Google analytics

torsdag 31. oktober 2013

Inhabil uten at noen kan klandres?

Det er helt avgjørende for folks tillit til domstolens avgjørelser at alle har tillit til at dommeren er objektiv og er uten egeninteresse i sakens utfall. 
Lady Justice - flicr.com

Noen habilitetsgrunner er enkle. Du kan ikke være dommer i saker hvor slekt og venner er parter. Men hva med forholdene som ikke automatisk leder til inhabilitet?

Bør dommere opptre slik at de unngår å havne i en habilitetsproblemstilling?

Heldigvis har vi mange engasjerte dommere som tør å vise sitt engasjement. Som det seg hør og bør, er det Høyesterettsdommere som viser vei. 

De fleste dommere velger fortsatt trygge forum som juridiske bøker og tidsskrifter for sine ytringer. Et litt mer sprekt eksempel fikk vi i 2010 da Høyesterettsdommer Kirsti Coward måtte vike sete i en sivil sak fordi hun var medlem av Naturvernforbundet. Naturvernforbundet var part i saken, og Høyesterett uttalte da:

"Det er på den ene side klart at en dommers generelle samfunnssyn eller politiske oppfatning ikke i seg selv medfører inhabilitet etter domstolloven § 108. Dette gjelder også der dommerens ståsted kommer til uttrykk gjennom organisasjonsmedlemskap. Det er på den andre side like klart at slikt medlemskap etter omstendighetene kan medføre at dommeren må vike sete der organisasjonen er part i saken. Et medlemskap i en ideell organisasjon er uttrykk for en holdning til et bestemt samfunnsspørsmål, men er også en støtte til organisasjonens arbeid.

Om inhabilitet inntrer der dommeren er medlem i en organisasjon som er part, vil bero på en samlet vurdering. At vedkommende dommer har engasjert seg spesielt i organisasjonens virke, er naturligvis et hensyn av stor vekt ved denne vurderingen. Men også det ordinære medlem vil kunne bli inhabil til å dømme der utfallet i saken direkte angår kjerneområdet for organisasjonens formål og virkefelt. Selv om et medlem ikke i ett og alt behøver å dele en organisasjons syn, vil medlemmet lett identifiseres med organisasjonen – noe som også kan være en av grunnene til at man tegner medlemskap."

Kan Høyesterettsdommer Coward klandres for at hun var medlem av Naturvernforbundet? Burde hun som dommer nøyd seg med å ha meninger om naturvern ved middagsbordet? 

De fleste er nok enige om at medlemskap i en idiell organisasjonen er innenfor det trygge handlingsrom til en dommer. Men hva hvis dommeren beveger seg ut av den trauste boksen, og aktivt går inn som aktiv samfunnsdebattant? 

Flere dommere deltar i dag aktivt i debatter på sosiale medier. Selv om dommeren ytrer seg som privatperson, vil allmennheten ikke evne å skille mellom privatpersonen og dommeren. Bør dommeren derfor av den grunn være forsiktig med sine ytringer for å styre unna evnetuelle habilitetsspørsmål?

Nylig ble Neda-saken, sak etter utlendingsloven, utsatt en dag fordi regjeringsadvokaten ba dommeren om å vike sete på bakgrunn av følgende to tweets fra tingrettsdommeren:

«Det er ikke en rettighet for alle å få bo i Norge. Riktig det, men alle barn som bor i Norge har rettigheter.»
«Merkelig hvor lett Faremo slipper unna Neda-saken. Skjerpings Wold!»
Er dommeren å klandre for sine ytringer?

Fra mitt ståsted er svaret klart nei. At spørsmålet om inhabilitet av den grunn blir reist, og at dommeren bestemte seg for å vike sete, betyr ikke at ytringen burde vært usagt. Det er heller ingen krise om en dommer må vike sete. I denne saken førte det til en dags utsettelse.

Dommerens ytring var knyttet til hvordan staten behandler barn som søker opphold i Norge. Spørsmål om statens myndighetsutøvlese må være blant de spørsmål dommere gjennom dommerjobben og rollen som rettssikkerhetsgarantist er særlig kvalifisert til å ytre seg om. Jeg mener samfunnsdebatten ville vært enda rikere om flere dommere bidrar aktivt. 

Jeg frykter at medieoppslagene om inhabilitet som følge av tweets vil skremme flere dommere bort fra den offentlige debatten. Men sterke dommerstemmer i de lukkede rom har vi nok av, uten at de nødvendigvis bidrar til et mer opplyst samfunn.









5 kommentarer:

  1. Her var det få kommentarer, som part i en tvistesak har jeg opplevd dette at dommer og advokat er venner på sosiale medier.
    Hvor utfallet ble at advokat og dommer samkjørte sin dom i tingretten.
    Men hvordan bevise dette?
    Dette er jo alvorlig, og nytter det å klage på dommeren?
    Hvor mange dommere som en klager på får "refs" finnes det statistikker på dette- det er små juridiske miljøer i norges land. Og kan man stille ? til rettsikkerheten

    SvarSlett
  2. Hei anonym

    Hva som skal til for at det foreligger inhabilitet vil alltid være en konket vurdering. Jeg har ikke funnet noen avgjørelser om facebookvennskap og inhabilitet. Det er omtalt en sak på nettet - se http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Dom-ankes-etter-Facebook-vennskap-7066894.html - men jeg fant ikke igjen saken på lovdata.

    Sosiale medier er en del av det sosiale livet i dagens samfunn. Bekjentskap innebærer som utgangspunkt ikke inhabilitet. Bekjente kan også være facebookvenner, uten at det endrer karakter på relasjonen. Men hvordan skal man trekke grensen i praksis? Og hvordan skal man få full innsikt i relasjon mellom dommer og advokat?

    Spørsmålet om hvilken relasjon det virkelig er mellomo ulike aktører vil i alle tilfelle måtte basere seg på tillit til at aktørene selv opplyser om relasjonen. Dette gjelder forsåvidt uavhengig av om relasjonen er knyttet til konakt på facebook eller fredagspils.

    Ja, det hjelper å klage på dommere. Selv om det kun er noen få som får refs fra tilsynsutvalget hvert år, så er dette viktige saker. Alle dommere får hvert år tilsendt oversikt over arbeidet til tilsynsutvalget, og hvis noen dommere får kritikk, så blir kritikken diskutert blant dommerne.

    En svakhet med vårt system er manglende opptak av forhandlingene. Det er derfor alltid vanskelig å bevise hvordan dommeren opptrådte under forhandlingene. Det er å håpe at Stortinget snart forstår at det er nødvendig å prioritere opptaksutstyr. Opptak av forhandlingene vil styre rettsssikkerheten på mange måter.

    SvarSlett
  3. Hei Rune,

    takk for at gir oss som ikke har fullstendig innsikt i lov- og rettspraksis denne informative bloggen.
    Jeg har noen spørsmål angående saksgangen i en kommende promillesak, siden dette blogginnlegget handler om habil-/inhabilitet har jeg plassert mine spørsmål i blogginnlegget ditt "Promillebot på 1 1/2 ganger brutto månedslønn".

    Håper du har tid/mulighet til å svare på det,

    på forhånd takk, mvh: Moped

    SvarSlett
  4. Anonym14. april 2015 kl. 12.48
    Hei igjen,
    Leste akkurat på Twitter at du skriver at du nylig ble kjent inhabil.
    Dette fordi du var venn med en part i saken.
    Stemmer dette.?

    SvarSlett
  5. Takk for informativt om habilitet ut fra meninger. Det var til å tenke over. Først var jeg uenig med deg, men da du poengterte de kraftige dommerstemmene i lukkede rom, måtte jeg gi deg rett.
    Så får man heller tåle at noen fra tid til annen må vike sete, om en av partene oppfatter at dommer mener for sterkt om temaet.

    SvarSlett

Merk: Bare medlemmer av denne bloggen kan legge inn en kommentar.