Google analytics

lørdag 1. februar 2014

Krasjkurs i offentlighet - Hellkonferansen

I dag var det dags for Hellkonferanse med journalister fra Midt-Norge. Jeg var bedt om å holde et krasjkurs om offentlighet i domstolene. Begrepet krasjkurs var nytt for meg, og etter å ha holdt et slik krasjkurs, er jeg fortsatt like uvitende om hva det egentlig skal være.  

Mitt mål med krasjkurset var begrenset til å gi journalistene noen få enkle utgangspunkter for hva som er offentlig ved domstolbehandling av sivile saker. 

Krasjkurset startet med en enkel kunnskapstest bestående av 3 spørsmål. Spørsmål og svar følger av bildet til venstre. Fasiten angitt med rød firkant - er du enig i fasiten?

Formålet med testen var dels å sjekke hva journalistene har av paratkunnskap, og dels av mer pedagogisk art - skru tilhørerernes hoder inn på dagens tema. 

Et klart uutalt ønske fra min side, var selvsagt også at flertallet helst skulle svare feil. En enkel måte å gi deltakerne en direkte opplevelse av at de faktisk at de har behov for å lære noe, og at de ved å få fasiten, også faktisk lærer noe ved å delta på krasjkurset.

Første spørsmål var om journalister har krav på å få kopi av stevningen i sivile saker. Det forbauser meg ikke at hele 67 % trodde at de hadde krav på stevning. Vi får nemlig stadig vekk spørsmål fra journalister om de ikke kan få tilsendt alle saksdokumentene. Men domstolene er unntatt offentlighetsloven. Retten til innsyn er regulert av tvisteloven kap 14, og stevning og tilsvar er ikke omfattet av de dokumenter domstolen kan dele ut. Journalister må nok vente til partene inngir sluttinnlegg. Sluttinnnlegget er offentli. 

Det er selvsagt mulig å be partene direkte om å få kopi av stevning og tilsvar. Partene kan som regel gi kopi av stevning og tilsvar til hvem de vil. Det er imidlertid en fare for at advokatene feilaktig tror at de ikke kan gi ut kopi. For snaue to uker siden, holdt jeg et innlegg på advokatkurset for advokatfullmektiger. Der svarte faktisk hele 87 % at partene ikke kunne velge å gi kopi av stevning og tilsvar til en journalist. Min klare oppfatning er at å gi ut kopi av dokumenter i en sivil sak som den store hovedregel vil ligge innunder enhvers ytringsfrihet. For offentlige parter er dette regulert i offentlighetsloven § 18 - forvaltningen kan selv velge om de vil gi innsyn i rettslige dokumenter i saker som de er part i. 

Andre spørsmål om retten til å være tilstede under saker etter barneloven svarte hele 65 % riktig på. Hensynet til de private parter har ført til at saker etter barneloven skal føres for lukkede dører. Sakene er også sjeldne av interesse for andre enn partene. Unntaksvis vil vi kunne godta at andre er tilstede. Hvis partene selv samtykker, er det selvsagt ikke noe problem. I saker om barnevern og prøving av tvunget psyksisk helsevern er det viktig at media av og til er tilstede. 

Siste spørsmål mente nok noen var et lurespørsmål. Flere koblet nok til strafferetten, og svarte ut fra ryggmargsrefleksen at det ikke er adgang til å ta bilder i retten. Men fotoforbudet i domstolloven § 131a gjelder altså straffesaker. Det er naturlig at tiltalte er beskyttet. Annerledes med private parter. Forutsatt aktuell og allmenn intersse, er det adgang til å ta bilder av partene i en sivil sak også inne i selve rettssalen. MEN, det gjelder selvsagt bare til at rett er satt. Når rettsmøtet er startert, er det opp til dommeren om han vil tillate at det tas bilder. 

For de spesielt interesserte - her er link til power point til krasjkurset. 

3 kommentarer:

  1. Hei Rune! Jeg har et spørsmål som ikke er relatert til dette temaet, som jeg håper du har lyst til å svare på. Hva synes du om domstolskontrollen med lovers grunnlovsmessighet i Norge? Hvor mye synes du Høyesterett skal prøve uten at det går ut over Stortingets kompetanse som lovgiver? Har du selv dømt i saker der det har vært strid mellom lov og Grunnlov? Hvordan var det? Det virker som om det er relativt sjelden at noen påberoper seg Grunnloven og det virker som om det sjeldent havner saker for domstolene der det er strid mellom Grunnlov og vanlig lov. Hva synes du om de nye Grunnlovsbestemmelsene, og hvordan tror du disse kommer til å påvirke domstolskontrollen?

    Hilsen nysgjerrig student :-)

    SvarSlett
  2. Takk for bra oppdatering. Hvordan stiller det seg om man legger ut alle saksdokumenter på nett, i sak som skal anonymiseres da den omhandler private forhold?

    SvarSlett
    Svar
    1. Hei Kristin
      Takk for innspill. Spørsmålet ditt var imidlertid litt vanskelig. Tiden strekker ikke til at jeg sjekker det veldig grundig, og nøyer meg derfor bare "å tenke litt høyt". Andre som leser dette må gjerne komme med gode svar.

      Reglene for rettsavgjørelser er enkle. Hvis noen legger ut en dom som er unntatt fra offentlighet, eller at den kun kan gjengis anonymisert, så kan det straffes med bøter, jf domstolloven § 199 - https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1915-08-13-5/KAPITTEL_12#§199

      Men domstolloven § 130 og § 199 gjelder bare for rettsavgjørelser, og ikke for saksdokumenter. Utgangspunktet må være at adgangen til å offentliggjøre saksdokumenter må avhenge av type dokumenter og hvem som offentliggjør disse. Hvis far i en sak etter barneloven legger frem som bevis i saken en bekymringsmelding som han har sendt til barnevernet, kan åpenbart ikke en journalist som får tilgang til dokumentet via mor gjøre dokumentet tilgjengelig på internett. Men det er ikke like åpenbart at far ikke kan gjøre dokumentet offentlig tilgjengelig. Hensynet til barnet tilsier også at det kanskje bør være forbudt. Jeg er likevel usikker på om det vil være ulovlig av far å gjøre et slikt dokument tilgjengelig.

      Andre som mener noe om dette?

      Slett