. januar 2013

Tolkeutfordringer - en historie fra virkeligheten

Parter som ikke har norsk som sitt hovedmål er også en del av hverdagen i retten. Tolking i rettssakene er krevende for alle aktører. Mest krevende for de parter som ikke forstår norsk, og som er avhengig av å forstå det som skjer. Selv de som har bodd i Norge i flere år, og som behersker norsk rimelig godt, kan ha et tolkebehov i møte med en rettslig prosess. Tenk bare selv på hva man selv ville ha hatt behov for hvis man måtte møte som part i en engelsktalende domstol. Ville du ha møtt uten tolk?

dagbladet.no
For noen år siden ristet vi i Norge hoderystende over tilstandene i Kongo. I saken mot Moland og French kunne vi på dagbladet.no blant annet lese:

"Det viktigste er at de forstår hovedtrekkene. Bevisene mot dem er så graverende at de bør skjønne hva som skjer. Lytt til oversetteren, nærmest roper aktor, til stor jubel." (Dagbladet.)


Spørsmålet er om utenlandske tiltalte i Norge får god nok tolking til å ivareta sine rettigheter. Jeg skulle gjerne med bred penn skrevet at her i Norge er vi feilfri. Hos oss er det alltid kvalifiserte tolker som benyttes, og alle aktører tar alltid hensyn til at tolken får gjort jobben på en god måte. Helt sånn er det nok dessverre ikke. 

Våre rettssaler er som regel ikke tilrettelagt for bruk av tolk. Eksempelvis har få rettssaler tolkebur.  Kvalifiserte tolker er av og til mangelvare. Og vi tar ikke opptak av forhandlingene, slik at det heller ikke er mulig i ettertid å kontrollere om tolkingen var korrekt.

Kommunikasjon er ikke enkelt. Legg til en tolk, og kommunikasjon blir en ekstremøvelse. Før jul hadde jeg et rettsmøte hvor vi i alle fall forstod at det var ikke alt vi hadde forstått. 

Parten var veldig opptatt av å forklare om sine helseproblemer. Han hadde noen problemer med underarmen. "Den gikk ut hele tiden". Jeg spurte om han mente at den gikk ut av ledd. Ja, det var det, "den gikk ut hele tiden". Og det var veldig problematisk og særlig smertefullt å gå på do. Han måtte 20 minutter før hvert dobesøk smøre på salve. Jeg begynte å ane uråd, og ba han om å utdype hvordan underarmen skapte problemer under dobesøk. "Å nei, det er ikke underarmen – nei nei det er tykktarmen".

Aktor i Kongo-saken ga uttrykk for at bevisene var så overveldende at dette med oversettelse kunne ikke være så viktig. Tolking i retten tar tid, og det er lett å bli utålmodig. Men selv om bevisene fremstår som overveldende, så viser erfaringene at man kan se annerledes på det etter at tiltalte har avgitt forklaring.  

14 kommentarer:

  1. Veldig interessant lesning, og innholdet er ikke uventet, dessverre. Jeg tror at Domstolene i stor grad kan bidra til at tolking i retten ikke blir en risikosport. Det er nemlig slik at så lenge personer uten formell tolkefaglig kompetanse blir tildelt og får ta oppdrag som tolk i norske rettssaler, så vil de fortsette å gjøre nettopp det. De får dermed ikke insentivet til å skaffe seg tolkeutdanning og/eller ta statsautorisasjonsprøven. Hvorfor skulle de gjøre det? De får jo oppdrag uansett. Det er dermed vanskelig eller umulig for retten å vite om den personen som kommer i det hele tatt har noen som helst slags kompetanse som tolk. Man er prisgitt at formidlerne, som jo har sin inntekt fra å skaffe tolker til retten, tar den vurderingen. Er dette en fornuftig måte å gå frem på? Kan man la aktører som jobber med dette ut fra profitthensyn, avgjøre om personene de har i sin "tolkestall" er gode nok? Jeg mener at svaret åpenbart er nei. Helse Sør-Øst m.fl. sin rapport om bruken av den private formidleren Noricom og resultatet av dette, viser hvor uheldig bruk av formidlerledd kan falle ut. Domstolene bør i større grad benytte seg av sin egen tolkeoversikt som ligger i "Lovisa", og av Nasjonalt tolkeregister. Der kan de finne tolker og velge tolk ut fra formelle kvalifikasjoner. Da tror jeg at domstolene temmelig umiddelbart vil merke en bedring, bort fra risikosport og i retning av profesjonell tjenesteyting fra profesjonelle tolker. Og samtidig vil de bidra til å understøtte de kvalifikasjonsordningene det offentlige legger opp til. Tolking trenger i liten grad å oppleves som en risiko, en belastning og en forsinkende faktor i domstolene. Lykke til med arbeidet! Kjempebra at dere diskuterer tolking i domstolene.

    SvarSlett
    Svar
    1. Flott blogginnlegg og flott kommentar :-)

      Slett
    2. Hei anonym

      Antall tolkeoppdrag i domstolen har økt de siste årene. Mitt inntrykk er at domstolen i dag nesten er avhengig av private formidlere. Det er ressurskrevende å finne tolker i egne oversikter. Spørsmålet er om domstolen må organisere arbeidet med tolker på annen måte. Eksempelvis kunne man tenkt seg en egen tolkeavdeling som formidler tolker til samtlige domstoler.

      I fjor snakket jeg med noen som arbeidet i et amerikansk selskap innen videokonferanse teknologi. De kunne fortelle at i Florida hadde de etablert en sentral tolketjeneste hvor tolkene deltok via et eget videokonferansesenter. For språkene med størt tolkebehov var tolkene fast ansatt. Domstolen ringte bare opp tolkesentralen, og fikk koblet opp lyd og bildeoverføring. De som trengte tolking koblet bare på et headseat. Tolken så rettssalen på skjermen foran seg.

      Det er mange måter man kan organisere seg på.

      Slett
    3. Det er på det rene at antall tolkeoppdrag i saker som føres for domstolene har økt, noe som tilsier at arbeidsmengden med bestilling av tolker har økt proporsjonalt med antall saker som føres med tolk. Dette er imidlertid ikke god nok unnskyldning for domstolene til å oppnevne tolker ukritisk og uten å sjekke at tolkene har dokumenterte kvalifikasjoner til å utføre den krevende oppgaven det er å tolke i en rettssak uavhengig av om det er en sak som går over en dag eller over flere uker.

      Her kan det også nevnes at en tolk jf. domstolloven § 138 er underlagt de samme reglene som gjelder for en sakkyndig. Noe som i seg hjemler at det skal stilles kvalifikasjonskrav til vedkommende som skal fungere som tolk i enhver sak som føres for domstolene.

      Tolkeportalen er et nasjonalt register som inndeler tolker med dokumentert tospråklig kompetanse etter dokumentert kompetansenivå og språk. Registeret gjør det dermed enkelt for en saksbehandler å sile ut de tolkene som er bosatt i samme geografiske område som den aktuelle domstolen.

      På kostnadssiden kan det fort bli kostbart dersom en rettssak må utsettes, eller gjentas med fullstendig behandling på grunn av saksbehandlingsfeil i form av utilstrekkelig kvalitet på tolkingen. Her kan det også nevnes saker der det ikke har vært mulig for tolken å si seg inhabil før oppstart av rettsforhandlingene, da domstolene har nektet å oppgi navn på sakens parter i sivile saker, noe som også er en belastning for dem det gjelder.

      Utbredt bruk av private tolkeformidlere, kan også medføre ikke bare lavere kvalifikasjonsnivå på tolkene, men også unødig høye kostnader, da svært mange av de statsautoriserte tolkene ikke påtar seg oppdrag formidlet via byråer, noe som medfører at de ikke er med i vurderingen av hvem som kan være tilgjengelig på det aktuelle tidspunktet. Det finnes også tallrike eksempler på at statsautoriserte tolker og tolkeutdannede tolker står uten oppdrag i egen hjemby, mens private formidlere har fått domstolens godkjennelse til å hente inn både lavere kvalifiserte tolker eller tospråklige uten dokumenterte kvalifikasjoner til å tolke rettssaker, med de farer for rettssikkerheten det medfører, samt de økte kostnadene i form av reisetid, reisekostnader og overnatting.

      Videre er det en utbredt praksis blant private formidlere at høyt kvalifiserte tolker risikerer å bli utestengt/nedprioritert fra å få oppdrag fra de private formidlere, dersom tolkene aksepterer tolkeoppdrag direkte fra domstolene. En ganske vanlig «trussel» er at dersom du tar oppdrag fra noen av «våre» kunder, kan du ikke regne med å få noen flere oppdrag fra oss i tiden fremover.

      Det er heller ikke uvanlig at de private formidlerne tar inntil 50 % av salæret, noe de rettferdiggjør overfor tolkene ved å si deres andel blant annet skal dekke kursing og videreutdanning av tolkene. Jeg er ikke alene om å ha vært tilknyttet diverse private formidlere i varierende lengde, og til tross for at de har tjent godt over 100 000 på mine oppdrag alene, har jeg ikke fått dekket en krone i forbindelse med autoriseringsprøve og videreutdanning.

      Slett
  2. Egen avdeling med ansvar for formidling av tolk er ingen dum idé, ei heller å utforske potensialet for skjermtolking i retten.

    Når det gjelder hvor tidkrevende det er å bestille tolk må jeg si at jeg tror det er overvurdert av mange. Oslo tingrett er en av landets største tolkebrukere, likevel booker de tolkene direkte, og de starter med best kvalifiserte først. Bare unntaksvis benytter de byrå. Hvis Oslo tingrett kan burde vel også de mindre domstolene klare det?

    Å bestille selv og direkte har vist seg å være en klok strategi fra Oslo tingrett sin side, tatt i betraktning hva det faktisk er byråene formilder "forkledd" som tolk.

    Helse sør-østs undersøkelse av egen tolkebruk avslørte at firmaet Noricom i 91 % av tilfellene sendte personer uten noen form for tolkefaglige kvalifikasjoner til sykehusene, på toss av at avtalen med sykehusene gitt ut på noe helt annet. (Les rapporten her: http://www.tolkeportalen.no/Documents/Rapporter/Ikke%20lenger%20rn%20tjeneste%20av%20ukjent%20kvalitet_Rapport%20fra%20Likeverdsprosjektet%202012.pdf).

    Det er også slik at veldig få statsautoriserte tolker lar seg formidle via byrå. De domstolene som velger å benytte byrå sørger altså selv for at de best kvalifiserte ikke er tilgjengelige for dem ved å opprettholde den praksisen.

    Rettssikkerheten er det til syvende og sist dommeren som skal sørge for at ivaretas...

    SvarSlett
  3. Dommeren skriver at «Det er ressurskrevende å finne tolker i egne oversikter». Kan det være andre grunner for at saksbehandlerne overlater jobben til private formidlere?
    Jeg er tolkeutdannet siden 2006, har tatt videreutdanning i tolking og er på mitt språk en av tolkene med høyest formell kompetanse og lengst erfaring som rettstolk. I tillegg til at jeg er registrert i Tolkeportalen og i Lovisa registeret, har jeg kontaktet de fleste tingretter i dette landet og informert om min tilgjengelighet. Senest 5.des. 2012 kontaktet jeg tingretten i min by og informerte muntlig og skriftlig om at jeg ikke lengre tar oppdrag gjennom den private formidleren som retten stort sett benytter, men at jeg er fulltidstolk og ønsker å påta meg oppdrag ved direktekontakt. Det ble notert og jeg ble forsikret at tildeling av tolkeoppdrag skjer etter søk i de ovenfor nevnte registre og bare unntaksvis gjennom formidlere.
    I romjula fikk jeg vite at samme tingrett hadde bruk for 2 tolker på mitt språk i en rettssak som skulle gå i begynnelsen av januar, over 2 dager. Den private formidleren hadde fått oppgaven til å skaffe tolkene og det viste seg at formidleren hadde bestilt to tolker med samme formell kompetanse som meg. MEN en av tolkene kom fra Trondheim (med de ekstra utgifter dette medfører for domstolen) og den andre er en lokal tolk som har full jobb og som måtte sannsynligvis søke sin arbeidsgiver om permisjon for å påta seg oppdraget for formidleren. Jeg sendte en mail til saksbehandleren om dette, men uten å få svar. Hovedforhandlingen har blitt gjennomført med de to tolkene som aksepterer å jobbe for den private formidleren.
    Resultat:
    Formidleren gnir seg i hendene for at jeg ikke fikk oppdraget, som hadde medført tap av halvparten av beløpet byrået kjente på dette. Jeg tapte muligheten til å utføre min jobb og domstolen har å dekke en mye høyere regning enn strengt tatt nødvendig. Utenom det økonomiske aspektet er det selvsagt mange andre problemstillinger jeg kunne tatt opp med utgangspunkt i dette eksempelet. Men jeg vil avslutte med å si at dessverre er ikke jeg den eneste tolken som har opplevd dette, dvs. det er ikke første gang en rettssak ble mer ressurskrevende enn nødvendig med tanke på utgifter med tolk.

    SvarSlett
  4. Det er fantastisk å se at dommere tar tolkingen på alvor.....men hva hjelper det oss tolker når de som bestiller tolker velger å ikke gjøre som Domstoladministrasjon sier, men heller legge jobben i hendene til et tolkebyrå? Dommere og advokater bør lese en rapport som Helse Øst kom ut med i fjor. Det viste seg at 91% av alle tolkeoppdragene ble utført at ukvalifiserte tolker skaffet av tolkebyråer. Kan tenkes at prosenten i rettsvesen er kanskje ikke så stor, men fortsett veldig stor i forhold til antall tilgjengelig og utdannete tolker. Jeg hadde personlig en opplevelse med en domstol her i nord som trengte tolk til en rettsak. Jeg fikk vite om det og sendte mail til damen som bestilte tolker og tilbydde mine tolketjenester som eneste nivå 3 i område ( nivå 3 i mitt språk et det høyeste i landet). Hun valgte innstedet å ringe til byrået og sladdre på at jeg har tilbydd mine tjenester direkte, og bestilte tolk fra Oslo( saken skulle gå i Nord Norge, jeg bor også i Nord Norge). Og laget selvfølgelig problemer mellom meg og tolkebyrået som liker ikke at vi tolker tilbyr tjenestene direkte. Så hvem skal vi klage til? Vi er rettsløs og små i forhold til byråer, selv om det står klart i deres reglement at tolker skal bestilles direkte fra Tolkeportalen eller Lovisa, og untaksvis, hvis det ikke fins der, så kan det brukes byrå. Jeg står registrert både i Tolkeportalen og Lovisa, og i tilleg sendte mail til saksbehandleren......Venter dere på et alvorlig justismord på grunn av tolking før dere faktisk tar affære?
    Tolkeformidling er business som alt annet. Retten betaler 740 kr timen ( 2012 satsen) uansett om tolken kommer via byrå eller direkte. Men byrået betaler til en utdannet tolk en plass mellom 420 og 500 kr. Mens en ikke utdannet tolk får 380. Hva tilbyr byrået tolkene sine for den summen som byrået sitter igjen for hver tolketime? Svaret er, tro eller ei, ingenting; ingen feriepenger, ingen forsikringer, ingen etterutdanning, ingen debriefing, sykepenger, julebord eller noe annet form for sosiale goder. Vi er frilansere og byrået har ingen forpliktelser overfor oss.
    Hadde dere dommere likt å jobbe på den måten?

    PS. Hvorfor skriver vi som Anonym? Vi veit ikke hvem som leser innlegget, er det noen av de som jobber i byråene så mister jeg eller vi de få oppdragene vi får pr i dag!!

    SvarSlett
    Svar
    1. Hei anonym

      Det er tydelig for meg at mange tolker er kritiske til måten domstolen behandler tolkene på. Fellesnevneren for innspillene er at kvalifikasjoner vektlegges ikke, og at formidlingsbyråene ikke bidrar til å sikre kvalitet.

      Vi dommere har i dag som regel lite å gjøre med selve bestillingen av tolk. Det er også vanskelig for meg å vite om tolken er god eller ikke. Kombinert med at forhandlingene ikke tas opp, så er det berettiget å stille spørsmål om hvor forsvarlig dagens ordning er.

      Dere har gitt meg noe å tenke på.

      Slett
    2. Dommere bør kreve at tolkebestillere ikke lar seg overtale at tolkebyråene til å ringe deres døgnbemannede telefonnummer og på denne måten spare sin tid og energi. Det er lett å bruke Tolkeportalen, og i saker hvor man bestiller tolker i god tid kan man velge å kontakte flere tolker pr mail. Selv blir jeg ofte kontaktet på denne måten. Det er slik at flere statsautoriserte tolker kan svare på telefonhenvendelser kun i pausene eller etter sitt oppdrag, så det kan være vanskelig å få svar med en gang. Jeg er statsautorisert i mitt språk og setter pris på å bli prioritert. Allikevel kan det gå flere dager uten oppdrag mens jeg får vite at det har vært flere dagers- eller ukers rettsaker et sted i Norge hvor retten valgte å bruke tolker i kategori 5 gjennom et formidlingsbyrå. Når en statsautorisert tolk får vite at den andre tolken har kategori 5 og ber da om å få lov til å tolke med en annen statsautorisert tolk, kan det skje at retten velger å bruke 2 mindre kvalifiserte tolker istedenfor, ikke i Oslo, men andre steder i landet. Særlig når en lokal og dårligere kvalifisert tolk er godt likt av kontordamene, lett tilgjenglig og blir bestilt først. På denne måte sysselsetter man også sine egne i kommunnen.

      Som oftest kan ikke slike tolker tolke simultant, spesielt i tolkekabiner, har ikke tilstrekkelig ordforråd i norsk eller t.o.m. begge språkene og derfor utelater mye av det som blir sagt, tross yrkesetiske reglene og uten at noen legger merke til det. Slike tolker tør ikke avbryte og be om gjentakelse eller omformulering av ukjente ord og uttrykk av frykt for å bli oppfattet som dårlige tolker og miste oppdrag i fremtiden. Når en høyt utdannet og erfaren tolk blir nødt til å tolke sammen med en slik tolk, blir det veldig slitsomt og tidskrevende for den erfarne tolken, fordi hun må stadig være på vakt for å rette opp og komme med et ord eller juridisk uttrykk som den andre tolken ikke kan. Man avslutter også rettsmøtet mye senere.

      Je fortsetter i neste innlegg umiddelbart.

      Slett
    3. Mange tolker vet ikke at de både kan og bør be om at det snakkes saktere, tydeligere, at norske vitner ikke skal svare med en gang under eksaminasjonen, før tolken har rukket å oversette spørsmålet eller at forsvar/aktor/dommer ikke bør stille neste spørsmål eller snakke i munnen på vitner får tolken har rukket å tolke deres svar. Jeg pleier å be dem å telle til 3 før de begynner å snakke.
      I tillegg er det nesten alltid slik at når man siterer fra vitneforklaringer eller juridiske utdrag, begynner man å lese dobbelt så fort som man snakker (og det går fort fra før). Når tolken ber om saktere tempo, får hun ofte høre: "Men du har jo det foran deg!". Jo, vi greier å følge teksten med blikket like fort som aktor/forsvarer leser, men vi får ikke tid til å oppfatte alt, bearbeide i hodet og si det like fort. Særlig når det er en lov som skal siteres. Ideelt sett bør ikke tolken henge mer enn 3-4 sekunder etter den som snakker, for å kunne gjøre alt dette her og samtidig følge med det siste som blir sagt. Ved simultantolking er det ikke mulig å vente med tolking og oppsummere det viktigste. Det er rent teknisk umulig og samtidig kan ikke tolken pålegges ansvaret for å velge bort noe av innholdet. Tolken skal tolke alt. Jeg vil gjerne tipse dommere om å be aktor og forsvarer å si "Sitat" og "Sitat slutt" før de begynner å snakke med egne ord. De kan noen ganger se eller høre på tolken om hun er ferdig eller ikke, men ved kabintolking er det umulig. Tolken har ikke så gode muligheter for å reagere på altfor rask tale enn å banke på kabinruten eller forlate kabinen og be om gjentakelse. Det er ikke alltid populært blant dommere eller andre som først og fremst er opptatt av fremdriften i rettsmøtet. Noen liker rett å slett ikke å bli avbrutt, særlig midt i prosedyren. Hva med rettssikkerheten til tiltalte? Det er ikke alltid den blir ivaretatt i tilstrekkelig grad, men det begynner allerede på tolkebestillingsnivået...
      Til slutt: husk at en sliten tolk tolker dårligere. Vi blir slitne dobbelt så fort som de andre i salen som må forholde seg kun til ett språk. Derfor er det viktig med en 15-minutters pause før lunsj,10 minutter blir for lite, og 15 minutter igjen mellom lunsj og avslutningen.

      Slett
    4. Jeg har aldri vært til stede i rettsaker hvor de benyttes tolk, men jeg registrerer at dommerne som administrerer sakene klarer å lage det rene karneval og kaos i tolkesakene også...

      Slett
  5. Et tips til et enkelt og lite ressurskrevende tiltak dommerne i landets domstoler kan innføre for å kontrollere tolkenes kvalifikasjoner, er å registrere tolkens nivå i tolkeportalen i rettsboken ved starten av hvert rettsmøte. Dette har tidvis vært praktisert i Bergen tingrett, og vil gi en klar oppfordring til både tolker og tolkeformidlere om at domstolene forventer tolker med dokumenterte kvalifikasjoner og at domstolene tar kvalitet på alvor.
    Dersom den oppnevnte tolken ikke aner hva tolkeportalen er, er det grunn til å ane uråd...

    SvarSlett
  6. Hei,

    Jeg har fulgt bloggen din en stund og synes det er veldig spennende å lese om hvordan en dommers hverdag utspiller seg. Jeg er selv nyutdannet jurist, og har siden starten av studiene drømt om å bli dommer. Kan du fortelle litt nærmere om hva som er det mest positive og negative ved å være dommer? Hvordan var den første tiden din som dommerfullmektig? Og sist, men ikke minst, hva skal til for å bli en god dommer? (Karakterer, personlige egenskaper osv.)

    SvarSlett
  7. Denne uken begynte jeg aa skrive om mine opplevelser som frilans tolk for et firma. Jeg har ikke bodd i Norge i over 20 aar og har ikke snakket norsk til daglig, derfor, mitt ord folhold var 'shaky' men, allikevel, noen paa NAV oppmuntret meg til aa jobbe som tolk.
    Etter fem maaneder i Norge, begynte som underbetalt frilans tolk. Laerte mye om systemet men sluttet etter syv maaneder. Orket ikke aa fortsette aa la firmaet utnytte meg og trengte en pause i utlandet. (Har vaert borte nesten et aar).
    Da jeg kontaktet LO, de sa at de trenger tolkenes historier for aa gjore noe om 'problemet'. Faar se om noe endrer...

    SvarSlett