På torsdag fikk Sør-Trøndelag tingrett besøk av en sprek gjeng fra Stine Sofies stiftelse. De startet å sykle fra Lindesnes fyr lørdag 19. mai. Etter 32 dager triller de inn på Nordkapp. Målet med sykkelturen beskriver de som
"å sette fokus på Stine Sofies Stiftelse sitt arbeid for en barndom uten vold og samle inn penger, slik at stiftelsen kan åpne et eget senter for voldsutsatte barn i 2015, Stine Sofie senteret."
Det er ingen tvil om at vi trenger slike private initiativ som Stine Sofies Stiftelse. Med Ada Sofie Austegard som drivkraft, har Stine Sofies Stiftelse alt utrettet mye. Listen over lover som er endret etter forslag fra Stine Sofies Stiftelse er veldig lang. I tillegg til de konkrete lovendringene, har de også bidratt til at jurister i dag tenker annerledes om fornærmedes plass i straffeprosessen enn hva som var tilfelle for få år siden. Uten disse endringene ville trolig ikke de fornærmede i 22. juli saken vært så involvert i prosessen som de faktisk er i dag.
Mottoet for sykkelturen er en barndom uten vold. Sammen med dommer Stigum, møtte jeg en gjeng energiske, engasjerte og kunnskapsrike voksne som var genuint opptatt av barns beste.
Domstolen skal etter barnekonvensjonen alltid ta utgangspunkt i barnets beste når barn er involvert i saken til behandling. Men hva betyr til barnets beste i praksis? Er det til beste for et barn å ha samvær med en foreldre som er dømt for vold mot barnet? Hva betyr det for barn å være vitne til vold mellom foreldrene? Hvordan skal man behandle saker med mistanke om overgrep mot barn?
Min erfaring med saker om vold og barn tilsier at det er få enkle svar. Det er heller ikke mulig å gi generelle løsninger som passer for alle.
Jeg har hatt saker hvor den ene forelderen har brukt ris som del av oppdragelsen, men hvor det likevel har vært riktig å følge barnets sterke ønske om å ha fast bosted hos vedkommende. I andre saker kan det riktige være å nekte samvær på tross av barnets ønske. Hva som er best for barnet må alltid vurderes individuelt og konkret for barnet saken gjelder.
For oss voksne vil det alltid være utfordrende å evne å ta barnets perspektiv. I samtalen med Stine Sofies stiftelse spurte de oss hele tiden - hvorfor er den løsningen det beste for barnet? Hva oppnår barnet med å ha to korte samvær pr år med en far som har utøvd vold og seksuelle overgrep mot barnet? Hvorfor må forsvarer være tilstede når politiet foretar avhør av barn?
Takk for innspillene og påminnelsen om å ha fokus på barnets beste. Lykke til videre på turen mot Nordkamp, og turen mot en barndom uten vold.
Så tingretten tar altså i mot besøk av de mest rabiate ekstremister...
SvarSlettNeste blir vel at Vigrid eller NDL avlegger dere et besøk.
Eller hva med svenske ROKS, som har tilknytninger til norske krisesentersekretariatet, som igjen er knyttet til SSS... ROKS hevder at tusenvis av nordiske barn hvert år forsvinner og blir utsatt for rituelle overgrep og drap(jf. dokumentarfilm). Dette skal igjen - i.flg. ROKS - være organisert av personer bl.a. innen domstolene, politiet og frimureriet.
Massesuggesjonen som slike grupper bedriver har en bemerkelsesverdig evne til å feste seg i folks bevissthet. Det blir nærmest som en slags massepsykose hvor man søker å få bekreftelse på noe man har innbilt seg og tror sterkt på.
Stine Sofies stiftelse har det jo med - idet de aldri kan dokumentere noe som helst - å vise til mørketall. Mørketall som bestandig er "veldig, veldig store", i henhold til stiftelsen. Går man inn på nettsidene deres finner man også rikelig med regelrett løgn og usannheter.
Jeg håper ikke mine skattepenger går med til å dekke deres møter med slike useriøse stiftelser og organisasjoner. Dessverre er det nok det som er tilfellet...
Om det du skriver stemmer (du gjør samme feil som du tillegger motparten: Ingen fakta som støtter opp om påstandene dine), så ville jeg kanskje heller tro at det er sunt for representanter fra stiftelsen å møte dommerne, som har egne erfaringer fra tvister og straffesaker som involverer barn.
SlettSelv syns jeg det er utrolig at barn har det bra, og om Stine Sofies stiftelse bidrar til det, så er jeg for sykkelturen deres.
Hei anonym.
SlettJeg merker meg at du omtaler Stine Sofies Stiftelse for "de mest rabiate ekstremister". Selv er jeg litt mer forsiktig med å kategorisere folk. Jeg er også usikker på hva du legger i "rabiat ekstremist". Kan du utdype hvilke kriterier som må være oppfylt for å være "rabiat ekstremist"?
Noen mennesker utsettes for tap som er så ekstensiell at det er vanskelig å forstå hvordan de klarer å gi livet mening igjen. Men ildsjelene bak Stine Sofie Stiftelsen har klart å skape noe meningsfullt ut av noe så veldig meningsløst. De har blant annet vært pådriver for å styrke fornærmedes stilling ved behandling av straffesaker. Tenker du at også denne delen av arbeidet deres er uttrykk for ekstreme holdninger?
Hva er det som er så flott og fint med en hjelpeaktor, altså bistandsadvokaten, som aldri er- og absolutt ikke har noen plikt til å være objektiv? Holder det ikke at de faktiske aktorene selv - med få unntak - er notorisk upålitelige, falskelige og er i fullstendig mangel av både folkeskikk og objektivitet? Skal en siktet i tillegg måtte forsvare seg mot vrøvl, grunnløse påstander og usannheter fra en motbydelig bistandsadvokat, som i tillegg ikke risikerer straffeansvar for å ha opptrådt uten å forholde seg objektivt idet vedkommende ikke har noen slik plikt å forholde seg til?
SvarSlettDen påstått fornærmedes stilling i straffesaker har bestandig vært vel ivaretatt. De har jo hele tiden hatt selveste statsapparatet med sine ubegrensede midler i ryggen. Det får da holde i massevis!
Man skal være mer enn mistenksom til denne ekstremist-gruppens agenda, når mye av deres "engasjement" går ut på å gå til grunnløse klager og anklager mot en advokat for å gjøre jobben sin i.f.m. en gjenåpningssak(etter en særdeles tvilsom dom) og samtidig komme med sjikanerende utsagn mot den samme advokaten i media. Advokaten(og klienten) er tross alt aktører i rettsvesenet(de også ja) når det er begjært gjenåpning. Slike sjikanerende utsagn i media mot denne advokaten har forøvrig også kommet fra politiledelsen på det aktuelle stedet og man kan spørre seg hvorfor slike offentlig ansatte amøber holder på jobbene sine.
Symptomatisk nok er denne ekstremist-gruppen svært misfornøyde og kritiske til rettsvesenet når det ikke gir dem medhold i at fangers - skyldige eller uskyldige - persmisjoner, løslatelsesdatoer og bosted skal kunne dikteres av disse som ekstremist-gruppen representerer, samtidig som de bifaller rettsvesenet når det samme rettsvesenet står for manglende opphevelse av åpenbare justismord.
Det er både hykleri og ekstremisme.
At noen mennesker utsettes for tap som er så ekstensiell at det er vanskelig å forstå hvordan de klarer å gi livet mening igjen, behøver ikke å bety at alt de gjør er bra eller riktig. Tvert i mot behøver det ikke engang å bety at de gjør en eneste bra eller riktig ting.
Hei anonym.
SlettDu beskriver aktor og bistandsadvokater på en måte som jeg ikke kjenner meg igjen i. Rettsaker gjennomføres i svært formelle rammer, og er slik jeg ser det et sted hvor alle aktører i det vesentlige blir behandlet med respekt.
Jeg ser imidlertid absolutt poenget ditt med at de fornærmede har støtte av selveste statsapparatet. Sett fra tiltaltes perspektiv kan dette oppleves som en enorm maktubalanse.
Bistandsadvokatens rolle er imidlertid ikke vesentlig det som skjer i rettssalen. Bistandsadvokaten skal ivareta fornærmede i hele prosessen. Det går på å forklare fornærmede prosessen, kanskje bistå i avhør, klage på eventuelle henleggelser, trygge fornærmede i forkant og fremme erstatningskrav. Jeg holder på at den økte fokusen på fornærmede har ført til en bedring av prosessen.
Justismord må selvsagt unngås. Dommerne må aldri vike fra beviskravene for å tekkes en stemning i samfunnet. Rimelig tvil skal alltid føre til frifinnelse.
Disse fine og flotte rammene og denne helt uvesentlige respekten(som jeg mener du inbiller deg hele betydningen av), har da ingen betydning når det foretas feil som er så opplagte at man kan ha grunn til å tro at det er gjort bevisst, som f.eks. i denne saken : http://www.bt.no/nyheter/okonomi/Konkurs-og-domt-etter-misforstaelse-2618364.html
SlettHei anonym.
SlettDet er riktig at jeg tror at rammene har betydning for å sikre en verdig gjennomføring av sakene. Men rammene i seg selv sikrer ikke at avgjørelsene blir riktige.
Verdige og gode rammer betyr lite hvis det foretas feil som gir gale dommer. Dommene avsies av mennesker, og mennesker kan av og til gjøre feil. Mitt inntrykk er likevel at det er sjelden det gjøres feil. Men for den som rammes av feilen betyr det selvsagt lite at de fleste andre sakene er korrekte.
Men tilbake til det jeg mener er verdige rammer rundt en rettssak. Tenker du at det ikke har noen betydning? Hva er alternativet?
Når man leser og opplever hvilket vrøvl, uvesentligheter, personlige meninger og usannheter aktorer får lov til å lire av seg i rettsaler rundt omkring i landet, uten at verken forsvarer eller tiltalte har rett til å protestere på det usaklige vrøvlet, blir man ikke videre imponert over disse rammene. Som f.eks. denne :
SvarSletthttp://www.rogalandsavis.no/nyheter/article6092705.ece
Den ufyselige kvinneskapningen får altså stå der å sjikanere tiltalte med usannheter og vrøvl. Når tiltalte - med rette - blir provosert over det flåsete krekets og påtaler krekets vås, vil kreket ha det til å skulle være tegn på manglende "troverdighet". "Troverdighet" er som kjent favoritten blandt adopterte tulleuttrykk som disse aktørene som fjoller seg innefor rettsvesenet tyr til når de ikke er i stand til å begrunne våset sitt.
Gleder meg til å se denne næringslivslederen bli frikjent av høyere rett, etter antakeligvis bli dømt av en uvesentlig tingrett, for så å rette erstatningskrav mot staten for sine økonomiske tap. Sannsynligvis opp mot en milliard. Forhåpentligvis vil denne aktoren også få rettet søksmål mot seg med krav på noen hundre millioner samt noen tusen for ærekrenkelsene.
Så hva svarte dere på spørsmålet om hvorfor forsvarer må være tilstede når politiet foretar avhør av barn?
SvarSlettSvaret er kanskje ikke interessant? Eller hva sier du, som selv avslutter så og si hver eneste setning med et spørsmålstegn?
Hei anonym.
SlettJeg er litt fornøyd med at du mener jeg avslutter så og si hver eneste setning med spørsmålstegn. Litt for mange har en tendens til å være bastante og låst i sin oppfatning. Min erfaring er at den virkelige verden er veldig sammensatt, og at det sjelden bare er et svar. Ved å stille mange spørsmål forsøker jeg å få innspill om alles perspektiv, og dermed kanskje forstå litt mer.
Samtidig ser jeg at det kan bli for mange spørsmålstegn. Noen må jo mene noe for at vi skal kunne komme videre. Syns du jeg stiller for mange spørsmål? Blir det jeg skriver lite interessant fordi jeg mener for lite?
Så tilbake til ditt spørsmål. Hvorfor må forsvarer være tilstede når politiet foretar avhør av barn?
Dagens regler om avhør av barn er utformet ut fra den tanke om at det bør avholdes så få avhør av barn som mulig, og at det beste er at man greier seg med et avhør. Hvis man skal kunne bruke avhøret som bevis i en straffesak, må man under avhøret også sikre den minstenktes rettigheter. Det er ikke adgang til å føre vitnebevis for retten uten at tiltalte eller tiltaltes forsvarer har fått anledning til å stille vitne spørsmål.
For voksne vitner er dette som regel ikke noe problem. De avhøres først av politiet, og deretter møter vitnene opp i retten hvor forsvarer også får anledning til å stille spørsmål.
Barn bør få slippe å møte i retten for å forklare seg. Men spørsmålet er om ikke man også for barn bør starte med avhør hos politiet. Det vil gjøre det enklere å få til avhør raskt etter anmeldelsen. Ulempen er at man da må ha minst ett avhør til hvis avhøret skal brukes som bevis i en rettssak.
Hva som er den beste løsningen er derfor vanskelig å si. Dagens system er etter min mening for stivbent. Det burde i alle fall være åpning for at politiet besluttet å foreta innledende avhør som en del av sin etterforskning også av barn.
Et annet problem vil kunne oppstå hvis barnet forteller "alt" i første avhør hos politiet, men i andre avhør med forsvarer tilstede foreteller at "ingenting skjedde". Jeg har vært dommer i dommeravhør hvor dette har vært tilfelle. Med dagens regler var forsvarer tilstede på begge avhør, og det oppstod ingen problem med bevisføringen. Men hvis det innledende avhøret hadde vært gjennomført uten forsvarer, er det tvilsomt om dette avhøret kunne vært spilt av for retten i en etterfølgende straffesak.
Hvis barnet forklarer seg ulikt i to avhør, hva er da riktig? Har barnet funnet på overgrepet? Har barnet kommet til at det hele er så vanskelig at hun ikke vil si noe? Jeg har som sagt vært med på saker hvor dette har vært situasjonen, og jeg syns det blir umulig å vite når barnet snakker sant. I en sak ble det også funnet andre bevis, både DNA og filmopptak, slik at det viste seg at det første avhøret hvor barnet fortalte om overgrepet var det riktige. Men hva gjør man når man ikke har andre bevis?
Nå har jeg forsøkt å si litt mer om hva jeg svarte, og hva jeg mener. Hva mener du?
Så det var altså dette du svarte dem... Ok.
SlettJeg var forsåvidt ikke så veldig interessert i hva svaret på spørmålet var siden svaret er såpass innlysende.
Virket det som om ekstremistene hadde forståelse for dette? Eller syntes de det var en "horribel" praksis, som de sier om alt annet de er i mot? Siden de finner grunn til å stille et slikt spørsmål, så er det rimelig å anta at de motsander av praksisen med forsvarer ved dommeravhør eller at de mener det er unødvendig. Fikk du noen forståelse for hvorfor de mener at det er et problem?
Hvorfor er "det er ingen tvil om at vi trenger slike private initiativ som Stine Sofies Stiftelse"? Du skriver det, men du begrunner det ikke. At en lov endres, betyr ikke nødvendigvis at endringen er riktig eller bra, noe den dyre og unyttige bistandsadvokatordningen er et godt eksempel på. Hvilken verdi har det at en anmasende bistandsadvokat sitter der og stiller anklagende spørsmål til sakkyndige i en rettsak i et slags "tag-team" med aktoratet? Burde de ikke heller sitter på kontorene sine og jobbe med erstatningssaken til klienten sin?
Hei anonym.
SlettFørst til at du beskriver deltakerne som ekstremistene. Jeg forstår at du opplever Stine Sofies stiftelse som en gjeng med ekstremister. Men ved å bruke en slik betegnelse om dem i vår samtale, flytter du fokus fra problemstillingen om forsvarer skal være tilstede under dommeravhør til om stifelsen egentlig er ekstremister. Jeg syns generelt kategoriseringer av grupper er uheldig. Ofte er kategoriseringen feil, og sjelden er kategoriseringen tjenelig til å få en bedre forståelse av de problemer man diskuterer.
Jeg har også hatt samtaler med det andre vil kalle ekstremister hvor jeg selv opplever at disse påståtte ekstremistene hadde svært nyttige innspill som virkelig utfordret min forståelse av verden.
Tilbake til min samtale med deltakerne på sykkeltur. Dette var en uformell samtale. Jeg har min opplevelse av samtalen. Men jeg kan selvsagt ikke si noe om innholdet i det delatkerne sa. De må selv rå over sine meninger. Jeg tillater meg å si noe om temaene vi snakket om, og kan selvsagt si hva jeg mener om disse temaene.
Jeg står ved at vi trenger slike privata initiativ som Stine Sofies Stiftelse. Rettsvesnet er en statsmakt. Det er utrolig viktig at alle som involveres med rettsvesnet kan komme til ordet og gi sine innspill om hvordan ting fungerer. Vi må utvikle oss.
Stine Sofies Stifelse har gitt mange verdifulle bidrag ved å sette fokus på fornærmedes perspektiv. Fornærmede skal også leve med dommen som blir avsagt. Bistandsadvokaten har en rolle i forhold til fornærmede som aktor ikke kan fylle. De gjør mer enn å fremsette krav om erstatning.
Jeg har da vitterlig ikke "flyttet fokus", da jeg aldri har hatt noe spesielt fokus på problemstillingen om forsvarer skal være tilstede under dommeravhør. Mitt fokus ligger mer på det at du ikke syntes det var av interesse å opplyse hva dere hadde svart på spørsmålene. Jeg registrerer at du mener det er en selvfølge at du ikke kan skrive noe som helst om stiftelsens egne holdninger til spørsmålene, men bare hvilke spørmsmål de fant på å stille i denne fortrolige samtalen/møtet.
SlettHvis det er så utrolig viktig at alle kommer til ordet med sine innspill om hvordan ting fungerer, er det ikke da bedre at stiftelsen legger dette frem i ordnede former, istedet for å slike "hemmelige" møter hvor ingen andre enn deltakerne får innsyn i hvilke udokumenterte påstander og mørketallsfantasier som er blitt fremsatt? En liten tingrett i Trøndelag kan jo uansett ikke endre på noen lover eller regler eller hvordan ting fungerer - hvis det hemmelige møtet da ikke omhandlet konkrete saker som skal behandles.
Hei anonym.
SlettJeg ser at jeg var litt rask til å definere hva jeg trodde var ditt fokus.
Jeg tar ditt poeng om "hemmelige" møter. Mitt møte med stiftelsen var uformelt, men ikke hemmelig i den forstand at jeg ønsker å holde det skjult. Jeg vegrer meg likevel å gjengi meninger andre har gitt uttrykk for. Jeg tok ikke noen notater fra møtet, og jeg vil syns det er synd hvis jeg gjengir meningene feil.
For øvrig kan jeg forsikre deg om at løpende saker ikke ble diskutert.