Norsk rettstradisjon innebærer at meddommerne sammen kan avgjøre skyldspørsmålet i alle straffesaker. Det er vanlig å si at den tiltalte skal dømmes av likemenn.
Hver tingrett har sitt utvalg av meddommere. Oslo tingrett har i alt 7000 meddommere. Valget av meddommere skjer helt tilfeldig i alle saker. Så også i 22. juli saken. Normalt settes tingretten med to meddommere og en fagdommer. Grunnet sakens kompleksitet forsterkes retten med en medommer og en fagdommer, slik at forholdstallet er 3:2. Meddommerne er alltid i flertall i straffesaker for tingretten og lagmannsretten.
Selve valget skjer ved at en saksbehandler utfører en oppgave i domstolens saksbehandlingssystem Lovisa. Retten kan holde valget hemmelig for offentligheten helt frem til første rettsdag. Partene har selvsagt rett på innsyn straks trekningen er gjort. Meddommernes habilitet skal sjekkes ut, og da er det en fordel at partene vet hvem meddommerne er.
Hensynet til meddommeren taler for at navnene holdes hemmelig helt frem til første rettsdag. I Alvdal-saken ble navnene på meddommerne holdt hemmelig, mens i Orderud-saken ble navnene offentliggjort. Lekkasjene har vært mange i 22. juli saken. Det gjenstår å se om det er mulig å holde navnene til meddommerne unntatt offentligheten.
Mer åpenhet og demokrati var Jens Stoltenberg svar på terroren. Meddommerne er en viktig del av samfunnets demokratiske kontroll av domstolen. Det er viktig at meddommerne har flertall. De fleste dommer er enstemmige, men det er også mange eksempler på at meddommerne har dannet flertall mot fagdommerene. I Heimdsalsdrapet i Trondheim skjedde nettopp det. I tingretten dømte meddommerne, mot fagdommers stemme, tiltalte til overføring til tvunget psykisk helsevern. I Frostating lagmannsrett gjentok historien seg. Fire meddommere og en fagdommer var enige med meddommerne fra tingretten, mens to fagdommere støttet konklusjonen til fagdommeren i tingretten om frifinnelse.
Mitt inntrykk er at norske dommere er sterke tilhengere av meddommerordningen. Jeg har faktisk til gode å møte en dommer som er negativ. I saken om utlevering av Julian Assange anførte hans forsvarere at den svenske meddommerordningen var i strid med EMKs krav om en upartisk domstol. I Norge tenker vi nok heller motsatt. Meddommerne er med på å sikre at domstolen er upartisk og uavhengig.
Som tingrettsdommer er jeg særlig glad i meddommerne. Uten meddommerne hadde man i tingretten vært alene som dommer. Det oppleves som svært verdifullt å ha to meddommere å drøfte saken med.
Skyldspørsmålet er i det vesentlige et spørsmål om vurdering av bevis. Meddommerne er like egnet som fagdommeren til å ta stilling til bevisene. Noen går enda lengre, og hevder at vanetenkning kan gjøre at fagdommere stiller mindre strenge krav til beviset for skyld enn lekdommere. Min egen erfaring er at meddommerne er med på å sikre veloverveide og velbegrunnede bevisvurderinger. Når man er 3 dommere som sammen skal avsi en dom, må man nødvendigvis ha en felles gjennomgang. Samtalen i domskonferansen tvinger en selv til å reflektere over egne vurderinger.
Mange meddommere ser på vervet som en del av sin samfunnsplikt. De er i en viktig del av det norske demokratiet. I løpet av våren skal alle kommuner velge nye meddommere for de kommende fire år. Har du en meddommer i magen - ta kontakt med din kommune.
Hensynet til meddommeren taler for at navnene holdes hemmelig helt frem til første rettsdag. I Alvdal-saken ble navnene på meddommerne holdt hemmelig, mens i Orderud-saken ble navnene offentliggjort. Lekkasjene har vært mange i 22. juli saken. Det gjenstår å se om det er mulig å holde navnene til meddommerne unntatt offentligheten.
Mer åpenhet og demokrati var Jens Stoltenberg svar på terroren. Meddommerne er en viktig del av samfunnets demokratiske kontroll av domstolen. Det er viktig at meddommerne har flertall. De fleste dommer er enstemmige, men det er også mange eksempler på at meddommerne har dannet flertall mot fagdommerene. I Heimdsalsdrapet i Trondheim skjedde nettopp det. I tingretten dømte meddommerne, mot fagdommers stemme, tiltalte til overføring til tvunget psykisk helsevern. I Frostating lagmannsrett gjentok historien seg. Fire meddommere og en fagdommer var enige med meddommerne fra tingretten, mens to fagdommere støttet konklusjonen til fagdommeren i tingretten om frifinnelse.
Mitt inntrykk er at norske dommere er sterke tilhengere av meddommerordningen. Jeg har faktisk til gode å møte en dommer som er negativ. I saken om utlevering av Julian Assange anførte hans forsvarere at den svenske meddommerordningen var i strid med EMKs krav om en upartisk domstol. I Norge tenker vi nok heller motsatt. Meddommerne er med på å sikre at domstolen er upartisk og uavhengig.
Som tingrettsdommer er jeg særlig glad i meddommerne. Uten meddommerne hadde man i tingretten vært alene som dommer. Det oppleves som svært verdifullt å ha to meddommere å drøfte saken med.
Skyldspørsmålet er i det vesentlige et spørsmål om vurdering av bevis. Meddommerne er like egnet som fagdommeren til å ta stilling til bevisene. Noen går enda lengre, og hevder at vanetenkning kan gjøre at fagdommere stiller mindre strenge krav til beviset for skyld enn lekdommere. Min egen erfaring er at meddommerne er med på å sikre veloverveide og velbegrunnede bevisvurderinger. Når man er 3 dommere som sammen skal avsi en dom, må man nødvendigvis ha en felles gjennomgang. Samtalen i domskonferansen tvinger en selv til å reflektere over egne vurderinger.
Mange meddommere ser på vervet som en del av sin samfunnsplikt. De er i en viktig del av det norske demokratiet. I løpet av våren skal alle kommuner velge nye meddommere for de kommende fire år. Har du en meddommer i magen - ta kontakt med din kommune.
Hei, Rune! Så reportasjen om bloggen din i forrige "Jurist" og synes det svarer til forventningene. Du har flere gode og veloverveide argumenter :)
SvarSlettJeg er dog litt skeptisk til lekdommere, ikke fordi de er "vanlige folk", men fordi jeg har tillit det ferdig utdannede fagfolk. Jeg ser det derfor litt rart at lekdommere kan sette til side argumentasjonen til noen som har studert jus og gjerne jobbet som dommer i flere år.
For å trekke en litt morsom analogi (satt på spissen), kan vi se det som at publikum på en fotballkamp bestemmer utfallet av forskjellige situasjoner. De har alle sine meninger om hvordan utfallet for en situasjon bør bli, men etter min mening er det dommeren som står igjen med kompetansen.
Kan du prøve å overtale meg til å se litt mer positivt på lekdommersystemet? :)
Mvh student 1. avdeling.
Takk Ole Kristian. Jeg likte godt oppslaget i Juristkontakt. Men pussig nok ble det skrevet uten at de var i kontakt med meg.
SvarSlettDet er bra å ha tillit til at utdanning betyr noe. Mange års studier må vel utgjøre en forskjell. Og det er klart at det gjør. Men fortsatt mener jeg at vårt system med meddommere er en god ordning.
Jeg vil forsøke å forklare hvorfor meddommere er like egnet som fagdommer til bevisvurderingene med bruk av din analogi til fotballkamp.
Spørsmålet er altså om publikum er like egnet som fotballdommeren til å dømme. Som tidligere fotballdommer må jeg for øvrig benytte anledning til å anbefale alle å bli fotballdommer. Særlig for oss som ikke hadde for gode fotballferdigheter, var dommer en fin måte å fortsette i fotballmiljøet på. Men tilbake til spørsmålet - er publikum like egnet som dommeren?
Første utfordringer ligger i habilitetsvurderingen. Jeg vil anta at de fleste av publikum har for sterk tilknytting til et av lagene til at de overhode er aktuelle. Men noen nøytrale er det sikkert.
Fotballdommeren har noen andre utfordringer enn det vi dommere i rettssalen har. Han må løpe, og han må være opp i situasjonen. Beslutningene må tas der og da. For meg er det åpenbart at fotballdommeren gjennom opplæring og erfaring har bedre forutsetninger for å dømme på direkten. Så de nøytrale publikummere kommer altså til kort.
Men hva hvis man flytter det nøytrale publikum til TV-studioet? Hva om vi lar det nøytrale publikum sitte sammen med en erfaren fotballdommer, og at de i ro og mak får se på situasjonene i reprise. Var det riktig å dømme offside? Situasjonen kan sees om og om igjen fra de ulike kameravinklene. Fotballdommeren forklarer regelen, og angir problemstillingen. Hvem er da mest egnet? Fotballdommeren eller de nøytrale publikummere? Eller er de like gode? Var ballen inn? Hvem var borti ballen sist før den gikk over sidelinjene? Gikk han inn med knottene først? Hvorfor er fotballdommeren bedre egnet til å ta stilling til slike problemstillinger?
I rettssalen er det andre problemstillinger. Noen saker kan være mer komplisert enn andre. Men likevel - det sentrale er bevisvurderinger. Er det ført bevis for at Ola slo? Er det rimelig tvil om Ola visste at det var amfetamin i kofferten han fikk fra Per?
Ofte er bevisvurderingene mer sammensatte. Det vil da ofte være naturlig at fagdommer veileder noe om hva som er de aktuelle bevistema. Men når det kommer til den konkrete bevisvurderingen - meddommerne og fagdommer har fått presentert de samme bevisene. Jeg står fast på at meddommerne er like egnet som fagdommer til å vurdere bevisene.
I domskonferansen er det viktig at fagdommer legger til rette for at meddommernes vurderinger kommer fritt frem. Det skal være rom for alle innspill. Meddommerne er viktig for rettssikkerheten.
Ja, det var mitt forsøk på å beskrive hvordan jeg ser på det. Hva tenker du? Nå er det kanskje din tur til å utdype hva du tenker?
Hei igjen og takk for svar :)
SvarSlettJeg glemte å utdype at jeg tenkte på et nøytralt publikum. Jeg vet at det er forskjellige problemstillinger på de to forskjellige planene, det var mest for å utlede et eksempel.
Jeg kan være enig i at dommere og lekdommerne vil være like godt skjøttet til å vurdere bevisene. Likevel vil det noe i noen tilfeller forekomme tvil, både hos dommerne og lekdommerne. Da kan det tenkes at dommere - med en juridisk utdanning og erfaring innenfor systemet og yrket - ser annerledes på dette med rimelig tvil, aktsomhet og god tro.
Jeg har ingen erfaringer med domskonferanser, men jeg regner med at dommerne ikke direkte overkjører lekdommerne med sine argumenter. Om det er slik, er det bra! Når sant skal sies, så er det jo positivt at "mannen i gata" kan være med på vurderingen, slik at dommerne (som kanskje kan være farget av andre situasjoner) ikke foretar forhastede beslutninger.
Jeg er ikke direkte negativ til lekdommere, men jeg ser ulemper. Jeg synes det er viktig å ta debatten. Juryordningen i lagmannsretten er jo også blitt kritisert flere ganger. Dette er også en debatt jeg mener det er viktig å ta.
Igjen, takk for relevant og kjapt svar.
Jeg er i hvert fall glad for at dommerne i domstolene har litt mer tid på seg, for sine avgjørelser enn fotballdommereren!
SvarSlettHei! Jeg fant ingen gjestebokfunksjon, så jeg blir nødt til å ta det litt ut av kontekst: Denne bloggen er et meget godt tiltak, som jeg kommer til å informere medstudentene mine om. Det var på tide dere fant nettverkskabelen og fikk koblet dere på nett, også i DA! :)
SvarSlettVeldig interessant innlegg på en interessant blogg!
SvarSlettDette med meddommere har jeg aldri skjønt helt. Hvis det er vanlige folk i vanlig jobb, hvordan kan de ta seg så lang tid fri fra jobben som det tar å følge en hel rettsak? I tilfellet Breivik-saken så er det jo satt av 10 uker. Det er lenge for meddommerene å ikke møte på jobb? Synes arbeidsgivere at det er greit at ansatte er meddommere?
Hei Håkon.
SlettTakk for positiv tilbakemelding.
Meddommere som er i jobb kan få en del praktiske problemer. Det er sjelden enkelt for arbeidsgivere at en arbeidstaker blir fraværende i 10 uker.
Meddommerne har møteplikt når de først er trukket ut. De kan imidlertid søke om fritak. Praksis på hva som er fritaksgrunn vil kunne variere. Jeg har gitt fritak hvis saken kolliderer med en bestilt ferie. Et annet eksempel var en meddommer som skulle holde foredrag på en større konferanse.
Lønnstapet dekkes av staten. Meddommerne taper derfor ikke noe økonomisk. Men meddommeren får heller ingen tilleggsgodtgjørelse utover lønnstapet.
De fleste meddommerne liker godt å delta som dommer. Tilbakemeldingene er at de syns de får innsikt i samfunnet på en annen måte. De sier også at de opplever at de gjør en viktig jobb.
Hei!
SvarSlett- jeg har vært meddommer over tid og jeg har fått anledning til å møte fagdommere av ulik alder og dermed av ulik erfaring. Min umiddelbare erfaring er at dess eldre meddommer er mht tid i fagdommergjerning dess mer prestisje legger vedkommende i å få en dom i tråd med sin faglige, juridiske vurdering (en dommer presenterte det som om "et nederlag dersom meddommere overkjører og saken senere ender i lagmannsretten, som kommer til et annet resultat") - og i dette ligger en overkjøring av meddommere.
Videre legger jeg merke til at "godt voksne" fagdommere ikke alltid er på linje med folkemeningen: dommere frekventerer et fagmiljø og et omgangsmiljø, som i tilfeller er distansert fra folk flest. Når fagdommer lattermild i en pause under hovedforhandling sier at "dette kunne da ikke tiltalte tro på", så må jeg korrigere vedkommende ved å si at "jo, nettopp - dette er den folkeoppfatning som råder når man ikke er rettslærd og likeså - når man beveger seg i disse sosiale (lavere) lagene."
Dernest erfarer jeg også at meddommere er ofte ikke bevisst sin rolle i domssituasjonen: de sitter tause og stiller ingen spørsmål til hverken vitner eller tiltalte. I samtale med fagdommer, får denne både første og siste ordet - og man undertegner noe man ikke har deltatt i. "Det skal baller til for å stille spørsmål!"
Avslutningsvis vil jeg fortelle at jeg har èn gang korrigert en fagdommer fordi han satt under hovedforhandling og ristet gjentatte ganger på hodet hvilket ble observert av alle tilstede i salen. Jeg gjør aldri det påny! Resten av den dagen og påfølgende dag var særs ubehagelige. Min meddommer-kollega følte også ubehag - og det ble dessverre rettet mot meg.
Jeg har fortsatt å være meddommer - og vil melde meg påny; det er en viktig samfunnsoppgave - og det er en viktig rettsoppgave. (Hvorvidt jeg fortsatt kan titulere meg som "likemann" er jeg usikker på: 7 års universitetsutdannelse, offentlig ansatt, god økonomi og tid til å påta meg denne gjerningen!)