Google analytics

søndag 29. september 2013

Foreldre og barnevern - krig eller samarbeid?

Barnevernssaker utgjør en ikke ubetydelig andel av sakene jeg behandler. Sakene preges nesten alltid av dårlig samarbeid mellom foreldrene og barnevernet. Forsåvidt ikke rart at samarbeidsklimaet er litt vanskelig siden den ene parten med tvang har tatt barnet fra foreldrene. 

Fra adressa.no
Før omsorgsovertakelse besluttes, skal barnevernet ha forsøkt med hjelpetiltak. Barnevernskonsulenten står i en krevende dobbeltrolle. Hovedrollen er som hjelper. Men samtidig som man gir hjelp til familien, må barnevernkonsulenten være en dommer over familien. Konsulenten må fortløpende vurdere om familien evner å nyttiggjøre seg hjelpen. Hvis omsorgssituasjonen ikke bedres, må konsulenten i verste fall innstille på at barnevernet overtar omsorgen. 

Enkelte foreldre avviser å ta i mot hjelp nettopp fordi de er redd for at barnevernet blir mer en dommer enn hjelper. Det er lett å forstå foreldrenes frykt. 

Barnevernsakene preges av det ujevne maktforholdet mellom foreldrene og barnevernet. Maktubalansen bringer de også med seg inn i domstolen. Min erfaring er at domstolsbehandlingen som regel dessverre ofte er med å forsterke maktubalansen. 

Maktubalansen kommer særlig til uttrykk under hovedforhandlingen. Rettssalens dramaturgi passer bedre for profesjonelle aktører enn fortvilte foreldre som skal forsøke å forsvare egen omsorgsevne. Foreldrene kan nok føle på at alt står og faller på hvordan de fremstår i retten. Dette er foreldre som har fått hele sin verden snudd på hodet ved at det offentlige har tatt det kjæreste de har fra dem. Som regel foreligger det en sakkyndig utredning som i detalj beskriver deres mangler som omsorgspersoner. De er omringet av personer i svart kappe, og sitter foran et dommerbord med tre dommere (en jurist - en psykolog - og en såkalt alminnelig borger). En egent situasjon for at foreldrene skal kunne formidle hva de tenker om barnet sitt og reflektere rundt hvordan de selv evner å gi barnet den omsorgen barnet trenger?

Foreldrenes motpart, barneverntjenesten, er naturlig nok mer familiær med domstolsbehandlingen. De kjenner prosessen, vet hva som er viktig å få frem, og de har gjort dette før. 

Spørsmålet er om det må være sånn? Er det mulig å behandle barnevernsakene på en måte som øker alle de involverte sin forståelse av barnets behov og foreldrenes mulighet til å gi barnet omsorg?

Tidligere Sorenskriver i Trondheim tingrett, Øyvind Smukkestad, satte i 2006 i gang prosjektet "kommunikasjon og forståelse". Prosjektet innebar en meklingstilnærming i saker etter barnevernloven. 

Jurister er naturlig nok opptatt av det formelle. Det er en opplest og vedtatt sannhet at det ikke er adgang til å inngå rettsforlik i saker etter barnevernloven. Øyvind Smukkestad var som sorenskriver en foregangsmann innen domstolmekling. Han ser muligheter der andre ser begrensninger. Selv om partene ikke formelt kan inngå rettsforlik, så han ikke noe forbud mot å mekle. Forutsatt at partene selv ønsker det, så må partene kunne møtes for å snakke sammen på den måte som partene finner hensiktsmessig. 

Hvis partene under prosessen blir enige om hvordan saken bør løses, er det regler som begrenser partenes rett til gjennom avtale å oppheve nemnda vedtak. Men hvis partene er enige om en løsning, så fremstår det som en teoretisk mulighet at retten mot partenes vilje vil banke gjennom en dom med et annet resultat. 

Hovedformålet med å bruke en meklingstilnærming er imidlertid ikke at partene skal bli enige. Det er selvsagt ikke tilfeldig at prosjektet ble kalt "kommunikasjon og forståelse". Formålet med å bruke en meklingstilnærming i barnevernsaker, er å forsøke å øke alle parter og aktørers forståelse for barnet, foreldrenes og barnevernets tanker. For å lykkes med å forstå, må man være villig til å lytte med et åpent sinn. Man må være nysgjerrig på hva disse partene mener og tenker. 

De gangene vi får til å forstå, så skjer det også alltid noe med kommunikasjonen. Og når vi først begynner å få til en kommunikasjon mellom foreldrene og barnevernet, så er det faktisk mulig og gå et skritt videre mot å utforske mulige alternative løsninger til dom i saken. 

Rettssalen er egnet for de gode prosedyrer, men ikke for den gode samtalen. Når vi mekler flytter vi oss derfor fra rettsalen til møterom. I rettssalen har advokatene hovedrollen, i møterommet forsøker vi å la partene få spille hovedrollen. Samtalen er ikke enkel. Det er ikke bare å servere kaffe og så tro at praten går av seg selv.  Gjennom å lytte oppriktig, så får vi samtalen i gang. Vi stiller åpne og nysgjerrige spørsmål. Vi tar selvsagt opp de vanskelige tema. Målet er ikke å koste de vanskelige temaene under teppet. Barnevernets representant er like viktig som foreldrene, og barnevernets bekymring må også frem.

Bare det siste året har jeg behandlet 7 saker etter kommunikasjon og forståelsesmodellen. Noen mener at meklingstilnærming kun passer enkelte sakstyper. Jeg tenker at alle sakstyper er egnet, men at ikke alle parter er det. For at meklingstilnærming skal fungere, må begge parter være positive, og begge parter må være villige til å lytte til hva den andre parten forteller. 

Det å lytte med et åpent sinn er risikosport, det er jo en fare for at man ved økt forståelse faktisk endrer syn selv. 

Sakene jeg har hatt det siste året har fått ulik avslutning. Jeg har avsagt summarisk dom basert på at partene har lagt ned felles påstand, jeg har etter ønske fra en far stanset en sak, og jeg har hevet saker etter at foreldrene har trukket saken. 

Alle sakene er spesielle. I en sak var mor ikke et aktuelt omsorgsalternativ, og fars omsorgsevner hadde ikke blitt utredet. Far var tidligere straffedømt for blant annet ran. Han følte at fortiden hans ble brukt mot ham. Jeg tenker at vår meklingstilnærming var med å legge til rette for en prosess som ivaretok far, og saken ble avsluttet med en enighet mellom far og barnevernet om at også far skal gis en mulighet til å ha en positiv rolle i barnet sitt liv. I en annen sak var det en ungdom på 16 år som var tvangsplassert på institusjon. Hun trivdes ikke på institusjonen. Saken løste seg ved at ungdommen og barnevernet ble enig om flytting. 

Kommunikasjon og forståelse kan brukes mer. Barnevernsakene starter behandlingen i fylkesnemnda. Fylkesnemnda har siden 2006 hatt hjemmel til å forsøke det loven omtaler som samtaleprosess med partene.  Det er kanskje på tide å starte samtalen. 

23 kommentarer:

  1. Du er utrolig flink til å få "svevende ting" til å bli forståelig for "folk flest"!

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk for et veldig flott kompliment.

      Slett
    2. Dette var greit forklart :) Jeg kommer nok til og følge deg i denne bloggen.
      Da jeg driver en barneverns gruppe som heter 3 Mai 2013,vi krever gransking av barnevernet. Dette var datoen for vår første demo på Trondheim torg. Gruppa er ment for og være ei informativ side, ikke ei "syte" side ;) Jeg lurer på om du kan svare meg på et spørsmål. Jeg som mormor har hatt mitt barnebarn fra hun var 5 dager gammel , og til hun var nesten 7 år. Jeg var godkjent fostermor.Hun ble flyttet akkutt fra meg på bakgrunn av en FALSK bekymrings melding , som de trakk tilbake underveis , etter og ha akutt plassert henne , UTEN vedtak , det kom i posten 8 dager senere......Men jeg fikk partsrettigheter , tapte i nemnd og tingrett......Men kan jeg miste mine partsrettigheter når jeg først har fått de ?? Er takknemlig for et svar :)
      mvh
      Elisabeth Kjelstad

      Slett
    3. stor del av Norges BV lover med de håller ikkje sina ord det er dags att førældrena ord ska veie meir en BV s ord men ikkje nær de er øvergrep .vi førældrar som er redda om våra barn ut setts før psykisk trerror i från BV og BV kjøper opp sakskynige hotat oss føældrear men ikkje setta in hjelp nær det behøvs .eg hatar att sitte vaken var kvell og tenka på att min dotter gråter sig til sømns før BV har rett brytta på fn:Konitionens lagar .som de seger att de føljer puh vad de sege lyver gjør de . BV er ein stor fantasi klomp av hot, førtal, erekrenkning brutt mot tystnadsplikt in kjøp av sakskydige som ska lyver til bv rettid heter ,og psyologer ska lenma ut papper øver førældrenas liv før 20 år til baka .det er ikkje nu før 1 -2 år tilbaka det er fel i systemet to talt .og f reck ut tycker jag att myndigheter er dritt mot menniskor
      BV hjelper ikkje de skjelper det er mina ord og de er sanna

      Slett
    4. Hei Elisabeth

      Mange mener mye om barnevernet. Jeg ser barnevernsakene fra mitt ståsted som dommer. De sakene som kommer for domstolen er ikke nødvendigvis representativ for alle saker, så jeg har derfor ikke så sterke meninger om hvordan barnevernet fungerer.

      Du spør om man kan miste sine partsrettigheter. Svaret må bli at det avhenger av hvem man er, og hvilken relasjon man har til barnet.

      Foreldrene har selvsagt den sterkeste tilknytting til barnet, og de mister ikke så lett sine partsrettigheter. Foreldre mister sine rettigheter hvis det besluttes adopsjon av barnet. Adopsjon er ikke så vanlig i Norge. I andre land, som eksempelvis enkelte stater i USA, brukes adopsjon ved langtidsplassering av barn.

      Også andre enn foreldrene kan ha rettigheter etter barnevernloven. Jeg forstår din situasjon slik at du var godkjent fostermor, og at du også er mormor.

      Ved omsorgsovertakelse har ikke besteforeldre partsrettigheter ved spørsmål om omsorgsovertakelsen er rettmessig. Besteforeldre kan i enkelte sammenehenger ha partsrettigheter ved krav om samvær etter omsorgsovertakelsen.

      Hvis besteforeldre ikke vinner frem med sitt krav om samvær etter barnevernloven § 19, så er besteforeldrenes krav på samvær tapt for alltid. Besteforeldre kan altså ikke ta opp saken på nytt hvert år. Det er kun foreldre som har retten til å prøve rettmessigheten av tvangsbruken hvert år.

      Slett
    5. Falsk og falsk . alkohol og pille misbruk er vell nok .

      Slett
    6. Når man drikker MYE alkohol og tar neve på neve med tabletter så er greit at barnevernet griper inn elisabeth !!

      Slett
    7. Husk også at 16. november er Verdens Toleransedag! http://www.fn.no/Aktuelt/Kalender/Internasjonal-toleransedag Og at den minst tolerante Etaten i Europa er Barnevernet i Norge. Gratulerer med dagen Mimi Kvisvik i FO! https://www.fo.no/

      Slett
    8. NB. Rune Lium er selv en representant for systemet. Har hatt en del kontakt med ham tidligere. Nå svarer han meg ikke lenger. Som det framgår av inlegget hans også i denne dommerbloggen, retter han ingen skepsis eller kritikk til måten sakkyndiges utredninger er konstruert på eller måten utredningsarbeidet foregår på. Her har vi jo et av arnestedene til den maktubalanse som skapes mellom partene og jeg finner skremmende at han ikke nevner dette med et ord på bloggen sin. Så vidt jeg kan se, tror Lium at foreldre blir tilbudt reelle hjelptiltak før avgjørelse om omsorgsovertalelse fattes av barnevernet. Der ser vi hvor fjernt fra virkeligheten Rune Lium faktisk befinner seg i sin oppkonsruerte juridiske verden. Hvordan skal vi få dratt ham inn i den virkelighet vi opplever på barnevernskontorene? Jeg har invitert ham... og gjør det igjen. Ta kontakt Rune: Mob. 47259929, Joarmail@gmail.com

      Slett
    9. Til Anonym.
      Så klart er det av en stor betydning.
      Nå vet jeg ikke om du noen gang har vært i en rettsak....??
      Der må man faktisk legge fram bevis på om det foreligger slike problem stillinger , og OM det da er slik at dette er rktig , og barn blir tatt på bakgrunn av missbruk , enten av alkohol , eller piller , så skal jo omsorgspersonen søke hjelp , og helt klart barne ivaretaes av andre omsorgspersoner i denne tiden.
      Nå er det heldigvis slik i Norge , at barnevern , og rettsvesenet kan få klarhet rimelig kjapt på dette , da det er flere ulike måter og yeste ut både alkoholforbrus , og rusmiddler på.

      Slett
  2. Tusen takk for at det finnes noen som ser maktubalansen.

    SvarSlett
  3. Rettsikkerheten for familien er rett å slett for dårlig! BV styrer alt, og dommere lar seg ofte styre av Barneværnsnemda!

    SvarSlett
  4. Hei!

    Jeg er svært, svært positiv til å lese at du ønsker at bernvernsrettsakene mekles i hovedsak i den grad det er mulig. Det er klart at det oppleves urettferdig for foreldre å skulle forsvare seg på en arena der de fleste av dem ikke kjenner spillereglene. Noen av dem mangler kanskje også verktøyet for å komme igjennom med sine synspunkter og opplevelser som kan virke inn på avgjørelsene. Selv om jeg ikke har noen forskning å vise til, vil jeg tro at mange foreldre opplever en barnevernsrettsak som en vinn eller tap-situasjon. Enten kan alt gå galt eller så "vinner man". Jeg tror meklingen kan bidra til å løse opp i denne forestillingen. Begge parter får vist seg på en annen måte enn ved prosedyre, og man kan komme frem til alternative løsninger som partene er bedre tjent med. Man tar det hele ned til et mer medmenneskelig nivå. Man snakker sammen og prøver å komme til et kompromiss.

    Noen ganger tenker jeg at vi burde hatt en egen domstol som tok seg av disse sakene. På samme måte som vi har fått barnehusene som foretar avhør av barn, slik at de slipper å vitne i retten, ville vi fått en skreddersydd domstol som tar seg av barnevernssaker og fordelingssaker. Denne burde vært satt sammen av jurister med grundig erfaring innenfor barnevern, familierett og ikke minst menneskerettigheter, barnevernspedagoger, pedagoger, psykologer, leger og lekfolk. For at det ikke skulle oppleves som nok en urettferdig prosess av fagfolk som vurderer foreldrene opp og ned i mente, og nok en maktubalanse i systemet, burde rammene i disse sakene være annerledes. I mer dialog-form som du fremmer, i motsetning til at rettsaken i tradisjonell forstand er hovedfokuset. I tillegg ville det være større kompetanse for å treffe riktig beslutning. Lovene og reglene vil uansett være bakteppet.

    I noen saker er det best at barna ikke bor sammen med sine foreldre fordi de absolutt ikke har evnene til å ta vare på dem. I andre saker trenger foreldrene hjelp og støtte slik at de kan mestre oppgaven bedre. Meklingen din virker som starten på å la en stemme som ikke alltid blir hørt like godt, få en større åpning.

    SvarSlett
  5. Hei vi er et foreldrepar som fikk omsorgsovertakelse på sønnen vår da han ble født. Vi anket ikke saken fra FN da problemet vårt var rus og FN skrev i kjennelsen at de trodde det ble en langvarig plassering, men hvis forutsetningene forandret seg, måtte bv trappe opp samværene med sikte på en tilbakeføring. Sønnen vår var i beredskapshjem i 6mnd før han kom i fosterhjem og innen de 6 mnd hadde vi lagt oss inn til behandling. Vi har nå vært rusfri i snart 5 år. Da sønnen vår var 2,5 år tok vi saken opp i FN med tanke på tilbakeføring. Selv om FN og bv mente/mener vi har god omsorgsevne tapte vi saken da de mente at flyttingen ville føre til alvorlige problemer for sønnen vår. Vi anket til tingretten og fikk inn en sakkyndig. Nå var sønnen vår nesten 4 år. Vi vant i tingretten, dommen ble enstemmig men bv anket saken til lagmannsretten. Vi ventet på ankesvaret i 6 mnd og til slutt måtte advokaten vår ringe retten. Svaret vi fikk var at saken hadde kommet i en hylle den ikke skulle ligge i og dermed hadde ikke lagmannsretten fått saken fra tingretten. Nå blir sønnen vår 5 år i mars og saken var oppe i desember. Nå kom bv frem med at sønnen vår har språkvansker og sosiale vansker og dermed ikke vil klare en flytting. De mente også at denne negative utviklingen har skjedd etter tingretten og etter den sakkyndige utredningen. Da bv ikke var enig i den sakkyndiges utredning fra tingretten ble de spurt om de ville ha en ny utredning. Dette ønsket de ikke men i juni/juli mens vi ventet på svar om anken fikk bv en utredning fra ppt, uten at vi el advokaten visste noe. Denne brukte de i lagmannsretten for å si at sønnen vår hadde problemer. Vi tapte saken og dommerne tok ikke i bruk den sakkyndige utredningen fra tingretten, men de tok med det som bv og fosterforeldrene mente. Saken var ikke enstemmig. Hva kan vi gjøre nå? Sønnen vår er blitt så stor nå så vi tenker at det kanskje ikke er det beste å flytte han, men vi mener sterkt at bv ikke kan få holde på slik som de gjør. Hvordan kan dommerne ta riktig avgjørelse når bv farger vitner og kommer med usannheter. Hva skjer med barnas rettsikkerhet? Er dette vanlig? Vi tenker på å ta saken opp i EMD. Ikke nødvendigvis fordi sønnen vår skal hjem men fordi at de kan ikke holde på slik. Hva viser vi barna våre når voksne mennesker som skal sitte barna først ikke er ærlige og syns det er greit å trakke på andre mennesker for å nå målet sitt? Det er bare ikke riktig. Jeg må også si at det er ikke det at de ikke ønsker tilbakeføring for sønnen vår, men det er måten de gjør det på for å vinne. Et annet eksempel er datteren min på 14 år. En kjempe flink jente med empati for andre mennesker. Det er absolutt ingenting gale med henne. Hun bodde hos meg til hun var 9 år, og er et levende bevis på at jeg har gjort noe riktig. Nå ønsker hun å flytte hjem, men bv vil ikke. De sier heller ikke hvorfor de ikke vil. Hun har det samme samværet som hun startet med og nylig ringte hun bv selv og spurte om flere overnattings helger(hun har 2 i året) men bv sa nei. Hva kan vi gjøre? Er det noen vi kan henvende oss til for å skifte bv kontor? Vi har nå årstad barnevern i Bergen. Vi har vendt livet vårt totalt, vi har kjøpt hus, jobber, studerer. Tre rettsapparater har sagt at vi har like god omsorgsevne som hvilke som helst annen forelder. Beklager at dette ble langt og håper du forstår det jeg skriver.
    Mvh kjersti

    SvarSlett
    Svar
    1. Hei Kiristi
      Takk for at du deler dine opplevelser og tanker rundt det.

      Det er ikke mulig for meg å ha noen mening om deres sak. Og jeg kan heller ikke gi noen råd om hva man bør gjøre.

      Det at saken blir liggende i 6 måneder før den sendes til lagmannsretten skal selvsagt ikke skje, men av og til skjer likevel slike feil.

      Du skriver at sønnen deres nå er så stor at dere tenker at det kanskje ikke er det beste å flytte ham. Det er litt imponerende at dere evener å tenke slik. Men av og til er det jo slik at for barnet kan det være best å forbli hos fosterfamilien.

      De beste løsningen finner man hvis foreldre og barnevern kan ha et gjensdiig åpent og godt samarbeid. Du lurer på om man kan kreve å skifte barnevernkontor. Det er nok det offentlige som bestemmer hvem som skal behandle hva. Men det skader aldri å spørre. Det er alltid mulig å be om at saken flyttes til et annet kontor, eller at dere får en ny saksbehandler.

      Anke til Høyestrett eller EMD har jeg ingen formening om. Rettslige prosesser er kostbare - både økonomisk og menneskelig. Hvordan man skal bruke egne ressurser, er og blir et valg som man selv må ta ut fra hva som er riktig for en selv. For noen er det nødvendig å forsøke alle muligheter, inklusive sak til EMD, før man kan slå seg til ro med resultatet. Mens andre kan ha mer fokus på å gjøre best mulig ut av dagens situasjon. Vi som står utenfor kan sjelden vite hva som er riktige valg for akkurat dere.

      Slett
  6. Å blande seg inn i familier uten solid dokumentasjon, er i seg selv dypt uetisk. De som driver med dette bør i minst mulig grad møtes med respekt. På samme måte som det er vanskelig å respektere folk som forsvarer f.eks voldtekt.

    SIGNIFIKANT forskning fra Danmark viste at prognosene under det såkalte barnevernet var 2-3 ganger verre enn å vokse opp i en familie med rusproblematikk hos forelder/foreldre.

    http://statensnet.dk/pligtarkiv/fremvis.pl?vaerkid=23614&reprid=0&filid=20&iarkiv=1
    Sammenligne f.eks "Tabel 7.1" og "Tabel 3.4" (Bruk nettleserens søkefunksjon på det i hermetegn. Ctrl+f)

    Hadde de vert alene med forskning som konkluderer at omsorgsovertakelse er skadelig på gruppenivå, så kunne man jo trodd at det var noe alvorlig galt med forskningen/statistikken. Men den gang ei!

    Slik viser hvor uendelig langt borte man er fra å forstå det man tror man forstår mht famier og barns prognoser.

    For ærlige menennesker (motsetning: rasjonaliserende) så tvinger slike fakta fram den helt nødvendige konklusjonen: Det såkalte barnevernet og systemet er fullstendig på jordet!

    Jeg kan ikke under de rådende forhold anbefale folk å forholde seg til verken barnevernet eller dommere. Kall det gjerne nødrett. Jeg kaller det å være moralsk oppegående.

    SvarSlett
    Svar
    1. PS: Hilsen Arild holta.
      (Aner ikke hvorfor Google velger mitt gamle nick "Rescue Our Children / Redd Barna Våre".)

      Slett
  7. Dette innlegget virker temelig naivt . Forfatteren påstår at barnevernet prøver ut hjelpetiltak først, i de tilfellene hjelpetiltak overhodet blir forsøkt er de preget av overvåkn ing og tvang,
    Det er viktig å merke seg at barnevernet (og barnevernstjenesteloven) definerer hjelpetiltak som noe i retning av tiltak som “er til barnets beste”. På denne måten blir både overvåking (såkalt “tilsyn”) og omsorgs-overtagelser av kortere eller lengre varighet definert under begrepet “hjelpetiltak”.



    Hjelpetiltak slik det her blir definert er altså ikke det samme som støtte og hjelp til foreldrene slik at de vil kunne mestre omsorgen for barnet.



    Andre såkalte hjelpetiltak kan være:

    ° Plassering i mødrehjem.

    ° Avlasting ved helgeforeldre, plass i barnehave o.l.

    ° Veiledning av forskjellig art.



    Legg merke til at listen over hjelpetiltak ikke er lang, og at det kan stilles spørsmål ved den positive effekten av flere av tiltakene. Legg dertil merke til at samtlige tiltak også har sterke elementer av kontroll og overvåking.



    De fleste av barnevernets hjelpetiltak består i at foreldrene skal ha minst mulig kontakt med barnet (barnehage, helgeforeldre o.l.). Dersom barnet, trass i den manglende eller minimale kontakten med foreldrene, viser tegn til “feilutvikling”, blir det påstått at dette skyldes foreldrene. Det reises da sak om omsorgsovertagelse. Hjelpetiltakene som barnevernet setter inn, er svært ofte så lite målrettet og effektive at det bare er et tidsspørsmål når barnevernet går over fra hjelpetiltak til omsorgsovertagelse.



    Både barnehager og helgeforeldre kan pålegges rapporteringsplikt til barnevernet. Dette vil i regelen oppleves som en belastning og psykisk stressfaktor av foreldrene, noe som igjen minimerer verdien av tiltakene. For enkelte foreldre kan noen av disse tiltakene i visse situasjoner være direkte skadelige og negative, slik at de i seg selv kan føre til nedsatt "omsorgsevne":http://www.barnasrett.no/handbok.htm
    Hva med alle akkuttvedtak som barnevernet bruker mere og mere , hvilke muligheter har foreldre til å stille opp mot udokumenterte diagnoser, manglende IQ , i mitt arkiv har jeg en rekke rapporter der mødrene har en IQ på 53-57 foretatt på tester der kun barnevernet har fasit på de.
    Sa har vi de sakkyndige psykolo0ger som er i sterk symb iose med barneevrnet , som skriver de rapporter barneevrnet vil ha . Menneskerettene er totalt fravœrende for biologiske foreldre .
    Samfunnsviter Ole Texmo - peker mot bekymringsmeldinger som en del av angiverkulturen - angiverkulturen som oppfordrer til anmeldelser og bekymringsmeldinger er ett resultat at faggrupper innen politi, barnevern, PPT-tjenesten , BUP og resten av PSYKONOMSAMVELDET dyrker en kultiur hvor det er viktigere å sysselsette hverandre med saker en å utrede og løse problemer (Texmo 2007)


    SvarSlett
  8. Hei Rune
    Takker for du deler din kunskap med allmmenheten. Det du skriver her bekrefter det inntrykket jeg fikk da jeg tilbrakt deg en dag i retten i en sak du var hoved dommer. DU var veileder ikke bare dommer.

    SvarSlett
    Svar
    1. Hei anonym, takk for hyggelig tilbakemelding.

      Slett
  9. Hei Rune!

    Jeg jobber med et prosjekt om mekling i barnevernsaker, og kom over dette innlegget av deg. Jeg skulle gjerne visst mer om prøveprosjektet "Kommunikasjon og forståelse", men har foreløpig ikke klart å finne noe særlig. Kanskje du kan peke meg i riktig retning? Min epostadresse er christine.bonnegolt(at)gmail.com - ta gjerne kontakt.

    Mvh Christine Bonnegolt

    SvarSlett