Høyesterett la avgjørende vekt på hensynet til barna

Hvis det offentlige skal utøve tvang mot noen, eksempelvis utvise noen fra Norge, er det et grunnleggende krav om at tvangen ikke vil være et uforholdsmessig tiltak. Avveiningen mellom det offentliges interesse i å utøve tvang, og enkelt individets interesse i å slippe tvangen er svært vanskelig. Det er på en måte ikke sammenlignbare interesser. 

Når barn er involvert er det ekstra vanskelig. Ved utvisning er det åpenbart at barna vil kunne ta skade av at en av foreldrene blir utvist. Men når skal hensynet til barna veie tyngst?

I dag avsa Høyesterett en dom hvor de nettopp kom til at utvisningen av mor var uforholdsmessig fordi det ville ramme barna. I dommen heter det:

"Jeg er på denne bakgrunn, som mindretallet i lagmannsretten, kommet til at det ikke nødvendigvis er et vilkår at barna vil bli utsatt for ”uvanlig store belastninger”, og at det særlig vil være aktuelt å gi fortrinn til barnas interesser ved relativt sett mindre alvorlige overtredelser av utlendingsloven som i mindre grad rammer de kontrollhensyn loven skal ivareta."

I dommen går Høyesterett gjennom tidligere Høyesterettspraksis. Dommen illustrerer at man skal være forsiktig med å lage regler med vid anvendelse basert på enkeltavgjørelser fra Høyesterett. Alle avgjørelser må forstås med bakgrunn i det faktum som var til prøving. Selv små endringer i faktum kan gi et annet resultat i neste sak. 

Forskjellen mellom denne saken og tidligere saker var blant annet alvorligheten i  morens lovbrudd. Hvor grovt lovbrudd foreldrene har gjort påvirker hvor store belastninger barna må tåle før utvisningen blir uforholdsmessig. 

Høyesterett så også mildere på morens brudd på utlendingsloven enn lagmannsretten:

"Lagmannsretten har fremhevet at ”ulovlig opphold, ulovlig arbeid og ulovlig innreise er i kjernen av de kontrollhensyn utlendingsloven skal ivareta”. Dette er naturligvis de sentrale forhold som reguleres av loven, men jeg synes ikke det er spesielt treffende å fremheve slik adferd som det som i størst grad utfordrer kontrollmulighetene. Det synes i en slik sammenheng mer nærliggende å fremheve forhold som å unnlate å oppgi identitet, å gi uriktige opplysninger og å benytte falske dokumenter."

Om Høyesterett ville ha kommet til et annet resultat hvis morens brudd på utlendingsloven hadde vært bruk av falske dokumenter er det ikke mulig å gi noe klart svar på. Forholdsmessighetsvurderingen er i alle saker veldig sammensatt og svært konkret. Barnas tilknytting til den foreldre saken gjelder og hvor hardt utvisningen vil ramme barna vil være en del av vurderingen.

Barnekonvensjonen var påberopt av morens advokat, uten at Høyesterett fant grunn til å bruke barnekonvensjonen som rettskilde for sitt resultat. Det betyr trolig ikke annet enn at Høyesterett fant tilstrekkelig støtte i de politiske signaler som var gitt gjennom endringer av lov og forskrifter.






Jeg har presentert bloggen min på Bloggurat.