Google analytics

mandag 17. desember 2012

Også dommere er glade i barn

Les kronikk skrevet av tingrettsdommer Bjørn Berg og tingrettsdommer Rune Lium på adressa.no.

Tema er rettens behandling av saker etter barneloven.

12 kommentarer:

  1. kudos på reflektert innlegg

    Det er alltid interessant å se synspunktene til de som faktisk jobber innenfor emnet. Vært lite blogging fra deg siden sommer, hatt det travelt? :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Hei Kudos

      Ja, det har blitt svært få innlegg. Blogging skjer på kvelden etter alle andre gjøremål. Og når gjøremålene ellers er mange, så har det blitt sånn. Håper på bedre bloggtider i 2013.

      Er det noe tema som burde vært skrevet om?

      Slett
  2. Javel, hva så om "dommere er glade i barn"? Det gir da ikke noen dommer kompetanse i noe som helst, overhodet, om flere norske dommere påstår å være glade i barn. Hva får deg til å innbille deg at de som kjøper Addresseavisa har noen som helst interesse av å lese slike uvesentligheter?! Innbiller du deg virkelig at noen tror at det er der problemet ligger og ikke i at majoriteten av tingrettsdommere er fullstendig inkompetente i forhold til de fleste spørsmål, derav også i elementær jus?!

    Nå var det vel en tingrettsdommer som for noen år siden ble pågrepet etter å ha antastet en ni-åring på et tog i Oslo-området samt for å ha sex-chattet med mindreårige. Siktelsen mot dommeren er såvidt man vet fremdeles ikke frafalt, men politiet synes bevisst å "arbeide" usannsynlig og mistenkelig tregt med saken. Sannsynligvis grunnet korrupsjon, slik at de har tenkt å opprettholde siktelsen helt til interessen for saken ikke lenger er til stede, slik at saken mot dommeren kan henlegges i all stillhet. Men du har rett, denne dommeren har ihvertfall tilsynelatende interesse for barn, slik du proklamerer at dommere er "glade i barn".

    SvarSlett
    Svar
    1. Hei anonym

      Jeg er enig i at det å være glad i barn i seg selv ikke gir dommeren kompetanse. Overskriften på innlegget er nok litt tabloid. En overskrift skal skape interesse, og jeg tror overskriften er med på å skape en lyst til å sjekke ut hva forfatterne egentlig mener.

      Det virker som du har lest vår kronikk. Hva var det som fikk deg til å lese kronikken?

      Du beskylder oss dommere for å være inkompetente i de fleste spørsmål, også i elementær jus. Hvordan mener du man skal sikre seg kompetente dommere? Bør dommere kunne noe om jus? Bør andre faggrupper også kunne være dommere?

      Du viser til en tragisk sak med en tingrettsdommer som er siktet i en sak mot et barn i Oslo-området. Jeg kjenner ikke saken utover hva som er skrevet i media. Dommeren har fratrådt stillingen - se http://www.tv2.no/nyheter/innenriks/overgrepssiktet-dommer-fratrer-stillingen-3425229.html

      Slett
    2. Overskriften er da vitterlig tatt direkte ut av teksten i "kronikken" deres. Overskriften er også et konsentrat av hva dere egentlig har ment med "kronikken".

      Jus er ikke noe komplisert "fag", selv om en del av dere forsøker å skape inntrykk av at jus må overlates til dommere/jurister i sin helhet. Hvem som helst kan gjøre jobben, strengt tatt. Problemet er holdningene dommere generelt har til både rent juridiske spørsmål og bevisvurdering. Når man så vet at tingrettsdommere dummer seg ut i helt elementære juridiske spørsmål, så vet man samtidig at deres holdninger til å ta alt for lett på bevisvurderingen er minst like ille. Løsningen? Det var jeg som skrev at det må brukes sanksjoner mot dommere som f.eks. gjør helt åpenbare feil. F.eks. tingrettsdommeren som fengslet en blogger på et grunnlag som både lagmannsrett og høyesterett har fastslått at ikke var et straffbart forhold. Jeg kan ikke se et eneste holdbart argument for at den aktuelle tingrettsdommeren ikke øyeblikkelig skal fjernes fra muligheten til å bedrive ytterligere slik samfunnsskadelig virksomhet ved at dommeren fengsles med umiddelbar virkning(altså varetekt)? Kan du?

      Slett
    3. Forøvrig må dommere selv ta konsekvensen av at de er inkompetente, ved at de ikke forsøker å ta avgjørelser i spørsmål der de selv er i tvil om egen kompetanse. Alle normale folk forstår dette. En dommer bør f.eks. ikke fengsle en blogger for noe dommeren innbiller seg er straffbart, når det i realiteten ikke er det, i likhet med at en tømrer ikke setter opp en betongbygning basert på noe tømreren innbiller seg er riktig metode. En tømrer forstår dette, men altså ikke en inkompetent tingrettsdommer? Dere er rett og slett en latterlig liten gjeng når dere ikke forstår dette og argumentasjonen dere har for vane å ty til, tyder ikke på at dere er i nærheten av å være normalt intelligente. Det kan rett og slett se ut til at de som søker til disse stillingene mangler noe elementært, og jeg mistenker at denne mangelen er normal folkeskikk, blant annet.

      Slett
    4. Hei anonym

      Du skrev blant annet:
      "Jeg kan ikke se et eneste holdbart argument for at den aktuelle tingrettsdommeren ikke øyeblikkelig skal fjernes fra muligheten til å bedrive ytterligere slik samfunnsskadelig virksomhet ved at dommeren fengsles med umiddelbar virkning(altså varetekt)? Kan du?"

      Jeg er, kanskje ikke overraskende, veldig uenig med deg.

      En helt grunnleggende rettssikkerhetsgaranti i et samfunn er å ha helt uavhengige dommere. Det betyr blant annet ingen kan instruere dommeren, og dommeren kan ikke fjernes fra stillingen fordi makthaverne ikke liker de avgjørelsen dommeren tar.

      Men dommere kan ta feil, og derfor kan også dommerens avgjørelser ankes. I de tilfeller avgjørelser endres av ankedomstolen er min erfaring at det ofte også skyldes at partene legger frem nye bevis i ankedomstolen. En endring i ankedomstolen betyr derfor ikke nødvendigvis at tidligere dommere har tatt feil.

      Du skriver videre at det ikke tyder at vi "er i nærheten av å være normalt intelligente". Hva mener du skal til for å være intelligent?

      Slett
    5. Den aktuelle bloggeren som jeg nevnte fikk da vitterlig ikke nyte godt av den angivelige "rettssikkerhetsgarantien" ved den angivelig "uavhengige" dommeren, som ikke var mer "uavhengig" enn at han/hun tilsynelatende valgte å ignorere loven til fordel for å oppfylle politiets latterlige ønske om fengsling. Dette til tross for at det ikke hadde skjedd noe straffbart, jfr. en enstemmig lagmannsrett samt flertallet i høyesterett. Forøvrig uten at det ble fremlagt nye bevis, hvilket parkerer hypotesen om det du angivelig har "erfart". Jeg ser ikke helt hvilken rettssikkerhet det er i at vedkommende blir fengslet for noe som ikke er straffbart, men jeg ser at løsningen på problemet må være å fengsle dommere som avsier slike avgjørelser. Det er ikke makthaverne som skal søke å fjerne dommeren og søke å få vedkommende fengslet, men den fornærmede, altså f.eks. den ulovlig frihetsberøvede. Således er argumentet ditt om at makhaverne ikke skal kunne fjerne dommeren fullstendig logisk uholdbart, da det skal være opp til den som er utsatt for dommerens graverende handlinger å initiere fjerningen.

      Slett
  3. Du har ingen dokumentasjon for at psykologenes idéer er basert på forskning av høy kvalitet eller empiri. Heller ikke har du dokumentasjon for at deres idéer er samfunsøkonomisk forsvarlige.

    Du bygger altså på tidens forestillinger.

    Du skriver:
    "Det er også en fare for at spesialdomstoler i større grad identifiserer seg med det fagmiljøet som de er satt til å overprøve."

    Når dommere f.eks i Fylkesnemnda gir psykologene og det såkalte barnevernet nærmest systematisk medhold, så viser dette at dere allerede er i de såkalte fagmiljøenes vold.

    Når fagene egentlig er ideologiske forestillinger og det som verre er, så er rettsikkerheten borte.

    Det finnes ikke rettsikkerhet i barnevernsaker.

    I barnefordelingssaker får ikke menn rett til å møte sine barn om kvinner kverulerer.

    Rettsikkerheten er borte. Det er så dårlig at det har ingen ting med rettsystem å gjøre. Spesielt i barnevernsaker. Så viser da også statistikken og forskningen at barnevernsbarna ødelegges systematisk. I 2011 lagde danskene sammenlignende forskning. Barn under samme vilkår hjemme eller fratatt foreldre. De som var hjemme med påstått for dårlige foreldre gjorde det best på samtlige målepunkt.

    Dette er BEVISER på at det dere holder på med er på tryne! Lik det eller ikke. Dette vil historiens dom knuse dere for. Den store skammen er at den kjente kunnskapen kunne korrigert dere NÅ. Istedenfor så ødelegges familie på familie med dertil ødelagte liv.

    SvarSlett
    Svar
    1. Dette ble altså skrevet av Arild Holta. Google-innloggingen valgte en gammel blogg som navn og ikke navnet registrert hos min Google epost.

      Slett
  4. Hei,

    Lurer på en ting her jeg, jeg er nå midt oppe i en Barnefordelingssak.
    Har en eks samboer som har hatt alvorlige Depresjoner fra vår datter ble født, å ikke bidratt til hennes omsorg eller oppvekst, hun er nå i dag 3 1/2 år.
    Under disse omstendighetene, så ble ikke vår datters bånd med faren sterke i det heletatt, i visse perioder var hun faktisk redd sin far, grunnet hannes oppførsel mot henne og meg, han avvise vår datter veldig i store perioder av hennes oppvekst.
    Han har har aldri lagt henne og ordnet henne om kvelden, ikke stått opp om natten eller på morgenen da hun trengte mat eller skift.
    Så kommer jeg til saken her...han er fremdeles ikke "frisk" fikk også en diagnose fra sin psykiater; Personlighetsforstyrrelse m. paranoia.
    Dvs en vanskelig person for meg å leve med.
    Så jeg valgte å avbryte samboerforholdet vårt pgr av mange ting som ikke har vært bra i vårt forhold, men mest pgr av vår datters skyld og min sønns skyld.
    Nå er vi som sagt i rettsystemet, dvs vi er enda i det stadiummet at vi er i Tingretten, og skal prøve å få til en samværsordning mellom far og datter, noe som ikke har vært enkelt i det heletatt, han krever 50/50, noe jegg ikke går med på pgr av hans lite aktivitet i vår datters liv, og det at han ikke imøtekommer hennes msorg som en far skal gjøre.
    Har nå hatt dagsamvær med våår datter annenhver lør/søn, og ettermiddags samvær hver onsdag i 6mnd.
    Noe som ikke har fungert i det heletatt.
    Hun vil ikke være med sin pappa når samværene skal være i helgene, dette da han ikke er med på å samarbeide når han kommer for å hente henne, han gir opp med engang hun ikke vil være med, er veldig negativ og oppfordrer ikke til ett koselig samvær for å friste henne til å være med han.
    Dette har nå pågått i 6 mnd, jeg er den som har jobbet stenhardt for å få dette til å fungere, slik at vi kan få til en fast ordning med dette, men vanskelig da far i dette tilfellet gir opp, og er alltid negativ.
    Har nå vært i tingretten 2 ganger med sakkyndig tilstede, hhun har også vært på hjemmebesøk hos far og meg selv, hun var hjemme hos far i 3 timer, og "fant" ingenting nevneverdig mente hun, noe jeg finner helt utrolig, da jeg har levd med denne manne i 4 år, og sett hvordan han har vært i hendhold til vår datter og oppførsel til meg og min sønn.
    Problemet er i dette tilfellet er at hun synes synd på min eks, at hannes væremåte i tingretten og til sakkyndig er veldig stakkarslig, han viser ikke sin side når det er slike folk tilstede, han klarer med andre ord og "skjerpe" seg i små stunder..manupulerende er han i disse situasjoner.
    Nå har vi heldigvis fått inn en ny sakkyndig, fordi vår ble sykmeldt midt i vår sak.
    Han her virker mere oppservang og ser realiteten i øyene, virket slik da jeg nå var i samtale med han.
    Pgr av mye rot og uro i disse 6 mnd, valgte jeg nå i slutten av desember, å sette ned foten for disse samværene mellom far og datter, jeg er ikke med på å tvinge min datter på samvær med sin pappa da hun vegrer seg totalt og slår seg helt vrang når han kommer for å hente henne...hun får panikk!!
    Jeg har sittet opp til en time får å prøve å få henne til å være hos sin pappa, å dette begynte nå å gå utover tillitsforholdet til min datter, noe jeg ikke kan tillate lengre.
    Da kommer mitt spørsmål til deg som er dommer: Hvor langt skal man virkelig strekke seg i ett slikt forhold for å holde på/få til et samværs forhold med datter og far her????
    Hun er urolig når hun kommer hjem etter endt samvær, urolig når hun skal legge seg...våkner og skriker om natten, jeg må ta henne opp i min seng for at hun skal roe seg ned...dette er jo ikke bra for en 3 åring, er det det da??
    Hvor langt kan en dommer i en slik sak la dette gå?
    Er jo ingen vanlig far/datter samvær dette da...han har jo en psykiatrisk historie her, og jeg mener han ikke er frisk nå heller, han har en diagnose som er fastsatt.
    Da lurer jeg på...dommere er også glade i barn...ja hvor er dette gjeldene i min sak her???

    SvarSlett
  5. Personlig sitter jeg midt i en uforskyldt siktelse som kun har grobunn i barnemorens fantasier og hevnbegjær.Barnevernet fikk melding fra mor og hun har instruert barna til hva de skal si (kall det planting av minne) og barnevernet konsekvent sendte saken direkte over til politiet for etterforskning.Noe som igjen gjorde at jeg fikk beslaglagt alt mitt datautstyr, ilagt besøksforbud. Det er ikke rettet noe konkret mistanke,eller på andre vis, noen som helst opplysninger som skulle gjøre siktelsen gjeldene ovenfor hennes barn.Kun føre var!Hvor er min rettslige "uskyldig til det motsatte er bevist?"
    Disse falske og totale grunnløse påstandene fra mor,gir meg store problemer i min hverdag.Jeg må reise vekk fra det hjemmet jeg har i dag,og det gjør at jeg må reise langt til der hvor jeg kommer fra ca kr 5.000 i mnd i flybilletter,hvem bør dekke disse kostnadene,barnevernet gjør det i alle fall ikke. De kommer kun med,enten reiser han bort ellers går min nye samboers barn til sine fedre.Jeg personlig har i denne saken, heldigvis ikke vært så heldig å få noen egne barn.Basert på hva jeg nå gjennomgår,så er jeg faktisk veldig glad for å ikke ha egne barn.Mitt lokale barnevern er overhode ikke interessert i å prate med meg,jeg kunne jo faktisk gitt de tilgang til opplysninger de uten mitt samtykke ikke får.Ikke sier de noe heller om hvor lenge jeg skal fortsette slik pendling.Jeg har faktisk støtte fra barnefedrene til min nye samboer,selv de ser min X angrep på meg.(Jeg har ikke hatt anledning til å vise de dokumenter,men jeg har laget en skjematisk oppstilling som helt klart viser at det falskt).Jeg har papirer fra skolen og leger til de berørte barn som fremstiller meg i et helt særegent lys som ste-far for disse "ofrene".Men slikt vil ikke mitt lokale barnevern ta hensyn til,jeg får ikke en gang lov å ha tid sammen med min nye samboer på dagtid så lenge barna er tilstede.De ser helst jeg flytter ut og minst så langt bort at det ikke er normal gangavstand til hjemmet hvor mine nye ste-barn er annenhver uke,helst ser de at jeg flytter fullstendig ut av kommunen.
    Når en mor kan klare å fremsette slik falske og grunnløse påstander om et annet menneske bare for å hevne seg selv, og det får så vanvittige konsekvenser som det jeg nå har opplevd, så finnes det ikke mye rettsikkerhet for noen, egentlig.Og de samtalene jeg har overhørt over telefon mellom min nye samboer og barnevernet, så må jeg si er jeg er sjokkert.De kommer med påstander som "et blikk kan før til at barn føler seg forgrepet på","Menn uten egne barn, bevisst smigrer seg inn på enslige mødre for å få tilgang til barn",kommer ikke på noen flere akkurat nå, men vet det finne mange flere slike påstander de fremsetter. Og på toppen der, tror du barnevernet vil skrive referat av møte til tross for en ber om det? Svaret blir da :Nei, slikt gjør vi ikke her.Vi tar bare notater og skriver en sluttrapport, denne kan du selvfølgelig påvirke om de ikke er enig.Mente nå helt klart at om en part i en sak med offentlige hadde krav på at det skulle skrives referat når en ber om det.
    Konsekvensen av slik handlinger hos onde mennesker som jeg kaller både barnevernet og politiet i denne saken.Må jeg si kan være så graverende at det faktisk kan gjøre at jeg og min nye samboer må gå hver vår vei, av økonomiske hensyn.Alt fordi barnevernet ikke vil lytte til mine nye ste-barns foreldre, la meg ha møte med de og overrekke informasjon og tilgang.Det kan gå årevis før en slik sak som dette blir ferdig i retten. Baksiden er at jeg uansett, med mindre jeg frifinnes,må leve med at jeg har en plett på mitt rulleblad som siktet i overgrep mot barn.Jeg kan ikke delta i noen fritidsaktiviteter som involverer barn og unge som frivillig. Jeg er stemplet for resten av mitt liv.Hvor mange flere slike som meg har fått falske anmeldelser og siktelser på seg,som ikke orker å kjempe sin egen sak, som gir opp underveis. Hvor er vår rettsikkerhet?
    Du kan eventuelt lese mer om min sak her: https://uskyldiganklaget.wordpress.com/

    SvarSlett