Maktubalanse i meklingsrommet er temaet for innlegget som har skapt fullstendig stillsans i skrivingen. Jeg vet liksom ikke helt hvordan jeg skal begynne. Skrivesperren gjør meg nesten litt lammet. Stress og frustrasjon bygger seg opp bare jeg tenker på innlegget.
For noen år siden var jeg på en utstilling med Håkon Bleken. Bleken var der og la ut om sine verk. Han fortalte at malere av og til få skrekken for det helt blanke lerret. Hvis han underviste studenter som fikk skrekken, kunne han gå bort til de, ta penselen og lage en vilkårlig strek. Dermed var det ikke blankt lengre, og det var enklere å fortsette prosessen.
Som dommer er skriving en vesentlig del av jobben. Det er jevnlig avgjørelser som skal treffes og de må gis en skriftlig begrunnelse. I straffesakene er det også krav om stort tempo. Helst bør dommen skrives samme dag som hovedforhandling slik at meddommerne slipper å møte dagen etter. Hvis jeg sliter med å komme i gang med skrivingen av en dom har jeg stor glede av Blekens teknikk. Kunsten er å komme i gang, få ned noe på papiret. Ofte kan begynnelsen av et resonnement være vanskelig å formulere godt. Istedet for å slite med en begynnelse jeg ikke har klart for meg, begynner jeg derfor ofte med det jeg vet skal med. Og straks ordene begynner å fylle opp siden blir som regel alt så mye mer klart.
Jeg har forsøkt samme teknikk på blogginnlegget om maktubalanse også. Men det har så langt ikke fungert. Jeg har derfor begynt å lure på om tankene mine er så klare som jeg vil ha det til. Kanskje er skrivesperren et uttrykk for at jeg ikke helt vet hva jeg mener om maktubalanse og mekling?
Dette innlegget om skrivesperre er da også et forsøk på å fylle det blanke arket med ord, for å se om inspirasjonen kommer. Den trofaste leser har nå fått med seg at ordene de er der - de bare flommer på i et uendelig bla - bla - bla - men hvor blir innholdet av?
Noe av det jeg liker best med blogging er den uendelige friheten jeg har som blogger. Det er ingen rammer. Og det er rom for å beskrive verden utenfor de svart-hvit oppfatningene som ofte ellers rår. Og her er kanskje noe av kjernen i min skrivesperre. Jeg vil så gjerne gi uttrykk for at også om maktubalanse er det ikke noe svart-hvit svar. Det er ikke nødvendigvis sånn at mekling ikke er egnet hvis det er stor maktubalanse, det er heller ikke alltid sånn at mekler aldri skal forsøke å balansere maktubalanse eller aldri gjøre det. Nyansene er så mange. Typetilfellene varierer enormt. Men hvordan få sagt det på en enkel og liketil måte?
Etter at jeg skrev om Høyesteretts mobbedom ble jeg en del av en liten twitterutveksling. Meklere i Konfliktrådet mener naturlig nok noe om maktubalanse og mekling. I mobbesaker er det en aktuell problemstilling. Senere leste jeg Lektor Moens blogg om mobbeprogrammer. Moen var opptatt av at mobbing ikke innebar en konflikt, men var et overgrep.
Hvor vil jeg hen? Jeg kjenner at skrivesperren fortsatt sitter litt i. Kanskje må jeg denne gangen starte på begynnelsen? Kanskje kjernen er å reflektere mer over hva maktubalanse er? Hvem av oss kan si hvem som har makt i meklingsrommet? Hvem kan ta ansvar for å utlikne maktubalanse mellom andre enn seg selv?
Jeg må tenke mer på det. Kanskje slipper skrivesperren taket etterhvert.
Interesant det du skriver om skrivesperre, men kan det ikke like godt være en sperre av tanker og følelser?
SvarSlettTanken, ideen eller din oppfatnin og mening er ikke tilstrekkelig modnet og klar for å fremstilles skriftlig og derfor merkes det som motstand og sperre?
Hei anonym
SvarSlettJeg utelukker ikke at du har et poeng. Samtidig er temaet maktubalanse i meklingsrommet noe jeg har brukt mye tid på å tenke på. Jeg har også hatt bloggdialog med Ola Nordmann om teamet. I dialogen med Ola Nordmann har det ikke vært skrivesperre. Men få ting er statisk. Kanskje er skrivesperren et uttrykk for at tankene fortsatt ikke er ferdigmodnet enda. Jeg må tenke mer på det.
Vel Rune Lium, ubalanse er jo noe som i stor grad kan elimineres med god kvalitetssikring. Det enten det er ingeniørkunst eller offentlige prosedyrer.
SvarSlettOg en best mulig kvalitetssikring av offentlige prosedyrer mener jeg bør være det vanlige gamle, nemlig mest mulig åpenhet omkring disse prosedyrene. Blant folk som har studert historie med et åpent sinn, og samtidig er over middels interessert i psykologi, så tror jeg det føles ganske elementært.
Men for tiden så virker det dessverre som om det blant store deler av den norske overklassen i dag er en ganske inngrodd forestilling om at hvis man bare har en høyere stilling, så skal man liksom også være mer redelig enn folk flest. Historien viser derimot at makt korrumperer hvis man slakker på kvalitetssikringen.
Så som jeg har vært inne på en rekke ganger i vår debatt, så mener jeg det er naivt å tro at mange dommere ikke lett kan bli for varme i trøya med den lukkede formen for rettsmekling som vi har i Norge i dag.
Som jeg også har vært inne på, så kan en bedre form for kvalitetssikring være at partene skal kunne velge mekler, og at det blir lagt ut presentasjonsvideoer av meklinger som holdes av disse meklerne. Det blir ekstra belastende for rettsapparatet selvfølgelig hvis partene ikke velger den dommeren som for tiden har saken, og som derved har satt seg inn i saken.
Partene bør selvfølgelig også på forhånd informeres om hvordan slike meklinger blir lagt opp, og spesielt hvis det tillates at slike meklinger legges opp på flere måter, slik at partene blir klar over hva de kan møte.
Som jeg også tidligere har nevnt, så mener jeg hele meklingen bør taes opp med film- og lydopptak. Det for i større grad å unngå at noen av partene tyr til drittsekkmetoder. Slike opptak behøver selvfølgelig ikke være offentlig tilgjengelige, men kan kun tjene som bevis for en av partene hvis en part senere krever det.
Dessuten så mener jeg det også er viktig å ikke legge press på partene til å gå med på rettsmekling, da ingen mekler kan klare å lese andres angstsperrer som en åpen bok. En angst som man kanskje kan bli kvitt hvis man får oppreisning gjennom en tradisjonell rettssak.
Hei Ola Nordmann.
SvarSlettJeg er enig i mye av det du skriver i ditt innlegg. Likevel følger jeg ikke din tanke om at det du beskriver om kvalitetssikring skal eliminere maktubalansen. Maktubalansen er jo tilstede uavhengig av hvem som er mekler og hvor åpen prosessen er.
Helt åpen prosess slik at offentligheten får tilgang har jeg ikke tro på. Finland har faktisk det som utgangspunkt også i rettsmekling. Jeg har ikke lest noe om hvordan det har fungert i praksis. Selv mener jeg at mekling må skje i et lukket rom hvor bare partene har tilgang, og med full taushetsplikt.
Din ide om at partene skal kunne påvirke hvem som er mekler syns jeg er interessant. Jeg mener at dagens lov ikke er til hinder for en slik løsning. Men jeg vet ikke om noen domstol som praktiserer det. Film- og lydopptak betinger at partene samtykker. Jeg er usikker på hva parter generelt vil mene om slike opptak.
Ditt siste poeng om å unngå press på partene for å godta mekling er jeg også enig. Mekling er og skal være en frivillig konfliktløsningsmetode. Så blir spørsmålet hva som er press. Jeg tillater meg ofte å utfordre advokater som sier nei til mekling, og spør om de kan forklare meg hvorfor de mener saken ikke er egnet for mekling. Men kanskje er det også å legge for mye press på partene?
Hva med alle dommere i Norge som verken har avgitt gyldig dommerforsikring i tråd med domstollovens par.60 eller har gyldig embedsed i tråd med Grunnlovens par.21 og 31,dvs. "dommere" er "perfekt eksempel" på maktubalanse og driver ULOVLIG mekling ( mildt sagt ellers folkemord oppå justismord kalles det) ved å heve seg over loven og Grunnloven,ved å ta seg friheten til å dømme enkeltmennesket uten å ha egne ord og papirer i orden,men bare skynder seg for å "ha noe på papiret" slik du selv skriver?!Det er greit nok med skrivesperre,men hvor ofte tenker en dommer andre veien på at enkeltmennesket som ofte mister alle ord av det en dommer produserer av urimelig skriveri på papiret som hentes fra lufta og henger ikke på grep,men ødelegger menneskeliv for livet??? Tenkt på det...Lykke til i ABB saken,men se om å fikse dommerpapirene fordi din dommerforsikring av 2007 er også UTEN DA stempel og dermed ugyldig,dvs. ABB dom skrevet av deg risikerer å ende som 10 bortkastede uker i nullitet med erstatningskrav til ABBs fordel istedet. Snakk om maktubalanse og mekling!!!Eller ble du selv utnytet av makten til å fikse på papiret "balansen" og meklinga?!
SvarSlettGod morgen anonym.
SvarSlettDu ønsker meg lykke til i ABB-saken. Jeg har ingen rolle i ABB-saken. I går deltok jeg i debatten på NRK om saken, og det er mulig at det er bakgrunnen for din henvisning til den saken.
Men til dommerforsikringer som du er opptatt av.
Det er riktig at min dommerforsikring er fra 2007. Jeg ble utnevnt som tingrettsdommer med virkning fra 1. januar 2008. Før det var jeg konstituert som dommer i noen år, og jeg har derfor også avgitt en forsikring noen år tidligere. Strengt tatt var derfor min foriskring fra 2007 en unødvendig gjentakelse. Men selv syns jeg det hørte med utnevnelse som fast dommer å avgi ny forsikring og ny dommered.
For meg vavr det stort å bli utnevnt som dommer av Kongen i statsråd. Forut for utnevnelsen hadde jeg vært gjennom intervju og mine refaranser hadde blitt gransket. Da jeg ble utnevnt fikk jeg et flott utnevningsbrev.
Selve dommerforsikringenj avlegges imidlertid på, kanskje for mange, en svært uformell måte. Jeg mottok konvolutt fra Domstoladministrasjonen med arbeidsavtale, dommerforsikring og dommered. Jeg signerte alle dokumentene og sendte de tilbake til DA.
Du skriver at min forsikring ikke har DA stempel og er derfor ugyldig. Det gir liten mening for meg. Min forsikring om å utøve vervet som dommer er avgitt av meg personlig, og må selvsagt stå på egne ben uten at domstoladministrasjonen stempler den.
Jeg forstår ikke helt fokuset på mulig manglende dommerforsikringer. Hva mener du at dommere eventuelt oppnår ved å unnlate å gi dommerforsikring?
Hei Lium!
SvarSlettJeg oppdaget bloggen din idag etter at jeg sendte deg et spørsmål med ref til at Breivik kanskje kan bli frifunnet. Jeg ref til Arnfinn Nesset-saken og fikk ikke svar. Du har sikkert dine grunner. Har du lyst til å svare så takker jeg på forhånd for det.
Men som blogger selv og en blogger som kaller en spade en spade og nekter å delta i politisk korrekte debatter med en intetsigende retorikk finner jeg det forløsende å skrive et essay eller to daglig. Dette får ut mine daglige frustrasjoner. Jeg tror muligens at du som dommer og representant for fru justitia kanskje føler at du går i bånd og engster deg for å si noe som kan få konsekvenser for deg selv. Derfor anser jeg meg for å være priviligert som bare kan sludre i vei uten å måtte båndlegge meg. Vel, jeg innser at det finnes grenser, men jeg har en viss peiling på hvor den går fordi jeg har en god porsjon intuisjon. Og kan jeg provosere noen så er dagen min reddet, he he..vennlig hilsen Sidsel