Norge bidrar med likt og ulikt over hele verden. Også vi i domstolen er en del av Norges internasjonale bidrag. Den norske domstoladministrasjonen har to jurister som arbeider med ulike internasjnale prosjekter. Blant annet går en del av Norges EØS-kontigent til utviklingsarbeid innen rettsvenset i flere EU-land.
Domstolen er en av statsmaktene. Et fungerende rettsvesen er avgjørende for hele samfunnet. Sunn næringsdrift forutsetter at samfunnet har et system for å håndtere privatrettslige konflikter. Bare det at næringsdrivende kan tvangsinndrive utestående pengekrav er helt avgjørende.
I samfunnsdebatten blir offentlige myndigheter som regel kritisert. Men sammenlignet med resten av verden så er faktisk vårt byråkrati og vårt rettsvesen et konkurransefortrinn. Vi er effektive og vi har ingen kultur for korrupsjon.
 |
| The Old Bridge i Mostar. Brua ble ødelagt under krigen, og er nå bygd opp igjen. |
Dette skriver jeg mens jeg sitter i et fly på vei til Sarajevo. Jeg skal sammen med to andre dommere og internasjonal avdeling i domstoladministrasjonen delta i et prosjekt om utvikling av rettsmekling i Bosnia. Prosjektet er initiert av den Bosniske domstoladministrasjonen og er en del av Bosniske myndigheters arbeid med å få ned domstolens saksbehandlingstid.
Dette er vår første tur til Bosnia. Formålet med turen er å lære mer om hva Bosniske domstoler selv mener de trenger. Vi har blitt invitert med av den Bosniske domstoladministrasjonen, og det blir spennende å høre mer om hva de tenker vi kan bidra med.
Domstolen i Bosnia har de siste årene vært gjennom store endringsprosesser. Blant annet valgte de å si opp alle dommerne, for så å lyse ut alle dommerstillingene. Målet var å skape en uavhengig dommerstand. I et forsøk på å motarbeide korrupsjon besluttet de å øke dommerlønningene vesentlig. For å sikre at dommerene ikke lot seg friste, må lønnen være høy nok til at dommeren reelt også er økonomisk uavhengig.
Radikale grep er tatt. Grep som er fremmed for oss i Norge, men som ble vurdert å være nødvendig i Bosnia. I Norge tar vi det liksom for gitt at dommerens uavhengighet ikke bare er et begrep i festtalene, men er en faktisk realitet i ett og alt som dommeren foretar seg.
Livet som dommer i Norge har vist seg å være mer allsidig enn det jeg tenkte da jeg søkte meg til dommeryret. Jeg så for meg et arbeidsliv hvor reisen i det vesentlige gikk mellom eget kontor og rettssalen. Heldigvis er det ikke sånn. Det er viktig at vi dommere forstår verdenen som vi lever i. Vi må derfor av og til bevege oss utenfor tinghusets trygge verden. Det å arbeide litt internasjonalt oppleves som en ekstra berikelse.
Hadde dere med dere tolk fra Norge til Bosnia? Eller brukte dere tolk som var bosatt der? Og hvordan var opplevelsen av å være den som snakket "det andre språket" og var avhengig av tolk på den måten, motsatt av hvordan det vanligvis er for en dommer?
SvarSlettHei Hilde Fiva
SlettVi brukte tolk som var bosatt der. Han oversatte til engelsk.
Det blir bare flere og flere saker i retten hvor vi bruker tolk. Det jeg syns er vanskeligst med tolking i retten er at jeg ikke har mulighet til å vurdere kvaliteten på tolkingen. Kommunikasjon er vanskelig selv når man snakker samme språk. Med tolk blir feilkilden flere.
Å være den fremmede, den som ikke forstår, gjør en selv usikker. Tolkingen skapte også en veldig avstand. Vi hadde møter med flere domstoler, og erfaringen var at det var vanskelig å få til gode dialoger. Ofte ble det lange enetaler. Spontaniteten og dynamikken i den gode samtalen var det vanskelig å få til.
Vårt oppdrag var å utforske muligheten for at dommere selv kunne foreta mekling i sivile saker. Vi oppdaget raskt at vi hadde et problem med at ordet mekling av dommerne ble knyttet til noe som skjedde utenfor domstolen og da av utdannet meklere som ikke var dommere. Bruk av tolk gjorde det vanskelig for oss å forklare at vi ikke hadde fokus på mekling utenfor domstolen. For å nå frem med det vi ønsket å prate om, måtte vi bli enig med tolken om hvilke begreper vi ønsket han skulle bruke.
Når jeg følte at budskapet ikke ble forstått, ble jeg frustrert. Man føler seg også litt hjelpeløs. Men jeg var heldig, jeg hadde en tolk som var dyktig. Det var derfor mulig å løse de misforståelser som oppstod.
Ved bruk av tolk i retten tror jeg det er viktig at sjekker med den som har tolkebehov om han/hun opplever at hun forstår det som skjer, og om han/hun opplever å bli forstått.