Google analytics

søndag 25. mars 2012

Maktubalanse i meklingsrommet

Hva vil det si å ha makt? Er det alltid slik at den fysisk overlegne også har mest makt i en konflikt? Er det alltid slik at i konflikt mellom en kommune og en privatperson så har kommunen mest makt?

I meklingsrommet møtes mennesker i konflikt. Maktbalansen mellom partene kan variere veldig. En ting er likevel felles. Ingen av partene har så langt hatt så mye makt over den andre til at den rettslige konflikten er blitt stanset. 

Hvis det er stor ubalanse i maktforholdet mellom de stridende parter, kan det tenkes at mekling ikke er egnet. Men hvem er det som kan bestemme om en sak er egnet for mekling eller ikke?

Rettsmekling er frivillig. Det er lov å si nei til mekling. Jeg har en grunnleggende tro på at alle vet hva som er best for dem selv. I alle fall er jeg sikker på at jeg, med mitt §-hode, ikke vet bedre enn de selv. Hvis partene ønsker mekling, så skal det derfor mye til før jeg sier: nei, dessverre, her er det så stor maktubalanse at det nok er best for dere at jeg løser konflikten med å skrive en knakende god dom. 

Men tilbake til maktubalanse. Hva er maktubalanse? Hvordan ser vi at det er maktubalanse mellom partene? 


Da jeg søkte på flikcr for å finne et bile jeg kunne bruke som illustrasjon til blogginnlegg om maktubalanse, fant jeg et bilde tatt i Roma av en mann og kvinne sittende taus ved siden av hverandre. Bildet er en god illustrasjon på en mulig taus maktkamp mellom to mennesker. Selv om fotografen tillot fri bruk av bildet, valgte jeg ikke å bruke bildet. De to på bildet var ikke kjent med at bildet ble tatt. Bildet var likevel alt sett av 14000 på flickr. I tillegg har det blitt brukt som illustrasjon på uttalige andre nettsider. Fotografen sitter her med all makt. De to som ikke vet om bildet er fratett sin mulighet til å protestere. Fotografens handling illustrerer godt hva maktutøvelse er. Den som har makt kan handle, han kan gjøre det han selv vil. Istedenfor bilde av mennesker valgte jeg bilde av en sommerfugl. En sommerfugl har kanskje ikke mye makt. Men også en sommerfugl påvirker sine omgivelser. 

Jeg har tenkt tilbake på de meklinger jeg har hatt. Maktforholdet mellom partene spiller som regel inn i de fleste meklinger. Samtidig er det sjelden at det har vært en klar ubalanse i maktforholdet. Jeg syns også ofte at det er vanskelig å avgjøre hvem som har mest makt av de involverte parter. 

Det er sjelden at noen blir fysisk i meklingsrommet. 

I en arvesak opplevde jeg at en av fem søsken reiste seg brått opp. Der og da virket det voldsomt, og han virket veldig sint. Var det et uttrykk for maktutøvelse? Eller var det mer maktesløshet? Hvordan påvirket handlingen oss andre?

Gråt er mer vanlig.

Det er flest kvinner som gråter, men også menn tar av og til tårene. Hva er tårene et uttrykk for? Kan tårene være uttrykk for maktutøvelse? Eller er tårene alltid uttrykk for maktesløshet? Og hvordan påvirker tårene oss som sitter i meklingsrommet?

Trusler fremsettes også relativt ofte. 

Partene er i en rettslig prosess, og den mest vanlige trusselen er å forlate meklingsrommet for å fortsette krigen i rettssalen. En ubalanse i økonomiske ressurser kan gjøre slike trusler effektive. Hvordan skal man som mekler forholde seg til økonomisk maktutøvelse? Kan vi late som at evnen til å tåle økonomisk risiko ikke betyr noe?

I saker om barn opplever vi at foreldrene gjensidig beskylder hverandre for å være dårlige foreldre. Hvordan avgjøre om beskyldningene gir reell grunn til bekymring, eller om beskyldningen er en del av maktkampen mellom foreldrene? Hva med påstander om vold og overgrep? Er det mulig å håndtere slike beskyldninger i meklingsrommet?

Mitt perspektiv er meklerens perspektiv. Hvordan skal jeg forholde meg til maktkampen som utspilles i meklingsrommet? Noen hevder at mekler skal utjevne maktbalansen. Er det meklers oppgave? Hvordan utjevne maktubalansen og samtidig beholde sin nøytralitet?

37 kommentarer:

  1. Slik jeg ser det, så er ett av hovedpoengene for mekleren å klare å skille mellom gode og dårlige hersketeknikker. På ett eller annet vis så har ordet «hersketeknikker» fått en negativ klang hos mange, men jeg for min del ser det som en selvfølge at hersketeknikker kan være både negative og positive for debatten. Hva er for eksempel galt med å herske litt rundt hvis man stort sett gjør det på en oppmuntrende måte for folk rundt en?

    Så lenge man ikke er en robot, og snakker med monoton robotstemme, så bruker man jo hersketeknikker.

    Du Rune Lium spør:

    «Hvordan utjevne maktubalansen og samtidig beholde sin nøytralitet?»

    Det mener jeg mekleren bør gjøre ved å irettesette partene når de bruker hersketeknikker som brukes til å psyke ut motparten for å oppnå urettmessig gevinst. En vanskelig oppgave selvfølgelig, og legg merke til at jeg skrev «urettmessig gevinst», for av og til så mener jeg det er på sin plass å til en viss grad bruke utpsykningsmetoder mot en person, når denne personen ikke tar sitt samfunnsansvar.

    En rettsmekler mener jeg således bør ha gode sosiale antenner, gode talegaver, og ikke være redd for å snakke makta midt imot. Hvor finner man slike?

    SvarSlett
  2. Takker for et godt og tankevekkende innlegg. Du fanger poenget ved å stille spørsmål om makt. Michel Foucalt har omtrentlig sagt at makt gjennomsyrer alle relasjoner, og så langt som jeg vet om har Erik Bjørge (Jussens Venner) tatt noe av M.F makt inn i jussen.

    Det som gir ubalanse utenfor gir vel også delvis den samme ubalanse i selve meklingen. Men kanskje ikke alltid.

    I det som ble et offentlig ektefelleskifte i media, berget antakelig en av partene deler av sin formue ved å offentligjøre om sin tidligere ektefelles familieformue i Sveits. Både kunnskap og informasjon er også makt, særlig om det kan gi negative konsekvenser. Det samme sett i en meklingssituasjon, vil nettopp gi den andre makt, ikke sant? Så er det også påstander som ikke har rot i virkeligheten, men som likevel kan brukes for å forrykke balansen mellom partene, og påvirke mekleren og andre. Les påstand om straffbare forhold (her kan man velge fra hele katalogen), men kanskje barnevern/barnefordelling mv.

    Dernest handler det kanskje rettsmekling både om påvirkkning og manipulasjon av den som fremstår som nøytral mekler, slik at den skal opptre til støtte og fordel for den annen. Kanskje vil man fremstå som svakere enn det man er (Se for øvrig Grete Nordhelle) om dette.

    Men mekleren er også bare et menneske, selv bak all erfaring og profesjonalitet. Retorikkens grunnregler gjelder fortsatt, særlig pathos. Det påvirker ja (Brundtland og siv Jensens tårer)

    Men det er en rimelig forventning at en rettsmegler avskjærer straffbare trusler, samt utilbørlige trusler. Jeg håper at også emosjonell påvirkning motvirkes, feks skremmende og herskende opptreden,ale vel at vedkommende vises ut og anmodes å komme tilbake om vedkommende virker med i balanse. Det kan man vel med rimelighet forvente av en rettsmekler eller?

    Men som sagt makt kan anta mange former og det er vel ikke alltid like synlig og merkbart, der for ikke like enkelt for en mekler å balansere og kanskkje utjevne om denne ønsker eller vil dette?

    Å se dette er vel også kvalitativ og subtil egenskap kanskje knyttet til person? Rettsmekling krever vel også både erfaring, mot og tydelighet, kan jeg tenke meg. At en av partene blir totalt overkjørt i en rettsmekling vil også undergrave selve instituttet, som vel har til hensikt å komme fram til en løsning som har et element av balanse, rimelighet og rettferdighet?

    SvarSlett
    Svar
    1. Hei anonym. Takk for tipset om artikkel til Eirik Bjørge i Jussens venner 2009 s 302.

      Bjørge skriver blant annet:

      "I Foucaults prosjekt er det ikke leting etter sannhet og den ene, sanne virkelighet som er avgjørende, men en leting etter hvorfor noe fremstår for oss som den ene, sanne virkelighet – og den makt som ligger i dette – som er det sentrale. Denne typen analyse – diskursanalyse – er ikke først og fremst opptatt av det «værende»; den ser snarere etter det «vordende», hvordan og hvorfor saker og ting fremtrer for oss som de gjør."

      For meg gir dette også mening i et meklingsperspektiv. Hva er hver enkelts sannhet, og hvorfor har partene ulike opplevelser av sannheten?

      Den som definerer sannheten har også makten. Du skriver at "Dernest handler det kanskje rettsmekling både om påvirkning og manipulasjon av den som fremstår som nøytral mekler, slik at den skal opptre til støtte og fordel for den annen."

      Her tror jeg dessverre du er inne på noe som ofte skjer i mekling. Partenes mål med meklingen kan være å vinne støtte fra mekleren. Mekleren må da evne å holde fokus på sin utforskning av begge parters sannheter, forsøke å forstå hvordan de tenker. Mekler må vise at for mekler så er ikke målet å definere en sannhet, slik at kampen om den ene sannheten kan avblåses.

      Du skriver at man vel kan forvente at rettsmekler avskjærer straffbare trusler samt utilbørlige trusler. Det er det lett å være enig i. Meklingen skjer i tinghuset i svært kontrollerte former. Slike trusler har jeg aldri opplevd. Utfordringen ligger nok i mer skjult bruk av makt.

      Det er vanskelig å utjevne maktubalanse samtidig som mekler beholder sin nøytralitet. Et annet problem er at det ofte er vanskelig å være sikker på at man har oppfattet riktig bilde av maktforholdet. Som du selv skriver - noen kan fremstå svakere enn det de egentlig er.

      Jeg har troen på at mekler hele tiden må jobbe med begge parters empowerment eller egenmakt, dvs egne forutsetninger for å ta selvstendige valg i konflikten.

      Slett
  3. Jeg mener også at det er viktig at en rettsmekler tolererer folkelig oppførsel. Blant folk flest, når man er blitt skikkelig sint på noen, så er det ganske vanlig å bruke ord som drittsekk, kjøpt og betalt, korrupt, med mer. Det er grove påstander ja, men ikke voldstrusler.

    En del folk høyt på strå har allikevel da en tendens til å angripe ordene som blir brukt, i stedet for å prøve å sette seg inn i HVORFOR slike ord blir brukt der og da. Det legges jo da opp til et meklingsklima hvor den som er vant til å ordlegge seg på en mer perfid måte lettere vinner fram.

    SvarSlett
    Svar
    1. Hei Ola Nordmann.

      I meklingsrommet bør det være stor takhøyde, og folkelig oppførsel må godtas. Jeg er veldig enig med deg i at hvis den ene parten blir veldig sint og litt sterke ord blir brukt, så må fokus være hvorfor slike ord brukes.

      Jeg har vært med på meklinger med høy temperatur. Noen få ganger har jeg måtte be partene stoppe opp fordi det har blitt for voldsomt, og jeg har vært redd for at situasjonen kunne bli for krevende for en eller begge parter. Men hvis man stopper opp, så må fokuset fortsatt være hvorfor. Det kan jo også være en egnet situasjon for partene selv å reflektere over hvordan de samhandler.

      Slett
  4. Påstander om vold og overgrep er et effektivt maktmiddel i meklingsmøter fordi utfallet av en eventuell rettssak er for tilfeldig. Hvis man hadde trygghet for at retten vurderer bevis og sannsynligheter, dvs at rettsstillingen er forutberegnelig, ville dette maktmiddelet falle bort. Som det fungerer nå, virker det som mange dommere tar avgjørelser basert på synsing og forutinntatte holdninger.

    SvarSlett
  5. Min erfaring er at begge parter som møter i meglingen har behov for mer veiledning fra dommeren enn det de faktisk får. Mange (nesten alle) dommere tar en altfor tilbakelent holdning, og overlater til partene selv å gjette på hvordan maktforholdet egentlig er.

    Bare to ganger på 25 år har jeg møtt dommere som var modige, som stakk hodet fram, og ga uttrykk for egne vurderinger. "Jeg mener at saken din kan ha en svakhet her". "Hvordan tenker du deg å bevise det du sier her". "Akkurat den anførselen har jeg problemer med å forstå. Er det ikke....". I begge sakene bidro dette til raske forlik. Forlikene var også billige: I den ene saken kan jeg si med stor sikkerhet at dommerens måte å gjennomføre meglingen, sparte begge parter for minst 500.000 kr hver i advokatutgifter.

    :-J

    SvarSlett
    Svar
    1. Jeg tror også at folk ønsker en aktiv mekler. En teknikk som ofte brukes er å utfordre partene på svake sider med deres egen argumentasjon. Dette bør likevel bare være en av flere innfallsvinkler mekler har. Ved å fokusere utelukkende på svake sider, snevres saken inn til kun å gjelde sakens rettslige side.

      Slett
  6. Er "dommeren" oppmerksom på at han ikke har embedsed og ikke har kontrasignert dommerforsirking?

    Ikke avgitt dommerforsikring
    http://www.domstol.no/upload/Internett_fillister/Dommerforsikringer/Lium,%20Rune.pdf

    Ingen embedsed
    http://www.regjeringen.no/nb/dep/smk/dok/andre/embetseder1.html?id=676766

    Av det følger at du ikke har lov å sette rett samt være dommer ihht loven.

    Mer om dette her:

    http://www.sakkyndig.com/lov/DF/dommerforsikring.html

    SvarSlett
  7. Hei Rune Fardal.

    Jeg er helt overbevist om at jeg både har avgitt dommerforsikring og embetsed. Hvis det viser seg at de rette organer ikke har tatt vare på mine skriftlige forsikringer, så må jeg selvsagt avgi forsikringene på nytt.

    For bare noen måneder siden var jeg helt uvitende om at det var en problemstilling med at man ikke hadde oversikt over hvor alle skriftlige forsikringene til dommerne er. Jeg kan være enig i at det er lite heldig at man ikke har enkel oversikt til forskringene. Samtidig undrer jeg meg på hvorfor dette slås opp som en så stor sak. Dommere blir utnevnt i statsråd etter en lang, omstendelig og betryggende prosess. Hvis vi nå lar det juridiske ligge - hva er det som gjør at du engasjerer deg så voldsomt i saken om dommerforsikringer?

    SvarSlett
  8. Hei Rune Lium

    Takk for saklig svar. Om en bilfører sto foran deg i retten og "var overbevist om at han hadde med seg sertifikat", hadde han da sluppet straffeforfølgelse for manglende sertifikat?

    Du sier du er overbevist om at du har avlagt din dommerforsikring/ed, men er ditt ord som dommer mer verdt enn sjåførens? Mange dommere har bveiselig ikke avlagt slik forsikring og er pr. lov ikke dommere.

    Særlig ille blir jo manglende formalitetskrav hos de som skal dømme andre for sine manglende formalitetskrav. Det er interessant at dommere ikke synes ta dette så alvorlig, mens de selv dømmer andre for manglende formalitetskrav, uavhengig ev evt. konsekvens en slik mangel har hatt. Det handler om rettsikkerhet, troverdighet og EMK art. 6 "....independent and impartial tribunal established by law. " Og loven er klar, har du ikke forsikring/ed så er du ikke dommer.

    Særlig for en dommer blir det for enkelt og ansvarsfraskrivende å påstå at "ja jeg har avlagt slik forsikring/embetsed, men verken jeg eller STK/DA finner den"!

    En rekke av justisdep. rundskriv opp gjennom årene viser at slett ikke alle dommere har avslagt obligatorisk ed:


    Rundskriv G49/91: Etter domstolsloven §60 skal alle dommere avgi forsikring. http://www.sakkyndig.com/lov/DF/1991-G49.pdf

    Rundskriv G46/99, pkt. 1-5 Ved ansettelse skal dommerfullmektigen avgi forsikring etter domstolloven § 60. http://www.regjeringen.no/nb/dep/jd/dok/rundskriv/1999/g-4699.html?id=108472

    Rundskriv G12/02 : Det er et vilkår for å kunne gjøre tjeneste som dommer at man har avgitt dommerforsikring, ihht domstolsloven § 60.
    http://www.sakkyndig.com/lov/DF/rundskrivG12-02.pdf

    NOU 1999:19: s.63: "Ved tiltredelsen må dommerne avgi forsikring om at de vil opptre uavhengig og upartisk." s. 511 : "De som oppnevnes som dommere, må avgi en skriftlig forsikring om at de «samvittighetsfullt vil oppfylle sine plikter»."
    http://www.sakkyndig.com/psykologi/artvit/NOU1999-19.pdf

    Justisminister Grethe faremo, 9.3.2012: Domstolloven § 60 stiller krav om at alle dommere, unntatt meddommere og skjønnsmenn, skal avgi skriftlig forsikring.
    http://www.sakkyndig.com/lov/DF/20120309-svar-faremo.pdf

    Manglende domerforsikring er opphevelsesgrund jf, høyesterett, Rt-1916-559
    http://www.sakkyndig.com/lov/DF/Rt-1916-559.pdf

    Men om vi nå lar det uomtvistelige juridiske krav ligge, så er årsaken til mitt engasjement at jeg har innblikk i en rekke saker der dommere uten gyldig forsikring/ed har begått justismord, ødelagt barn for livet, påført uskyldige ubotelig skade.

    Desverre er domstolene kontruert slik at den etterfølgende rett tar det som en selvfølge at den foregående retts kvalitet er OK! Det skjer ingen kvalitetsvurdering. Det er en automatisk kvalitetsaksept som ikke reflekterer sakers faktiske mangler. Når 3 dommere i en lagmannsrett alle mangler dommerforsikring og nekter en anke fremet fordi det ikke "er noe nytt i en sak", der barn utsetts for sekuelle overgrep og vold, da bryr ikke domstolene seg særlig mye om rettsikehet for barn. Da er de mest opptatt av seg selv og sitt. Det er selvfølgelig ikke akseptabelt.

    Det som forundrer meg er jo at ikke dommere selv er de som står i front for å rydde opp i rotet til DA. Det er jo dommerne selv som har ansvaret for å ha sine formaliteter i orden i likhet med sjåføren som må ha sitt sertifikat.

    Det er ikke OK at f.eks. sorenskriveren i Hardanger ikke har avlagt dommerforsikring, og at embedsed ble innlevert over ett år etter at han tiltrådte embete. Det strider mot LOVEN....
    http://www.sakkyndig.com/lov/DF/20120405-skjeldal-alt.pdf

    Spørsmålet er jo om folk kan ha tillit til en domstol som ikke synes egne formelle mangler er så viktig, mens de selv dømmer andre for sine formelle mangler!

    SvarSlett
  9. Jeg ser av rundskrivene det henvises til ovenfor og av Backers kommentarutgave av Domstolloven at man har visst lenge at mange dommere ikke har avgitt dommerforsikring.

    Det merkelige er at ingen vil fortelle hvorfor. Hvorfor er det ingen journalister som har mot til å spørre en dommer "Hvorfor signerte du ikke dommerforsikring?"

    Det synes å ha vært en ukultur om at slike løfter er urealistiske, eller at moderne dommere ikke behøver love ting, de er kvalifisert i kraft av sin utdanning. Det må være veldig mange som vet om dette er grunnen, eller det er andre rasjonaliseringer. Jeg synes det hadde øket tilliten om noen hadde turt fortelle hvordan de og kollegene tenkte da de ikke ville signere.

    SvarSlett
  10. Hei flinke Rune!

    Jeg blir kjempeinspirert av bloggen din. Du skriver om mye interessant, og det er godt å se at det finnes folk med vett i skallen på internett. Jeg lurte på om du kunne skrive litt om hvordan man blir dommer i det norske rettsystemet? Og da mener jeg ikke lek- eller meddommer. I tillegg lurer jeg på hva som er det mest spennende og givende med å jobbe som dommer? Til høsten har jeg søkt både jus og kriminologi, men er fortsatt litt usikker på om det er noe for meg. Synes det absolutt er spennende temaer, men er redd pensum er tørt.. Det frister absolutt med gode jobbmuligheter etter endt studietid. Ville du valgt det samme om du skulle valgt på nytt? :)

    Hilsen en som er i tenkeboksen

    SvarSlett
    Svar
    1. Hei anonym, beklager at det tok litt tid før jeg svarte deg. Håper du får med deg svaret.

      Spennende at du tenker på å studere jus og kriminologi. Jeg hører mange sier at jus er et krevende og litt kjedelig studie, men at man får spennende jobber. For min del syns jeg også studietiden var veldig spennende. Det avhenger vel mest av sine egne interessser.

      Når det er sagt syns jeg nok at de juridiske fakultetene kunne vært flinkere til å tilpasse innholdet i studiet til dagens behov Jeg har inntrykk av at det fortsatt legges mye vekt på tingsrett, mens fag som forhandlinger og mekling ikke er en del av studiet.

      For å bli jurist må du lære både sivilretten og strafferetten. Noen liker strafferett bedre enn sivilrett, og da kan sivilretten oppleves som vanskelig, og til tider uoverkommelig. Selv om de fleste spesialiserer seg når de kommer i jobb, er det nødvendig å ha kunnskap om hele bildet. Ting henger jo også veldig sammen. En politiadvokat må ha kunnskap om selskapsrett for å kunne ta stilling til kompliserte saker om økonomisk kriminalitet.

      I Norge har vi ikke egen dommerskole. Vårt naboland har faktisk et eget dommerløp som man kan begynne i rett etter studiet. Men hos oss er det ikke noen slikt formelt løp. Det har likevel utviklet seg en del retningslinjer for hva som skal til for å bli dommer.

      For det første må man ha en passe god karakter fra studiet. I den juridiske verden lever man fortsatt i den tro at det man presterte på ekamen i ungdomstiden gir et evig uttrykk for ditt potensiale som jurist. Selv er jeg litt skeptisk til dette ensidige fokuset på karakterer, men man må forholde seg til at det er slik i dag.

      For det andre kreves normalt at man har 10 år med relevant arbeidserfaring. Det er en fordel å ha arbeidet som politijurist eller advokat slik at man har prosedert saker for retten. Noe ubetinget krav er det ikke. Mange har vært dommerfullmektiger, men det er heller ikke noe krav. Jeg ble aldri dommerfullmektig, men ble dommer likevel.

      Det er mange ting som gjør dommeryrket spennende. Arbeidsdagene er veldig varierte og hver dag inneholder faglige utfordringer. Vi møter hele tiden mennesker i krise, og vi kan gjennom våre bidrag (mekling eller dom) bidra til å løse konflikter. Rollen som konfliktløser er vel det som jeg opplever som mest meningsfult.

      Straffesakene er med på å gi oss innblikk i hele samfunnet, også de deler av samfunnet som opererer på kanten av loven. Domstolen er en statsmakt, og man opplever rett og slett at man er en viktig brikke i det norske demokratiet.

      Ja, jeg ville nok ha valgt det samme på nytt.

      Lykke til med valget - velg det som trigger deg mest. Det er viktig å like det man holder på med.

      Slett
    2. Takk for det! Dette var et utfyllende svar må jeg si:) Nå fikk jeg enda mer å tenke på;)

      Slett
    3. Lær deg heller et respektabelt yrke... Jeg vil foreslå at du utdanner deg til møbelsnekker, fiolinmaker eller kanskje ingeniør. Hvilket som helst yrke der du faktisk yter noen en reell tjeneste istedet for å trakassere dem samtidig som du gjør alt i din makt for å holde din egen ynkelige rygg fri. Lykke til.

      Slett
    4. Hei Rune! Har blitt mer og mer nysgjerrig og interessert i juridiske temaer etter at jeg skrev inn spørsmålet. Endte dermed opp med å søke rettsvitenskap og skal begynne på det. Har allerede en bachelorgrad i psykologi, så tror det kan bli fint å kombinere psykologi med jus:) Takk igjen for et inspirerende svar!


      Og til Anonym: Jeg velger nesten å overse den kommentaren. Noen fordommer ute og går ser jeg. Et respektabelt yrke?! Tror de aller færreste i det hele tatt trenger å tenke på å "holde sin egen ynkelige rygg fri". Fokuset er som regel på alt annet enn seg selv, i likhet med de fleste andre yrker. Vet du om alle de ulike områdene jurister jobber med? De finnes overalt i samfunnet! Vi snakker om et bredt spekter som rommer alt fra menneskerettigheter, internasjonal rett, eiendom, diskriminering og likestilling, barns rettigheter, strafferett, miljø, velferd, og til økonomi og mye mye mer.. Det handler som regel om å hjelpe andre eller gjøre verden til et bedre sted, ikke trakassere folk!

      Slett
  11. Vedr Rune Fardals innlegg om manglende dommerforsikringer og ed. Jeg antar at dette er noe man selv husker om man har avlagt. Det er ikke mange avleggelsene man har som dommer før bestallingsbrev.

    Jeg som Rune Fardal er opptatt av dette problemet. Det har noe med at svært mange mennesker møter ett ekstremt arrogant rettsystem. Ett system som ikke er til for å beskytte den vanlige mannen i gata lengre.
    Ett godt prinsipp er at man holder sin egen sti ren før man dømmer andre mennesker. Det blir kanskje galt å dømme andre for lovbrudd når de enkelte dommerne ( ikke nødvendigvis deg, Rune lium ), bryter både Grl og dl. Og i absolutt også verste fall strl.

    Vi vil ikke ha det slik. Og vi skal ikke ha det slik.

    SvarSlett
    Svar
    1. Hei Birgitte og Rune

      Det er åpenbart at dommere skal avlegge dommerforsikring og embetsed. Jeg er ganske så sikker på at alle dommere har avgitt både forsikring og ed. Det er beklagelig hvis alt ikke kan dokumenteres. Men det betyr ikke at dommeren ikke har fulgt opp sine plikter.

      Det er jo også i dommerens interesse å følge opp sine plikter.

      Jeg ser at min dommered ikke er lagt ut av departementet. Jeg vet ikke hvorfor den ikke ligger der. Jeg vet bare at jeg skrev under dommereden før jeg ble dommer. Dokumentasjonen rår ikke jeg over.

      Om nødvendig kan jeg selvsagt avlegge en ny dommered. Det kunne jeg gjort hver dag hvis det var påkrevd.

      Jeg sliter fortsatt med å forstå hvorfor dette gjøres til noe stort og nærmest konspiratorisk.

      Slett
  12. Hva skal retten legge til grunn?

    Hvis en person krever en rettsavgjørelse opphevet eller gjenåpnet fordi dommeren har avgitt forsikring etter at dom/ kjennelse/ beslutning er avsagt, legger jo nødvendigvis denne personen den fysiske dommerforsikringen til grunn som bevis for kravet.

    I kjennelse fra Eidsivating lagmannsrett av 29. mars 2012 har imidlertid retten funnet det nærmest usannsynlig at lagdommer Ellen Mo ikke har avgitt dommerforsikring før 18. mars 2011, og har derved lagt vekt på et dokument som kanskje finnes.
    I seg selv er jo dette underlig, all den tid en part til en viss grad skal kunne forutberegne utfallet av saken. Så at retten la til grunn et dokument som kanskje finnes fremstår derved som om retten vil unngå at dommeren kommer i erstatningsansvar pga. tjenesteforsømmelse.

    Det er et åpent spørsmål om dommerforsikring for Ellen Moe, og flere hundre andre dommere, har kommet bort i årenes løp. Men dette får i så fall bli en diskusjon mellom den enkelte dommer og staten i en evt. erstatningssak, og ikke noe som skal gå ut over den som krever en rettsavgjørelse opphevet eller en sak gjenåpnet.

    Hva mener du Rune Lium, skal retten legge et fysisk dokument til grunn eller et som kanskje finnes?

    SvarSlett
  13. Hei Rune Lium!

    Dette handler ikke om noe konspiratorisk. Det handler egentlig om noe så enkelte som at loven er lik for alle og at en dommer som ikke har dommerforsikring/embetsed i orden IKKE er domer, PUNKTUM:

    Så ser jeg selvfølgelig at en del dommere sikert har underskrevet formalia og at disse kan ha kommet bort. At de skal ha kommet bort som følge av 22/7 ser jeg på som usannsynlig all den tid DA hadde ansvaret for disse dommerforsikringer fra 2001. Det fremgår meget klart av rundskriv G-12/02 at også Justisdep legger til grunn at en del dommere ikke har avgitt en slik forsikring da de skriver: "... det er grunn til å anta at domstoler med dommere og dommerfulmektiger som ikke har avgitt dommerforsikring".
    http://www.sakkyndig.com/lov/DF/rundskrivG12-02.pdf

    Videre tror jeg nok at folk i dag er mer opplyste om sine rettigheter, og de aksepterer ikke at egne lover skal gjelde for domstoler (formalitetskrav ikke viktige) og andre for dem selv (mangler du det formelle så dømmes du). Likeledes er det mange som opplever domstolenes kjennelser som fjernt fra faktum i saken. Dette reduserer tiliten til domstolene. Utallige justismord de senere år underbygger dette.

    SvarSlett
    Svar
    1. Helt enig. Folk er mer opplyste i dag, og som Rune Fardal uttrykker det:jeg tror det er endel som opplever domstolens kjennelser som fjernt fra faktum. Det er ikke alltid at det er økonomiske verdier det står om, men også rettferdighet for de fleste av oss.
      Selv om rettferdighet kan oppleves subjektivt, tror jeg de aller fleste innerst inne vet hva rettferdighet er. Så kan man jo i ettertid forsøke å klage på en dommer ovenfor DA og se hvor langt man kommer med det. Det meste unndras jo offentlighet, noe som bidrar til ytterligere svekkelse av tilliten.

      Slett
    2. Hei Rune Fardal

      I et tidligere innlegg på denne siden skrev du:

      "Men om vi nå lar det uomtvistelige juridiske krav ligge, så er årsaken til mitt engasjement at jeg har innblikk i en rekke saker der dommere uten gyldig forsikring/ed har begått justismord, ødelagt barn for livet, påført uskyldige ubotelig skade.

      Desverre er domstolene kontruert slik at den etterfølgende rett tar det som en selvfølge at den foregående retts kvalitet er OK! Det skjer ingen kvalitetsvurdering. Det er en automatisk kvalitetsaksept som ikke reflekterer sakers faktiske mangler. Når 3 dommere i en lagmannsrett alle mangler dommerforsikring og nekter en anke fremet fordi det ikke "er noe nytt i en sak", der barn utsetts for sekuelle overgrep og vold, da bryr ikke domstolene seg særlig mye om rettsikehet for barn. Da er de mest opptatt av seg selv og sitt. Det er selvfølgelig ikke akseptabelt."

      Som du sikkert forstår deler jeg ikke din virkelighetsbeskrivelse av domstolen. Min erfaring med domstolen, først som advokat og deretter som dommer, er at det gjøres svært grundig arbeid i domstolene. En diskusjon om dommerne gjør godt arbeid er imidlertid viktig. Jeg er derfor interessert i å høre om bakgrunnen for at du mener enkelte dommere gjør dårlig arbeid.

      Linken mellom dommerforsikring og kvaliteten på dommerens arbeid forstår jeg fortsatt ikke. Kvalitetssikringen av dommere gjøres i utvelgelsesprosessen før utnevning. Selve underskriving av dommerforsikringen gjør ikke dommeren mer eller mindre kvalifisert. Jeg opplever derfor ditt fokus på dommerforsikring som en uforstålig støyfaktor som tar fokus fra din hovedinnvending mot enkelte dommere - nemlig kvaliteten på arbeidet som gjøres.

      Anonym skriver noe om å klage på en dommer. Det virker ikke som anonym mener at det hjelper så mye. Mitt inntrykk er at dommere er veldig opptatt av praksis fra tilsynsutvalget. Bare det at man har en klageadgang fører til økt fokus på hva som er god dommeradferd. Hvordan kunne man gjort klageordningen bedre?

      Slett
  14. Til Rune Fardal:
    Tror du virkelig at regjeringen har plassert alle Norges embedsmenn på den siden der? Jeg kan fort se at det er mange som ikke står på den listen, uten at det nødvendigvis betyr at disse ikke har rett til å være dommere. Merk deg også setningen i linken du la ut: "For å imøtekomme innsynskravene, vil vi nedenfor legge ut de embetsedene/embetsforsikringene som det er begjært innsyn i."

    Jeg er rimelig sikker på at det ikke er et stykke underskrevet papir som avgjør hvorvidt en rettsak blir behandlet riktig, men heller hvordan de aktuelle dommerne er som personer/jurister.

    Jeg tror den rette beskrivelsen av deg er en såkalt "blogg-kverulant": plagsom og usaklig, men uungåelig i dagens bloggsamfunn.

    Forøvrig en veldig spennende blogg, Rune Lium! Jeg studerer juss i Oslo og er en fast leser. Det er særlig spennende å få litt innsyn i rettsmeklingen, ettersom dette er dårlig dekket på studiet. Fortsett det gode arbeidet!

    SvarSlett
    Svar
    1. Hei student.

      Jeg er nok også litt undrende til Rune Fardals kobling mellom godt dommerarbeid og spørsmålet om det er mulig å dokumentere at dommeren har avgitt dommerforsikring. Samtidig ser jeg det litt mer formelle poenget om at offentlige myndigheter bør kunne dokumentere at dommerne faktisk har fulgt opp lovens krav om forsikring.

      Men det jeg undrer meg litt over i ditt innlegg er ditt litt kraftige personangrep på Rune Fardal. Du beskriver ham som bloggkverulant, plagsom og usaklig. Hvorfor retter du et slikt personangrep mot Fardal, og hva ønsker du å oppnå med det?

      Slett
    2. Som svar på ditt siste spørsmål til "Student", Rulium, så er det slik at juss-studiet i Norge synes å ha fokus på å "utdanne" folk til å bli så motbydelige personer som overhodet mulig... I den grad man kan kalle juss for et fag, så er det et nærmest banalt enkelt sådan. Det som imidlertid krever ganske mye indoktrinering/læring, er hvordan man best mulig blir en ryggslikkende, løgnaktig person samtidig som man på et innviklet vis hele tiden passer på å holde sin egen ynkelige rygg fri.
      "Student" ser ut til å ha lært seg at å fremsette negative påstander om noen - uansett hvor uholdbare og ulogiske de måtte være - er en god strategi. Dette samtidig som han roser dommeren/bloggentusiasten opp i skyene. "Student" er en typisk intrigemaker. Snakker nedsettende om den ene parten, samtidig som han roser den andre. Dette gjennomskuer de fleste og er sannsynligvis en av grunnene til at ingen noensinne har likt fyren.

      Slett
    3. Hei anonym.

      Jeg kjenner meg ikke igjen i din beskrivelse av jusstudiet. Det som særlig tiltalte meg med jusstudiet var fokuset på hvorfor reglene er som de er. Det stadige fokuset på at regler må tolkes ut fra formål og hensyn. Og jeg tenker vel ikke at jussen alltid er like enkel.

      Personangrep og negative personkrakteristikker var ikke tema under studiet. Egentlig er det veldig sjelden jeg møter personangrep og negative beskrivelser av folk i det virkelig liv også. Men på internett floerer det med angrep og sjikanøse beskrivelser. Mulig at det er så mye enklere når man kan sitte beskytet bak en skjerm og anonyme brukernavn?

      Samtidig så tenker jeg at personangrep og sjikane ikke oppstår uten grunn. Jeg tror på at vi alle egntlig har mest lyst til å være trivelig og vennlig. Så når vi tyr til personangrep og/eller sjikane, så er det et uttrykk for at temaet berører oss sterkt på en eller annen måte. Det er følelsene våre som snakker og ikke den rasjonelle delen.

      Så til deg anonym - din beskrivelse av student fremstår som ren sjikane. Du beksriver ham som intrigemaker, og avslutter med å spekulere i at ingen noensinne har likt fyren. Hva ønsker du å fortelle oss med dette? Hva ønsker du å oppnå? Hva er budskapet ditt? Hvorfor skal vi bruke vår tid til å lytte til alt det negative som du velter over på oss?

      Slett
    4. "Ren sjikane". Ja, du om det... Vil nok heller si at det fremstår som en kvalifisert analyse av en person som selv valgte å ty til personsjikane mot Rune Fardal.
      "Sjikane", jaja... "Ola Nordmann" skrev noe om at denne bloggen skrives for "sine egne". Jeg tror svaret på mange av disse mange spørsmålene dine ligger i akkurat det som "Ola Nordmann" påpekte.

      Hvem er "oss" som jeg skal ha veltet noe negativt over på? Snakker du for flere og eventuelt hvor mange?

      Vedrørende de manglende dommerforsikringer, så er jo dette selvfølgelig viktig fordi det gir mulighet for å angripe en uansett uriktig avgjørelse via formalitetsbestemmelser når det viser seg at logikk og klare beviser til ens fordel uansett ikke kan føre til at "visse personer" ønsker å endre en åpenbart uriktig avgjørelse.

      F.eks. er jo ankefristen strengt tatt også bare en formalitet. Burde domstolene også se bort fra en slik formalitet eller mener du at rettsvesenet bare skal se bort fra formaliteter når det kommer "sine egne" til gode?

      Slett
    5. Hei anonym.

      Først til vår samtale om sjikane. Når jeg skriver - "Hvorfor skal vi bruke vår tid til å lytte til alt det negative som du velter over på oss?" - mente jeg med oss alle leserne av denne bloggen. Uavhengig av hva leseren mener om utgangspunktet for samtalen - her dommerforsikring - må man forholde seg til at du i ditt innlegg fremsatte personangrep på student. Nå ser jeg det nok ut fra hvordan jeg tenker. Jeg liker ikke personangrep og sjikanøse ytringer selv om det kommer fra mine meningsfeller.

      Du kan oppfattes som at du mener personangrep og sjikane er tillatt så lenge det brukes som et motsvar på en annens sjikanøse ytringer. Hvis du mener det, så er vi uenige.

      Men tilbake til utgangspunktet for samtalen - dommerforsikring. Du sammenligner reglene om dommerforsikring med reglene om anke, og spør om domstolen burde se bort fra ankefristen, eller om man kun skal gjøre det når det kommer "sine egne" til gode. Svaret om ankefrist er relativt åpenbart. Anker etter ankeristens utløp må avvises uavhengig av hvem som anker. Det er regler om gjenopptakelse, men de brukes sjelden.

      Jeg forstår ditt poeng er at sånn må det også være for dommerforsikringer. Ditt stanspunkt er at manglende dommerforsikring er en formfeil som må føre til ugyldighet selv om det er en feil begått av domstolen selv.

      Jeg forstår perspektivet ditt.

      En viktig premiss er om det faktisk mangler dommerforsikring. Selv husker jeg godt at jeg skrev under dommerforskring både da jeg først ble konstituert som dommer i 2005, og senere ble fast utnevnt fra 2008. Som dommer har jeg ikke noe kontroll på hvordan mine forsikringer senere er oppbevart av domstoladministrasjonen.

      Det er uheldig at det har oppstått tvil om enkelte dommere har avgitt forsikring. Jeg håper virkelig at dette etter hvert blir et spørsmål kun av historisk interesse, slik at man i fremtiden enkelt kan dokumentere dommerforsikringene.

      Høyesterett har vel i disse dager en sak om dommerforsikring til behandling. Det blir spennende å se hva Høyesterett kommer til. Nasjonalt får de i alle fall siste ord.

      Slett
    6. Høyesterett har da sagt sitt om dommerforsikring - se http://www.domstol.no/no/Enkelt-domstol/-Norges-Hoyesterett/Avgjorelser/Avgjorelser-2012/Alle-avgjorelser-/Sporsmal-om-dommerforsikring-etter-domstolloven--60-er-avgitt/

      Konklusjonen var at manglende dommerforsikring ikke er noen automatisk opphevelsesgrunn. Høyesterett uttalte blant annet:

      "Selve dommerforsikringen etter § 60, som jeg tidligere har gjengitt, er en forsikring om at dommeren samvittighetsfullt vil oppfylle sine plikter, dømme etter loven og sin samvittighet og ikke vike fra rett eller rettferdighet. Når dette løftet sammenholdes med de krav § 55 tredje ledd og dens forarbeider stiller til en dommers embetsførsel, finner jeg det klart at hva dommeren skal forsikre om, ikke er noe annet enn de embetsplikter vedkommende allerede er pålagt i kraft av loven. Forsikringen som sådan stifter altså ingen selvstendige plikter for dommeren. Det er mer tale om en ordensregel. I lys av dette må en dommer som ikke har avgitt forsikring, fortsatt bedømmes som domsmyndig. Dette leder til at retten må anses som "lovlig sammensatt" også når forsikring mangler."

      Slett
    7. Du skriver i dag om dommerforsikring at "det blir spennende å se hva Høyesterett kommer til" om HRs avgjørelse som forelå i går, også tilgjengelig på internett, den 26.06. Registrerer at du nok var kjent med avgjørelsen når du skrev at "det blir spennende"... jaja.

      Hvorfor er det "åpenbart" at anker over uriktige avgjørelser som kommer inn etter ankefristens utløp må avvises, når andre formalfeil - som f.eks. manglende dommerforsikring(der loven er ganske klar) og andre saksbehandlingsfeil - ikke synes å være så viktige? Hva om jeg som ingeniør hadde forholdt meg slik: "Vi har riktignok beregnet feil hva angår grunnens bæreevne slik at bygningen nok vil synke i løpet av kun kort tid, men da dere har påvist vår inkompetanse etter fristen vil bygningen likevel bygges etter våre beregninger"?
      Du klarer nok en gang ikke å begrunne standpunktet ditt, på noen måte. Det ville sånn sett vært interessant å lest noen av dine avgjørelser da jeg er sikker på at jeg hadde funnet ganske så mange åpenbare feil og mangler og logiske feilslutninger basert på hva du skriver her i bloggen din. Jeg er dessuten sikker på at du bruker ordet "åpenbart" og "legger til grunn" veldig mye, som at det i seg selv er en begrunnelse når det kommer fra visse hold.

      Som du muligens har forstått, så er jeg ikke videre imponert over bloggingen din. Jeg vil sågar si at jeg er noe skremt, dog på ingen måte overrasket, over dine holdninger. Således ville jeg nok ha brukt de fleste rettslige midler - som f.eks. manglende dommerforsikrig om det hadde vært aktuelt eller andre formaliteter - for å fått deg fjernet fra en sak der jeg selv hadde hatt interesser. Du burde jo selv være smart nok til å skjønne at enhver ville brukt alt av rettslige midler som er til rådighet for å få en av dine grunnløse og uriktige avgjørelser opphevet/kjent ugyldige, eller?

      Slett
    8. Hei anonym.

      Det virker som du setter spørsmålstegn ved alt jeg skriver. I seg selv ikke noe usunt å ha en kritisk holdning. Men det overrasker meg at du tror at jeg visste om Høyesterettsdommen da jeg skrev at det ville bli spennende å se resultatet. Hva er det som får deg til å tro at jeg hele tiden lyver?

      Slett
  15. Det er selvfølgelig svært vanskelig for Rune Lium, i en slik blogg som dette, å gå ut med at han fullt ut skjønner viktigheten av dommerforsikringer, da han jo helt tydelig skriver denne bloggen for «sine egne». (Så en dissident kan man ihvertfall ikke kalle Rune Lium. En diplomat er vel mer den rette betegnelsen på ham.)

    Og der er vi jo også inne på hele hovedpoenget ved dommerforsikringer, nemlig at man avlegger ed på at man først og fremst skal støtte opp om det norske folk framfor «sine egne». Så det er selvfølgelig en svært viktig ed å avlegge for dommere, men som dagens norske styrende krefter tydeligvis «ikke vil» se poenget med.

    La meg dessuten komme med følgende lignelse:

    De fleste tar det for gitt at man støtter mer opp om sin egen familie framfor noen tilfeldige forbipasserende, men hvis man derimot har avgitt ed på at man skal støtte like godt opp om alle, og også kan bli straffeforfulgt hvis man ikke gjør det, så blir det selvfølgelig betydelig vanskeligere, for langt flere, å først og fremst støtte opp om sin egen familie.

    Så dommerforsikringer er således en måte å presse moral inn i dommerutøvelsen på, og ikke bare snakke om moral som løst snakk. Noen embetsmenn i vår forhistorie skjønte heldigvis poenget med det, slik at reglene om dommerforsikringer ble laget.

    SvarSlett
    Svar
    1. Hei Ola Nordmann

      Det er hyggelig at du nok en gang omtaler meg som diplomat. For meg er det et kompliment. Vi har vel alle ulike roller. Jeg er enig med deg at mitt formål med dommerbloggen er ikke selv å være en dissident. Håpet er å inspirere andre, inklusive dissidentene, til å bidra med sine perspektiv om de tema jeg tar opp.

      Så opplever jeg at enkelt tar opp tema som jeg selv ikke har omtalt i mine blogginnlegg. Det er med å gi innsikt i hva folk er opptatt av. Spørsmålet om dommerforsikring er et eksempel på det.

      Etter å ha lest flere innlegg om dommerforsikring er jeg imidlertid fortsatt ikke helt sikker på hva dette handler om. Vi er jo egentlig enig om det meste. For å oppsummere:

      1. Jeg er helt enig i at det er viktig at dommere avgir både dommerforsikring og embetsed.
      2. Videre er det viktig at myndighetene kan dokumentere at forsikring og embetsed er avgitt. Dagens situasjon med forsikringer og embetsed på avveie er ikke heldig.

      Jeg forstår at flere av de som er opptatt av manglende dommerforsikringer viser til at domstolen i flere saker har begått urett, og da med dommere hvor man fortsatt ikke har funnet den avgitte dommerforsikringen. Mitt poeng er at jeg tror ikke det er noen sammenheng mellom det at man ikke kan dokumentere at dommeren faktisk har avgitt forsikring og hvordan dommeren dømmer.

      Hvis man ønsker fokus på at domstolen begår urett, er det fra mitt perspektiv mer interssant å høre mer om den faktiske uretten man mener er begått enn en diskusjon om dommerforsikring.

      Slett
    2. Rune Lium, ja jeg er enig i at å bli kalt diplomat er et kompliment, men så er det jo også betydelig vanskeligere å leve som en dissident enn som en diplomat da, man kan jo bare se på hvordan Rune Fardal her ble hetset i kommentar av «Student» den 26.04.2012. Mange av oss dissidenter har dessuten i årevis gått rundt som ruinerte, både økonomisk og sosialt sett, etter at vi har blitt grundig rundlurte, og hetset, av maktapparatet.

      Mitt poeng med at dommerforsikringsordningen bør være i orden, er at det sannsynligvis vil bli begått litt mindre urett i norske domstoler med den ordningen i orden (jeg henviser da til resonnementet mitt i min forrige kommentar). Derimot med film- og lydopptak av alle hovedforhandlinger, så ser jeg det for sannsynlig at det vil bli begått betydelig mindre urett i norske domstoler.

      Så jeg ser på det som vesentlig mer viktig med film- og lydopptak av alle hovedforhandlinger enn med dommerforsikringsordningen i orden, men så lenge det kun er dommerforsikringsordningen av disse som til nå er lovpålagt, så er det selvfølgelig også viktig å beskytte den ordningen man allerede har for å kunne presse mer samfunnsmoral inn i dommerutøvelsen.

      Dessuten, kan en dommer bli straffet for tjenesteforsømmelse uten verken å ha avgitt dommerforsikring eller embetsed? Hvis ikke, så er det jo ennå viktigere at disse edene er avlagt på riktig måte.

      Jeg vil dessuten korrigere følgende som jeg skrev i min forrige kommentar:

      «Så dommerforsikringer er således en måte å presse moral inn i dommerutøvelsen på,...»

      Jeg vil der bytte ut ordet «moral» med «samfunnsmoral», for de fleste bygger jo også opp en moral for «sine egne».

      Slett
  16. Høyesterett avsa dom i sak vedrørende manglende dommerforsikring 8. juni:
    Anke over lagmannsrettens dom som følge av feil ved rettens sammensetning
    Høyesteretts ankeutvalgs dom, 08.06.2012, HR-2012-01200-U, (sak nr. 2012/909), sivil sak, anke over dom

    "Etter tvisteloven § 30-3 andre ledd bokstav c kan Høyesteretts ankeutvalg oppheve en
    avgjørelse som er anket hvor det foreligger feil som ubetinget skal tillegges virkning,
    jf. § 29-21 andre ledd. Det følger av § 29-21 andre ledd bokstav b at det ubetinget skal
    tillegges virkning at "retten ikke var lovlig sammensatt"."

    Høyesterett opphevet Lagmannsrettens dom på dette grunnlag.

    SvarSlett
    Svar
    1. Lenke:
      http://www.domstol.no/upload/HRET/saknr2012-909(anonymisert).pdf

      Slett