Google analytics

fredag 23. september 2011

Varslingsplikt til barnevernet?


Barneombudet.no
For noen dager siden kom en kollega inn på kontoret mitt med en sak hvor strømleverandøren krevde å få stanset strømleveringen til en familie. Det er vanskelig å tenke seg hvordan man skal klare seg uten strøm. Matlaging, varme i huset, lys, varmt vann, klesvask osv. Nettopp fordi strømmen betyr så mye for oss, så er det svært strenge vilkår før strømmen kan slås av. Min kollega trengte ikke råd om vilkårene for å beslutte stenging av strømmen var oppfylt eller ikke. Hun var bekymret fordi det bodde et lite barn i huset. Hun lurte på om foreldrenes manglende evne til å skjøtte sin økonomi, slik at de sto i fare for å miste strømmen, også var en indikasjon på at det her kunne foreligge omsorgssvikt. Hadde hun en plikt til å varsle barnevernet om familiens situasjon?

I Norge har vi ikke lovfestet en generell meldeplikt til barnevernet for alle. Men offentlige myndigheter har meldeplikt etter barnevernloven.  Meldeplikten har til formål å få barneverntjenesten på banen overfor barn og unge som er i en vanskelig livssituasjon. Hvis offentlige myndigheter har kunnskap om at det kan begås straffbare handlinger mot barnet, vil det kunne være straffbart å ikke melde fra. Dette vil typisk gjelde leger som ved undersøkelser av barnet ser at barnet er utsatt for vold.

Barneombudet har lenge vært opptatt av at offentlige myndigheter må slutte å skjule seg bak sin taushetsplikt. Meldeplikten går foran taushetsplikten. I følge barneombudet var situasjonen for noen år tilbake at nesten ingen tannleger meldte inn sine bekymringer til barnevernet. Manglende oppfølging av tannhygiene kan være en indikasjon på omsorgssvikt. Etter at barneombudet satte fokus på tannlegers meldeplikt har tannlegene fattet poenget og har begynt å melde inn sine bekymringer.

Men tilbake til strømstansen. Kan strømstans sammenlignes med leger og tannlegers bekymringer? Tannlegens bekymring er en følge av at hun har møtt barnet. Dommeren har bare fått noen dokumenter på at foreldrene ikke har evnet å prioritere betaling av strømregningen. Er det sånn at dommeren bør sende kopi av kjennelse om strømstans til barnevernet slik at barnevernet gis mulighet til å sjekke ut omsorgssituasjonen til barna?

De fleste legger til grunn at vi dommere ikke er omfattet av den offentlige meldeplikten. Og det er svært sjelden at vi dommere varsler barnevernet, og vi varsler nok ikke i saker om strømstans. Men bør vi gjøre det? Er det andre saker hvor vi bør gjøre det? Hva med tvangssalg? Hva hvis vi i saker etter barneloven får innsikt i forhold som gjør oss bekymret for barna?

186 kommentarer:

  1. Som alle andre bør dommere medle bekymring til barnevernet dersom de er bekymret. Er man i tvil kan man også spørre seg til råds hos barnevernet uten å identifiesere hvem man er bekymret for. Prosessen frem til strømstans er vanligvis lang, og det er en åpenbar svikt fra omsorgsansvaret at en forelder ikke klarer å finne ordninger for å få dekket disse alle viktigste utgiftspostene for sine barn. Forøvrig har barnevernet ansvar for å gjøre grundig vurdering av bekymringsmeldinger, så man løper liten risiko ved å overreagere. Man bør også huske på at barnevernet ikke primært har som oppgave å frata foreldre ansvaret for sine barn. I mange tilfeller kan barn av foreldre med nedsatt omsorgsevne best hjelpes ved at foreldrene knyttes til hjelpeapparatet på en bedre måte (uten at de blir fratatt foreldreansvaret), så også bekymringsmeldinger som blir fulgt opp av barnevernet er ikke nødvendigvis så dramatisk.

    SvarSlett
    Svar
    1. Det du beskriver er den perfekte verden der barnevernet fungerer som det var meningen. Jeg vil ,etter det jeg har sett og hørt og opplevd på det sterkeste fraråde enhver å varsle barnevernet annet enn ved åpenbar omsorgsvikt,at barnet får juling f.eks. En bekymringsmelding som havner hos en "feil" saksbehandler kan ødelegge livet til både barnet og fanilien dets. At barnevernet fungerer som noe annet enn en "foringsinstitusjon" til barnevernsindustrien(som er en milliardindustri,børsnotert av b- a wallenbergfamilien i svarige som er tungt inne i norsk barnevern gjennom aleris) er en illusjon som kun de som aldri har hatt noe med dem å gjøre eller de ansatte som ikke tør si ifra ikke aner omfanget av. All forskning tilsier at barn ahr det best uten barnevernet,f.eks er over 90% av alle omsorgsovertagelser unødvendige,de aller fleste får det vesentlig verre under barnevernets omsorg enn selv hos den sløveste forelder. Barnevernets terskel for å ta over omsorgen for dine barn er så lav at du ikke vil tro det før det skjer.En familiefar eller -mor som får økonomiske problemer f-eks trenger hjelp til å få orden på økonomien,barna deres trenger ikke å bli tatt og plassert i fosterhjem,men det er akkurat det som skjer. Aldri kontak barnevernetmed mindre du vil den du "anmelder" da skal må gå gjennom helvete og tibake igjen,,emsn barna hans /hennes forblir i bv-helvetet resten av livet.

      Slett
  2. Takk for innspill. Det er nok et godt utgangspunkt å fokusere på egen bekymring. Dommerens problem er hans taushetsplikt. Men kanskje skal man være mer opptatt av egen bekymring for barn enn for egen taushetsplikt?

    SvarSlett
  3. Jeg er nok ikke enig med "anonym". Å ikke evne å betale strømmen kan ha mange årsaker. Selv opplevde jeg å bli stående uten arbeid i vår, da jeg i lengre tid har bodd borte fra min familie på grunn av den fire år lange forfølgelsen med trusler også mot mine barn, som myndighetene gang på gang avviser å reagere mot.

    Siden jeg hadde sagt opp stillingen min (et helt annet sted i landet), var jeg ikke "verdig" å få dagpenger i to måneder. I dag har jeg inkassokrav på strømvarselet: den årelange forfølelsen har ført til at min arbeidsevne har vært nedsatt, i tillegg til at jeg har hatt omsorg alene for 3 barn, hvorav ett med en omfattende utviklingshemning - uten hjelpetiltak.

    På grunn av omsorgssituasjonen og den senere forfølgelsen, har jeg vært ute av stand til å skape en karriere, og et inntektsgrunnlag. Jeg får utbetalt 14.000 kr pr. måned. Dette skal dekke husleie (3000), Internett, telefoner, klær til dem av barna som vokser, nå leirskole med fjellutstyr, strøm på 1100-1200 pr. mnd., MAT!, toalettartikler.

    Prøv å klare dere på dette, og uten inntekt i to måneder. Jeg måtte bruke feriepengene mine, som heldigvis strakk til, inntil en god venn GA meg en sum.

    Jeg vet hva det er å gå sulten i velstandsstaten. Det har intet med min omsorgsevne, men heller med at myndighetene ikke har tatt det ansvaret de skal, for å dekke over enkelte tjenestemenns straffbare handlinger. (Jeg og mine har levd uten rettssikkerhet siden 2000, da jeg leverte en berettiget klage på tjenestemenn i det politidistriktet, for bevisunndragelse og klagde på at de beskyttet en mann som hadde gjort noe straffbart i vitners påsyn, manglende etterforskning osv. Etter det har jeg vært gjenstand for en svertekampanje, og min forfølger ser ut til å innebære et håp om at enkelte tjenestemenn skal slippe straffereaksjoner. Om han klarer å ta meg, som han har truet med, kan jo politiet bare beklage, og feire på bakrommet at en trussel mot sentrale tjenestemenns karrierer endelig er ryddet av veien.)
    (Jeg skriver også som anonym, på grunn av historien min.)

    SvarSlett
  4. Er flaut å lese det du skriver!
    Er kjempe bra at en dommer som har i oppgave å veie lover og etikk, tar seg en prat med sine kolegaer.
    Men når kolegaen istedet blogger og sender ut to uveide argumentasjoner opp mot en annen, da tenker jeg at man kanskje skulle pelle seg på "sossen", så dem ikke kommer å tar strøm og barn fra dere også...

    Er ikke det som er din oppgave!

    SvarSlett
  5. Ansvaret til en dommer er å bruke gjeldende lover, regler og rettningslinjer. Ikke å drive med egen lobby ved siden av sitt eget yrke, som er å forsvare demokratiet. Da på tvers av instanser og samfunnsstrukturer, blir bare helt feil.

    Bli politiker om du vil gjøre noe med lovene.
    Bli barneverns/sosialarbeider om du ønsker å gjøre noe med barn.

    SvarSlett
  6. Mitt innlegg om strømstans har tydelige opprørt flere.

    Det er lett å forstå anonym som beskriver at han har uforskyldt har kommet i en vanskelig situasjon vil føle det som en urimelig ekstrabyrde hvis barnevernet kommer på kontroll fordi strømregningen ikke er betalt. Livet er sjelden svart/hvit, og det er vel noe vi alle bør ha i mente.

    De to siste anonyme innleggene oppfatter jeg som svært kritiske til at jeg har valgt å ytre meg i det offentlige rom. Den ene syns det er "flaut å lese" det jeg skriver. Jeg får ikke helt tak på hva man egentlig reagerer på. Hva er det som er "flaut å lese". Det kunne vært interessant å få vite mer om hvorfor jeg ikke bør ytre meg i det offentlige rom som dommer, og hva anonym særlig mener er galt at jeg ytrer meg om. Er det bare innlegget om strøm anonym reagerer på? Hva med innlegget om førerkortbeslag? Eller min beskrivelse av meklingsrommet?

    SvarSlett
    Svar
    1. Det er nok flaut å lese dette, fordi du skal være en dommer.. Opplyst, generelt mer oppegående å høre på. -Men en størmstans, og unger skal fratas foreldrene?? Herregud hvor er vi på vei...?

      Slett
    2. Hmm, jeg kan ikke komme på at jeg noe sted har gitt uttrykk for at barn skal tas fra foreldre fordi strømmen hos de blir stengt. Er det en mulighet at du har tillagt meg meninger jeg ikke har?

      Slett
    3. Jeg er en annen anonym så anonym over må eventuelt svare for seg.

      Det er en plausibel insigelse mot å sende bekymringsmeldinger på grunn av at det øker risikoen for at noen bir fratatt foreldrene sine. Særlig bekymringsfult er det om man skal legge varsel om strømstans til grunn for å si noe om omsorgsevne da det rent teknisk sett ikke er en omsorgsoppgave å produsere strøm til barna. I et sivilisert samfunn er det noen minimumsgoder som garanteres. Mat og husly inklusiv strøm er noe sosialkontoret, om siste instans, må avhjelpe foreldrene med.

      Slett
    4. … og her fortsetter jeg med mer (dumme tegnbegrensning)

      Jeg sier ikke at det er god ivaretakelse av barna når man håndterer økonomien slik at strømmen i verste fall stenges. Saken er heller den at strøm ikke er et parameter på god eller dårlig omsorg, men heller en velferdsstandard som det offentlige ikke kan ansvarsfraskrive seg fra. Om det er noe sted en slik bekymring skulle måtte rettes så ville det være å komme med pålegg til sosialkontoret eller strømselskapet. Ut over dette vil jeg påstå at barn vokste opp med god omsorg før vi oppfant strømmen og det er vel heller ingen menneskerett å ha inlagt strøm hvor merkelig det enn måtte oppfattes av oss som godter oss i oppvarmede hjem her i nord.

      Så til spørsmålet om dommeren skal melde bekymringsmelding. Til det vil jeg si at du får et habilitetsproblem og i mindre grad vil være i stand til å skape minnelighet i samfunnet. Dere er jo ikke fult så opptatt av rettferdighet uansett, men allmenne hensyn tar dere gjerne. I tilfellet her må allmenne hensyn veie mest. For dommere er rolleblanding problematisk. Det er da også slik at det heller ikke er nødvendig at dommere skal melde bekymring til barnevernet da det uansett alltid er andre aktører inne i bildet i roller som ikke blir problematisk i forhold til å melde bekymring.

      Slett
    5. … og atpåtil en tredje bolk

      Generellt vil jeg si at bekymringsmeldinger og menden av slike begynner å bli et problem som eser om seg. Mange ivrer for at det skal sendes bekymring for den minste ting helt uvitende om hva dette vil innebære i praksis. Vel ment som det er vil det føre til uhorvelige saksmengder for barneverntjenesten og i ytterste konsekvens vil det drive hardt prøvede familier i knefall for et system som bygger opp rundt hysteri. Det vil ikke lenger være foreldre med sviktende omsorgsevne som bukker under og hvor barna mister foreldretilhørigheten til. Nei det vil også i urovekkende grad råke kompetente gode omsorgspersoner som uheldigvis måtte gjennomgår en midlertidig livskrise. Jeg vet om haugevis av eksempler hvor barneverntjenesten gjør grove overtramp på grunn av grunnløse bekymringsmeldinger og siden barneverntjenesten ikke er underlagt berettigelses eller beviskrav så kan altså barn miste foreldrene sine på tross av dokumenterbar solid omsorgsevne og skikkethet.

      Jeg tror du som dommer tar altfor lett på rollen din når du stiller et spørsmål om strømstans åpent for debatt rundt omsorgssvikt. Jeg føler meg usikker på om du har tilstrekkelig innblikk i hvordan foreldre blir skvist av barnevernet og hvordan teppebombing av bekymringsmeldinger som i mange tilfeller er en bevist strategi fra visse hold, er med på å knuse enkeltskjebner. Faktisk er det din jobb som dommer å vurdere berettigelsen i en bekymring, ikke bidra til i værste fall ytterligere vidløftiggjøring. Barneverntjenesten har et kobbel av kilder å støtte seg på og offentlige etater som i stor grad er i kontakt med barn er drillet i å delta i bekymringsindustrien. Jeg har da vanskelig å se hvordan en dommer skal se det nødvendig å sende inn bekymringsmelding, det måtte i så fall være om det åpenbart ikke har vært gjort av andre aktører med varslingsplikt. Er det en rettsoppnevnt sakkyndig inne i bildet vil denne i sin befatning med saken når som helst melde fra på eget initiativ uten innblanding fra dommerens side.

      Slett
    6. … med det fjerde må det skje

      La oss heller snu flisa på hodet. I mange saker hvor det er bekymringsmeldinger blir enkeltskjebner bortadministrert fra ivaretakelsen av sin egen tarv. Dette kan være på meget spinkelt grunnlag. Barneverntjenesten forvalter ett lovverk som bryter med grunnleggende sivile rettigheter definert i det "vanlige" lovverket. I noen tilfeller er det gjort så grove feil og foreldre blit så hensynsløst overkjørt at en dommer faktisk må ta seg ekstra møye med å sortere hva som er relevant og sant. Dersom offentlige aktører i bekymringsrusen som følger tjukk saksbunke har gått for langt vil det være aktverdig av en dommer å gi foreldrene oppreisning ved at feil rettes opp. Det bør være en dommers samfunnsoppgave å også holde offentlige aktører i ørene ved å stille beviskrav og krav til hvordan enkeltindividers muligheter til å ivareta egen tarv etterstrebes.

      Når det gjelder tannhelseproblematikken så er den også svært betenkelig, skjønt det har du sikkert ikke fått med deg. Det har seg nemlig slik at vi er født forskjellig, med forskjellig helse og lyte. En tannlege som melder bekymring hver gang tannhelsen er under par, vil kunne bidra til mistenkliggjøring av en stor andel foreldre som ikke burde vært gjenstand for slik mistanke. Noen barn går sågar på medisiner som svekker tannhelsen, andre kan være viltre krabater som detter og slår ut tenner, andre kan ha tenner som lett brytes ned av syre eller har medfødte feil. Jeg mener at en bekymring må være berettiget og dersom en tannlege sender uberettige bekymringer som så barneverntjenesten legger til grunn at er berettiget så er sirkuset i gang. Som dommer får man ta ett overblikk over samfunnet og inse at ikke alle typer sirkus er godt for folket.

      Slett
    7. Hei anonym

      Fire bolker i alt. Og mange interessante tanker.

      Jeg forstår deg slik at du generelt er skeptisk til å melde bekymringer til barnevernet. Jeg tolker deg slik at du mener barnevernet ikke evner å hjelpe foreldre og barn, men at barnevernet kun blir en tilleggsbelastning for familien.

      I mange av barnevernsakene jeg har behandlet i domstolen, har samarbeidet mellom foreldrene og barnevernet overhodet ikke fungert. På mange måter forstår jeg at det blir slik. Når barnevernet kommer inn i en familie er de som regel hjelpere til familien. De gir råd og veiledning, og setter i gang nødvendige hjelpetiltak. Men hvis foreldrene ikke nyttiggjør seg hjelpetiltakene, endres rollen fra å være hjelper til å være dommer. Denne dobbeltrollen de alltid har, bidrar nok mange ganger til å ødelegge muligheten for et godt samarbeid.

      I Sør-Trøndelag tingrett har vi faktisk forsøkt oss med mekling i barnevernsaker. Vi har kalt meklingen for kommunikasjon og forståelse. Tanken er at meklingsprosessen skal bidra til en bedre kommunikasjon mellom foreldre og barnevern, samt bidra til at barnevernet forstår foreldrene bedre, og motsatt.

      Som dommer er jeg virkelig genuint opptatt av å forsøke å forstå hvordan foreldrene tenker om sine barn. Samtidig er jeg satt til å treffe avgjørelser som gir gode løsninger for barna.

      Du er inne på at melding til barnevernet fra en dommer gjør noe med dommerens nøytralitet. Jeg er enig i det. Det er flere gode argumenter for at dommeren skal være tilbakeholden med å melde bekymringer til barnevernet. Som regel er det oppnevnt en sakkyndig, og da er nok den sakkyndige mer den rette til å melde bekymring.

      Departementet har sendt ut på høring et forslag om å lovfeste dommerens meldeplikt. Se - http://www.regjeringen.no/upload/BLD/Notat.pdf
      Forslag til lovtekst:
      Dommere skal av eget tiltak, uten hinder av taushetsplikt, gi opplysninger til kommunens barneverntjeneste når det er grunn til å tro at et barn blir mishandlet i hjemmet eller det foreligger andre former for alvorlig omsorgssvikt, jf. barnevernloven § 4-10, § 4-11 og § 4-12. Det samme gjelder når et barn har vist vedvarende alvorlige atferdsvansker, jf. barnevernloven § 4-24. Barnevernloven § 6-4 andre ledd tredje og fjerde punktum gjelder tilsvarende.

      Hva tenker du om det lovforslaget?

      Slett
    8. Skal prøve å svare og noe mindre tendensiøst enn i de fire postingene over.

      Jeg er skeptisk til å melde bekymring til barnevernet på sviktende grunnlag, skjønt er man den eneste og forholdet synes alvorlig så vil det være galt å ikke melde fra. En berettiget bekymring bør man derimot alltid gjøre noe med. Å selv hjelpe forelder(e) som sliter burde være en langt mer aktverdig borgerhandling, men om man ikke selv kan hjelpe eller aktivere andre resureser man kjenner, så er Barnevernet riktig adressat for bekymring. Når bekymringsmeldeplikt til barneverntjenesten lovfestes så er man ikke lenger fri til å avhjelpe et problem uten at den det angår må forholde seg til mulig utreding, vedtak, oppfølging, veiledning og kontrolltiltak som i verste fall kan virke mot sin hensikt. Barneverntjenesten hjelper selfølgelig mange, men mange opplever nok barneverntjenesten heller som en stor belastning enn som hjelp. Spørsmålet man aldri stiller seg er hva er tilstrekkelig involvering/hjelp.

      Det er klart at når dommere får en plikt til å melde bekymring til barneverntjenesten så er altså dommernes uavhengighet ikke lenger til stede. En løsning på dette er at en dommer som melder bekymring følgelig umiddelbart også viker sete. Dette virker ganske unødvendig når det tross alt er andre aktører så som rettsoppnevnte sakkyndige eller barns vergeadvokat som kan gjøre samme nytten.

      Lovgiver (eller noen av disse) er naturligvis opptatt av at alle offentlig ansatte skal ha plikt om å melde fra og at det ikke må finnes noe hensyn som overgår dette. Det er naturligvis en feilslutning fordi alle aktører har sine prioriterte hensyn og derfor er også forskjellige oppgaver fordelt på de forskjellige aktører. At det legges opp til rolleblanding og inhabilisering av dommere er bare trist.

      Jeg har selv i ett tilfelle måttet klage en dommer inn til tilsynsutvalget for dommere. Alvoret i klagen var mindre enn hva en stillingstagen ved å sende bekymringsmelding til barnevernet vil være, likevel ble forholdet tatt alvorlig av tilsynsutvalget som langt på vei gav meg rett. Jeg er redd for at denne lovendringen vil føre til en radikal økning i dommerklager på habilitet, og med god grunn. Problemet er at loven i verste fall hvitvasker inhabiliserende handlinger hos dommerne ved at de nå er pliktig til å ta stilling til spørsmål før, som dommeren først skal avsi noe om når dom faller. Alle burde skjønne at det bare blir tullball.

      Det mangler ikke motforestillninger til lovforslaget, men desverre så er dette en politisk villet endring og det sitter langt inne for forslagsstiller å gå tilbake på lovforslaget. … del 2 følger

      Slett
    9. … del 2

      Hovedeffekten er at foreldrenes pliktløp av en spissrotgang hvor uegnede tiltak må aksepteres, flere ukentlige møter med forskjellige ukoordinerte "støtteaktører" sliter foreldrene ut i stedet for å avhjelpe. Om man ikke følger de råd man får så er veien kort til å bli definert som uveiledbar og da må det sterkere lut til, evt. omsorgsovertakelse. Barneverntjenesten "eier" sannheten og man må både være kompetent forelder samtidig som man er samarbeidsvillig også selv om tiltak og råd strider mot ens overbevisning om hva som er godt for eget barn. Det er også slik at før-forståelsen av omsorgssituasjonen blir hengende åresvis og at det derfor er krevende å komme til en situasjon hvor man er "herre i eget hus". Om foreldre selv tar initiativ til å avslutte uegnede tiltak så kan konsekvensen gjerne bli utrivelige. Frykten for å hva som skjer om man tar initiativ til nedtrapping holder foreldrene paralyserte og overdrevent engstelig.

      De alvorligste feilene fra barneverntjenestens side skjer når deres verktøykasse ikke har egnede verktøy til å hjelpe i tilfeller som er utypiske. De vet godt hva de skal gjøre i normaltilfellene, men ellers så er det skrint. Foreldre som av forskjellige årsaker kan ha et skadet barn psykisk, fysisk eller med dårligere allmennhelse vil på tross av skikkethet få problemer med barnevernet fordi enten barnevernet er utålmodig i forhold til progresjon, feiltolker naturlige periodiske tilbakefall eller setter høyere forventninger enn utgangspunktet tilsier at man kan. Det er viktig at man som dommer ser på foreldrene som de som er mest nermest til å si noe om sine barn. Det er også et asymetrisk forhold mellom barnevern og foreldre som gjør seg utslag i at omsorgssvikt begått av barneverntjenesten hverken kan påtales av foreldrene eller vil ha konsekvenser for vurdering av saken, mens motsatt vei kan foreldre på nokså tynt grunnlag beskrives i svært så negative ordelag. Hvorvidt tvilen vil falle foreldrene til gode, uansett hvor mye kontradiksjon som fremkommer, er jeg tvilende til. Aktører i nemd og rett sier det ikke er noen slagside, men det asymetriske forholdet og foreldrenes egeninteresse tror jeg i alle fall underbevisst tidvis rammer foreldrenes mulighet til å vinne frem.

      Hvordan vurderer man for eksempel foreldre som motsetter seg akuttplassering av barn? Neppe noen som er i stand til å se sine barns behov. Hva med at barn ikke kan plasseres i foreldrenes nettverk eller familie fordi det må være på nøytralt sted. Hva med problematisering av lojalitet til foreldre som om det i seg selv skulle være et kriterie for barnefaglig vurdering. Hva med at barneverntjenesten kan finne det greit å lyve for foreldrene, stille de opp mot hverandre og lignende. Holder foreldre for narr. Gir foreldre tilbud om mødrehjem uten å fortelle at de faktisk frivillig gir fra seg omsorgen ved å skrive under. Det er utallige historier om hvordan barneverntjenesten lurer folk til å gå inn på ting uten å ane konsekvensene av valgene som blir tatt og uten mulighet for å gå tilbake på det.

      Vi er selvfølgelig enig i at barneverntjenesten gjør en fantastisk viktig jobb og hjelper mange barn til å få et bedre liv. Problemet er ikke der hvor barnevernet gjør rett, det er de andre tilfellene hvor ting ikke fungerer som det skal som bekymrer meg. Det er prisverdig av deg at du aktivt går inn for å forstå foreldrenes situasjon. De barnefaglige instanser påstår at foreldrene draes mellom dem og rettens aktører hvorav de førstnevnte er de som står nermest i å bidra positivt. Rettens aktører ser det som at rettens avgjørelser utidig blir utfordret. Foreldrene nok heller at man blir utmanøvrert av systemet og at veien tilbake til et normalt liv avhenger i alt for stor grad samarbeidsklimaet til de proffesjonelle aktører.

      Slett
    10. Takk for svar.

      Du får godt frem mange av betenkelighetene ved lovforslaget. Du skriver blant annet:

      "Problemet er at loven i verste fall hvitvasker inhabiliserende handlinger hos dommerne ved at de nå er pliktig til å ta stilling til spørsmål før, som dommeren først skal avsi noe om når dom faller. Alle burde skjønne at det bare blir tullball."

      Svært elegante formuleringer. Særlig "hvitvasker inhabiliserende handlinger" var et kreativt bilde. Men jeg er langt på vei enig. En lovpålagt plikt for dommeren kan skape uheldige situasjoner knyttet til habilitet.

      Du skriver også en del om barnevernet evner å gi positive bidrag til de familier som trenger hjelp. Det er et stort og vanskelig spørsmål. Min kunnskap om barnevernet er de saker man går for omsorgsovertakelse. Relasjonen mellom foreldre og barnevern er selvsagt preget av at barnevernet har tatt barna fra foreldrene. I en slik situasjon kan ikke foreldrene klandres for at de ikke vil samarbeide med barnevernet.

      Den rettslige behandlingen av barnevernsaker oppleves også ofte som fremmed for foreldrene. Foreldrene er nok på bortebane i den formelle rettsarenaen, mens barnevernet er på hjemmebane - dette har de gjort før.

      I Sør-Trøndelag tingrett har vi forsøkt oss med mekling i noen saker om barnevern. Kommunikasjon og forståelse kaller vi denne meklingen. Mekling er en mer uformell prosess. Jeg opplever at det er enklere å få til en god kommunikasjon i meklingsrommet enn i rettssalen.

      I en sak fulgte det av nemndas vedtak at moren hadde gjort en fryktelig dårlig figur da hun avga forklaring. Men i meklingsrommet ble hun tryggere, og fikk til å forklare hva hun var opptatt av på en god måte. Det ble imidlertid ingen løsning og det ble hovedforhandling senere. Da hun skulle forklare seg i rettssalen kom jernteppet, og hun var ikke til å kjenne igjen. Det er farlig å dømme foreldre ut fra hvordan de opptrer i en rettssal.

      Du skriver også at du har klaget inn en dommer til tilsynsutvalget. Forstår deg slik at du er positiv til måten klagen din ble behandlet på. Det er godt å høre.

      Slett
  7. Bekymringsmelding,angiveri,hva er forskjellen?Skal du angi noen trodde jeg at du måtte ha beviser for det,men når det gjelder angiveri til bv,trenges ikke dette.En kjapp telefon,gjerne anonym og bv står på døra for å kidnappe barnet ditt!Og trenger bv beviser for å gjøre dette?Nei,det trenger de ikke.Og blir det forlangt,konstruerer de disse"bevisene"og løgnene som skal til for å få "omsorgsovertakelsen"godkjent av fylkesnemda.
    I en konkret sak jeg kjenner til bunns,sa kommuneadvokaten ordrett sitert:Hverken jeg eller bv tviler på at barnet har det bra hos dere,MEN DET ER EN PRINSIPPSAK!!!
    Og det virker det som det er i de fleste tilfeller,bv skal ha rett,uansett hva de må fabrikkere av løgner og påstander for å få dette til.Og dommere og fylkesnemder sluker rått det bv forteller dem.
    Det virker som både dommere og fylkesnemder er redde for makten til bv.
    Vi trenger bv,men vi trenger IKKE et bv som må ty til løgner og bakvaskelser av gode foreldre for at bv skal ha rett.
    Dette må snart dommere og fylkesnemder snart få øynene opp for,
    Jan Rønning

    SvarSlett
  8. Til siste anonyme:
    Nei, det er ikke riktig at barnevernet kommer på døren din og kidnapper barna dine etter "en kjapp telefon".

    Når du blir så bastant og unyansert i dine påstander, blir det vanskelig å ta deg alvorlig. Jeg tror ikke virkeligheten er som du beskriver her.

    Har sett flere barnevernssaker, og selv om jeg er uenig i omsorgsovertakelse i langt de fleste av dem (jeg mener andre tiltak skulle vært prøvd ut, selv om jeg synes foreldrene er et stykke unna perfekte).

    I de samme sakene kjenner jeg til foreldres saksfremstilling, og den er ofte veldig annerledes enn det som fremgår av papirene.

    SvarSlett
  9. Jan du starter med å reise spørsmål om hva som er forskjellen mellom bekymringsmelding og angiveri. Jeg tenker at det er mange forskjeller på de to begrepene.

    En viktig forskjell er avsenders motivasjon. En angiver har som drivkraft å skade noen, enten for å oppnå egen vinning eller som hevn. En som sender bekymringsmelding har som motivasjon å varsle barnevernet om en oppriktig bekymring for noen barn. Motivasjonen er å avklare om foreldrene trenger hjelp slik at barna kan få det bedre.

    Barnevernet er forpliktet til å sjekke ut alle bekymringsmeldinger. Gjennom de sakene jeg har behandlet som dommer, er mitt inntrykk at barnevernet alltid handler ut fra hva de mener er til beste for barnet.

    Ofte preges sakene av dårlig samarbeid mellom barnevernet og foreldrene. Et dårlig samarbeid har av og til medført at foreldrene ikke har tatt i mot tilbud om veiledning og hjelp.

    En mulig årsak til at det blir dårlig samarbeid, er barnevernets dobbeltrolle som både veileder og "dommer". Hvor enkelt er det for foreldre å ha et åpent og fortrolig forhold til en fra barnevernet som både skal hjelpe deg, men også i neste omgang kan være den som konkluderer med at du ikke er god nok?

    I gamle Trondheim tingrett forsøkte man seg på å mekle mellom foreldre og barnevern i saker som sto for retten. Jeg selv var ikke med på prøveprosjektet, men har forstått det slik at man i flere saker sammen klarte å finne gode løsninger til det beste for barna. Og det er vel det alle vil - gi barna en god og trygg oppvekst.

    SvarSlett
    Svar
    1. Hos barnevernet blir angiveri vitvasket som bekymringsmelding i og med at de bare tar i mot bekymringsmeldinger, man har nemlig ingen angiverikategori for mottatte meldinger. Du er sikkert kjent med at falske beskyldninger kan hagle i betente barnefordelingssaker, disse blir også til bekymringsmeldinger hos barnevernet uavhengig av sanhetsgehalt eller hvor ondsinnet løgn det måtte være.

      Når det gjelder samarbeidsproblemer med barneverntjenesten så er det som gift for foreldrene. Når foreldrene motsetter seg hjelpetiltak som de med god grunn bare har heft med vil foreldrene bli fremstilt som vanskelige. Samarbeidsproblemene er aldri begrunnet som at barneverntjenesten har prøvd å presse foreldre til å inngå på meningsløse tiltak. Så blir det gjerne en prinsippsak hvor det er viktigst for barneverntjenesten å ha full kontroll slik at de kan ukritisk og uimotsagt kan gjennomføre det de til enhver tid saksbehandler seg frem til. Hensynet til etaten går forran hensynet til barn og foreldre.

      Jeg vil nok tro at alle vi foreldre vil gi våre barn en trygg og god oppvekst. Dette støttes i det biologiske prinsipp, barnekonvensjonen og cinderellaeffekten. totalt sett er foreldrene mest kompetent til å ivareta barna. At en offentlig tjenestemann eller -kvinne påpeker sin gode intensjon gjør ikke en feilaktig omsorgsovertakelse bedre. Man har uansett utsatt barnet for skade ved å fjerne/overkjøre foreldrene.

      Slett
  10. Vet ikke dommere at NAV er LOVPÅLAGT å hjelpe den enkelte med strømregning dersom den står i fare for å bli stengt?
    Vet ikke dommere at NAV er LOVPÅLAGT jfr LOST å hjelpe en familie dersom de står i fare for å miste familiens bolig ved tvangssalg?

    Er virkelig kunnskapsnivået blant dommere så lavt at lovbrudd fra forvaltningen forvrenges til å bli omsorgssvikt fra foreldrene??

    Kanskje Lium ved neste sak om tvangssalg skulle lete opp nærmeste NAV kontor og sende en bekymringsmelding til BLD om LOVBRUDD av det aktuelle NAV kontoret?
    Makan til å snu en problemstilling på hodet!

    Og dette av mennesker som er satt til å dømme iht Norsk Lov.

    SvarSlett
    Svar
    1. Ikke alt kan eller skal bankes ned med NL i hånd. Det finnes grenser for å sy puter under armene på foreldre som ikke evner ta eller vise ansvar for den rollen de har ovenfor avkom de har valgt å sette til verden.
      Ganske mange i Norge idag kan være glade for at vi lever i et demokrati med godt etablerte sosiale tilbud, men det betyr ikke at man er fritatt plikten til å tenke selv. Altfor mange roper på samfunnets hjelp som om dette var en selvfølge i enhver anleding. Det er det svært ofte IKKE.

      Slett
  11. Hei Irene.
    Jeg forstår deg slik at du mener at det ikke vil være omsorgssvikt fra foreldrenes side at strømmen blir stengt fordi NAV har en plikt til å hjelpe de med strømregningen.

    La oss være enige om at NAV har en rolle. Nettselskapet er faktisk forpliktet til å varsle forbruker om at NAV kan bistå de økonomisk. Det at saken likevel kommer til domstolen betyr enten at forbrukeren ikke har evnet å søke hjelp, eller at NAV ikke har hjulpet forbrukeren likevel.

    Spørsmålet jeg reiser er om den oppståtte situasjonen i seg selv gir en bekymring for at foreldrene potensielt ikke evner å gi sine barn god nok omsorg. Som du sikkert merket deg, ga jeg i innlegget ikke noe svar på problemstillingen.

    Hvis det er barn som opplever omsorgssvikt, tenker jeg at hensynet til barna tilsier at barnevernet bør gis en mulighet for å bistå familien. Men om det er domstolen som skal sende bekymringsmelding til barnevernet er jeg mer usikker på.

    SvarSlett
    Svar
    1. Det er Nav som skal bistå familien, ikke barnevernstjenesten. Det virker her som at du er mer bekymret for at barnevernstjenesten ikke får bekymringsmelding enn hvordan barn har det. Du viser med fulle at det står dårlig til med moral og etikk selv på dommerhold. Dette er så innlysende at det egentlig er rart du stiller spørsmålet, skjønt mange synes sikkert det er bra at barnevernet rører rundt i alle norske familier og at privatsværen bør krenkes for enhver pris.

      Slett
    2. Hei anonym

      Jeg er litt usikker på hvilket grunnlag du trakk konklusjonen om at jeg er mer bekymret for at barneverntjenesten ikke får bekymringsmelding enn hvordan barn har det.

      Dommeres meldeplikt er også departementet opptatt av. Departementet har nå sendt ut en høring om dommeres meldeplikt - se http://www.regjeringen.no/upload/BLD/Notat.pdf

      I høringsbrevet står det blant annet:
      På denne bakgrunn foreslår departementet en lovendring hvor det klargjøres at også dommere, uavhengig av taushetsplikten, har en rett og plikt til å melde fra til barneverntjenesten. Departementet har vurdert om bestemmelsen bør inntas i barneloven, men siden dommeren også kan bli kjent med forhold som gir grunn til bekymring for barns omsorgssituasjon ved behandling av andre typer saker, for eksempel en sak etter ekteskapsloven eller arveloven, foreslår departementet at bestemmelsen inntas i domstolsloven.

      Hva mener dere om det?

      Slett
    3. Anonym her

      Saken er at plikten til å varsle sees som viktigere enn andre hensyn. Jeg vil vel si at det må være et problem om myndighetene skal implementere en varslingsplikt for alle som har med barnespørsmål å gjøre. Hva om det fremkommer tilfeller som det du fremstilte som egentlig løses av Nav. Da må det vel være barnets beste at det blir strøm i huset, ikke at barneverntjenesten får en bekymringsmelding. Hensynet til hva som er best for det enkelte barn er vel hovedprinsippet i barnelova.

      Det er for eksempel svært alvorlig at forhold som har med eksteskapsloven eller barnefordeling skal medføre plikt til å melde fra til barneverntjenesten. For det første er det slik at foreldrene er i en vanskelig prosess hvor naturligvis deres evne til å sette barnas behov først blir satt på prøve. Det er likevel en overgangsfase som normalt roer seg etterhvert som avklaringene kommer.

      Det bekymringsfulle ligger ofte heller i det at konfliktnivået blir et eget moment som fører til at eksempelvis delt omsorg eller minnelig løsning ikke ansees som mulig, selv om det naturligvis i mange tilfeller må kunne sees på som både rett og rimelig. Når bekymringsmelding til barneverntjenesten blir en dommerplikt så vil neppe det bidra til å roe nervene til foreldrene eller bedre situasjonen til barna, snarere tvært om.

      Beklager å ha ilagt meninger skjønt konkludere gjorde jeg dog ikke. Det er likevel betimelig å stille spørsmålet om regjeringen er mer opptatt av å sette varsling i system enn å i vare ta barns ve og vel. De evner ikke å se at lovendringen skaper større problemer enn det løser. Og problemet som søkes å løses er i utgangspunktet ikke et problem slik at lovforslaget er aldeles meningsløst uansett.

      Slett
  12. Ja, du har så rett, Irene. Og en tingretts-dommer som liksom ikke vet hverken dette eller hva det såkalte "barnevernet" egentlig driver med, hva skal en si til - og gjøre med - slikt noe?

    SvarSlett
  13. Når ble det offentlige såkalte "barnevernet" en hjelper overfor barn, foreldre, familie og samfunn? Vet en tingretts-dommer ikke at forholdet er det motsatte? Og at det er en grotesk kriminell virksomhet, et kvasi-politi,uten lovlig lov-hjemmel og nokså fullstendig virksom motsatt alt og ethvert av lov og rett, som på de mest groteske kriminelle vis i en overflod på kryss og tvers driver med kidnapping, fangehold, trakassering, tortur og utplyndring av barn og foreldre. Godt hjulpet av falsk dokumentasjon og falske dommere.

    SvarSlett
  14. Det er veldig skremmende om en dommer sender en bekymringsmelding til BV, da svært mange har svært negative erfaringer med denne "staten i staten" med sosionomer som tror at barna er statens eiendom som de kan skalte og valte med som de vil.

    En klok dommer ville heller avvist et krav om stenging av strømmen intil NAV hedde gjort sin del av jobben. For det som skrives av denne dommeren lukter det Gulag av LAAAANG vei. Svært skremmende holdninger!

    SvarSlett
  15. Takk for svar Rune.

    Nå er det slik at NAV ikke fungerer etter loven. Helsetilsynet har avdekket utallige lovbrudd og manglende kunnskap om LOST hos saksbehandlere. (lov om sosiale tjenester)
    Søknad om hjelp for å overvinne en vanskelig livssituasjon, OG for ikke å bli sosialklienter på langtid, avslås, av mangel på kunnskap og kompetanse hos de ansatte.

    Samme problematikken finnes i barnevernet. I NOU Rapport "Kompetanseheving i barnevernet" avdekkes det store grunnleggende mangler i kunnskapen om den jobben de er satt til å utøve.

    I mellomtiden bevilges det store summer til å styrke et barnevern, hvis kunnskap og kompetanse om foreldrenes omsorgsevne er sørgelig dårlig. Dessverre har norske dommere stor tillitt til deres vurderinger og konklusjoner. Dette, til tross for at barnevernet isolert sett er den som står for den mest groteske omsorgssvikten av alle.

    Er det fordi det letter rettsbehandlingen av barnefordelings saker og barnevernsaker?

    Barnesakkyndig psykologer er i den senere tid mye omtalt i pressen pga deres enorme makt ovenfor domstolene - til tross for usedvanlig slett arbeid.

    Det må være dommeren som vurderer partene i en sak, uten å lene seg ukritisk på sakkyndige som klipper og limer i rapportene sine og kopierer barnevernets konklusjoner i frykt for ikke å få flere oppdrag.

    Barnevernet, med sin veldokumenterte manglende kompetanse, etterforsker, konkluderer og henlegger voldsaker. Sakkyndige kopierer dette, og retten velger å stole på vurderingene.

    Jeg tillater meg å sitere Lov om sosiale tjenester:

    Kapittel 4. Sosiale tjenester m.v.

    § 4-1. Opplysning, råd og veiledning.

    Sosialtjenesten skal gi opplysning, råd og veiledning som kan bidra til å løse eller forebygge sosiale problemer. Kan sosialtjenesten ikke selv gi slik hjelp, skal den så vidt mulig sørge for at andre gjør det.

    § 4-2. Tjenester.

    De sosiale tjenester skal omfatte



    a)

    praktisk bistand og opplæring, herunder brukerstyrt personlig assistanse, til dem som har et særlig hjelpebehov på grunn av sykdom, funksjonshemming, alder eller av andre årsaker,




    b)

    avlastningstiltak for personer og familier som har et særlig tyngende omsorgsarbeid,




    c)

    støttekontakt for personer og familier som har behov for dette på grunn av funksjonshemming, alder eller sosiale problemer,




    d)

    plass i institusjon eller bolig med heldøgns omsorgstjenester til dem som har behov for det på grunn av funksjonshemming, alder eller av andre årsaker,




    e)

    lønn til personer som har et særlig tyngende omsorgsarbeid.


    Endret ved lov 14 apr 2000 nr. 32 (ikr. 1 mai 2000 iflg. res. 14 apr 2000 nr. 326).

    § 4-3. Hjelp til dem som ikke kan dra omsorg for seg selv.

    De som ikke kan dra omsorg for seg selv, eller som er helt avhengig av praktisk eller personlig hjelp for å greie dagliglivets gjøremål, har krav på hjelp etter § 4-2 bokstav a-d.

    Som følge av den nye loven om meldeplikt for offentlig ansatte - raser det inn med bekymringsmeldinger, relle eller ikke, og i kjølvannet av dette ligger raserte familier, økonomisk ruin, og ødelagte barn.

    Kjære dommere, dersom en familie ikke klarer utgiftene sine - for all del ikke meld det til barnevernet!

    SvarSlett
  16. Jeg takker for innspill. Jeg forsøker hele tiden å lære noe av dialogen her. Oppfordringen om å være mer kritisk til det som andre offentlige myndigheter presenterer er forstått.

    Flere av dere som kommenterer mitt innlegg om varsling til barnevernet, gir sterkt uttrykk for mistillit til det arbeidet barnevernet gjør. Det virker som mange mener at hvis barnevernet får en fot innenfor døra til en familie, så er det fare på ferde.

    Utgangspunktet for dialogen så langt, har vært mulig bekymring som følge av krav om stenging av strømmen til familien. I et forsøk på å forstå mer hva dere mener, utfordrer jeg dere til også å kommentere hva man skal gjøre hvis de faktiske forhold er mer dramatiske.

    Hva hvis man som dommer, offentlig ansatt eller nabo får kunnskap om at barn bor hos en foreldre som daglig er overstadig beruset, og at vedkommende daglig overlater barnet til seg selv på en klart kritikkverdig måte. Bør man da varsle barnevernet? Eller er det sånn at barnevernet uansett bare vil gjøre vondt verre for barnet?

    SvarSlett
  17. Jeg inviterer deg til å ta en titt på side vår på FB "Støttegruppe for et trygt barnevern". Vi er en gruppe som har jevnlig dialog med sentrale politikere om mulige forbedringsområder til barnevernet og har gitt både justiskomiteen og BLD dep konkrete forslag om hva som kan gjøres for å forbedre det dysfunksjonelle systemet slik det er idag.
    Mvh

    SvarSlett
  18. Det handler ikke bare om å være kritisk til hva andre instanser og ansatte i den offentlige forvaltningen gjør eller står for. Men enda mere om å ta de faktiske forhold til efterretning. Grov, ulovlig, straffbar urett som begås av ansatte i den offentlige forvaltningen (inkludert også dommere) og delaktighet eller medvirkning til slik urett er ingen bagatell, og representerer det på flere vis en urett å bagatellisere. Det også selv om mange har vært eller er delaktige i uretten.
    At den norske "barnevern-tjenesten" er og representerer en uhyre grov kriminell virksomhet skulle minst av alt være ukjent for en dommer i det norske rettsvesenet. Å forholde seg til dette rett og riktig er viktig og så absolutt ingen bagatell. Men her nu også litt om ditt konkrete eksempel (som er et under-ordnet perspektiv): Hvis man som dommer er godt informert om grovt straffbare forhold er om ikke retten først politiet rette vedkommende og kompetanse å henvende seg til. I utgangspunktet ingen andre. Og så absolutt ikke noen slags form for kvasi-politi eller selvtekt. Derimot skal og kan dommeren ikke gjøre noe som helst om det ikke er ulovlige forhold i henhold til Straffeloven, Menneskerettsloven og Norges Grunnlov. En dommer skal minst av alt forholde seg til Synseloven. Politiet er også rette vedkommende å henvende seg til om NAV forbryter seg mot lov og rett. Hverken NAV eller "barnevernet" eller andre skal være et våpen eller redskap for forbrytelser for eller via ansatte i den offentlige forvaltningen.

    SvarSlett
  19. Et relevant spørsmål Rune Lium.

    Nå er det ganske veldokumentert at adskillelse barn og foreldre er betydelig med skadelig enn den ideologien barnevernet jobber etter. de psykososiale sen skadene er store, 3 av 4 fullfører ikke videregående, hovedtyngden blir avhengig av hjelp fra det offentlige resten av livet.

    De fleste blir kasteballer i systemet.

    Foreldre med rusproblemer og dertilhørende omsorgssvikt skal først og fremst ha hjelp med sine problemer og hjelp til omsorgsoppgaven. Barna er unektelig like mye knyttet til foreldrene sine, uansett. Å straffe barna ved å rive de opp fra familien sin, får konsekvenser for disse barna resten av livet.

    Det er egentlig oppgaven til barnevernet, å hjelpe i hjemmet. Omsorgsovertagelse er absolutt siste utvei, og bør bare brukes i tilfeller der det er vold og straffbare handlinger i bildet.

    Sakset fra advokat Sverre Kvilhaug:

    "Omsorgsovertakelse bør derfor aldri være noe annet enn en nødløsning og forbeholdt de tilfellene der det virkelig er ille i hjemmet. Jeg tenker på hjem der barna til stadighet blir utsatt for mishandling, herunder incest, samt i praksis uten omsorg fordi foreldrene til stadighet er ruset. Så dårlig er omsorgsovertakelse for barn at det kun er i disse tilfellene det kan forsvares. Likevel blir omsorgsovertakelse brukt i den tro at det er et bra tiltak, i svært mange andre saker der forholdene i hjemmet ikke er i nærheten av de eksemplene jeg nevnte. Det er vanskelig å skjønne begrunnelsen for disse omsorgsovertakelsene på annen måte enn at de er resultat av barnevernets livsløgn, og at dette er en livsløgn som også deles av vedkommende psykologer og av fylkesnemndene."

    Barnevernet har en bulemisk apetitt på omsorgsovertagelser. Det er enkelt, fort gjort, man trenger ikke gå inn med ressurskrevende hjelpetiltak, (alle er underbemannet...), saken overlates til Fylkesnemnda.

    Når et barn blir revet ut av hjemmet med bistand fra politiet - er det svært traumatisk. Barna bruker alt på å protestere, plasseres i beredskapshjem, akuttmottak, e.l, og blir plutselig det statlige barnevernet (BUF etat) sitt ansvar.
    Slik møter de det "utagerende barnet" for første gang - konkluderer med adferdsproblemer, og årsaken er selvfølgelig omsorgssvikt. I følge barnevernet.
    Jeg tror ikke jeg overdriver hvis jeg sier vi ligger på verdenstoppen i omsorgsovertagelser.

    Er norske foreldre så mye dårligere enn resten av verden?
    I tilfelle hvorfor?

    Så lenge det er regjeringens handlingsplan å oppruste utdannelsen og kompetansen i barnevernet over en ti års plan, MÅ de i en overgangsordning fratas retten til bruk av tvangsmidler. De har ikke kompetanse til å forvalte den makten.

    Først da hadde det vært en viss trygghet i å be barnevernet om hjelp.

    Antall tvangssalg har økt betydelig de siste årene, det har NAV bidratt sterkt til. Å miste barna sine i tillegg - kan få uante konsekvenser. Den som ikke lenger har noe å tape - er farlig.
    Å miste et barn brått og uventet (plutselig brå død), kvalifiserer til krisepsykiatrisk hjelp og støtte på alle kanter.
    Å miste sitt barn til barnevernet, gir ingen rett til hjelp i den samme traumatiske sorgen, fordi det er selvforskyldt - så kan man bare ha det så godt...


    Irene

    SvarSlett
  20. Jeg håper virkelig at du lærer noe av dialogen her. Av ditt innlegg leser jeg at du har klokketro på barnevernet som en hjelpeinstans, et sted hvor barnefamilier kan får hjelp. Det kan de sikkert også få. Men det er et "bingospill" med barn. I mange tilfeller får ikke familier som trenger det hjelp. Det de får "hjelp" til er å miste det kjæreste de har på de verste måter. Hvis du er bekymret for om foreldre er dårlige omsorgspersoner pga. en ubetalt strømregning (som kan ha helt en plausuíbl forklaring, - kontra at barnevernet daglig faktisk driver med kriminalitet i jobben, da ber jeg deg vennligst om å tenke nøye om. Kanskje er nettopp du den personen som rydder opp og får slutt på ulovlighetene i barneverntjenesten?

    SvarSlett
  21. Så flott tiltak dette er,håper du som dommer klarer å se skadene barnevernet påfører barn og familier.

    SvarSlett
  22. Irene skrev i sitt innlegg om at foreldre med problemer først og fremst må få hjelp, slik at de selv blir i stand til å gi sine barn god nok omsorg. Det er lett å være enig i hennes utgangspunkt.

    Mitt kjennskap til barnevernet er begrenset til det jeg har lært gjennom behandling av saker som har stått for domstolen. Jeg skal derfor være forsiktig med å uttale meg for bastant om hvordan barnevernet fungerer i sin alminnelighet.

    Mange av sakene jeg har behandlet, har vært preget av dårlig kommunikasjon mellom foreldre og barnevern. Det er lett å forstå at kommunikasjonen blir dårlig. Barnevernets dobbeltrolle, hvor de samtidig som de skal hjelpe foreldrene også hele tiden opptrer som dommere over foreldrenes evne til å ta til seg hjelpen, kan i seg selv være til hinder for god kommunikasjon.

    Jeg har tro på at vi må ha et barnevern. Rune L Hansen skriver at bekymringer om mulige straffbare forhold heller bør varsles til politiet. Jeg er enig i at politiet bør involveres ved straffbare forhold. Men når det er barn i bildet, vil nok politiet straks inndra barnevernet hvis barnevernet ikke alt er på banen.

    Som dommer har jeg fått innprentet at jeg hele tiden skal tenke på hva som er barnets beste. Min erfaring er så langt at verden ikke er så svart-hvit som flere her tar til ordet for. For en forelder vil det vel alltid være helt forferdelig å oppleve å miste omsorgen for eget barn. Sett fra barnets perspektiv er det også dramatisk å flytte fra sin mor og far, men likevel kan omsorgssvikten i hjemmet tilsi at barnet tas fra sin familie.

    SvarSlett
    Svar
    1. Bildet er ikke svart hvitt. Jeg kan forstå at en dommer ikke har den kjennskapen de burde ha til hvordan barnevernet fungerer i dag i praksis. Dette fordi de som er involverte ikke tør å snakke om det de opplever av frykt for å miste barna eller ikke få de tilbake hvis de er tatt fra dem. For alt foreldrene gjør, blir brukt mot dem av barnevernet. Jeg opplever selv i disse dager at barnevernet er akkurat slik som en del her beskriver. Før jeg ble en del av dette selv, hadde jeg aldri trodd at det kunne være slik - ikke i min villeste fantasi. Derfor tror jeg også at du, kjære dommer, ikke kan forestille deg hvordan det er før du opplever det selv som foreldre. Jeg trenger ikke skrive så mye mer enn at du må tro på det som er skrevet i de andre innleggene. Det er fakta.

      Slett
  23. Det skal utrolig mye omsorgssvikt til før det er "til barnets beste" å miste sine foreldre.

    Skadene av å bli revet opp fra røttene sine er enorme. Mye større enn den terskelen barnevernet har satt som omsorgssvikt som kvalifiserer til et 4-12 vedtak.

    Det er, som jeg nevnet tidligere, nesten bare kriminelle handlinger som kvalifiserer til bruk av tvangsmidler.

    Skaden er dessuten størst for barnet, ikke den voksne forelderen.

    Dersom en av foreldrene utsetter barnet for vold eller overgrep, skal den voksne, kriminelle, fjernes fra hjemmet, ikke barnet.

    Dersom det er snakk om grov omsorgssvikt, synes jeg det ligger et ansvar på domstolene å undersøke grundig hva slags hjelp hjemmet har fått i omsorgsoppgaven av barnevernet. Ikke ukritisk akseptere barnevernets "vi har vurdert at hjelpetiltak ikke er hensiktsmessig" før det er prøvd.
    Her syndes det stort.

    Dersom kravet til dokumentasjon på den påståtte omsorgssvikten hadde vært like streng som i andre saker, ville det kreve langt mer av den enkelte dommer, og rettsbehandlingen ta lenger tid. Men på sikt vil den samfunnsøkonomiske gevinsten være betydelig større.

    Det settes sjeldent inn fruktbare hjelpetiltak, barnevernet går rett på omsorgsovertakelse, og kommer selvfølgelig i konflikt med foreldrene!

    Dersom man sliter med somatisk eller psykisk sykdom en periode, økonomi, konflikter etter samlivsbrudd, i det hele tatt, livskriser som nesten alle møter en eller annen gang, og henvender seg til offentlig forvaltning for å få hjelp, så blir man isteden utsatt for en heksejakt på omsorgsevnen, og blir fratatt barna, mens NAV sitter på andre siden og kan ikkevilikke hjelpe.

    Veldig gunstig for kommuneøkonomien på en måte. Omsorgsovertagelse betyr ett barn mindre på kommunebudsjettet, en forelder/foreldre mindre å yte hjelp til, praktisk eller økonomisk, mindre ressursbruk, i det hele tatt, flere hundre tusen i besparelser på kommunebudsjettet å fjerne barnet. I det øyeblikket omsorgsovertagelsen er vedtatt i nemnda, ligger alle kostnadene på barnet hos det statlige barnevernet (BUF etat).

    Jeg synes det ligger et stort ansvar på dommere i slike saker, større enn kanskje de fleste saker, å stille seg betydelig mer kritiske til barnevernets vurderinger og manglende dokumentasjon. Det vil si - ta fra de retten til å utøve det frie skjønn, men forholde seg til fakta, forskning og begrunne og dokumentere sin påstander.

    SvarSlett
    Svar
    1. Veldig bra det du skriver Irene, og som jeg skulle sagt det selv. Men, hvi en av foreldrene riser barnet sitt en eller to ganger i en grensesettende situasjon, så er dette vold i lovens forstand i dag og kan straffes som legemsfornærmelse. Men du at den da kriminelle foreldre skal tvinges ut av hjemmet, med en skilsmisse som resultat? Hva mener du dommer? Og hva hvis den gjenværende foreldre er fra utlandet og ikke kan norsk og ikke kan hjelpe barnet med lekser? Derpå strømmer bekymringsmeldinger inn fra skolen og hva tror dere barnevernet gjør da? Foreslår noen hjelpetiltak som foreldren ikke tør å ta imot grunnet frykt for å bli stemplet som ute av stand til å ta vare på barnet, noe som akkurat skjer 2 uker etterpå. Barnevernet fremmer en omsorgsovertakelse grunnet foreldrens manglene omsorg og sier som akkurat som Irene nevner at "vi har vurdert at ytterligere hjelpetiltak ikke er hensiktsmessige pga foreldrens problematikk"...Deretter kaller de foreldren inn til møte med Bufetat for å drøfte om det er noen venner eller familie barna kan plasseres hos om det blir til en overtakelse. Er du, kjære dommer, i stand til å forestille deg hvordan dette er for foreldren? Dette er psykisk terror på høyt plan og det er veldig uheldig, som du sier deg enig i, at barnevernet er både den som skal hjelpe og dømme. For det de gjør når de "hjelper" er å notere ned alt som kan brukes som argumenter for omsorgsovertakelsen... Der har du vår sak i et nøtteskall.

      Slett
  24. En dommer som i sin virksomhet lar ansatte i den offentlige forvaltningen få begå ulovlige, straffbare forbrytelser er selv en kriminell.
    Det er ikke dommeren som bestemmer lov og rett, Irene, men dommeren skal selv forholde seg rett til lov og rett, ikke til Synseloven.
    En dommer som ikke vet at barnets (og foreldrenes) beste er å ivareta barnets (og foreldrenes) rettigheter i henhold til gjeldende lov i og for Norge er langt nede på skrå-planet. Barnevern er en selvfølgelighet, men det offentlige "barnevernet" er noe helt annet og motsatt av et barnevern. Er blandt annet på kryss og tvers en uhyre grotesk kriminell virksomhet. Synselovens "omsorgssvikt i hjemmet" avslører og definerer synseren som en kriminell. Synseloven har ingen som helst juridisk lov-hjemmel.

    SvarSlett
  25. Å frarøve et menneske sin far eller mor eller sitt barn, er sammenlignbart med et flerfoldig mord.

    SvarSlett
  26. Hei Rune L Hansen.
    Dine utfall mot barnevernet, og forsåvidt alle som behandler saker etter barnevernsloven, fremstår som veldig ekstreme. Jeg strever med å forstå hvorfor du er så fordømmende mot alle.

    Hvis du forsøker å tenke deg et samfunn hvor du får lov til å bestemme hvordan man skal ivareta barns interesser på best mulig måte. Hvordan ville du gjort det? I ditt samfunn, ville det være situasjoner hvor samfunnet hadde gått inn og tatt over omsorgen for noen barn?

    SvarSlett
    Svar
    1. Jeg vil gjerne svare på det. Opprett domstoler for barnesaker på lik linje med straffesaker hvor de dømte har ankerett og hvor dommere er spesialutdannet på det de skal dømme, nemlig barnerett istedenfor fylkesnemd. Og i denne domstolen må det føres beviser slik at en slipper den forferdelige situasjonen som råder i dag hvor sakkyndiges uttalelser ikke trenger å bevisføres.

      Slett
  27. Vi skal ikke akseptere grov kriminalitet, hverken om den skjer i eller utenfor eller med Synseloven eller Barnevernsloven eller andre interne ulovlige lover, regler, vedtak eller direktiver.
    Dette og slikt blandt annet burde blandt annet Nürnberg-prosessen forlengst ha lært oss.
    Jeg forholder meg saklig til lov og rett, det er ikke ekstremt. Det ekstreme er det motsatte.
    Det spørsmålet du stiller meg er enkelt og greit å besvare. I et godt samfunn er det respekt for lov og rett, ikke det motsatte. Jeg har ingen meninger i forhold til hva du spør om, annet enn full respekt for lov og rett gjeldende i og for Norge. Våre forfedre har gjort et meget godt arbeide i så måte, som vi ikke har rett til å ødelegge.

    SvarSlett
  28. Kriminalitet i regi av ansatte i den politiske og offentlige forvaltningen er langt verre og farligere enn noe som helst annet.

    SvarSlett
  29. Det finnes en rett til å gi karakteristikker, for enkeltindividet. Denne er hjemlet i EMK art. 10, jf. grunnlovens § 110 c.
    Ytringsfriheten er vid og tillater faktisk uttalelser som kan vekke harme, motforestillinger, ja sågar frastøtelser osv. osv. i mottakeren av et budskap.

    Således, når ovenstående er nevnt, vil jeg poengtere ovrfor dommer Lium at Rune L. Hansens uttalelser faller inn under denne retten til å uttale seg. Dvs. at de ikke er fordømmelser/fordømmende. De er uttalelser. Hvordan du som dommer(g privatperson) mottar disse, er faktisk ditt ansvar.

    En annen side er den at den som har observert/erfart/sett er kapabel til å foreta beskrivelser(uttalelser). Som igjen er beskrivelser.

    Det bekymrer meg, Lium, at du har en måte å legge føringer på Rune L.H.s uttalelser. Du tillegger altså karakteristikker og vender disse om til, for deg, å bli noe du kaller fordømmelse.

    Hvorfor det?

    SvarSlett
  30. Hva angår blogginnlegget på toppen, så har Irene Hov redegjort for lovgivningen. Jf. sosiallovgivningen og NAVs retningslinjer.


    Slik redegjort for: Ved strømstans plikter NAV /sosialtjenesten å hjelpe.

    Hvorfor da kverulere med seg selv om hvorvidt melding til barnevernet skal fremsettes?

    SvarSlett
  31. Til anonym sitt innlegg om ytringsfrihet.
    Jeg syns det er veldig positivt at du avslutter innlegget med "Hvorfor det?"

    Jeg tolker avslutningen som et ønske også om å forstå bakgrunnen for mine ytringer, med andre ord, et ønske om en dialog.

    Retten til å ytre seg er en grunnleggende menneskerett. Retten til å ytre seg uten at mottaker av ytringen har tilsvarsretten gir selvsagt ingen mening.

    For å få til en dialog må det være minst to parter som deltar på like vilkår. For å komme videre i forståelsen av hverandre, mener jeg det er viktig at også jeg beskriver hvordan jeg opplever ulike ytringer.

    Rune L Hansen skrev: "Å frarøve et menneske sin far eller mor eller sitt barn, er sammenlignbart med et flerfoldig mord."

    Som dommer har jeg avsagt dommer hvor jeg har stadfestet nemndas vedtak om omsorgsovertakelse. Jeg forstår at Rune L Hansen mener at jeg som dommer har medvirket til kriminelle handlinger som er sammenlignbart med mord. Fra mitt ståsted er det en svært fordømmende beskrivelse av hva jeg som dommer gjør.

    Jeg hadde derfor behov for å utfordre Rune L Hansen ved å formidle hvordan jeg oppfattet hans ytring.

    Rune L Hansen har også svart på mitt innlegg hvor han utdyper sine tanker. Hans svar har om ikke annet gjort at jeg tror jeg forstår bedre hvordan han tenker. Blant annet ved at han viser til Nürnberg prosessen sier han noe om at han mener alle aktører har et personlig ansvar for det man selv gjør. Det er ikke godt nok å vise til at man er en brikke i et større spill.

    Jeg ble ikke noe mer enig med Rune L Hansen av hans utdyping. Men kanskje ble jeg likevel litt klokere, kanskje kom jeg et skritt nærmere å forstå hvorfor Rune L Hansen mener som han gjør?

    For meg er ikke agendaen med denne bloggen med tilhørende kommenterer å overbevise noen om at de også må se verden som jeg ser det. Min agenda er å forsøke å åpne den litt lukkede domstolverden, og kanskje være så heldig at jeg får innspill som gjør meg og alle andre som leser det litt mer innsikt, litt klokere.

    Det ble mange ord, og kanskje så mange at meningen forsvant. Jeg ønsker i alle fall å si at jeg ønsker alle ytringer velkommen, og det skal noe til før innleggene blir sensurert bort.

    SvarSlett
    Svar
    1. Jeg tror Rune mener at du ved å dømme foreldre til å miste omsorgen er kriminell i den betydning at han mener du vet ikke hva du gjør, fordi du ikke vet hva som egentlig skjer mellom barnevernet og foreldre fordi du er i din lukkede domstolverden og derfor utøver ditt embete mot bedre vitende og at det ikke fritar deg for det du gjør, men det skjønte du sikkert, da du virker veldig oppegående. Men jeg likte beskrivelsen om ditt lukkede domstolverden. Her tilkjennegir du faktisk at du ikke vet så mye om hva som skjer i de andre instanser i slike saker, og det er sundt. Her i bloggen din får du hele sannheten, og blir en mer opplyst og rettferdig dommer i barnefordelingssaker. Honnør for det :-) Kanskje jeg burde be om deg som dommer i vår mest sannsynlige kommende sak nå som jeg/vi har rettledet deg?

      Slett
  32. Bare et spørsmål Lium....

    "Som dommer har jeg avsagt dommer hvor jeg har stadfestet nemndas vedtak om omsorgsovertakelse."

    Er et vedtak i Fylkesnemnda anerkjent som første rettsinstans jfr EMK?

    Er norges spesielle nemndbehandling anerkjent av EMD, FN konvensjonene og i øvrig internasjonal sammenheng?

    (dette blir litt avsporing..., men absolutt relevant ift temaet barnevern, og - ikke minst, dersom dette leses av flere dommere)

    Irene

    SvarSlett
  33. Hei Irene.
    Jeg er ingen ekspert på EMK. Jeg våger meg på å avsløre min egen utvitenhet ved å svare det jeg så langt har lagt til grunn.

    Nemnda har ikke formelt status som domstol, eller rettsinstans. Nemnda er en del av forvaltningens behandling av saken. Jurister bruker å kalle slike organ som domstollignende forvaltningsorgan.

    Etter norsk rett er det tingretten som behandler saker etter barnevernloven i første instans.

    Etter EMK er det en menneskerett å få prøvd saken for domstolen, og rettergangen skal være rettferdig.

    Norge har valgt den løsning at lagmannsretten etter en skriftlig prøving av anken kun kan tillate saken fremmet hvis noen bestemte vilkår er oppfylt - se tvisteloven § 36-10 - http://www.lovdata.no/all/tl-20050617-090-063.html#36-10

    Spørsmålet blir om dette er godt nok i forhold til EMK. I forarbeidene har lovgiver naturlig nok lagt til grunn at dette er godt nok.

    Det aner meg Irene at du kanskje tenker annerledes? Det må du gjerne utdype for meg.

    God helg :)

    SvarSlett
  34. Det som har hendt meg er en bekymringsmelding rettet mot sosialtjenesten direkte på grunnlag av at dem ikke tar hensyn til barn som for meg er det viktigste.Dem har gitt meg støtte til strøm i år(noe dem vet jeg er avhengig av)men har nå stoppet vedtaket på strøm kun på grunnlag av at min økonomi har steget litt,men langtifra nok.Dem vet at jeg er med over kr.5000.-i minus hver mnd.og ikke minst at jeg har en tenåringsdatter,og disse reglene om at 1 enslig m 1 barn skal ha kr.8121,-i livsopphold fins det ikke ord for!Enhver fornuftig person vet at det er fysisk umulig,og det verste av det hele er at Fylkesmannen er skjønt enig med alt dette,så nå sitter jeg her,og strømmen kan bli stengt når som helst,og det er min datter som selvsagt er min største bekymring når det gjelder disse kyniske,uempatiske personene som sitter der og herser med stakkars mennesker som sliter nok fra før,og byombudet er likedan.Det er altså ingen hjelp og få noe sted.En stor skam!Jeg har selvsagt kontaktet advokat,men har enda ikke kommet noen vei!Fra en sjokkert og bekymret mor!

    SvarSlett
    Svar
    1. Pussig med dette Byombudet, gitt, som skal hjelpe folk mot overtramp i forvaltningen.
      Pussig også, at man i Norge trenger å gå via ombud i svært mange ulike samhandlinger med den offentlige forvaltning, der man under normale omstendigheter skulle bli møtt
      med en serviceholdning og hjelp som skal foregå etter lovens bokstav eller dine nedfelte rettigheter. Det er da heller ikke enkelte foreldres gudsjammerlige økonomi som skal definere en omsorgsevne. Syke mennesker i Norge på minstepensjon med ungdommer i huset, og en kommunal tjeneste som konsekvent ikke bruker sitt skjønn slik de skal til fordel for barna som de påstår å ha slik omsorg for, har ikke en sjanse til å klare normale forpliktelser. Jeg vil for øvrig fraråde alle å oppsøke Byombudet i Bergen for "hjelp".Man trenger mennesker med integritet i slike jobber.

      Slett
  35. Problemstillingen du presenterer holder ikke mål Lurium. Sett det på spissen.... Barnet i denne familien var svært syk og foreldrene har brukt opp alle pengene sine på en operasjon i utlandet. Er de dårlige foreldre?

    SvarSlett
  36. Hei Marius.
    Takk for innspill om nytt nickname - Lurium - skal vurdere å bruke det ved passende anledninger.

    Du spør om foreldre som bruker opp pengene på operasjon i utlandet for sitt syke barn er dårlige foreldre. I utgangspunktet tenker jeg ikke at de er det.

    Kommentaren rett før deg var fra en sjokkert og bekymret mor som føler at hun ikke får hjelp noe sted. Slik hun fremstiller sin situasjon virker det ikke som hun er noen dårlig mor. Tvert om virker det som hun står på for sin datter.

    Barnas beste skal etter barnekonvensjonen alltid være retningsgivende for vårt arbeid med barn. Jeg tenker at foreldrenes beste og barnas beste er sammenfallende. Hva mener du om det Marius?

    SvarSlett
  37. Såvidt jeg husker er det i en nylig dom i EMD fastslått at det ikke er lov å nekte en anke til høyere rettsinstans.

    Dersom alle har rett til å få prøvet sin sak i EMD, MÅ alle nasjonale rettsinstanser være prøvd først.

    Å nekte anke, er å ta fra individet retten til å få prøvet saken for EMD.

    Når det gjelder nemndvedtak, sier du at dette er et ikke -rettskraftig forvaltningsvedtak.

    Hvordan er det mulig å hente barn i hjemmet deres, med politibistand (?) på bakgrunn av et forvaltningsvedtak?

    Dette er vanlig praksis i dag. Et vedtak om akuttplassering av et barn, gjort av en barnevernsleder, (mangelen på kompetanse i barnevernet er ingen hemmelighet..), pålegger politiet å bistå barnevernet i å hente barnet med makt.

    Blir politiet brukt som "nyttige idioter" for å gjennomføre et vedtak gjort av en enkelt person, i en sak der familien ikke har fått prøvet saken (ofte konstruerte barnevernsaker uten dokumentasjon eller bevisføring)for en uavhengig domstol?
    Dersom du motsetter deg vedtaket, brukes politiet aktivt- som om foreldrene var kriminelle, de blir etterlyst og straffeforfulgt. På et nemndvedtak....uten noen som helst rett til å forsvare seg mot anklagene til barnevernet, som beviselig mangler kompetanse i vurderingen av omsorgskompetanse. (NOU rapport "Kompetanseheving i barnevernet).

    Dette er et alvorlig brudd på EMK, FN's barnekonvensjon og grunnloven.

    Hvorfor får denne praksisen fortsette.

    Er dette riktig?

    SvarSlett
  38. Jeg er ikke helt enig med Irene Hov i hennes saksfremstilling, men på noen felter stiller jeg meg bak hennes påstander.

    Politiet er pålagt å bistå barnevernet ved tvangshenting av barn, Irene. De er ikke nyttige idioter, men rett og slett folk som gjør jobben sin, uavhengig av hva som eventuelt måtte være rett eller galt. Få politifolk synes dette er koselig. De opplever langt oftere at det IKKE gripes inn i familiere hvor barnevernet burde ha gjort det, enn omvendt. Det er nettopp politiet som står i første rekke når det er snakk om alvorlig omsorgssvikt i hjemmet, mishandling m.m.

    Det er ikke korrekt at barnevernet beviselig mangler kompetanse, selv om en offentlig utredning fastslår at den må heves på en del områder. Det er mange forskjellige mennesker som arbeider i barnevernet. Der som i alle øvrige jobber vil det variere mellom personene hvor godt de har satt seg inn i jobben sin, hvor mye de deltar på kurs, hvor mye kunnskap de våger å ta inn over seg: å åpne opp for ny kunnskap når du tror du kan jobben din, krever ganske mye av deg.

    Du har helt rett i det du påpeker vedrørende fravær av krav til bevisene i en nemndssak. Til tross for at dette skal være et muntlig organ, består saksbehandlingen stort sett i at barnevernet leser opp fra det de har skrevet om dem som skal fratas omsorgen, og om barna.

    Dette er en faktisk svakhet i systemet.
    Så vidt jeg vet kan du bringe nemndsvedtak inn for retten, med start i Tingretten. Dette vet nok dommeren mer om. :)

    SvarSlett
  39. Til Irene Hov:
    Det uriktig at avvisning av en sak er til hinder for å fremme saken for EMD. Saken må ha vært anket eller fremmet for den høyeste rettsinstans, og om den har vært realitetsbehandlet spiller ingen rolle.
    Du skal bare ha uttømt de nasjonale rettsinstansene først. Lykke til!

    SvarSlett
  40. Irene tar opp spørsmålet om dagens system fratar foreldre muligheten for å fremme en sak for EMD. Min forståelse av reglene om å fremme saker for EMD er i samsvar med siste kommentar av anonym. For å fremme en sak for EMD må borgeren ha forsøkt alle muligheter som ligger i nasjonalt rettssystem. Det betyr at hvis lagmannsretten avviser å behandle en anke, så kan borgeren sende inn saken til EMD. Om man får medhold, avhenger selvsagt av saken.

    Irene tar også opp om det er riktig at barn kan tas med tvang kun basert på et forvaltningsvedtak. Sånn er det i dag, og sånn bør det også etter min oppfatning være. Domstolen er ikke egnet til å behandle akuttsaker tidlig i akuttfasen. Samtidig er det viktig at domstolen også reelt prøver lovligheten av forvaltningens beslutninger i akuttsaker.

    Jeg er kritisk til måten tingrettene i dag behandler akuttsaker på. Loven skiller ikke på akuttsaker og vanlige saker. Det betyr at domstolens behandling av akuttsaker blir veldig omstendelig og tar lang tid. Min erfaring er at domstolen ikke rekker å behandle akuttvedtaket før nemnda har ferdigbehandlet hovedsaken.

    Hvis domstolen ikke har behandlet saken før nemndas vedtak i hovedsaken foreligger, har ikke foreldrene lengre det vi kaller rettslig interesse i utfallet av akuttvedtaket, og saken avvises fra domstolen.

    Er foreldrene uenige også i nemndas vedtak i hovedsaken, må de på ny ta ut stevning for tingretten. En ny saksforberedelse blir da påstartet.

    Jeg kunne tenkt meg andre regler for behandling av akuttvedtak, slik at domstolen også har vært en reell prøvingsinstans i slike saker.

    SvarSlett
  41. Rune Lium du skriver her i en kommentar at du er enig i at politiet bør involveres ved straffbare forhold. Jeg mener å huske at det finnes en paragraf (men jeg husker ikke hvilken) som sier at en dommer skal (eller var det kan?) stoppe en rettssak hvis det i løpet av saken framkommer straffbare forhold.

    Hva innebærer i så fall det? Det vil si, er det dommeren selv som skal si fra om at saken skal / kan stoppes, eller er det kun ved begjæring fra noen av partene i saken at det kan skje?

    Hvordan forløper så prosedyren til en slik sak videre etter at straffbare forhold er, eventuelt ikke er, utredet?

    SvarSlett
  42. Hei Ola Nordmann
    Jeg er usikker på hva du sikter til. I enkelte saker har dommeren ansvar for at saken blir godt nok opplyst - saker om omsorgsovertakelse er et eksempel på det. Avdekkes straffbare forhold fra barnevernet, må dommeren selvsagt ta tak i det. Men vet ikke om det er det du sikter til. Kan du kanskje utdype mer?

    SvarSlett
  43. 2010: 961 barn hentet etter vedtak/dom. 1360 barn hentet etter den sjeldne akuttparagrafen.. At akuttvedtak ikke rekker å bli behandlet av retten før nemndsmøte er en ting, noe annet er det at nemnda unnlater å behandle klage på akuttvedtak før det er for sent: http://www.sivilombudsmannen.no/barnevern/52-saksbehandlingen-av-midlertidige-vedtak-i-fylkesnemndene-for-sosiale-saker-article463-214.html
    Når det gjelder assistanse fra Politiet så gikk "Befehl ist Befehl" av mote i 1945 - de kan og bør gjøre egne vurderinger. Politiet i Svolvær ble i 2007 bedt om å pågripe u.t. med alle midler for å befri et barn de påsto kidnappet, de besvarte henvendelsen med "det er grenser for hva vi svelger" - det ble ingen form for aksjon, takket være at Politiet viste seg i stand til å tenke selv.

    SvarSlett
  44. Takk for oppklarende info om retten til å få en sak behandlet i EMD til både anonym og Lium.

    Når det gjelder praksisen med akuttvedtakene i barnevernet, vet jeg at en forsker jobber på et prosjekt med dette nå. Det finnes ingen statistikk på hvorvidt barnevernet har fått medhold ETTER en rettsbehandling av vedtaket. Det er skrevet en doktoravhandling av professor Mons Oppedal om bruken av akutthjemlene.
    Han konkluderer med at 63% av alle akuttvedtak over en 10 års periode IKKE har lovhjemmel.
    For meg betyr det at barnevernets bruk av akuttvedtak, skader flere barn enn de hjelper.
    Kriminelle har større rettssikkerhet enn barn på dette området. Blir du arrestert, skal du fremstilles for en dommer etter x antall timer.
    Barn hentet på akuttvedtak, plassert i beredskapshjem, vedtaket skal inne 48 timer godkjennes av Fylkesnemnda. De tar avgjørelse basert på info fra barnevern.
    Barnet kan - basert på en "magefølelse" eller "hypotese" fra en saksbehandler, i flere tilfeller ufaglærte saksbehandlere - bli holdt totalt adskilt fra sine foreldre i opp til 6 - 7 mnd, UTEN retteferdig og upartisk rettegang.

    Dette skaper samfunnsøkonomiske og sosiale problemer. Når 1360 barn hentes med makt ut av hjemmet, uten at familien kan forsvare seg mot anklagene om omsorgssvikt foran en dommer, og sannsynligheten for at minst 50% av vedtakene er skivebom, så kan man begynne å regne ut hva dette koster et samfunn av ruinerte familier som ligger strødd etter at barnevernet har slengt fra seg saken uten så mye som et unnskyld.

    Davis sier at akuttvedtak ikke rekker å bli behandlet av retten før nemndmøte....... hvorfor ikke det? Hvorfor skal en i varetekt ha større rettigheter enn et barn?
    Og når det er sagt, synes jeg uttalelsen til anonym er noe uklar:

    "De (politiet) er ikke nyttige idioter, men rett og slett folk som gjør jobben sin, uavhengig av hva som eventuelt måtte være rett eller galt."

    Skal ikke politiet kunne vurdere om en sak er rett eller galt? Skal politiet bistå ulovlige inntrengning i det private hjem? Jfr grunnloven §102?

    Det er INNTRENGEREN i andres hjem som skal bære bevisbyrden for at det har skjedd straffbare forhold....?

    Irene

    SvarSlett
  45. Når ett barn rives ut av familien med makt av politiet, skaper dette uopprettelige sår. Foreldrene mister et barn brått og uventet. Den største sorgen en mor og en far kan oppleve, i tillegg blir du stigmatisert av samfunnet, fordi vi "tror" det må være "ettellerannet" siden barnevernet er inne i saken...., du blir pålagt kostnadene med å forvare deg og få barnet tilbake, mange tar sitt eget liv,(her har vel Norge snart verdensrekord) mange blir satt ut av arbeidslivet for resten av livet. Liver er ødelagt og ruinert for mor, far, 1,2 søsken, 4 besteforeldre, onkler og tanter og ikke minst barnet som får den største straffen.

    Men - Rune Lium, dette er du enig i? Du sier at: " Sånn er det i dag, og sånn bør det også etter min oppfatning være. Domstolen er ikke egnet til å behandle akuttsaker tidlig i akuttfasen."
    Her synes jeg du tar feil, akutthjemlene er tydelige på at de kun skal brukes ved akutt fare for barnet. Hva er akutt fare? Vold og overgrep? Da gjelder vel straffeloven? Det er en politisak, og dermed en sak for domstolene, ikke fylkesnemnda.

    Er barnet uten omsorg? Forlatt av foreldrene? Lever ute? Ja, det er en alvorlig situasjon, og hvis det ikke er riktig, en alvorlig anklage. Hvorfor kan ikke dette fremstilles for en dommer?
    Nemnmbehandling er og blir verken upartisk eller objektiv. Det er kolleger som vurderer kolleger.., og vi er snart verdens dårligste foreldre. Skal man tro på barnevernet, Lysebakken og Storberget.

    Flere har samlet seg i grupper for å kjempe mot et ødeleggende barnevern. En gruppe kalt Redd våre barn, (Rvb) har 30 til 50 000 medlemmer som kjemper MOT barnevernet, og FOR Barns rettigheter etter FN's barnekonvensjon. Straffbare handlinger utøvet av barnevernet blir ikke automatisk straffeforfulgt, den krenkede må selv betale og besørge rettslige skritt mot en offentlig tjenestemann som misbruker sin stilling.
    Dette er i strid med EMK.

    Irene

    SvarSlett
  46. Hei Irene.
    Takk for et interessant innlegg. Du beskriver godt hvorfor tvang kun må brukes i de saker det er strengt nødvendig.

    Jeg har ikke sterke meninger om hvordan reglene bør være. Jeg vet imidlertid at dagens regler medfører at domstolen ofte ikke rekker å behandle akuttsaken før nemnda behandler hovedsaken. Det er veldig uheldig.

    SvarSlett
  47. Ja, det er uheldig.

    SvarSlett
  48. Rune Lium, det jeg tenkte på var følgende ordlyd i tvistemålsloven § 107:

    «Hvis der opstaar mistanke om en strafbar handling, og avgjørelsen av spørsmaalet, om den er forøvet, vil kunne ha væsentlig betydning for saken, kan retten stanse saken ved kjendelse, indtil avgjørelsen foreligger.»

    Så er det da vanligvis nok at en av partene påberoper «mistanke om en strafbar handling» som etter partens mening «vil kunne ha væsentlig betydning for saken» for å kunne få stoppet saken på den måten?

    Jeg har forøvrig inntrykk av at den lovteksten sjelden blir brukt. Hvorfor?

    SvarSlett
  49. Har ikke lest hele debatten. Angående barnevernet:

    De mest "ekstreme" motstanderne mot barnevern er gjerne de som tror på forsknings- og faktabaserte fag. Det vil si de med mest krav til EMPIRI. (Det finnes jo mye elendig forskning som ikke holder for empiriske bevis som vi "ekstreme" derfor ignorerer.)

    Dette at de mest faktaorienterte ender opp som de mest "ekstreme" forteller veldig mye om hvor langt "vår" (u)kultur, dommere og barnevernet er i retning av VIRKELIG ekstreme.

    I bloggsfæren tvinges dommere og andre ut av den byråkratisk oppblåste boblen som også politikerne har satt seg i. Det kan nok være en sjokkerende opplevelse. Men er helt nødvendig for å stoppe overgrepene og menneskerettighetsbruddene mot familiene.

    Alternativet er å vente til politikken skaper masseopptøyer. Jeg har advart en stund mot "behovet" for mer politi, og vi opplever at det er en opptrapping i politi-bruk (også antall politi i aksjonene). Vel, som man reder ligger man. Men "vi" har jo masse oljepenger å ta av for å stoppe mennesker som ikke finner seg i at de blir ødelagte av menneskerettighetsbrudd.

    SvarSlett
  50. Anbefalt lesing er f.eks. kronikken på Forskning.no : "Virker barnevernet?"
    http://www.forskning.no/artikler/2009/november/235541

    Intervjuet med undertegnede i Gateavisa.no ble informativt. Der får man samtidig oversikt over de forskjellige gruppene som arbeider mot barnevernsovergrep.
    http://www.gateavisa.no/2010/04/16/arild-holta-vil-redde-norske-barn-fra-et-destruktivt-barnevern/

    Et lite tips er også de nesten 34000 medlemmene i "Fjern overgriperen, ikke barnet!"
    http://www.causes.com/causes/282095-fjern-overgriperen-ikke-barnet

    Det er altså mye som rører seg, men som media og politikerne fortier.

    SvarSlett
  51. Bergen 09.11.2011

    Rune Lium har flere problemer, ser det ut til. Uvitenhet om og knefall for barnevernet er trolig blant de alvorligste. Han setter seg ikke inn i hvordan virkeligheten er, leser trolig ikke annet enn dommer, lovforarbeider, barnevernets egne påstander og kanskje deres prosessskriv. Da er det kanskje ikke så rart at man ikke makter å se hvordan rettssystemet svikter men setter seg på fanget av barnevernet. Det er min erfaring at han har dette felles med de fleste jurister. Konsekvensene for de forfulgte familiene er katastrofale. Tilstandene er så ille at det ikke hjelper det plukk om retten rekker å behandle noe som helst, Lium! (Men så har jo heller ikke rettsapparatet i vårt eller andre land vært noe særlig til å motvirke kulturelle og politiske katastrofer generelt.)

    En grunnfeil er denne naiviteten som består i at Lium og kollegaen(e) tror at hvis man melder fra til barnevernet, så skjer det noe til hjelp for barna. Man innbiller seg med andre ord at barnevernets hensikt er å hjelpe. Han skulle sette seg inn i sakers realiteter, ta respektfull kontakt med ofrene. Begynn med en 30 - 50 saker, så ser man en god del konvergens. Les dertil kritikk av barnevernet, ikke barnevernets eget lærestoff.

    Ikke at jeg tror Lium vil gjøre noe fornuftig. Men men, barnevernet utvider stadig sitt nedslagsfelt, så jeg ser frem til at de går løs i økende grad på Lium og hans fagfeller på samme måte som de går frem overfor mange tusen familier som er mindre i stand til å forsvare seg.

    Apropos strømregningen og barnevernets aksjonsmåte og hensikt, kunne kanskje sak nr 4 her være av interesse (barneverns-ideologi er ensartet og sakene ligeså, så det nytter ikke for Lium å komme med at dette er England, ikke Norge):
    "Holdningene hos sosialarbeidere som arbeider med barnevern"
    www.barnasrett.no/marianne_haslev_skanland/holdningene_hos_sosialarbeidere.htm

    Med hilsen
    Marianne Haslev Skånland

    SvarSlett
  52. Hei Marianne.

    Det virker som du har begrenset tro på at vi dommere evner å foreta selvstendige og kritiske vurderinger i de konkrete saker. Hva tenker du skal til for at domstolen etter din mening skal evne å behandle saker om omsorgsovertakelse på en god og betryggende måte?

    Du skriver at "man innbiller seg med andre ord at barnevernets hensikt er å hjelpe". Ja, du ha rett. Mitt utgangspunkt er at barnevernets motivasjon er å gjøre det som er til beste for barnet. Jeg tror også at min grunntanke om barnevernets motivasjon er en av hovedårsakene til at jeg tilsynelatende tenker noe annerledes enn deg Marianne. Spørsmålet er om vi likevel kan ha noe å lære av hverandre.

    Jeg er åpen for at offentlige myndigheter kan gjøre feil. For barnevernets del er jeg også åpen for at deres behandling kan være den viktigste årsaken til at foreldrene ikke får utbytte av veiledning som de trenger for å gi god nok omsorg til barnets sitt.

    Min formelle kompetanse begrenser seg til jussen. Vi jurister trenger hjelp for å kunne ta stilling til saker etter barnevernloven. I de fleste saker har vi oppnevnt en barnefaglig sakkyndig, og retten settes med en fagkyndig meddommer. Hva tenker du om de sakkyndiges rolle i disse sakene? Er de gode nok? Eller går de også i barnevernets ærend?

    SvarSlett
    Svar
    1. Hvem bestemmer hvem som skal være den sakkyndige? Og er den sakkyndige ansatt i eller har noen tilknytning til barnedirektoratet som er øverste organ av barnevernet som igjen er part i saken gjennom kommunen? I så fall, vil jeg hevde at den sakkyndige er inhabil.

      Slett
  53. (Sitat:) "Mitt utgangspunkt er at barnevernets motivasjon er (...) (Sitat slutt)

    Motivasjon er ikke interessant, men dokumentasjon.

    (Pol Pot, fascisme, de styggeste kriger og hva som helst har agert i godhetens navn. Og godhet er selvsagt ideene "jeg"/"vi" står for? Det skulle ikke vert lov å jobbe opp mot mennesker uten grunnleggende forståelse av denne type filosofiske/etiske problemstillinger.)

    Den dagen dommere krever dokumentasjon i motsetning til å la såkalte fagkyndige VÆRE dokumentasjon, så ville ikke barnevernet nærmest systematisk vinne i fylkesnemnden.

    Hvorfor skal ikke-vitenskapelig funderte fag med sine ideologier - her om barn - få styre dommere? Da får vi jo bare at det som er trend i maktmiljøerer og det som relaterer til disse, vinner.

    Jeg tror ikke dommere TØR å kreve reell dokumentasjon. Det er mye mer komfortabelt å gå med strømmen og la familiene ødelegges. Mon tro om de i det hele tatt har kompetanse til å spørre om de fagkyndige har noe som ligner empirisk dokumentasjon?

    I de fleste tidsperioder kan man med fremtidens perspektiv, eller med andre kulturers perspektiv, se strukturelle overgrep. Om ikke Lium tar inn over seg det rettsvesenet er med å skape av lidelse overfor familiene, så undrer jeg litt på hvordan det oppleves å være blant de som man i andre kulturer, og i fremtiden vil sjokkeres over at kunne være med på så forferdelige ting.

    Hvordan kan man så vite slikt da? Vel, empiri er nevnt. Kunnskap om hvor avvikende "vi" er historisk og antropologisk, er et annet aspekt. Kjennskapen til barna som lengter etter foreldre er et tredje. Videre har man perspektivet naturlige rettigheter, FNs kritikk, kritikken fra menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg. Eller hva med at mennesker noen ganger bare besvimer når barnevernet tar barna. Slikt er da mer enn et hint om at noe er riv ruske galt.

    Men hvem bryr seg om en gruppe som ikke kan streike? Eller som mangler mulighet til makt bak sine krav om mindre lidelse.

    Hvem bryr seg om de media ikke vil skrive om?

    På internett finnes de imidlertid.

    Hvor lang tid tar det før en lukket tjeneste med makt utvikler negativ kultur? Holder det med 100 år for barnefjernskulturen som oppstod i taterforfølgelse, lobotomering, sterelisering etc? Selvsagt med gode motivasjoner! Men fri for empirisk dokumentasjon, byttet med moralisme, ideologi, synsing etc.

    Hva om FORESTILLINGENE til barnevernet ikke er FAKTA? Mennesket er jo et vesen som TENKER SEG HVORDAN TING ER. Fra Tor og Odin, og fascismens tenkte fortreffelighet, til sosiobabbel, Freud, Marx og barnevernets miljødeterminisme. "Vi" bare VET, liksom. Uten empirien, matematikken og den logisk korrekte fremgangsmåte, fri fra tankefeil.

    Dette de anerkjente eller sterke VET, liksom, er da dommere redskap for, til menneskers lidelse.

    Hva er da løsningen? Jo:

    DOKUMENTASJON, EMPIRI, LOGIKK, MATEMATIKK - alt som beviser i motsetning til overbeviser. Altså noe som barnevernet og langt på vei den kliniske psykologi mangler i praktiske barnevernsaker. Mens dommere hjelpeløst, ignorant eller kynisk godtar det.

    Hvordan går det da med barnevernsbarna. Den beste beskrivelsen av statistikken er kanskje: Det går til helvete. Hvorfor tror man at slikt er å redde barn?

    Skulle Lium være unntaket som tar arbeidet med å tilegne seg kunnskapen om at barnevernet er forestillingsbasert (ideologisk) i motsetning til faktabasert (empirisk), og tar de etiske konsekvenser av det, så beklager jeg den harde tonen i mine postinger.

    SvarSlett
  54. http://dommere.blogspot.com/2011/09/varslingsplikt-til-barnevernet.html#comment-form


    Svar (del 1) til Ruliums innlegg "Hei Marianne" av 9.11. klokken 20.45
    **********************************************************************
    Det er ikke riktig bra å være såpass direkte og nærmest uforskammet overfor deg, Lium, i din egen blogg, naturligvis, som jeg er. Men det er du som har tatt opp dette emnet, og de katastrofene dere foranstalter for barn og deres familier er så skandaløse, at jeg ikke synes jeg kan la det stå uimotsagt når du argumenterer for å ta eders "bekymring" til barnevernet. Den fri tale du møter her springer ut av virkeligheten, og dere dommere er jo forskånet for å høre den i retten.

    Hvis to skal kunne lære av hverandre, forutsettes at de begge har relevante kunnskaper. Det er ikke nok å ha tanker og hoppe på de politisk korrekte meningene, å lese lovformuleringer eller å tro det forholder seg slik og sånn. De fleste av dine svarinnlegg til flere ovenfor bare gjentar det som er overfladisk tro på fortreffeligheten og kompetansen hos barnevern, sakkyndige, rettsapparatets folk, politi - det er blant annet ikke riktig at disse ikke kan nekte å delta i barnedeportasjoner; man har tvert imot en selvstendig plikt til å vurdere om det man kommanderes til bryter menneskerettighetene, og i så fall avslå å utføre det, og jeg vet om et par saker hvor politi/lensmann meget riktig og fortjenestefullt nektet. Men selvfølgelig blir de ikke populære av ordrenekt.

    For at domstolsbehandling skal bli betryggende, må rettens aktører iherdig søke sannheten, ikke hengi seg til teknikk for å unngå å måtte ta ansvar. Vedrørende barnevern tror jeg dessverre ikke du har noe å lære meg, heller ikke om de juridiske aspekter av det (jeg her hverken begrenset eller ubegrenset TRO på juristene, jeg KJENNER dem for godt av erfaring - i barnevernssaker og relaterte saker). Det er meget du skriver her som er feil eller malapropos, sånt som:

    " - slik at barnevernet gis mulighet til å sjekke ut omsorgssituasjonen til barna" (De sjekker ikke realiteter. De er på jakt.)

    "- offentlige myndigheter kan gjøre feil" (Barnevernets fremgangsmåte er bevisst, intendert, og de er opplært til det. Både de og domstolene er omhyggelige med aldri å rette opp slike feil heller, å gjøre det ville være en farlig innrømmelse. Da heller la de samme feilene gjøres på nytt og på nytt.)

    "- årsaken til at foreldrene ikke får utbytte av veiledning som de trenger for å gi god nok omsorg til barnets sitt" (Barnevernet og andre 'barnefaglige' kan ikke veilede, for de har ingen reell fagkunnskap, kun kvakksalveri, og omtrent samtlige foreldre som blir rammet av barnevernet, trenger ingen veiledning, for de GIR god nok omsorg til sine barn og skjønner godt at de 'råd' som gis fra 'barnefaglig' hold, er destruktive og sprøyt.)

    "I de fleste saker har vi oppnevnt en barnefaglig sakkyndig, og retten settes med en fagkyndig meddommer. Hva tenker du om de sakkyndiges rolle i disse sakene? Er de gode nok? Eller går de også i barnevernets ærend?" (Perfekt oppskrift på ansvarsfraskrivelse, som staten presenterer og dere jurister benytter.)

    *

    Bare det faktum at du kan stille det/de spørsmål du gjør i ditt siste avsnitt i svaret til meg ovenfor, kan knapt oppfattes anderledes enn at du omhyggelig har unngått å søke hjelp som kunne gjøre deg til en pålitelig dommer i disse sakene. Man oppnevner systemets aktører som 'sakkyndige'. Det er ikke spørsmål om deres 'roller', det er spørsmål om hva de sier og gjør og hva det er basert på. Det er hinsides vanlig forstand at noen som helst kan oppleve mer enn en barnevernssak eller to uten å oppdage hva de driver med og hva basis er.

    Så tja, hvor skal jeg anbefale deg å lese? For å lære?

    -
    -
    (Jeg får beskjed fra programmet om at innlegget mitt er for langt, så jeg kutter her, og forsøker å legge inn resten i ett eller to andre innlegg nedenfor)

    SvarSlett
  55. Svar (del 2) til Ruliums innlegg "Hei Marianne" av 9.11. klokken 20.45
    ****************************************************************************

    Du kjenner kanskje ikke til noe av den overveldende rike, kritiske litteraturen som finnes om disse emnene? Heller ikke til alle de nettstedene om dette som springer opp verden rundt? Mange av oss som er interessert i disse emnene, har samlet og fått frem et meget rikholdig materiale med henvisninger, you see, mye av det gjort tilgjengelig på nettet. (For flere av oss finnes det også "skribent"mapper på barnasrett.no - se menyen til venstre - og seksjoner etc på forum.r-b-v.net.)

    Det er i det hele tatt ikke vanskelig å hjelpe dere jurister til kunnskap om virkeligheten. Det er bare tvilsomt om dere ønsker å ta det til dere, for det bringer dere jo i miskreditt hos deres kolleger og i departementene hvis dere ikke fortsetter med skylapper og familiehenrettelser. Men du kan jo begynne med noe av dette, hvis du har lyst til å ødelegge din karriere og anseelse! (også en del av oss har opplevet slik ødeleggelse) - eller kanskje noen av dine lesere her føler seg inspirert til å lese ett og annet:


    Noen få nyttige bøker:
    *************************

    *Bo Edvardsson (1996, 2003): Kritisk utredningsmetodik. Stockholm: Liber Utbildning. ISBN 91-634-1675-1

    *Stephen J. Ceci & Maggie Bruck (1995): Jeopardy in the Courtroom – A Scientific Analysis of Children's Testimony
    Washington, DC: American Psychological Association. ISBN 1-55798-282-1

    *Sverre Kvilhaug (2005): Atskillelse barn og foreldre. Bergen: Cita. ISBN 82-303-0532-3

    *Joar Tranøy (2003): Usedelighet og samfunnsfare. Oslo: Unipub. ISBN 82-7477-133-8

    *Åge Simonsen: Håndbok for klientutvalg og barnevernsofre
    http://www.barnasrett.no/handbok.htm

    *Lennart Hane (red) (1993): Rättvisan och psykologin – en studie över psykologins makt i domstolarna
    Stockholm: Contra. ISBN 91-86092-29-4

    *Brita Sundberg-Weitman (1985): Rättsstaten åter!
    Stockholm: P.A. Norstedt & Söners Förlag. ISBN 91-1-857431-9

    *Margaret A. Hagen (1997): Whores of the Court. The Fraud of Psychiatric Testimony and the Rape of American Justice
    New York: Regan Books (HarperCollins). ISBN 0-06-039197-9

    *(Oppslagsverk): Jay Ziskin (1995 & 1997): Coping with Psychiatric and Psychological Testimony. Volume I- III og Supplement. 5. utgave. Los Angeles: Law and Psychology Press.

    SvarSlett
    Svar
    1. Enhver som tar seg tid til å lese noe av dette, bør se lyset. Jeg kikket på linken

      http://www.barnasrett.no/handbok.htm#0402

      og bet spesielt merke til dette i etterordet: " Det henvises stadig vekk til statistikk som viser hvor mange barn barnevernet "hjelper". At barnevernet kanskje reelt hjelper noen barn (advokater undertegnede har snakket med anslår at omlag 10 - 20 prosent av omsorgsovertagelsene har fornuftig basis), må ikke få oss til å lukke øynene for de alvorlige overgrepene som barnevernet begår. Leser man bare noen få barnevernsrapporter vil man raskt oppdage at noe er alvorlig galt i norsk barnevern. "

      Slett
  56.   
    Svar (del 3) til Ruliums innlegg "Hei Marianne" av 9.11. klokken 20.45
    ****************************************************************************

    Noen artikler:
    ****************
    tildels med referanser som lett fører videre (når jeg har vært så ubeskjeden å ta med en god del av mine egne, er det både fordi de berører sakkunnskap og juridisk forståelse, og fordi de har en del referanser):


    *Siv Westerberg: Barnefängelser? I Sverige?
    http://forum.r-b-v.net/viewtopic.php?f=58&t=1024

    *Kontradiktoriske prinsipp og rettssikkerhet i Norge
    http://forum.r-b-v.net/viewtopic.php?f=49&t=6317

    *Lennart Sjöberg (1988-99): Bedömningars ofullkomligheter en fara för rättssäkerheten. Juridisk Tidsskrift, Stockholms Universitet Nr 4 1998-99, Stockholm: Stockholms Universitet. ISSN 1100-7761.

    *Lennart Sjöberg: Tvångsadoption? Psykologer om en mors olämplighet, och om barnets "anknytning". Yttrande till Borgarting Lagmannsrett, Oslo, september 2001
    http://www.barnasrett.no/lennart_sjoberg/tvangsadoption.pdf

    *Nina Hauge: Barnevernskritikerne viser vei
    http://www.barnasrett.no/Artikler/barnevernskritikerne_viser_vei.htm

    *Artikler av Sverre Kvilhaug
    http://www.barnasrett.no/sverre_kvilhaug/artikler.htm

    *Sverre Kvilhaug: Dagens barnevern knuser familiene og reduserer barnas livskvalitet
    http://www.barnasrett.no/sverre_kvilhaug/dagens_barnevern_knuser_familien.htm

    *Sverre Kvilhaug: Barnevernet i Norge - Befringutvalget
    http://www.nkmr.org/barnevernet_i_norge_befringutvalget.htm

    *Åge Simonsen: Barnevern og narkomane
    http://forum.r-b-v.net/viewtopic.php?f=49&t=1640

    *Åge Simonsen: Barnevernets metoder
    http://forum.r-b-v.net/viewtopic.php?f=49&t=1498

    *Else Sommer: Tvangsfjernelse - når er der dokumentation nok?
    http://forum.r-b-v.net/viewtopic.php?f=49&t=671

    *Else Sommer: En tvangsfjernelseshensigt og resultat
    http://forum.r-b-v.net/viewtopic.php?f=209&t=6615

    *Stavanger/Tyrkia-saken
    http://forum.r-b-v.net/viewtopic.php?f=113&t=6588&hilit=Manavgat

    *Averøy-saken
    http://www.barnasrett.no/Relevante%20Saker/averoy-saken.htm

    *Høringsuttalelser RVB
    http://forum.r-b-v.net/viewforum.php?f=235

    *MHS (Marianne Haslev Skånland): Barnevernet – dessverre en skadevolder. 1: Møte med systemet og rettsbehandlingen
    http://www.mhskanland.net/page2/page69/page69.html

    *MHS: Barnevernets bedømmelser
    http://www.barnasrett.no/Artikler/barnevernets_bedommelser.htm

    *MHS: Nei, Bjugn-saken skal ikke først og fremst legges død
    http://www.mhskanland.net/page47/page51/page7/page7.html

    *MHS: En debatt om politi og presse som sporet av
    http://www.mhskanland.net/page47/page52/page52.html

    *MHS: Når løper barnevernets ærend
    http://www.mhskanland.net/page47/page53/page53.html

    *MHS: Fakta og forskning. Barnemishandling som barnevernsmyndighetene ikke ønsker å kjenne til - 2. Vold mot stebarn kontra biologiske barn: Daly og Wilsons forskning
    http://www.barnasrett.no/Artikler/fakta_og_forskning_om_barnemishandling_2.htm

    *MHS: Ytringsfrihet - Georg Apenes og William Shakespeare
    http://www.mhskanland.net/page47/page71/page71.html

    *MHS: Menneskerettigheter i Norge - på bånn
    http://www.mhskanland.net/page47/page48/page48.html

    -
    --
    -
    Jeg gir meg nå. Vanskeligheten er, som alltid, å begrense seg, og leseren får avsmak ved mengden. Alternativet er dog at man ikke viser til fyldig litteratur, og da møtes man av påstander om at man bare har "meninger", ikke har så mye å vise til, ikke noe særlig å fare med . . .

    Listen ovenfor er i realiteten mikroskopisk i forhold til alt som finnes, og som aldri er pensum for jurister! De leser bare hverandre, og skriver dype betraktninger om hverandres lærebøker og funderinger! Ikke kast bort tiden med å psykologisere OSS heller - med å fundere over hva vi kan og hvorfor vi er opptatt av dette og tenke ut hvilke innvendinger eller motspørsmål du kan komme med overfor alt vi sier. Bruk tiden til å sette deg inn i virkeligheten isteden.

      

    SvarSlett
    Svar
    1. Jeg tok kun ett av dine linker, og gikk hvilkårlig ned på siden og dette fant jeg som er akkurat som jeag skulle sagt det selv, om jeg ikke har allerede:

      "Jeg er fristet til å si: Legg ned hele barnevernet! Nedlegging gir totalt sett mindre skade enn å opprettholde en ordning som stadig viser seg å være familiefiendtlig og destruktiv, og som har påført et ukjent, men meget stort, antall barn og familier uopprettelig skade! Mer realistisk er det nok likevel å si: Tving barnevernet og fylkesnemndene til å støtte opp om familiene i stedet for å ødelegge dem!

      Dessverre er situasjonen den at fylkesnemndene stadig vedtar alt for mange omsorgsovertakelser i saker der den biologiske familie er "god nok". Jeg tar neppe for hardt i når jeg sier at bortimot 80% av dem skulle ha funnet en løsning i familien. I tillegg er det et stort rettssikkerhetsproblem for foreldre og de barn som er i fosterhjem, at tilbakeføring til foreldrene etter loven ikke skal skje dersom barna har fått slik tilknytning til mennesker og miljø at det kan føre til alvorlige vansker for barna om de blir flyttet. Alle skjønner at det sistnevnte kan være tilfellet når et barn har vært i fosterhjem helt fra det var spedbarn, men man bør i dette spørsmålet verken lytte til BUP eller barneverntjenesten som erfaringsmessig alltid vil hevde at dette problemet foreligger, og disse har full kontroll ettersom barnet er i varetekt av fosterhjem og barneverntjenesten. Utstrakt samvær vil gjøre problemet mindre. Men først og fremst bør omsorgsovertakelser forbeholdes tilfeller der barnet må ut av hjemmet, og det er i meget sjeldne tilfeller. Det er et tankekors for meg at loven ikke stiller opp tilsvarende begrensning vedrørende tilknytning før overføring fra biologisk hjem. Der må man nøye seg med den generelle begrensningen om hensynet til barnets beste, og den er i praksis ingen virksom begrensning. De færreste fylkesnemndledere eller dommere er for eksempel interessert i hva forskningen sier om hva man generelt kan forvente å oppnå ved omsorgsovertakelse i forhold til om barnet blir boende hjemme. Hvordan skal man da kunne ha muligheter for å vite hva som er til barnets beste i en sak om omsorgsovertakelse?
      "

      Slett
  57. Hei Marianne og Arild. Jeg tillater meg å gi felles svar til deres innlegg.

    Først til Arild. Du skriver blant annet:

    "Motivasjon er ikke interessant, men dokumentasjon."

    På mange måter syns jeg det var godt sagt. Det er mulig å gjøre mye galt i det godes tjeneste. Det er åpenbart ikke nok å ha de beste hensikter hvis det som gjøres er galt.

    Dere viser til et mangfold av artikler om emnet barnevern. Så langt har jeg kun sett på noen av deres lesetips. Blant annet intervjuet i gateavisa som ga en mer helhetlig beskrivelse av det du står for Arild.

    Jeg så også litt på hjemmesiden din Marianne, og leste særlig siste del i din beskrivelse av møte med systemet og rettsbehandlingen - http://www.mhskanland.net/page2/page69/page69.html.

    Som dommer er man generalist. Man må behandle de saker som kommer på ens bord. Jeg føler at jeg har litt for lite erfaringsgrunnlag til å ha bastante meninger om de tema dere tar opp. Men dere reiser noen viktige spørsmål. Blant annet vår bruk av sakkyndige. Blir miljøene våre for små? Blir aktørene for avhengig av hverandre at ingen tørr å kritisere hverandre?

    Jeg har i alle fall ikke svarene.

    SvarSlett
  58. Hei Ola Nordmann, her kommer et svar til ditt innlegg 7. november om tvistemålsloven § 107.

    Tvistemålsloven ble opphevet og avløst av tvisteloven 1. januar 2008. Tvisteloven har ikke en likelydende bestemmelse som tvistemålsloven § 107 tredje ledd. Tredje ledd lød slik:

    "Hvis der opstaar mistanke om en strafbar handling, og avgjørelsen av spørsmaalet, om den er forøvet, vil kunne ha væsentlig betydning for saken, kan retten stanse saken ved kjendelse, 3 indtil avgjørelsen foreligger."

    Dagens bestemmelse er tvisteloven § 16-18 (2) hvor det heter:

    "Retten kan stanse saken dersom tungtveiende grunner ellers taler for det. Det legges vekt på behovet for hurtig, forsvarlig og kostnadseffektiv behandling."

    Retten kan beslutte stansing etter § 16-18 (2) uten begjæring fra partene. Adgangen til å stanse saker er litt utvidet med tvisteloven.

    Jeg har ikke hørt om noen saker som stanses i påvente av en politietterforskning. Men slik jeg forstår loven, vil det formelt være adgang til å stanse en barnevernsak hvis det under saken avdekkes straffbare forhold på forvaltningens side.

    Trolig vil stansing være et lite egnet virkemiddel. Stansing vil jo bety at saken utsettes, og at nemndas vedtak blir stående uprøvd frem til etterforskningen er avsluttet.

    Ble dette svar på spørsmålene dine Ola Nordmann?

    SvarSlett
  59. Sitat: "Blant annet intervjuet i gateavisa som ga en mer helhetlig beskrivelse av det du står for Arild."

    Er selvsagt viktig å skille mellom ideologi og objektive fakta også mht mine meninger. Det jeg ønsket å formidle var at det finnes for mange FAKTA som avslører barnevernet som ideolog hvis ideologi gir en statistikk som ser veldig ille ut.

    De skille statistikken på foreldrene, men kan ikke dokumentere det. I tillegg finnes det både sammenlignende forskning mellom barnevernet og påstått for dårlige foreldre. Gjett hvor barna har best prognoser! Det var ikke i barnevernet.

    Eks: http://www.barnasrett.no/Forskning/bohman.htm

    At barnevernet ikke bedrer ved omsorgsovertakelse på gruppenivå, er så pass dramatisk at man vegrer seg for å ta de inn over seg. De milliardene som årlig betales til barnevernsinstitusjoner og fosterplasseringer er altså mildt sagt dårlig anvendte penger.

    Jeg er ikke sosialdemokrat, men la oss likevel ta det fra den vinklingen: Hvor mye hjelp kunne man gitt familier når den absolutt største posten i barnevern er såkalte omsorgsovertakelser. Mht omsorgsovertakelser så er det også testet ut slektsbaserte omsorgsovertakelser (New Zealand). Det var mye mer effektivt mht stabilitet og bedrede prognoser. Og: Det koster en brøkdel.

    Men så var det å komme forbi ideologien i nordisk barnevern. Der kan dommere være med å påvirke, OM de oppdager at det finnes forskningsbaserte fremgangsmåter som er så mye bedre, og forskningsdokumenterte bånd mellom barn og foreldre, som er svært skadelige å bryte. De fleste blir sjokkerte når de får vite hvor skadelig det er og hvilke overgrep man kan sammenligne det med. Også her er det forsket med høy(!) forskningskvalitet. (O. Agid, B. Shapira, J. Zislin, M. Ritsner, B. Hanin, H. Murad, T. Troudart, M. bloch, U. Hersco-Levy og B. Lerer, presentert i Molecular Psychiatri i 1999.) Men som vanlig ukjent for barnevernet i Norden. (På samme måte som forskerne i Hjernevask på NRK ikke kjente til forskning som bestred deres meninger.)

    SvarSlett
  60.   
    Nei, miljøene er ikke for små. Det er ideologien som er gal, og barneverns-systemets beståen argumenteres for på samme måte som slaveeiere i Sydstatene i Amerika argumenterte for at deres slaver ikke kunne være fri og ikke visste sitt eget beste. Den underliggende drivkraft var allikevel økonomi - Sydstatenes jordbruk kunne ikke være lønnsomt medmindre arbeidskraften var slaver.

    Barnevernet og deres allierte disipliner består av titusener (ja, faktisk) av folk som ikke gjør/har vanlig, nyttig arbeid å gjøre som det er behov for, og som derfor skor seg på denne virksomheten. At det medfører ufrihet og tragedie for barn og deres familier, feies til side. Propagandaen er heldekkende, og den er løgnaktig fra ende til annen.

    Miljøet var ikke for lite i Tyskland under nazismen heller, og nøyaktig de samme idéer som nazistene uttrykte, var kurante over hele Europa (meget godt dokumentert i Daniel Gasman (2004): The Scientific Origins of National Socialism, ISBN 978-0-7658-0581-2). Propagandaen for disse idéene var sterk, etter hvert heldekkende, i akademiske kretser fra midten av 1800-tallet og fremover.

    Den heldekkende propagandaen fra myndighetene mht barnevernet har hatt god grobunn hos deg:

    "Som dommer har jeg fått innprentet at jeg hele tiden skal tenke på hva som er barnets beste. Min erfaring er så langt at verden ikke er så svart-hvit som flere her tar til ordet for. For en forelder vil det vel alltid være helt forferdelig å oppleve å miste omsorgen for eget barn. Sett fra barnets perspektiv er det også dramatisk å flytte fra sin mor og far, men likevel kan omsorgssvikten i hjemmet tilsi at barnet tas fra sin familie."

    Du bagatelliserer her de dype følelsene som binder barn og foreldre sammen og den livsvarige skade det gjør å krenke og ødelegge dette. Du hopper også troskyldig på propagandaen om at det virkelig er omsorgssvikt der hvor barnevernet sier det, og at de, og du, problemfritt vet hva som er barns beste.

    *

    På den ene side sier du at du ikke vet særlig mye om barnevernet; du funderer på spørsmål og sier at du ikke har svar. At du skal fortsette å ikke vite, istedenfor å tilegne deg kunnskap og finne de virkelige svarene om de samfunnsfenomener du i retten dømmer om, forsvarer du med at dommere er generalister. På den annen side kommer du - som altså ikke vet noe - igjen og igjen med barnevernets egne påstander, ganske utrolig hevder du slikt som

    "En som sender bekymringsmelding har som motivasjon å varsle barnevernet om en oppriktig bekymring for noen barn. Motivasjonen er å avklare om foreldrene trenger hjelp slik at barna kan få det bedre."

    som sant og legitimt. Flere av de kommenarer du har mottatt her til denne artikkelen, og som du er overrasket over at uttrykker sterk forargelse, kommer fra folk som vet, og vet noe helt annet. De vet: Barnevernsindustrien lyver.

    Takk for meg og for spalteplass. Jeg tror dessverre ikke det hjelper på din innstilling, uansett hva noen kan opplyse deg om. Men kanskje noen andre lesere snapper opp noe. - Du selv er ikke verre enn det store flertall av dine kolleger. Juristene er sørgelig ikke-våkne. Jeg har lenge spekulert på om det skyldes noe i tillegg til deres utdannelse.

    *

    Critical comments to Norway's fourth periodic report to the UN
    Committee on the Rights of the Child – 2008
    http://www.crin.org/docs/critical-comments-to-norway-fourth-periodic-report-to-the-un-committee-on-the-rights-of-the-child-2008.pdf

    Dr.philos Kari Killén - sentral leverandør av lærebøker og foredrag til de barne"faglige" profesjonene
    http://www.barnasrett.no/tema/kari_killen.htm

    Sakkyndige i barnevernets tjeneste
- forpurrer rettferdig rettergang
    http://www.barnasrett.no/Artikler/sakkyndige_i_barnevernets_tjenes.htm


       

    SvarSlett
  61. Takk Marianne for at du tok deg tid til å skrive om barnevernet på bloggen. Du takket for deg, men hvis du nå likevel skulle komme innom igjen hadde det vært interessant om du kunne utdype mer om:
    1.
    Trenger vi et barnevern?
    2.
    Hvis samfunnet skal ha et organ som skal bistå foreldre ved behov, hva skulle mandatet til organet vært?

    SvarSlett
  62. Jeg ser du utøver høflighet ved å takke prof Skånland for at "(...)du tok deg tid til å skrive om barnevernet på bloggen"

    Leste du nå nøye igjennom og søkte å forstå -og i sammenhenginnholdet på linkene hun la ved?
    Sansynligvis ikke.

    Det som avslører dette er hvordan du straks vrir tema til "Trenger vi et barnevern" og "Hvis samfunnet skal ha et organ som skal bistå foreldre ved behov, hva skulle mandatet til organet vært?"
    Dette på tross av at du selv satte tema til "Varslingsplikt til barnevernet?"
    Dette beveger ditt siste innlegg nærmere arrogansne og frekkhet enn høflighet.

    Du har også fått flere andre gode svar som du burde reflektere litt mere ydmykt over innholdet av.
    Du vil altså ikke løsrive deg fra hverken livsløgnen eller det bekvemt servile handlemønsteret som er etablert på denne løgnen, absolutt ikke.

    Så til dine siste spørsmål.
    Skulle du komme til å klare å tilkjennegi en genuin oppriktighet for å faktisk ville tilegne deg et bilde av REALITETENE omkring dette med såkalt barnevern så skal jeg ta på meg å svare på spørsmålene også.
    Du kan jo begynne med å virkeliggjøre prof Skånlands oppfordring til deg om å:

    "ta respektfull kontakt med ofrene. Begynn med en 30 - 50 saker, så ser man en god del konvergens. Les dertil kritikk av barnevernet, ikke barnevernets eget lærestoff."

    Lykke til.

    SvarSlett
  63. Tillegg:

    Det er vel strengt tatt ikke engang din oppgave å gesjeftige deg med hvorvidt det trengs et "barnevern" eller ikke.

    Din oppgave er vel mere å ta stilling til problemer som oppstår fordi "barnevern" allerede finnes og gjøre dette i lys av en FAKTISK virkelighet og utfra BEVISBARE forhold/ argumentasjon og ellers de hjelpemidler du har tilgjengelig, for at dette skal gi best mulig, FAKTISK best mulig resultat.

    SvarSlett
  64. Hei Bjorbekkmo

    Du avslutter med å si at "det er vel strengt tatt ikke engang din oppgave å gesjeftige deg med hvorvidt det trengs et "barnevern" eller ikke". Her er jeg enig med deg. Som dommer må jeg forholde meg til dagens regler, og det faktum at vi har et barnevern.

    Når jeg likevel tillater meg å reise spørsmål om hva kritikerne av dagens system mener situasjonen burde vært hvis de kunne ha bestemt, så er det i et forsøk på å kunne forstå deres kritikk enda bedre.

    I min dommerhverdag er jeg satt til å ta stilling til konkrete saker. I barnevernsaker får jeg beskrevet barn som sliter veldig. Jeg er satt til å treffe en avgjørelse hvor barnet skal bo. Er det eksempelvis helt uproblematisk å sende et barn som viser en utaggerende og seksulisert adferd tilbake til sine foreldre? Hvvordan skal jeg vite om det er greit? Hvilke alternativ har jeg?

    I bloggsamtalen rundt innlegget om barnevern har jeg etter beste evne forsøkt å legge til rette for en konstruktiv dialog. De ulike beskrivelser de ulike deltakerne har om meg og min forståelse kan tolkes som at emnet utløser sterke følelser hos de som deltar i samtalen. Følelsene man har er viktige. Men i tillegg ønsker jeg å forstå de mer saklige argumentene. Her er det mange bidrag, blant annet med mange henvisninger til litteratur. I tillegg til litteraturtips, syns jeg også det er fint at meningene ytres i selve bloggsamtalen.

    SvarSlett
    Svar
    1. Kanskje noen besøk i hjemmene til foreldre som barnevernet vil ta barna fra kan belyse noe? BArnevernets fremstilling av saken og deres rapporter er svada og langt fra virkeligheten.

      Slett
  65. 1. "I barnevernsaker får jeg beskrevet barn som sliter veldig."

    A. Er dette objektiv og sann informasjon. Vi bestrider dette på det sterkeste. Er barnas foreldre enige? Er barna enige? Er deres vitner enige?

    B. Disse har forsket på barnevernets journaler og dokumenter.
    Joar Tranøy
    Bo Edvardsson (sv)
    (Og også Eivind Engebretsen)
    Det er ille det de har kommet frem til mht tilforlateligheten!

    2. "Er det eksempelvis helt uproblematisk å sende et barn som viser en utaggerende og seksulisert adferd tilbake til sine foreldre?"

    Foreldre er altså skyldige uten beviser, og familien splittes til alles ødeleggelse.

    Gode gamle prinsipp som at det er den som fremmer en påstand som har bevisbyrden gjelder ikke når man knuser familier. Dette er selvsagt brudd på naturlige rettigheter og negative menneskerettigheter.

    Er det uproblematisk å overlate de til barnevernet?

    Hvorfor ikke kreve dokumentasjon for at barnevernet har et bedre tilbud?

    Statistikken for å overlate de til barnevernet er forferdelig, sier også norsk forskning. Det finnes også sammenlignende forskning i Sverige og Danmark som viser at prognosene er bedre i hjem som påstått er for dårlige. I Danmark finnes det også forskning hvor man sammenligner barnevernsbarna med andre utsatte grupper. Og barnevernsbarna kommer ikke bedre ut.

    Konklusjon: Omsorgsovertakelser virker ikke. Tvert imot forverrer de situasjonen på gruppenivå.

    Noe annet er det selvsagt når man REELT har dokumentert grove overgrep fra foreldre. Da må jo noe gjøres. At også dette skulle vert forskningsbasert får være sekundert.

    SvarSlett
  66. 3. "Hvilke alternativ har jeg?"

    A. En kritisk holdning til barnevern og psykologene de betaler for eller relaterer til.

    B. Krav om dokumentasjon for at det de hevder er forskningsbasert. De må ikke få VÆRE dokumentasjon, men må være de som skaffer dokumentasjon for at påstandene deres er rett. Om dommere trenger et kurs i å skille fra hverandre "dokumenterende-" og "antydende forskning", vet ikke jeg.

    C. Nødvendig hørsomhet overfor barna, foreldrene, slektningene, deres venner etc. Vi har stadig med desillusjonerte mennesker som får knust sin tro på rettssystemet. Denne traume hvor illusjonene deres ryker, tar det gjerne år å fordøye. Hele deres kulturelle opplæring om at rettsvesenet redder dem blir borte i rettsaker skjult for befolkningen. Det er en pågående skandale.

    D.1 Det er jo lover for hvorvidt akuttvedtak skal skje. Mons Oppedal sin doktoravhandling tilsier at 63% er lovstridige. Hva om dere slår hardest mulig ned på disse?

    D.2 Det er lover om at barna skal høres. Hva med å kjøre hardt på at dette skal følges?

    D.3 Det er lover mht lyving i retten. Hva med vilje til å slå hardest mulig ned på det? Vi er jo mange som beskylder den offentlige part for både løgn og fantasier. I det minste burde man akseptere at påstand mot påstand faktisk ikke er beviser. Om dommerne ikke griper fatt i det, så får jo ukulturen spire og gro.

    E. Å sette deg inn i den ramsalte kritikken av både rollefordelingen (inhabile utredere og fagdommere), juridisk kritikk og de innvendingene mot fag som ikke fakta- og forskningsbaserte. Mht det siste. Hvordan forholde seg til dette problemet (Siter meg fra annen plass på nett):

    Fra boken “Frihetens kår” med Dag Bredal som redaktør (s. 47): *

    «Kritikken mot hennes [Kari Killén, (...)] teser er at de er for dårlig underbygget. I dette spørsmålet er hun ikke alene. Det kan hevdes som en generell kritikk mot den metodiske svikt i samfunnsvitenskapelig baserte «måleinstrumenter». Lennart Sjøberg har på grunnlag av en omfattende undersøkelse rettet en sterk kritikk mot en rekke psykologiske tester som i dag ofte blir tillagt troverdighet av domstolene (1997). Sjøbergs kritikk følger den samme trend som R.M. Dawes som sammenfatter 30 års forskning over psykologers diagnostiske og terapeutiske kompetanse med den konklusjon at det utgjør et korthus basert på synsing og ideologisk engasjement. (Dawes 1994).»

    30 års forskning viste altså den kliniske psykologien (...) tradisjonelle bakgrunn: Metodisk svikt i den grad at det hele er et ideologisk korthus. Alt støtter seg til “falleferdig” liksomvitenskap eller idéer. Det er forestillingenes verden. Det er ideologi.

    - - - - -

    Boken jeg siterte fra har Nasjonalbiblioteket lagt ut på nett:

    http://www.nb.no/utlevering/nb/13590a23b676a5865be9ce5f9d8aac07#&struct=DIV46

    (At det skal finnes noen mindre forbedringer i klinisk psykologi senere, endrer ikke mye.)

    For å overføre dette til praksis: Babbel om seksualisert og/eller utagerende adferd og aktørenes tolkning av årsakssammenhang er ikke fakta- og forskningsbasert. Så hvorfor bry seg så mye om det?

    En del kliniske psykologer og barnefjernere har imidlertid en nærmest religiøs fundamentalistisk tro på forestillingene sine. Det er da man krever forskning med kvalitet til å si noe empirisk på gruppenivå eller i det eksakte tilfellet. Da vil du i beste fall bli servert forskning fra nederste hylle som er kjekk å bruke for å opprettholde selvbedraget. Forskning som i virkeligheten ikke beviser noe mht den gitte sak.

    SvarSlett
  67. Kan man stole på en sakkyndig rapport som er bestilt av barnevernet? Overhode ikke. "Sakkyndige psykologer" er hovedsaklig privatpraktiserende psykologer som har dette som levebrød. En psykolog kan leve utrolig godt på oppdrag for barnevernet alene. Dersom psykologen ikke støtter barnevernets hypotese, (som forøvrig skrives samtidig med innkommet bekymringsmelding på eget skjema, men konkluderer stikk i strid med oppdragsgiver, så er ikke barnevernsansatte laget av annet materiale enn folk flest - de blir grinete fordi de ikke har rett! Og her overtar markedskreftene. Psykologen som går i mot barnevernets hypoteser og synsing får ikke flere oppdrag. Så hva gjør de da? De innretter seg etter hva som er "til beste for egen lommebok". Sakkyndige starter utredningsarbeidet etter en samtale med barnevernet som gir bakgrunnsinfo (les: hypotesen kokt sammen av en blanding ufaglærte og faglærte konsulenter som har opphøyd sin egen fortreffelighet til uante dimensjoner hvor de til og med etterforsker, konkluderer og henlegger eller dømmer vold og overgrep, bringer det glade budskap videre til politiet som sier det samme som deg Lium, "vi må jo anta at barnevernet vil det beste for barna, og legger seg flate for "etterforskningen" utført av et par synsere som i beste fall har har hatt en eller to samtaler med foreldrene, og innhenter informasjon som underbygger hypotesen, og siler ut dokumentasjon som ikke støtter hypotesen.

    Se vedlagte lenke om Jannike Willoch.
    Dette er ikke tull eller fleip, denne psykologen har tråkket dørene ned i Fylkesnemnda og rettsaler med sine kvasi diagnoser og spekulasjoner. Psykolog godkjent av barnesakkyndig kommisjon og FOSAP.


    Iflg henne selv så synes mange dommere hun er et mirakel, et unikum, og hun skryter uhemmet av sitt kontaktnett blant dommere i trusselbrev til meningsmotstandere på Facebook som har en forestående barnefordelings sak i retten.). Videre har hun truet med "vi sakkyndige kjenner hverandre, vi utveksler informasjon, så du må passe på hatet ditt, hvem du retter hatet ditt mot. Mange mennesker setter stor pris på mitt arbeid, de vil ikke like det du skriver, pass på deg selv og barna dine, skriv at du angrer på det hatefulle du har skrevet, så skal jeg la deg være i fred. Vil du ha krig, så skal du få krig, lar du meg være i fred og fjerner det du har skrevet, så lar jeg deg være i fred."

    Les dom fra Eidsivating Lagmannsrett om salærfastsettelse for Jannike Willoch av 26.04.2011.

    De fleste som leser avisen vet hva Nord Østerdal Tingrett synes om hennes arbeid i den saken. Retten satte salæret hennes til kr. 0,- En forhenværende høyt respektert barnesakkyndig psykolog med gode venner hos påtalemyndighetene som skriver i rapportene sine om vold og overgrep har funnet sted eller ikke.....(?).Hvis ikke det er en trussel for rettssikkerheten at både politi og domstolene fester lit til slike mennesker, er for meg helt ubegripelig. Ansvarspulveriseringen er total. Politiet sliter med volds saker som omhandler barn, og velger minste motstands vei - de retter seg etter uttalelser fra sakkyndige. Det samme gjør dommere. Det er mye enklere enn å heve sin egen kompetanse på området. Kjapt, greit og enkelt - rettsak ferdig før lunch, rettens vurdering ren avskrift av rapporten, domslutning som anbefalt av sakkyndig. Korriger meg om jeg tar feil.
    Det hadde vært svært interessant å gå gjennom alle dommer basert på psykolog Jannike Willoch sine "fantasy wiews" og liksom diagnoser, og se hvor mange ruinerte familier, sosialklienter, selvmord, og ødelagte barn som ligger i kjølvannet av ufattelig slett sakkyndig arbeid og ren latskap (og vennskap) fra påtalemyndighetene og domstolene.


    http://www.99999.no/jw/jannike.pdf

    SvarSlett
  68. God morgen, Lium.

    DEL I

    Et barn pådømmes, på en ganske avansert måte.

    Egentlig er pådømmelsen ikke avansert overhodet, den er etablert gjennom lang tid, har de samme formål og resultater (skyldig/ikke skyldig) samtidig som den er noe som det offentlige Norge støtter fra a til å: Rettssystemet. Barnevernet. Psykiatrien. Skolen. Barnehagen. Private. Ikke uttømmmende liste.

    Gjennom tingrett som førsteinstans for såkalt domskraft p å d ø m m e s a l t s å b a r n e t levekår som i særdeles mange tilfeller anses og ikke minst opprettholdes som varige.

    T.o.m. myndighetsalder. Noen til fylte 23 så sant de samtykker ved 18.

    Har dommer Lium noen gang vurdert at den pådømmelse han og tingrettskolleger utøver kan sidestilles med en varetekt/fengsling?

    Med den forskjell at en ordinær varetekstfange i et norsk fengsel som regel får ukentlige besøk og videre kontakt med familie og venner, telefonkontakt og internett. Det hender vedkommende får permisjoner ute i "det fri" også, med en eller annen form for kontroll.

    Det får ikke barnet. Mangt av dette er fast "ikke-praksis".

    Dette fratas barnet under den mer eller mindre varige varetekten.(fakta: det er fåtall av barna som føres tilbake).

    For alle parter på den sivile siden(barnevernsbortført/varetektsfange og foreldre)foreligger dermed følgende fakta:

    Det er en frihetsberøvelse.

    Frihetsberøvelse er hjemlet i straffeloven. Den er også til stede som artikkel i menneskerettighetene og BK (barnekonvensjonen).

    Barnet blir og forblir en fange.

    Sammenlignes denne handlingen med f.eks med flere av straffelovens paragrafer så er høyeste straff 21 år.

    Jeg snakker da om varig frihetsberøvelse, forhold etter straffelovens § 219 (barnevern regnes som "familieforhold" etter effektuert vedtak med påfølgende domskraft).
    Kapitlene 20-22.

    Som en start.

    Vh R. Fossdal

    SvarSlett
  69. Del II

    Kan jeg også nevne ord som mental eksekusjon så antar dette alvorligere dimensjoner.
    Noen beskriver dette som karaktermord. Jf . Breivik som gjenstand for såkalt sakkyndige.
    Rett ut: en eksekusjon- et drap krever ikke nødvendigvis et dødt legeme.


    Som en sum av mine innlegg og ovenstående menneskers innlegg- ville det på noen måte sveve frem erkjennelser hos deg Lium, og dommerstanden forøvrig, at det oppdrag du har påtatt deg noensinnne ville være svært så nødvendig å fratre?

    Som en tilleggsopplysning finnes noen få mennesker som av disse og andre årsaker har fratrådt sine stillinger. Noen er sågar tvunget til det..

    Du (og medkolleger) sitter altså på vegne av stat og det etablerte system og pådømmer små barn varig tap av sin fødselsrett.Dvs. foreldre, øvrige familie- tilknytning, tilhørighet osv.

    Samtidig er dette en litt avansert form for kjøp og salg mellom kommune/fylke/stat tildekket av ord som omsorgssvikt.

    BK forbyr menneskehandel, gjør den ikke?

    Du/dere driver et system som skaper og opprettholder illusjoner på andre menneskers vegne

    Jeg observerer at du tar frem "ekstremeksempler" for å forsvare dommergjerningen (og andre "retningsgivende yrker" i denne sammenheng). Samtidig som det forsvaret er der (jf."seksualisert barn i et innlegg lenger oppe) unnlater du å virkelig definere og derigjennom redegjøre. Derfor blir og forblir blant annet uoppklarte forhold likevel forhold med domskraft.

    Barnevernere skylder på deg (og på nemdsmedlemmer) når deres krav(begjæringer) om barnet når frem. Det gjør de forresten i ca. 95 av 100 saker. De er ikke lenger ansvarlige når de kan vise til såkalt rettssystem.
    Derigjennom , dvs. videre i barnets liv, bruker de myndigheten til å skalte og valte med barnet. Som og slik DE VIL.

    PS: det holder i k k e å si :"sånn er det akkurat nå, og det "må" "vi" forholde oss til.

    Det er med andre ord verre enn svært alvorlig den prosess/de prosesser det ene barnet (som er blitt til mange) utsettes for i kjølvannet av barneverneres inngripen. Den prosess b a r n e t utsettes for er ikke mindre enn en mental eksekusjon; et karaktermord.
    De lidelser som da skapes i barnet som en følge av disse handlinger er det som vil synes etter noen år når svært mange av disse barna dirigeres inn i psykiatrien, politiet, sosialkontor/NAV osv.

    I denne/disse sammenheng/er kan man se på f.eks folkemordkonvensjonen. Inntatt i norsk straffelovgivning så sent som i 2008.

    Dette selvfølgelig ut over straffelovgivningen som jeg har referert til lenger opp i innlegget mitt.

    Vh R. Fossdal

    SvarSlett
  70. Del III

    Vet du hva, Lium?

    Dette som påføres barn i Norge av barnevernet smerter mitt hjerte.

    Det bør også forårsake smerte i ditt hjerte.

    I din posisjon, som en del av maskinen, er det slik at den aktuelle g j e n s t a n d; barnet, er du i din dommer(u)gjerning forskånet fra å se og oppleve.
    Samtidig er du ansvarlig for den dom du pådømmer.

    Gjenstanden bortføres, selges, frihetsberøves med et pennestrøk, og det er ok("nødvendig" og "sannsynlig") fordi "n o e n" sier det må være slik? Jf. for eksempel "presentasjon av sak for retten".

    Tror du gjerningen ville stilt seg annerledes dersom dette barnet hadde vært til stede under saksgangen?

    Vh R. Fossdal

    SvarSlett
  71. Jeg støtter meg til anonym sin analyse av barnebortføring 100%.

    Jeg tror det meste som kan sies om denne praksisen, som av prof. Marianne Skånland omtaler som familiehenrettelse, er sagt i denne tråden.

    Jeg vil bare til slutt nevne et av de største paradokser i barnefjern industrien: Dersom en gravid kvinne har vokst opp under barnevernets omsorg, er det i seg selv grunn god nok til å fjerne et nyfødte barn fra moren umiddelbart etter fødselen.

    Med andre ord, oppvekst under barnevernets omsorg gjør deg uskikket til omsorgsoppgaven! Barnet fjernes FØR det er påvist noen form for omsorgssvikt!

    FORDI: Barnevernet IKKE er istand til å gi barnet forsvarlig nok omsorg til at de selv kan utøve omsorgsrollen for egne barn!

    Forstå det den som kan.

    Hvordan kan en domstol gi Fylkesnemnda medhold i denne barbariske handlingen jfr. EMK, Barnekonvensjonen, grunnloven, barneloven og lov om barn og foreldre?

    SvarSlett
  72. Dette blir innlegg nr 73 i denne tråden. Tråden begynner derfor å inneholde mange betraktninger om barnevernet og ikke minst domstolens behandling av saker etter barnevernloven.

    Fossdal har i sine 3 innlegg berørt flere tema. Noen er kommentert tidligere, og jeg velger å begrense mitt innlegg til to forhold:

    1.
    Fossdal skriver at: "Jeg observerer at du tar frem "ekstremeksempler" for å forsvare dommergjerningen ... ". Det er mulig at ekstremeksemplene er en avsporing. Formålet mitt med å stille spørsmål om ekstreme eksempler var å forstå mer om kritikken mot barnevernet betyr at barnevernet ikke en gang i så alvorlige saker har en rolle å spille. Svarene jeg har fått har gjort at jeg tror jeg forstår mer av kritikken.

    Om kritikken er berettiget eller ikke har jeg ikke i denne bloggen ytret meg noe om.

    2.
    Fossdal avsluttet med å skrive: "Tror du gjerningen ville stilt seg annerledes dersom dette barnet hadde vært til stede under saksgangen?"
    Barnet skal selvsagt høres. Et av spørsmålene som dommere diskuterer, er om vi dommere bør være tilstede under samtalene med barnet slik at vi får møte barnet selv. De gangene jeg har vært med å snakket med barnet har det vært med på å gi meg en større forståelse av saken. Jeg har også hatt saker med eldre barn, og da vil det også kunne være aktuelt at de møter i retten. Jeg tenker at det er en utfordring for oss å dra barna inn i prosessen på en best mulig måte.

    SvarSlett
    Svar
    1. Jeg opplever at dommeravhør av barn er en farse, spesielt hvis barnet er av lav alder (under 10 år?) Barnet har ingen forståelse av det som skjer og kan lett bli manipulert med ledende spørsmål. Min opplevelse er også at avhøret ikke går noe i dybden og det stilles altfor lite kontroll spørsmål slik at det barnet sier kan bli verifisert som ekte. Dette er jeg sikker på at du har sett selv. Et eneste dommeravhør med uttalelser fra et barn som kan forårsake at hun blir revet bort fra familien er drøyt. Jeg mener at det burde være flere dommeravhør, og med forskjellige personer tilstede for hver gang. Slik kan en sikre at det er større sjanse for at uriktige opplysninger får festet seg i barnevernets rapporter som såkalte "bevis" i omsorgsovertakelsessaker.

      Slett
  73. Ekstremeksempler er ikke bare en mulig avsporing, i særdeleshet ikke når de samlet legitimerer ulike former for vold(grov sådan), for eksempel mot 1000 andre (eller flere). Det er katastrofe og fullstendig avsporing samtidig.

    Når jeg skriver om barnet til stede under saksgangen så mener jeg ikke barnets rett til å bli hørt. Det siste er en selvfølge - med og gjennom foreldre.

    Barnevern k a n etter barnevernloven utsette barn for direkte overgrep gjennom undersøkelser. Bv.lov Kap. 4 og 6.

    Sammenlignende:

    Politiet har ikke anledning til å avhøre mindreårige uten foresatte til stede.http://www.lovdata.no/for/sf/jd/td-19981002-0925-001.html § 7.
    Foresatte er biologiske foreldre.


    Dommers eller barneverners "snakk" med barnet, gir det subjektiv tolkning eller fakta? Dommer og vedtak f.eks blir regnet som fakta..

    Kan det være subjektive (be)slutninger kolorert i forkant?
    Kommer rettssubjektet, barnet,frem?

    Jeg tør påstå at slike saker er utenfor kontradiskjonsprinsippet allerede når de kommer inn for fylkesnemd. Derved lovstridig. Jf. bv.lov § 7-3

    Summen er;

    Finnes det noen "gode måter"?
    Finnes et beskyttende system for barn?
    Kan det være fakta at barnets rett på beskyttelse i alle henseender er brutt?

    Kan det være fakta at et barn idømmes flere års varetekt/soning? Jf. det berømte pennestrøket.

    Er det da fornuftsbasert eller fornuftsstridig å betegne apparatet bak som beskyttende?


    Visste du, Lium, at grovt regnet så er 1/4 av Norges befolkning rammet av barnevern? Dvs. rammet på en slik måte at det er skadelig? Også i flere generasjoner?.

    Til sammenligning finnes ca. 1 mill. offentlige ansatte.

    R. Fossdal

    SvarSlett
    Svar
    1. Et eksempel på hvordan barnevernet får ut opplysninger av barn. De gir beskjed til skolen om å "avhøre" barna gjennom lærere/kontaktlærere som barna er fortrolige med. Deretter sendes bekymringsmeldinger til barnevernet fra skolen med opplysningene som barnet "forteller". Dette brukes deretter som grunnlag for omsorgsovertakelse.

      Slett
  74. Føler for å komme med et inspill her.
    Først og fremst tror jeg at de som svartmaler alt og alle i barnevernet har fått kjenne BV på sitt verste. Jeg kjenner personlig familier som har blitt utsatt for svært grove overtramp og jeg skjønner fult ut deres reaksjoner.
    Det finnes forøvrig BV ansatte som tar sin jobb seriøst og gjør alt de kan for å hjelpe familier som har det vanskelig. Omsorgs overtakelse er etter min mening et overgrep som ikke bør foretas utenom i helt spesielle tilfeller. Det at mor, far eller begge ruser seg og eller lar barna være alene over lengre tid bør være grunn nok til at bana bør ha et annet sted å være over kortere eller lengre tid. At det og finnes mennesker og familier som ikke er egnet til å ha barn er vel og hevet over en hver tvil men det er nok meget langt mellom disse tilfeller.
    De fleste omsorgs saker kunne nok vært løst med enkle grep og små resurser men det kan virke som at BV ikke er interessert i dette.
    Som dommer bør man vel og kunne se at de beviser / anklager BV kommer med er subjektive sett fra den enkelte saksbehandler. Her bør en dommer kunne forlange foto ev videobevis. Dette er noe jeg har postet i mange sammenhenger. De foreldre som føler seg trakassert av BV , ta lydopptak og video og bruk dette som egne bevis om man kommer så langt som til en rettssal. Dette vil og gjøre det lettere for Dommer å finne frem til en riktig avgjørelse. Man bør og bruke Grunnlovens § 102, Hus inkvisisjoner bør ikke finne sted utenom i kriminelle tilfelle. Dette har stoppet både BV og politi i døra.
    Når det gjelder besøksrett : Her har BV tråkket langt over streken. Hvorfor skal ikke barn få reise på ferie med Besteforeldre og annen familie som de i alle år har gjort ? Det å i kortere eller lengre tid flytte barn fra sine foreldre betyr ikke at man skal destruere de relasjoner barnet har med øvrig familie.
    Øvrig familie bør og brukes om barn må flyttes ut av hjemmet. Her har Dommer en viktig rolle, å spørre BV om de har forsøkt tiltak i den nærmeste familie.
    Videre kan jeg anbefale Dommer å se NRK, Brennpunkt : På flukt fra Barnevernet. ( Finnes på NRK sine nettsider ).
    Der får man et meget godt innblikk i hvordan BV jobber og hvilken prestisje de legger i sakene sine samt at de ikke gir seg og står på sitt uansett hvor galt de måtte ha.

    Dommer og andre må mer en gjerne ta kontakt med meg via Folk For Frihet sine nettsider der dere finner min kontakt informasjon under Lokal lag.Oppland.

    Til slutt vil jeg ønske Dommer lykke til i sitt embete og takke for den interesse som vises gjennom denne bloggen.

    Mvh, Eric Juvastøl

    PS til de som henter barna sine fra BV med vold og eller våpen. Dere kan ikke vente annet en politiet på døra med de maktmidler de måtte finne å bruke. Vold avler vold .

    SvarSlett
  75. Takk Eric for interessante innspill.

    Forholdet til øvrig familie kan være et tema som det ikke alltid blir fokusert på ved den rettslige behandlingen. Samtidig kjenner jeg flere saker hvor nettopp besteforeldre eller annen familie blir foretrukket som fosterforeldre.

    Denne uka har Adresseavisen hatt oppslag om barn som har blitt utsatt for overgrep etter at omsorgen ble overtatt av barnevernet. Overgrep mot barn er alltid ille, men det blir nesten ekstra ille når overgrepene utføres av de det offentlige har satt til å passe på dem.

    SvarSlett
  76. Litt av hvert om egen familie, fosterpersoner, overgripere og følelser (1)

    Jeg burde kanskje ikke komme tilbake og bebyrde tråden med flere lange innlegg, trass i at jeg ble invitert til det, men det er dukket opp et par momenter i diskusjonen som kanskje burde kommenteres (også av meg?), samt et spørsmål fra Lium til meg, så jeg prøver meg igjen (det må dessverre komme i flere avdelinger, så jeg vet ikke hvor lenge du/leserne/tråden har tålmodighet med meg.)


    Ad Liums aller siste egne kommentar først:

    "Overgrep mot barn er alltid ille, men det blir nesten ekstra ille når overgrepene utføres av de det offentlige har satt til å passe på dem."

    Nei, det er ikke slik. Det er tvert imot, naturligvis, langt verre for et barn å bli mishandlet av sin egen familie. Familien er den eneste følelsesmessige trygghet barna har, slik er vårt følelsesliv - det er instinktbasert. Barn har ikke samme grunn til å vente seg bare godt fra fremmede og har da heller ikke samme slags følelser overfor dem. Fremmede har ingen NATURGITTE sperringer mot å mishandle og disiplinere hvis barnet blir besværlig eller hatefullt. Og mishandlet og disiplinert blir svært mange fosterbarn, og ihvertfall blir de løyet til, for fosterpersonene er deres fangevoktere, som hindrer dem i å komme til dem de elsker, og disse vokterne mottar "veiledning" fra barnevernet i hvordan de skal angripe og underminere og feiltolke barnas følelser av lengsel og samhørighet med sine egne og frykten ved å være uten dem.

    Les nå den redegjørelsen for Daly & Wilsons forskning som jeg gav deg lenger oppe:
    http://www.barnasrett.no/Artikler/fakta_og_forskning_om_barnemishandling_2.htm

    Les også gjerne:
    "Er biologisk slektskap irrelevant for menneskenes liv?"
    http://www.mhskanland.net/page2/page94/page94.html

    Noen artikler om barn som vil hjem og barnevernet som ikke kan begripe hvorfor:
    "Også en form for flukt: 
De flytter hjem mot barnevernets vilje"
    http://www.barnasrett.no/samlemappe/flukt_flytter_hjem.htm

    Fosterbarn er fratatt sine naturgitte beskyttere, de eneste som har instinktbaserte følelser som får dem til å være villige til virkelig å ofre noe for å beskytte og hjelpe barna selv hvis det går ut over egen behagelighet: barnas familie, især foreldre. Dertil er fosterbarn fratatt all frihet; hvis de prøver å flykte hjem, blir de tatt; er de noe annet enn helt små, blir politi satt inn og fører dem vekk fra familien igjen, og de blir gjerne låst inne og avstraffet på annen måte. De utsettes for pinsler og trusler som ville føre til fengselsstraff hvis det var deres egne foreldre som oppførte seg sånn.


    (fortsettes i Del 2)

      

    SvarSlett
  77. Litt av hvert om egen familie, fosterpersoner, overgripere og følelser (2)

    Det er dette - the basic lie - som er det frykteligste for barnet. De opplever at alt det de voksne sier som har makt og myndighet over dem, er løgn og bedrag, og at all deres "omsorg" går ut på familieødeleggelse. Når dertil kommer at mishandling i barnehjem og fosterhjem erfaringsmessig er proporsjonalt meget hyppigere enn i biologisk familie, og at barnevern og rettsapparat er notorisk elendige i å finne ut hvem som VIRKELIG er mishandlet av sin egen familie, gir det seg i grunnen selv hva resultatet blir. Har du sett på hva slags bakgrunn de har, Lium, de ungdommene som danner bander og raner bussjåfører og setter fyr på skoler og barnehager? Har du undersøkt hvor stor prosent av fengsels-innsatte som har mottatt "omsorg" av barnevernet?

    På et stort advokatkontor i Oslo, med en omfattende strafferettspraksis, gjorde de for ca 20 år siden en opptelling over sine straffetiltalte klienter. Riktignok ble ikke alle dømt, og heller ikke alle som stilles for strafferett er skyldige, men klientene var ihvertfall så pass nær det kriminelle området at de var stilt under tiltale.

    Resultatet var: 50% hadde vært under barnevernets "omsorg" i kortere eller lengre tid. Ytterligere 20-30% hadde "mottatt" andre "tiltak" av barnevernet. Så enten bakgrunnen fra hjemmene var slik eller sånn, kan man vel vanskelig hevde at barneverns-relaterte aktiviteter hadde vært noen suksess? Sammenlign gjerne med prosentene i Simonsens "Barnevern og narkomane" (lenke har du fått allerede, lenger oppe i tråden! - jeg fikk en viss sadistisk-pedagogisk lyst til å gjenta, og si at det er faktisk én eller flere grunner til at jeg har referert deg til den og den litteraturen!).

    Skaff deg gjerne fra bibliotek:
    Ellen Kjelsberg (1999): A Long-term Follow-up Study of Adolescent Psychiatric In¬patients
    Oslo: Centre for Child and Adolescent Psychiatry, Department Group of Psychiatry, University of Oslo. ISBN 82-91049-18-1
    (Klar og god samling artikler om undersøkelse av senere livsløp for ca 1000 ungdommer som hadde vært igjennom behandling. Bare ca 23% klarte seg gjennom de påfølgende 15-30 år uten enten å være kommet i fengsel, og/eller være blitt uføretrygdet, og/eller være død, blant annet gjennom selvmord. Ikke å undres på at "behandlingen" ikke hatt noe som helst positivt resultat, ettersom reell diagnose ser ut til å ha manglet - man har f.eks rutinemessig "testet" dem med Rorschach-test (jf Dawes og Sjöberg), og behandlingen blant annet har vært fosterhjem.)

    *

    Din tankegang begynner midt på treet, Lium: I likhet med andre troskyldige nordmenn går du ut fra at barna som er tatt av barnevernet, VIRKELIG har vært mishandlet og vanskjøttet hos sin familie, at det er dramatisk, og at det uansett vil bli bedre for barna å fjernes, slik at det er selvsagt at uansett hvor de skal være, så skal de "naturligvis" ikke være hos familien! Det er sjelden slik. Eller mener du den saken du selv opprindelig beskrev, om moren som ikke klarte strømregningen, er et slikt tilfelle hvor det er godt for barnet å frarøves sin egen mor? Ikke? Vel, fjernet blir det sannsynligvis, hvis barnevernet slipper til hos en mor som allerede er i økonomiske eller sosiale vanskeligheter. Hun blir jo da kjørt i senk at et barnevern som presser henne ytterligere. Blant annet - - -


    (fortsettes i Del 3)

      

    SvarSlett
  78.   

    Litt av hvert om egen familie, fosterpersoner, overgripere og følelser (3)


    - - - ivrer kommunene for omsorgsovertagelse fordi de derved kan velte "tiltak" og andre økonomiske byrder som vanskeligstilte innbyggere påfører dem, over på staten. Leste du hva madame Killén instruerer sosialvesenet til å gjøre for folk med økonomiske problemer?: "Å løse problemene er dårlig omsorg." Det er referert i "Barnevernets bedømmelser" (lenke lenger oppe i tråden). Så barnevernet vil ha større budsjetter og flere stillinger om maser om hvor mange saker de får, og kommunene vil velte så mye som mulig av dette over på staten, men har full tiltro til at alle disse "sakene" er reelle og krever omfattende inngripen.

    Ja, i noen tilfeller godtar barnevernet at et barn er hos for eksempel besteforeldre. (Det er i det hele tatt absurd at barnevernet skal kunne motsette seg det hvis det skjer med foreldrenes vilje.) Dette gjøres særlig når barnets foreldre virkelig er forhindret fra å ha barnet hos seg. I tillegg dekreterer barnevernet da gjerne at besteforeldrene har å holde barnets foreldre borte. Barnets "tilknytning" til foreldrene skal brytes. Men det er ikke hovedtrenden engang, for det berøver barnevernet det meste av makten hvis barnet er hos sin slekt. Den virkelige grunnen til at barnevernet normalt hissig hindrer hele familien til et fosterbarn fra enhver kontakt og fortrolighet, er at hvis barnet hadde fri adgang til familien, ville det straks bli klart at det ikke egentlig var noen grunn til omsorgsovertagelsen, og slett ingen grunn til den dramatiske svartmaling av slekten og barnevernets maktposisjon over familien. Dette er også grunnen til at barnevernet foretrekker fosterpersoner som er pengegriske og stiller få spørsmålstegn ved barnevernets påstander og "veiledninger".

    Hos Murray Ryburn vil du finne en bra beskrivelse av såkalt "familieråd":
    Murray Ryburn (1996): "Myndiggjøring og fagfolks rolle ved plassering av barn",
    i Mona Sandbæk & Gunnar Tveiten (red) (1996): Sammen med familien. Arbeid i partnerskap med barn og familier
    Oslo: Kommuneforlaget. ISBN 82-446-0290-2

    Ryburn er sandelig både fosterfar og sosialarbeider og har arbeidet i England. Men han er New Zealander, og de er langt mere selvstendige og uforferdet konstruktive i sine synspunkter enn europeere flest. (En utbredt holdning i NZ har vært at sosialvesenet er bra når meget FÅ barn er under omsorg av barnevernet.)

    I norsk barnevern har det vært bablet om familieråd i årevis. I praksis vil barnevernet imidlertid ikke ha det, med mindre familien da bestemmer det barnevernet vil (dvs omfattende "tiltak" fra barnevernet). Det Ryburn beskriver er anderledes. Hvorfor fungerer det da? Jo, fordi de barn det gjelder, har virkelige problemer eller er umuliuser, og reelle vanskeligheter løses på praktisk vis av familien som har trygg myndighet og ikke kan overstyres av sosialvesenet. Langt billigere for samfunnet er det også, for familien selv stiller opp med det som trengs. Dermed færre barnevernere og mindre budsjetter. Gjett så hvorfor familieråd ikke gis noen makt hos oss.

    *

    (Mer om "Trenger vi et barnevern?", om "seksualisert adferd" og om dommeres ytringer i det offentlige rom, i "neste nummer" - en av dagene.)

    Greetings!
      
      

    SvarSlett
  79.   
    Om strafferetts-klientene jeg nevnte i del 2 ovenfor:

    Jeg ser jeg har glemt å opplyse om at antallet tiltalte og saker var stort nok til å gjøre undersøkelsen interessant (signifikans kan jeg imidlertid ikke erindre var beregnet). Kontoret hadde over tusen straffesaker per år, og de tok så vidt jeg husker for seg alle saker som hadde gått i 2 år. En advokat fra kontoret holdt foredrag om dette på et symposium i NKMR (http://nkmr.org) for noen år siden.
      

    SvarSlett
  80. Bravo Marianne Skånland!

    Logikken og resonnementet ditt er knusende for barneverns industrien!
    Du setter navn på de tingene vi foreldre har opplevd som det Absolutt Verste. Nemlig at barna dine blir hentet med politibistand, uten forvarsel, uten et fnugg av mulighet til kontradiksjon, dømmes du som "ikke egnet", og straffen er at du ikke fortjener å ha barn!

    Ja det er selvopplevd for meg.

    Dog var barna bare borte i 14 dager før barnevernet med sin velkontrollerte sak styring, sørget for at en av barna ble plassert hos den andre forelderen - som velvillig foret barnevernet med utrolige historier om "omsorgssvikt" utøvet av meg som mor, i den hensikt å vinne den sivile barnefordelingssaken.
    Etter å ha blitt satt ut av arbeidslivet med diagnosen alvorlig hjertesvikt NYHA kl III, og definert som transplantasjonskandidat med forbud mot all form for husarbeid og annen belastning, måtte jeg komme meg ut av ekteskapet for å overleve. Her skal jeg ikke gå inn på hvorfor.
    Uansett - det barnevernet "så", var ikke meg, de så et menneske som nærmest var et nervevrak og i tillegg hadde en alvorlig somatisk sykdom.
    Dette ignorerte de glatt.
    I rapportene kan man lese at "mor klarer ikke", "mor evner ikke", og en rekke annet svada. OG - årsaken til det? Jo, jeg var ikke enig i deres vurdering! OG - jeg kom i skade for å kalle saksbehandler en inkompetent, feit bingokjærring. Ikke i mangel på andre og bedre beskrivelser, (jeg hadde jobbet 20 år i næringslivet med salg- og salgsledelse før jeg ble syk, og har et adekvat ordforråd)- men fordi det var det eneste som var dekkende.

    Det er nok til å trekke opp middelmådigheten som råder blant saksbehandlere som jobber slavisk etter prinsippet om at foreldreansvaret er tredelt. Mor, far og staten, hvor staten vet best.
    Det andre barnet rømte og rømte og jeg filmet overgrepene ved henting med politi, til barnevernet ga opp. Filmene er ikke publisert, men viser hvordan saksbehandlere lokker barna med materielle goder som mor ikke kan tilby, og når det ikke virker, trår politiet støttende til og drar barnet med seg. Med loven i hånda.
    Tror du jeg opplevde tapet av barna annerledes enn foreldrene til Utøya ofrene?

    Uten noen utsikter til å få de tilbake, stigmatisert som omsorgsperson, mister omsorgen for ett av barna på en sakkyndig rapport produsert av den Berømte Alvdal Spykologen Jannike Willoch, som har bevist for en hel verden at hun er mer gal enn noen hun har utredet på oppdrag for barnevernet.

    Forts....

    SvarSlett
  81. ....Dommeren i saken var ikke et hakk bedre, men lager blåkopi av rapporten og kaller det "rettens vurdering", dømmer på anbefaling fra barnevernet, ignorerer samtlige beviser og dokumentasjon på at spykolog skrulla tar feil, hevder at søskenkontakt ikke er relevant i saken(?)

    Slik begår dommere og barnevernet grove justismord på barn.
    For hvem er det som blir dømt? Jo det er barnet! Barnet dømmes til et liv uten sine nærmeste, eller med begrenset kontakt. Der hvor foreldrenes "straff" er tapet av barna, er "straffen" for barnet fem og seks doblet. De skal leve med tapet av mor, far, søsken, onkler og tanter, besteforeldre og fettere og kusiner og venner og nærmiljø.

    Er det rart det blir desillusjonerte mennesker ut av en slik oppvekst?
    En 1/4 av befolkningen er rammet av barnevernet. Vi har tilnærmet verdensrekord i selvmord.
    Vet du hvor mange som tar sitt eget liv pr år? Uten å ha sjekket årets tall fra SSB - ligger det mellom 800 - 1000 stk. Det er uten mørketall.
    Vet du hvor mange som dør i trafikken hvert år? Med samme forbehold som over, ligger det rundt 300 personer. Hvor mye penger bruker vi på trafikksikkerhet? Og hvor mye bruker vi på forebyggende psykisk helsevern? Og hvor mye bruker vi på organisert familiehenrettelse?
    Man trenger ingen utdannelse i samfunnsøkonomi for å forstå at dette koster flesk! Bokstavelig talt.

    Tilslutt vil jeg bare nevne en sak med direkte relevans til innlegget ditt som startet denne debatten Rune Lium.
    Forsker og psykolog Joar Tranøy har gjort et upublisert studie av ni mødre som søkte økonomisk hjelp i en overgangsperiode. Etter ett år hadde syv av de mistet omsorgen for barna sine.

    I vårt lille land......

    SvarSlett
  82. Å be om hjelp i norge er skummelt. det har en selv vitterlig erfart. å ha et seksuelt misbrukt barn som barnevern overser og mener barn glemmer jo, for så å nekte for at fortiden vil engang komme frem. deres hjelpetiltak er strattonkurs, lek under observasjon, avlastningshjem,da er barnevernet veldig fornøyd med sin jobb. så begynner jaskta, hvor kan en produsere feil i hjemmet og barnet. så mye løgn og forvrenging en opplever og å bli totalt overkjørt og ikke bli hørt ,det møter du ingen andre steder enn fra barnevern.standard er ja vi hører hva du sier, eller forstår du hva vi sier nå? og diagnoser settes uten kartlegging og skikkelig utredninger. enkleste er jo å sette en diagnose som kan overføres helt og holdent på omsorgspersonen, en smørje de kaller for F94.1 en diagnose som gjøres enklere for de å ta over vel og merke.hva andre har utsatt barnet for er helt og holdent utelatt.sakkyndige undersjøker ikke i ens nære familie , men bruker gjerne 3 håndsopplysninger .skole er medvirkende og har nært forhold til barnevern, opplevde selv å se mitt barn bli syk, isolert, smekket av lærer, minst mulig pedagogisk undervisning og fratatt lekse og bøker i 1 år.for med den diagnosen de hadde gitt er en jo 2-3 år og må behandles deretter, ikke som en 8-9 åring.alt var galt i barnevernets øyne, fritidsaktiviteter likeså. så nå er vi på flukt, da tar de raskt alt av økonomisk ytelse, også barnets må du vite, så null inntekt.barna trenger ikke mat når en har rømt fra barnevern vel og vite, til barnas beste det. ankesak blir avvist. nei menneskerettigheter i systemet barnevern finnes ikke, prestisje, kjøp og salg av barn til nære relasjoner og venner foregår i stort omfang(kjekt å sjekkes ut det på vennelistene deres på fb) journalforfalskninger , falske diagnoser,vold gi barn alvorlige traumer og omsorssvikt og gjerne ta med rus. alt uten dokumentasjon eller beviser slukes av rettsvesnet rått. men å klappe de som virkelig skader barn og familier det skjer som oftest.en kan være bitter ja. en spurte om hjelp til et lite barn som sa ifra hva som hadde skjedd og som fortsatt ikke har glemt etter så mange år.så slik er situasjonen nå. og denne er ikke enestående , familier splittes , barn lider pga dette barnevernet. en dag må dere våkne opp

    SvarSlett
  83.  
    Hva med at dommere ytrer seg i det offentlige rom? (Del 1)
    -----------------------------------------------------

    Et par innlegg langt oppe i tråden har innvendinger mot at en dommer, som Rulium, diskuterer offentlig - som her i bloggen - for eksempel sitt syn på samfunn, lovgivning og rettspraksis. En "Anonym" mener (27.09.11):

    "Bli politiker om du vil gjøre noe med lovene.
    Bli barneverns/sosialarbeider om du ønsker å gjøre noe med barn."

    Her er min oppfatning tvert imot. I særdeleshet ser man farene ved snever beskjeftigelse nettopp innenfor politikken. Politikere flest blir politikere fordi de vil fremme sine idéer og meninger, men har sviktende kunnskaper om realitetene som disse oppfatningene relaterer til. Bare se på det emnet som diskuteres i denne tråden: barnevern. Politikere leser kun det andre politikere samt deres egne byråkrater skriver, setter sammen utvalg og komitéer som sperrer totalt for empiri (møte med virkeligheten); de er redde for å ha selvstendige meninger fordi de er uvitende, og de vedtar derfor den ene bestemmelsen mer skadelig enn den andre. De som vedtar våre lover, er ute på fullstendig ville veier. Hovedsaklig skyldes dette nettopp at de ikke har hverken egen erfaring med hvordan barnevernet går frem og hvilke konsekvenser det får, eller tilegner seg slik erfaring.

    Samfunnet trenger at jurister, både advokater og dommere, deltar i den almindelige debatt, ikke først og fremst med hverandre men generelt. Det samme gjelder for andre med akademisk bakgrunn. Og borgerne generelt må manne seg opp og unnlate å gjøre knefall for all verdens "ekspertise" som er mer overfladisk enn den gir seg ut for.

    (fortsettes)

    SvarSlett
  84.   
    Hva med at dommere ytrer seg i det offentlige rom? (Del 2)
    -----------------------------------------------------

    At Lium driver en blogg hvor han eksponerer sine tanker, og gjør sine innlegg tilgjengelig for kommentarer, gjør det mulig at han som dommer blir mere oppmerksom på tilstanden i det samfunn og for de mennesker hvis affærer han skal dømme i. Det er vel bare å vente at han i det han skriver virker litt vel redd for å trå "utenfor" for min smag. – I det minste stiller Lium seg lagelig til for noen hogg, og det kan tenkes å føre til at han kanskje kaster noen blikk utenfor det polstrede, hvilket kan gavne noen av hans medmennesker i det lengre løp.

    En amerikansk bekjent av meg, som var personalsjef i et stort forsikringsselskap, sa: "Vel, forsikringsmatematikk må man jo ha aktuarer (forsikringsmatematikere) til å drive. Men når jeg ellers skal ansette folk, er jeg ikke det minste interessert i om de har utdannelse eller tidligere arbeid spesielt relatert til bransjen. Jeg er ute etter folk som har en god GENERELL utdannelse og gjerne en mangfoldig arbeidserfaring, slik at de kan forventes å være fleksible, og konstruktive og handlekraftige under skiftende forhold og når nye problemstillinger melder seg.

    Det eksisterer en sterkt befestet oppfatning i norsk tankegang i retning av "Skomaker, bli ved din lest!" Intet er vel uheldigere. Dette resonnement fører til at mange lar seg skremme til å mure seg inne i tro på smalsporet "kompetanse". Det SVEKKER i sin tur den kompetansen i form av mot, trygghet og metodisk enkle fremgangsmåter for å skaffe seg kunnskap som en utdannelse skal legge grunnlaget for, og gjør også slike snevre eksperter REDDE. Fordi de ikke beskjeftiger seg med noe utenfor en liten, trygg innhegning, blir de redde for å bedømme eller kritisere i strid med det politisk korrekte, og nytteløse for å gjøre fornuftig innsats i situasjoner som er NYE eller som viser seg å være anderledes enn man har trodd.

    Hadde ikke vår jurist-utdannelse og tidlig praksis laget engstelige systemlakeier og egennyttige profesjonister av de fleste, så ville det forlengst ha organisert seg et snes handlekraftige advokater og ditto dommere til å eksponere barnevernet og sette en stopper for det som foregår. Isteden passer nesten hundre prosent av juristene på å holde seg inne med hverandre og med departementet.

    For noen år siden ble det holdt et stort møte om barnevern i Oslo, såvidt jeg husker i regi av Familiestiftelsen. Noen venner av meg, som var til stede, fortalte: – Lokalet var fylt til randen. Til første del hadde de invitert advokat Patrick Maloney, som hadde fått inn saken KT mot Norge ved EMD (menneskerettighetsdomstolen) i Strasbourg, til å holde foredrag. Så var det pause. Da reiste alle juristene seg og gikk. Etter pausen var det foredrag av den svenske psykologen Bo Edvardsson. De som ble igjen, var de som visste noe om barnevern. –
    Det forholder seg slik, Lium, at Bo Edvardsson er en av de meget få psykologene som kjenner barnevernets praksis og "teorier" ut og inn, som ikke driver med spekulativt vrøvl men har utdannet både sosialarbeidere og psykologer i ordentlig metodikk for utredning og bedømmelse. (Skaff deg gjerne hans bok "Kritisk utredningsmetodik!) Vel vel, perlene falt altså ikke for svin, for "svinene" var uinteressert! (De holder seg nok heller til de politisk korrekte juridiske lærebøkene om barnevern.)
      

    SvarSlett
    Svar
    1. pdf fil her: http://www.google.com/url?sa=t&rct=j&q=&esrc=s&frm=1&source=web&cd=3&ved=0CD8QFjAC&url=http%3A%2F%2Fwww.diva-portal.org%2Fsmash%2Fget%2Fdiva2%3A233760%2FFULLTEXT01.pdf&ei=EQygUqG7Cqn1yAPQ6YDgCQ&usg=AFQjCNHGeckQJ5yDvZxj-E--YqevwT2cMA&sig2=phBUJiQ4w2NA2rSVpRvNJw&bvm=bv.57155469,d.bGQ

      Slett
  85. Synes det er beundringsverdig at Lium har ydmykhet og selvinnsikt til å stille moralske spørsmål han ikke vet svaret på i en offentlig debatt. Han åpner seg da for innspill fra et flertall, i steden for å lukke seg inne i et fagmiljø.

    Med hensyn til barnevernet har jeg gjennom flere saker fått en svekket tillit til etaten, lokalt, fordi de opptrer unødig "tungt på labben" og er som alle offentlige etater svært tungrodde. Den første saksbehandlerens vurdering blir da desverre lagt til grunn, og det er tilnærmet umulig å nå frem med protester.

    Ideelt sett burde foreldres rettssikkerhet i møte med barnevernet styrkes på en slik måte at de føler de blir hørt, av en nøytral instans som de har tillit til. Håper at du og dine kolleger kan gi dem dette Lium, for desverre begynner barnevernet selv å få et frynsete rykte. Jeg har for eksempel hørt utsagn som:

    "Omsorgsproblemer med barna dine? - Ring en venn, ring en uvenn, ring røyketelefonen, men ring ikke barnevernet"

    - Det er klart at dette forvansker barnevernets arbeid som tross alt er viktig.

    SvarSlett
  86. Jeg skrev i går på vår nettside om et eksempel som går betydelig lenger enn varsling i konkrete saker; nemlig generell samrøre mellom domstol og barnevern. Forkortet ned slik at det kan sendes til deg, lyder det som følger.

    "En domstol på Østlandet har ønsket samarbeid med barnevernet, og har arrangert møter og diskutert hvordan samarbeidet kan bli "best mulig". Jeg tillater meg å spørre om dette er problemfritt.

    Det er IKKE greit at domstolen ønsker å samarbeide med verken barnevernet eller noen andre av sakens parter. Domstolen skal være en uavhengig dømmende instans, og jeg har som advokat hittil forventet at slikt ikke har forekommet i norsk domstol.

    Det er uavhengigheten som er symbolikken i sløret foran øynenen på fru Justitia. Sløret er ikke ment å illustrere en blind og likegyldig person, som er mest opptatt av å "slippe" konfrontasjoner.

    Det er også dette som er selve fundamentet i Grunnloven, at domstolen skal være en selvstendig statsmakt som skal kunne kontrollere forvaltningens utøvelse av myndighet som Stortinget har bestemt ved lov.

    Jeg mottok i dag (16.1.12) et brev fra en person, som stilte spørsmål ved domstolenes uavhengighet i forhold til barnevernet. Dette var et brev fra en domstol på Østlandet, som var sendt til alle barnevernlederene i rettskretsen. Det var et omfattende brev, med henstilling om godt samarbeid og ønske om tilbakemeldinger om tilrettelegginger og avklaringer av hva barnevernet måtte ønske. Ja nærmest en bestilling av avklaring, av hva slags resultateter barnevernet egentlig ville ha i fremtiden på sine saker, og med forsikring om at dette skulle ordnes på "bakrommet" i ro og fordragelighet.

    I brevet som var på 2 hele sider, fremgikk således bl.a.:

    Embetets dommere har med bakgrunn i erfaring fra disse overnnevnte saker vurdert det som positivt og hensiktsmessig å innkalle til et møte hvor det er ønskelig med erfaringsutveksling med barnevernsledere i distriktet.

    Domstolen ønsker gjennom dialog å legge forholdene til rette for et best mulig samarbeid med barnevernet.

    Grunnen til at jeg nevnte ordet "bestilling" ovenfor, skyldes at det i brevet også ble gitt uttrykk for at domstolen ønsket:

    - innspill fra samtlige barnevernledere

    - barnevernets forventninger til domstolbehandlingen


    Jeg har vanskeligheter med å forstå at det er riktig at offentlige penger skal benyttes til slike formål. Jeg vil anta at samtlige dommer den aktuelle domstolen har avsagt etter at brevet ble sendt i april 2011, kan kreves opphevet. Dette på grunnlag av saksbehandlingsfeil, fordi den aktuelle domstolens ansatte må anses å ha vært inhabile til å behandle barnevernsaker etter at brevet ble sendt og møtet ble avholdt.

    Det aktuelle brevet vil bli oversendt til Domstoladministrasjonen, med anmodning om uttalelse om de mener at slikt samarbeid med barnevernet er greit . Svaret jeg mottar vil bli publisert på nettsiden her når det er mottatt."

    SvarSlett
    Svar
    1. All honnør til deg advokat Sylte for at du reiser viktige problemstillinger om domstolens praksis. Jeg har ikke nok innsikt til å mene noe om den konkrete problemstillingen. Dere utenfor domstolen er vel også nærmest til å mene noe om temaet.

      Advokatforeningen har reist fanen høyt for advokatens uavhengighet. Uavhengighet må imidlertid være noe mer enn det man snakker om i festtaler.

      Slett
    2. Vår datter har hatt sak behandlet i 2011, vil det bli offentliggjort hvilken geografisk rettsinstans dette dreier seg om? Som besteforeldre er vi blitt beskyldt for omsorgssvikt i mors oppvekst, denne påstand kommer skriftlig til uttrykk i Tingrettens dom. Basert på barnevernets absurde anklager blir vi injuriert og æreskrenket i offentlig dokument. Vi etterlyser respekt for pårørendes menneskerettigheter og rettssikkerhet. Sendte klage til Sivilombudsmannen men fikk avslag med begrunnelse i Sivilombudsmannens lov paragraf 4 som ikke behandler saker avsagt av domstol. I dagens Norge har man altså ikke engang rett til å få renvasket sitt gode navn og rykte selv om man kan bevise at Barnevernsetatens beskyldninger er uriktige.

      Slett
    3. Hei anonym.
      Jeg forstår det sånn at det er avsagt dom i tingretten som gjaldt omsorgen til deres barnebarn, og at deres datters oppvekst og omsorgssituasjon er omtalt på en negativ måte.

      Du tar opp et veldig vanskelig tema. I hvilken grad skal man i en dom omtale andre enn partene i saken? Hvis dere mener at dommerne gikk for langt, er det mulig å klage inn dommerne til tilynsutvalget for dommere.

      Jeg har selv vært i den situasjonen at jeg har måtte omtale besteforeldre i dom om omsorgsovertakelse. Mor anførte at barnet burde bli plassert hos mormor, og ikke den fosterfamilien som barnevernet hadde valgt ut. Sett fra barnets perspektiv er det lett å tenke at plassering til kjente personer i familien vil være å foretrekke. Men en forutsetning må være at de aktuelle i familien har god nok omsorgsevne. I en slik situasjon vil det være vanskelig å ikke gi en vurdering av de aktuelle i familien. Det er lett å forstå at de som blir omtalt på en negativ måte har behov for å "renvaske" sitt god navn og rykte. Men siden man ikke er part har man ikke ankerett. Kan det løses på en annen måte?

      Slett
  87. Vil bare uttrykke min beundring for Rune Lium. Måten han svarer også de mange kritiske, og kanskje ikke like nyanserte innspillene, står det respekt av. Man kunne ønske at flere var som Lium: det krever mot å innrømme at man ikke vet alt om alt, og enda større mot (og integritet) å besvare krasse kommentarer og tidvis personangrep med høflighet.

    Lium stiller seg åpen og mottakelig for innspill.

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk for oppmuntrende innspill.

      Slett
  88. Jeg er også imponert over hvordan Rune Lium håndterer kommentartråden i denne bloggen. Det vil si temmelig fritt for kjepphester, stor evne til diplomati, og hvor han ikke lukker døren til samfunnet utenfor sin profesjon. Dette har utvilsomt mye med hans personlighet å gjøre.

    Når det er sagt, så skinner hans politiske korrekthet fra hans profesjon stedvis ganske tydelig igjennom, men en kan selvfølgelig ikke forvente annet så lenge han sitter i den stillingen han gjør. Men samlet sett så bidrar han jo slik med betydelig samfunnsnytte med denne bloggen.

    Så det faktum at heller ikke Rune Lium helt klarer å kaste av seg sin politiske korrekthet, beviser jo bare at ikke bare jurister bør bli overlatt jobben med å utarbeide rettsutviklingen i et land.

    «La lovene være klare, entydige og presise; å tolke lover vil alltid korrumpere dem.»
    Voltaire (1694-1778)

    Så hovedproblematikken her er tydeligvis at jurister får sine inntekter av å tolke lovene.

    SvarSlett
  89. Og da mener jeg inntekter både på det personlige plan, og i stillingen, og hvilket press for politisk korrekthet det medfører. Så det nytter tydeligvis ofte lite at en jurist har gått av med pensjon, men noen svært få hederlige unntak finnes det jo.

    Forøvrig så er det ikke overraskende hva Sylte her skriver den 16. januar om samrøret mellom domstol og barnevernet. Det overraskende for meg er derimot at domstolen er blitt så varm i trøya at den tror den kan slippe unna med å formalisere det samarbeidet i brevs form.

    Så det er jo et signal til domstoladministrasjonen om at den, ved det brevet, ser kun toppen av isfjellet, og at den derved heretter bør opptre mer granskende for å finne resten av isfjellet.

    SvarSlett
    Svar
    1. For egen del er jeg veldig imponert over hvor mange som er villig til å bidra i bloggdialogen. Innspill som virkelig utfordrer ens eget verdensbilde, og som gjør at man må reflektere over egne perspektiv.

      Barnevernsinnlegget har klart generert flest kommentarer. Og selv etter 90 kommentarer kommer det nye med nye perspektiv. Det har vært få advokater som har ytret seg. Advokat Sylte skal gis honnør for at han ytrer seg kritisk til domstolen i det offentlige rom. Det er ikke mange advokater som gjør det. Advokater som jobber tett opp mot domstolen har et særskilt ansvar for å opplyse samfunnet om kritikkverdige forhold om domstolen. Jeg har ikke nok innsikt i den konkrete problemstillingen advokat Sylte reiser til å ha mene noe om det. Men debatten om slik praksis er forsvarlig ønsker jeg velkommen.

      Ola Nordmann skriver at jeg er politisk korrekt. Jeg vet ikke helt hva du legger i det Ola Nordmann. Men hva tenker du om advokatene? Sliter også de med politisk korrekthet?

      Voltaire var inne på en viktig problemstilling om at makt korrumperer. Men problemet er ikke at jurister får sine inntekter av å tolke loven. For oss dommere vil jeg si tvert om. Det vil være et problem hvis dommeren får for lav inntekt. Samfunn som har dommere med lav lønn preges ofte av korrupsjon og en domstol som ikke fungerer. Høy dommerlønn er med på å sikre en uavhengig dommerstand som fritt kan ta standpunkt mot de med makt, mot staten uten å frykte for konsekvensene.

      Slett
    2.   
      Det forutsetter at dommerutnevnelsene er foretatt på saklig, ikke politisk, og heller ikke ideologisk, grunnlag. Det er ikke tilfelle i Norge. Aller minst tess er Høyesterett til å få slutt på barnevernsforfølgelsene, og der er da også utnevnelsene aller klarest politiske. Det innrømmes naturligvis ikke. Aller verst er det at den norske stat kunne foreslå en kommuneadvokat til dommer i Strasbourg, samt at Menneskerettighetsdomstolen valgte ham. Det er ikke mindre enn en skandale. De kunne faktisk ha fått Ketil Lund, som nok ville vært en del hakk bedre. Men den skandinaviske lobbyen der nede er da også særdeles sterk, og er naturligvis statenes ideologiske aktør overfor borgerne.

      Da står det tross alt bedre til i USA, hvor det er fullstendig åpent og klart at dommerutnevnelser er politiske instrumenter. Jeg tror mange kunne ha glede av "The Brethren - Inside the Supreme Court" fra 1979. Den er skrevet av journalisten Bob Woodward (Watergate) og Scott Armstrong.

      Slett
  90. Det jeg mente med politisk korrekthet, er at jeg mener det finnes en egen jurist-politisk korrekthet. Det vil si at både advokater og dommere stort sett har den samme jurist-politiske korrektheten.

    Det er selvfølgelig svært lite generelt-politisk korrekt fra min side å utbrodere hva den jurist-politiske korrektheten består i, men jeg gjør det allikevel.

    For å kunne forstå meg der, så må man først være enig med meg i at de fleste blir temmelig desperate hvis man prøver å ta fra dem levebrødet deres. Så det faktum gjelder altså stort sett de fleste mennesker, og altså ikke bare jurister.

    Så hva ville da skjedd hvis noen med makt til å gjøre det, hardt gikk inn for å følge Voltaires oppskrift?

    «La lovene være klare, entydige og presise; å tolke lover vil alltid korrumpere dem.»
    Voltaire (1694-1778)

    Vel, det ville nok blitt en mengde med arbeidsløse advokater, og mange dommere ville nok blitt tvunget inn i mer enkle arbeidsoppgaver.

    Og tenk det da. Både advokater og dommere ville fått betydelig mindre makt også på det private plan, hvis folk flest lettere kunne tolke lovene på egenhånd.

    Skjønner? Så den spesielle jurist-politiske korrektheten deres følger altså den særegne makten dere har, men som nevnt, noen få hederlige unntak finnes.

    SvarSlett
  91. Jeg synes barbevernet og myndighetene har gått altfor langt med denne angivervirksomheten sin, når det skjer gang på gang at foreldre kontakter rektor på skolen der barna går og ber om hjelp til å få slutt på mobbingen , så er det eneste rektor gjør er å sende bekymringsmelding og det hele ender med at barnet blir fjernet ved ett av deres akkuttvedtak. Det burde ikke vœre bevis at en eller annen sender en melding, sjekk iallefall først bakgrunnen og motivasjonen til denne personen. I fylkesnemda bør det slik slik at det blir tatt opptak av prossessen og det samme gjelder når foreldre blir befalt å komme til u8ndersøkelse på barnevernskontor . I det hele tatt er det så mye som må forandres at det beste er å legge ned hele barnevernet og upprette ett familievern hvor det å fjerne barn bør vœre siste utvei.

    SvarSlett
    Svar
    1. Opptak av forhandlinger er noe man også burde ha i domstolen. Politikerne vedtok å innføre opptak i 2005. Fortsatt har vi ikke sett noe til opptaksutstyret i domstolen.

      Slett
    2. Iverksettelse vil da heller ikke bli skjøvet frem av system-folkene. Men du kan jo gjøre en innsats selv, Lium: Bare spør barneverns-ofrene som kommer for retten hos deg, du, om de ikke ønsker bånd-opptak av alt som sies. Det vil bli særdeles nyttig for dem senere. Og så sørger du selv for opptaks-utstyr; det er ikke vanskelig. En del foreldre i barnevernssaker har selv sørget for hjelpere som har møtt med utstyr og gjort opptak for dem, eller de har gjort opptak selv. Du vet jo at man har full rett til å gjøre opptak av samtaler man selv deltar i, og hvis dommeren nekter, får den private part forlange protokollert at det er en krenkelse av artikkel 6 i EMK.

      Den private part fikk kjempet frem både åpen rett og lydbåndopptak i Adele Johansens sak mot Oslo kommunes tvangsbortadoptering av hennes datter Signe Malene. I byretten i år 2000 ble det da gjort opptak og produsert cd-er. Og så fant det offentlige naturligvis på å hindre det i lagmannsretten, med det påskudd at barnets far hadde formidlet en cd til "andre". Altså: Man roste seg av å ha gjort opptak, men sørget for at det ble ulovlig å bruke dem. Man sørget også for at pressen på det nærmeste uteble, og har både kommet med trusler mot offentliggjøring og sørget for at saken er forsvunnet fra Lovdata.

      Det er skandaløst at det fattes vedtak og avsies dommer i barnevernssaker hvor bevis for barnevernets løgner utelates. Det er ganske riktig at hvis det alltid ble sørget for opptak og ble brakt utførlige referater frem i offentligheten, ville (anke)domstolene ikke kunne drive på som de gjør, og vi ville sannsynligvis få både barnevernere, dommere, kommuneadvokater, og en del advokater for den private part også, i fengsel. Så det er ikke vanskelig å forstå hvorfor det offentlige sørger for å hindre åpenhet.

      Faktisk har jeg fått en del henvendelser fra barnevernsofre som spesielt har likt punkt 19 her: http://www.mhskanland.net/page2/page92/page92.html

      Slett
  92. Det er selvfølgelig fordi opptak av hovedforhandlinger vil presse fram en revolusjon i det norske rettsvesenet, og så kan man lure på hvem som setter kjepper i hjulene for den revolusjonen. En revolusjon som etter min kunnskap vil medføre en enorm bedring av folk flest sine borgerrettigheter.

    Forøvrig takk for tipset Rune Lium, for jeg har nemlig ikke hørt noe om det vedtaket i mainstreammediene våre, og jeg finner heller ikke noe skrevet om det i mainstreammediene våre når jeg søker om det på nettet. Så det er tydeligvis svært lite politisk korrekt å skrive noe om det i det hele tatt, for en stor nyhet er det jo. Eller følger mainstreammediene våre virkelig så dårlig med i timen?

    Men her er det iallefall en leder (bt.no) som vil innføre det i straffesaker, og det er jo et stykke på vei:

    http://blogg.bt.no/preik/2012/01/17/til-styrking-av-rettssikkerheten/#.Tx2aTIHQeSo

    SvarSlett
  93. Ad barnevernets "vurdering" av "omsorgsevne"
    ------------------------------------

    Anonyms innlegg Jan 20, klokken 07:49 følges av Liums svar, hvor han blant annet anfører:
    "- - - Men en forutsetning må være at de aktuelle i familien har god nok omsorgsevne. I en slik situasjon vil det være vanskelig å ikke gi en vurdering av de aktuelle i familien."

    Og hvem skal stå for vurderingen, mon tro? Barnevernet? Deres "vurderinger" av biologisk familie er notorisk usanne. Det forholder seg som innlegget til besteforeldrene sier igjen og igjen: Man KAN svært ofte bevise at barnevernet lyver. Men retten vil ikke høre det, refererer det aldri i sine dommer, og støtter opp om ødeleggelsene. Når det gjelder barnevernets "vurderinger" av omsorgsevnen hos deres egne fosterfamilier, er den på sin side ikke-eksisterende, Lium. Og den "veiledning" barnevernet driver av fosterfolk, er ideologisk propaganda rettet mot biologisk familie.
      

    SvarSlett
    Svar
    1. Beklager: Ovenstående kommentar skulle være postert lenger oppe, men jeg klarte å tulle det til. Kanskje du kan flytte den, Lium?

      Slett
  94. Interessant lesning i disse debattinnleggene. Dommer Rune Lium fortjener honnør for sin måte å svare på! Like rolig, høflig og allikevel åpen for andres syn, og åpen for at han ikke besitter alle svarene.

    Et par av de ivrigste er kjent fra utallige nettfora, hvor de tilkjennegir at de er svært kritiske til alt som heter barnevern, og at barn må forbli i hjemmene sine nesten uansett.

    Problemet for mange barn er nettopp at foreldrene skaper så store bølger, at det blir umulig for barnevernet eller andre hjelpeinstanser å bidra med noe. I mange saker er problemet at barnevernet IKKE griper inn, heller enn at de griper inn for lett.

    På den annen side finnes det saker hvor barnevernet griper inn uten at saksgjennomgang viser at dette var legitimt. Man får inntrykk av at de grep inn fordi de kunne det.

    At det forekommer uheldige holdninger i barnevernet, er kjent også innad i barnevernet. I fagmiljøene er dette tema som omtales, men det ser ut til at ingen vet hvordan man skal gripe saken an for å løse problemet.

    Det blir også vanskelig å invitere til åpen debatt, fordi "de ekstreme" barnevernsmotstanderne for lett blir unyansert, og stanser muligheten for debatt. Ingen ønsker å delta i samarbeid hvor de kan risikere å bli hengt ut på Internett med beskyldninger og påstander de ikke kan forsvare seg mot.

    SvarSlett
  95. Staten,fylke og kommuner driver omsorgsvikt overfor barn og foreldre som ikke har eget sted å bo. Den dag alle har sin,leilighet evnt hus er mye ordnet for barn og familier.Staten burde vært pålagt at alle skal ha sin bolig.Det å leie dreper barn og familier.Staten er bøddel og folket lider.Dette er noe vi må ta tak i og se til at alle barn og familier har bolig i verdens rikeste land.Når dette er på plass vi alle ha det mye,mye bedre.Takk:)

    SvarSlett
    Svar
    1. Jeg forstår deg slik at du mener at staten bør gi boliger til alle, og at det å leie er skadelig. Hva er det med å leie bolig som gjør i seg selv skadelig for barn?

      Slett
  96. vel det er omsorgsvikt og ikke betale strømmen...men det er omsorgsvikt og ikke bruke strøm da får ikke ungene mat,varme og dusje så i uansett hviket valg man tar spare på strømmen eller ikke kunne betale.så er det omsorgsvikt da utifra barneværnets stå sted.men hvem beskytter barna mot barneværnsvikt .For jeg syntes faktisk att barneværnet gjør en stor feil.de bare plukker ut barn og setter de i fosterhjem/barnehjem uten noe form for tilvending og det er helt ok men har ikke vi tillvending med våres unger så er det omsorgsvikt. tar man og setter ungene hos en venn eller venner og kommer hjem etter to uker da er det omsorgsvikt for att de ikke har foreldrene der men det er helt ok og sette ett barn i ett remmed hjem og la foreldrene se de kansje noen timer i mnd...nei de derre folk møter seg selv i døra..desverre jobber det flertall av tre skaller i barnevrnet enn det finns fornuftige som jobber der..og det er tragisk med tanke på hvordan det går vidre i livet for en del barn som er tatt ut av ett hjem..vi vet aldri hvordan de ville hvert om de hadde fått bodd hjemme...(og da snakker jeg ikke om missbruker hjem)men finnes mange som urettvist blir fra tatt unger. desverre.

    SvarSlett
    Svar
    1. Det er viktig å merke seg at jeg i mitt innlegg kun reiser spørsmål om man som dommer bør sende inn bekymringsmelding som følge av at det er fare for at familien mister strømmen.

      Jeg sier ikke noe om familiens situasjon innebærer omsorgssvikt. Spørsmålet er bare om varsel om strømstans kan være en indikasjon om at familien trenger bistand for å gi barna en best mulig omsorgssituasjon.

      Som dialogen på denne siden viser, så er det mange som er svært skeptisk til å involvere barnevernet, fordi mange mener at barnevernet ikke har fokus på å hjelpe foreldrene.

      Har du noen tanker om hvordan barnevernet må opptre for at de faktisk kan gå inn å hjelpe familien uten at den berørte familien kun føler at barnevernet er ute etter å ta barna deres?

      Slett
    2. Kommer gjerne med innspill til Liums spørsmål vedrørende tanker om barnevernets opptreden for å hjelpe uten at familien skal oppleve frykt for omsorgsovertakelse.

      Barnevernet kan bli flinkere til å sende ut referater fra møter til gjennomlesning og aksept. Erfaringsmessig blir det ikke utelukkende en part som definerer virkeligheten, og på denne måten er familien med i prosessen.

      Skrekkeksempelet på det motsatte er den hemmelige omsorgsovertakelsen uten vedtak, hvor barnevernet skrev til en kjent advokat at de ikke visste om han representerte mor, men ønsket at han skulle formidle at de hadde besluttet å overta omsorgen for barna. Mor ringte nesten daglig for å høre hvilke planer barnevernet hadde for familie, for hun hadde fått hjelpetiltakene barnevernet nektet henne, fra en annen instans i kommunen.

      Dette er et skrekkeksempel, men dessverre ikke det eneste.

      Det burde også være lettere å stille den enkelte i barnevernet til ansvar for åpenbar uriktig saksbehandling.

      Barnevernet bør på sin side føre en intern, åpen debatt om makt og avmakt som oppstår i møte mellom offentlig og privat instans.

      Sikkert mange andre løsninger også, dette er bare et forslag. :)

      Slett
    3. Takk anonym. Du kom med et veldig konkret innspill.

      Åpenhet er et godt utgangspunkt for å skape tillit. Innsyn i referater og mulighet for å komme med innspill høres for meg fornuftig ut.

      Det må være viktig at foreldrenes forståelse av virkeligheten kommer frem, og at barnevernet forstår hvordan foreldrene tenker. Uten forståelse for foreldrenes perspektiv, må det være vanskelig å vite hva familien trenger av bistand og veiledning også.

      Slett
    4. nå er det vel egentlig slik att sosialkontoret består av to deler en ska hjelpe folk som kommer i økonomisk krise og den andre som har ansvar for om barn lider i en fammilie.i dette falle som det er snakk om her syntes jeg IKKE att barneværnet skal blandes inn först..dette er et økonomisk problem for fammilien og da burde det i så fall hvert meldt til de som har med økonomi å gjøre slik att de evnt. kan komme med ett innspill til fammilien om forslag til hjelp å sette opp et slags budsjett og evnt økonomisk bistand uten att barneværn skal bli dratt inn..de kan da utifra den situasjonen avgjør om evnt om det da er nødvendig med noe mere i forhold til barna.
      heidi

      Slett
  97. Her er noe av det Advokat Sylte har reagert på, og Domstoladministrasjonens svar på dette. Dersom domstolene samarbeider med den ene parten i en sak er foreldrene sjanseløse.


    Er dette lovlig???!!!
    Innboks
    x

    Irene Hov ✆
    19. jan.



    til postmottak

    Vedlagt følger brev fra Tønsberg Tingrett som jeg opplever er i sterk kontrast til enkeltindividets rettssikkerhet og i strid med EMK.

    Kan Domstoladministrasjonene gi en uttalelse på dette?


    Irene Hov




    Brev fra Tønsberg Tingrett

    http://survivor-irene.blogspot.com/b/post-preview?token=i8ybbTUBAAA.zX1HspFERhqLFIy5RFqPyw.sCdlFrBvzZgbxqP-TJtEOw&postId=7804569885607205510&type=POST


    Brev fra Tønsberg Tingrett, s 2


    Og her er svaret fra Domstoladministrasjonen:


    Eiken, Espen ✆ Espen.Eiken@domstoladministrasjonen.no
    08:58 (For 3 timer siden)
    til meg

    Vi viser til din e-post med vedlagt brev fra Tønsberg tingrett. Domstoladministrasjonen finner ikke grunn til å uttale seg.

    Med hilsen
    Espen Eiken
    seniorrådgiver
    juridisk enhet
    Domstoladministrasjonen

    Tlf: 73 56 70 53 Faks: 73 56 70 01
    E-post: espen.eiken@domstoladministrasjonen.no
    Internett: www.domstoladministrasjonen.no

    SvarSlett
  98. Er dette et akseptabelt svar fra DA?

    SvarSlett
    Svar
    1. På dommerbloggen skriver jeg om det som opptar meg som tingrettsdommer. Jeg ønsker ikke å innta noen rolle hvor jeg tar stilling til andres avgjørelser. Jeg har derfor ikke noen mening om svaret er akseptabelt eller ikke.

      Slett
  99. Er du som dommer bekymret over at mange påstår at barnevernet lyver og har påstander i rapportene som familien ikke kjenner seg igjen i?
    Eller når barnevernet har kidnappet barn? Sak fra juli 2009: I dag står det en artikkel i Dagbladet om 3 barn som er kidnappet av barnevernet i Sør-Odal. Hvordan dette er mulig er en ting, en annen ting er hvordan dette kan skje uten at det får følger for de som kidnapper disse barna. Det forelå i nevnte sak et vedtak fra Eidsivating Lagmannsrett om at barna skulle bo hjemme. På tross av dette troppet barnevernet uanmeldt opp på skolen, hentet de tre barna og tok dem med seg. Har vi en rettstilstand hvor offentlige etater ikke trenger å forholde seg til rettslig fattede vedtak?
    I § 216 i straffeloven 20de Kapitel står følgende:
    Med fengsel inntil 3 år straffes den som bevirker eller medvirker til at en umyndig ulovlig unndras eller holdes unndratt sine foreldres eller andre vedkommendes omsorg. Står det noen plass i loven at kidnapping er lovlig bare det er en statlig/kommunal etat?
    Hvordan er dette etter din mening mulig. En hvilken som helst annen person enn barnevernets personal som foretok denne kidnappingen ville bli arrestert og fengslet. Hvorfor er det ingen konsekvenser ? Hvorfor bryr ikke du deg?

    Hva tror du er grunnen til at BV føler seg så trygg at de ikke trenger følge dine og andre dommeres vedtak? Dette er mennesker med en helt normal utdannelse, som mener de ser de relevante forhold i en sak bedre enn rettsvesenet. De rett og slett overser vedtak. Din vurdering kan bli oversett av BV om du kommer til ”feil” konklusjon.
    Eller tilfeller hvor BV sammen med politi går inn i et hjem og henter ut barn uten gyldig vedtak eller rettslig grunnlag. Det er åpenbart for alle rundt disse barna at de ikke er i noen form for krise, men en kan sikkert diskutere sider ved familieforholdet. Hvordan kan rettsstaten ved politiet bare gå inn i et hjem å hente ut barn basert på BVs ønske? Er dette en rettsstat verdig?

    Ikke skriv å si at du ikke har hørt om slike saker, da blir jeg skremt.

    Når folk skal rettferdiggjøre BV, trekker de frem foreldre som er rusmisbrukere, eller som utfører overgrep og vold. Og her vil det i de fleste tilfeller være riktig å la barna komme i BVs varetekt.
    Men for mange er ikke dette en del av saken i det hele tatt. Det er marginale forhold som i noen tilfeller gjør at barna fratas foreldrene. En fødselsdepresjon kan bli til en helt annen diagnose hos BV sine sakkyndige når det skal tilpasses bilde om at mor ikke er og vil ikke bli i stand til å ta seg av barn(a) noen gang.

    Derfor burde dommere i større grad ha en kritisk holdning til den summariske rettspleien som er innenfor Barnevernet. For det er barnevernet som setter dagsorden og bestemmer, det er ikke domstolen. En og annen dommer setter foten ned og sier nok er nok, men de er dessverre i fåtall.

    Dette er et mye alvorligere problem enn foreldres manglende evne til å betale strømregningen, så dette ville faktisk vært verdt en egen bloggpost. Men det er muligens litt ubehagelig?

    SvarSlett
    Svar
    1. Hei justice

      Et av de temaene dommere er mest opptatt av er dommernes uavhengighet. En viktig del av dommerens uavhengighet er nettopp det å være kritisk til alt som presenteres i rettssalen. Dette gjelder selvsagt også det som barnevernet legger frem.

      Omsorgsovertakelse er veldig inngripende både for barn og foreldre. Jeg har ikke hatt mange slike saker selv, så mitt empiriske grunnlag blir noe snevert. Om det likevel blir et egen blogginnlegg om det gjenstår å se.

      Du skriver at det er barnevernet som setter dagsorden, og ikke domstolen. Hvordan mener du domstolen bør gå inn å sette dagsorden? Du viser også til at en og annen dommer setter foten ned. Kan du gi noen eksempler på at en dommer har satt foten ned? Hva gjorde dommeren? Hvordan begrunnet dommeren at han satte foten ned?

      Slett
  100. Hei

    Jeg trodde jeg hadde en sak fra Egersund, men den kan jeg ikke finne på nettet. Men det er jurister som har kritisert barnevernet bl.a i Bergen. Ellers er det en del saker hvor fylkesmenn har kritisert BV. Når politiet er inne i bildet er det kritikk av BV for ikke å ta flere barn enn de gjør. Men, du har rett i din antakelse vedrørende dommere og inngripen. Det skjer vel antakelig i svært liten grad.

    Dette med dommerne var jo nesten som en bisetning i mitt innlegg, og dette var det du fikk ut av det. Skriver jeg så utydelig? Eller var det faktisk slik at det er for ubehagelig å svare for den summariske behandlingen i fylkesnemdene hvor løgner og påstander svirrer i lokalet? Eller at politiet faktisk har gitt barnevernet adgang til boliger uten noen rettslige vedtak? Politiet har også hentet barn uten samme type vedtak. Og i disse sakene snakker vi ikke om situasjoner hvor barnet ikke kan bli i hjemmet til vurdering er gjort og vedtak fattet. Det blir gjort fordi de kan. Ingen protesterer. Selv Tyrkia- og Indiasakene skaper ingen debatt i offentligheten. Bedrag og korrupsjon er greit så lenge de "redder barn". Disse sakene får ingen konsekvenser for de som har vært innblandet.

    * Dødeligheten er langt høyere blant barnevernsbarn enn blant andre barn ved dødsfall som i hovedsak skyldes ulykker, selvmord, drap og overfall. I 2001 døde 114 barnevernsbarn, mot 168 i den ordinære barnebefolkning. Spedbarnsdødelighet unntatt. * Det er langt flere selvmord blant barnevernsbarn enn blant andre barn. 150 barn og unge tilknyttet barneverntiltak begikk selvmord i 1990-2001, åtte ganger flere enn for andre barn og unge.* Barn med tilknytning til barnevernet, og deres biologiske foreldre, er langt sykere enn andre familier. De har store helseproblemer. Det er flere selvmord blant disse foreldrene enn blant andre foreldre.
    Sjokkert.
    Forsker Lars B. Kristofersen, som har stått for undersøkelsen, er sjokkert (utdrag av artikkel i Aftenposten) Som du ser er det risikosport å komme i barnevernets omsorg.

    Jeg har ikke egen erfaring fra barnevernet.(Har tre barn med god utdannelse og familier). Jeg kjenner noen som har kommet i BV omsorgshelvete.

    Det gjør at jeg engasjerer meg. Før disse episodene hadde jeg få tanker om BV og deres virksomhet. Man antar at det må "være noe" når en offentlig etat griper inn. Men den tanken har endret seg radikalt.

    Jeg kan ikke forholde meg likegyldig til alle disse barnskjebnene som nesten hele befolkningen lukker øynene for. På 10 år tok 150 barn i barnevernets omsorg livet av seg. Tenk på de traumatiske periodene før de i fortvilelse endte sitt liv. Tror du dette hadde blitt så lite fokusert på dette om det skjedde i vanlige familier?

    Vi kommer nok ikke lengre, for jeg antar at du vil diskuterer domstolens uavhengighet, mens jeg er opptatt av det som kan forbedres.

    SvarSlett
    Svar
    1. Hei Justice, takk for svar.

      Nei, du skriver på ingen måte utydelig. Jeg har fått med meg ditt fokus på barnevern, politi og fylkesnemnd. Din henvisning til tall med dødelighet og barnevernbarns helse er bekymringsfulle.

      http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article1124568.ece#.T0Ua6vEgffg http://tux1.aftenposten.no/nettprat/barnevern/

      Du spør om jeg tror dette hadde blitt fokusert på annen måte hvis det hadde skjedd i "vanlige familier".

      Vel, dette blir selvsagt bare synsing. Men jeg ser på ingen måte bort fra at fokuset hadde vært enda større hvis det var slike tall blant barn i "vanlige familier".

      Jeg antar at ulike miljø vil tolke tallene ulikt. Noen vil mene at tallene gir uttrykk for at barnevernets inngripen og omsorgsovertakelse skader barna, mens andre vil mene at ttallene sier noe om at barna alt er så skadet av foreldrene sine og at problemet er at barnevernet ikke griper inn tidligere. Uansett forklaring så er tallene bekymringsfulle.

      Raundalenutvalget - NOU 2012:5 - drøftes betydningen av det biologiske prinsipp. Utvalget foreslår et nytt prinsipp - prinsippet for utviklingsfremmende tilknytning. Jeg har ikke lest NOUen, så jeg har foreløpig ingen meninger om forslagene fra utvalget.

      Barnevernet og barnevernloven blir stadig debattert. Kommunene bruker også svært mye ressurser på barnevernet. Men betyr det at vi har et riktig barnevern? Et barnevern som evner å støtte foreldrene til å gi sine barne gode oppvekstvilkår?

      Når jeg behandler enkeltsaker i retten er alt fokus rettet på foreldrenes omsorgsevne, og på hva foreldrene kan eller ikke kan tilby sine barn. Vi legger liksom automatisk til grunn at det tilbudet som barnevernet kan tilby er vesentlig bedre. Men ofte vet man ikke på beslutningstidspunktet hvilket tilbud barna får. Vi vet jo dessverre at det ikke er mulig å garantere for at barna settes inn i nye trygge og stabile hjem. (se http://www.adressa.no/nyheter/deglemtebarna/article1738925.ece) Vi vet også at barna også ofte får flere fosterhjem i løpet av sin oppvekst. Skal slike tall tillegges vekt?

      Du beskriver fylkesnemndas behandling som summarisk. Jeg har en annen erfaring. Jeg er ofte slått over hvor mye ressurser som brukes på rettslige prosesser. Kunne man ha fått til andre og bedre løsninger hvis tilsvarende med ressurser hadde vært brukt i familien på et tidligere tidspunkt?

      Dette var noen spontane strøtanker.

      Du skriver at du er opptatt av det som kan forbedres. Hva er din medisin Justice?

      Du skriver at fylkesnemnmda gjennomfører en summarisk

      Slett
    2. Ble barna skadet av foreldrene før barnevernet tok dem?
      *********************************************

      Lium:
      " Jeg antar at ulike miljø vil tolke tallene ulikt. Noen vil mene at tallene gir uttrykk for at barnevernets inngripen og omsorgsovertakelse skader barna, mens andre vil mene at ttallene sier noe om at barna alt er så skadet av foreldrene sine og at problemet er at barnevernet ikke griper inn tidligere. Uansett forklaring så er tallene bekymringsfulle. "

      Jeg ser du har tilegnet deg den vanlige propagandaen, Lium. Men nå er det faktisk slik at det finnes god forskning som gjør det unødvendig å "mene" med snusfornuft hva de bekymringsfulle tallene skyldes. Se andre del av denne, det som har headingen "Fortsettelsen", som har en kort skisse:

      http://www.nkmr.org/alvorlige_grunner_til_omsorgsovertagelse.htm

      Slett
  101. Rune Lium skriver:
    "Et av de temaene dommere er mest opptatt av er dommernes uavhengighet. En viktig del av dommerens uavhengighet er nettopp det å være kritisk til alt som presenteres i rettssalen. Dette gjelder selvsagt også det som barnevernet legger frem."

    I Fylkesnemnda vinner barnevernet sakene i rundt 90% av tilfellene. Det er et framatisk tall som kraftig bestrider dommernes uavhengighet. De tar det for gitt at barnevernet har rett. Det er egentlig verre enn dette tallet tilsier av to grunner. (1) Barnevernet kan bare få ny fylkesnemnd om de taper. (2) En del av de 10 % er forlik, hvor barnevernet får sin vilje, grunnet foreldres frykt for en dom som er verre.

    Det er altså tilnærmet total rettsløshet for de barnevernet peker på.

    Angående rettsløshet, så legger jeg til: Mons Oppedal sin doktoravhandling på akutthjemlene i barnevernet viste at 63% av akuttvedtak er ikke hjemlet i lov.

    Oppå dette kommer den manglende fagligheten, manglende faktaorientering og fornektelsen av forskning som strider mot barnevernets overbevisning. I denne sammenhangen finner man den danske forskningen av 2011, på over 6000 barnevernsbarn. Til tross for at forskningen ikke gikk i barnevernets favør, som forskerne tydligvis hadde håpet, så tror jeg forskingen ville kommet ut verre for barnevernet om mer objektive forskere hadde vert brukt. Det er dette med forskning og "bias".

    SvarSlett
  102. Hei Lium,
    Jeg tror Holta er inne på noe her. Det som forundrer er at forskning legges til grunn for vedtak og modellbygging i samfunnet forøvrig, mens i Bv- saker er dette ikke noe tema.
    Hadde ikke tenkt å skrive mer, men føler det litt uhøflig å ikke svare.
    Når det gjelder hva jeg mener burde ha vært gjort i BV, så er det en helt ny type BV og familiepolitikk.
    I dag er minst 10 % av barnebefolkningen under ett eller annet BVtiltak. Dette tallet er stigende og i tillegg er det ønske om å adoptere de minste (o-4 år)så tidlig som mulig når dette ansees nødvendig og barna er i fosterhjem. Noen har spøkefullt sagt at nå er det bare å få en venn i den rødgrønne gjengen så kan det bli hurtigadopsjon. Nærmest på bestilling.
    Raundalens evidensbaserte foreldreveiledningsmetoder og utviklingsstøttende tilknytningsprinsipp høres flott ut.
    Nå skal en stab av barnevernspedagoger som allerede i dag har manglende utdannelse/kompetanse og stor gjennomtrekk i yrket, skal nå basere sin utøvelse på noe de ikke har forutsetninger for å få til. Slik er det når en lever i i en teoretisk drømmeverden. Det som Raundalen tilstreber er langt over de ansatte i barnevernets nivå. Disse menneskene som ikke har kompetanse til det de driver med i dag, skal ta hånd om enda flere barn som blir seksuelt misbrukes, begår selvmord, blir mishandlet fysisk og psykisk i fosterhjem.
    Derfor må BV ansatte en ny type personell som fokuserer på å få familier til å fungere og ha et helhetsbilde på hva barn(a) trenger og familien som en enhet. Dette ville på sikt vært billigere og mer humant og i tråd med menneskerettskonvensjonen. Vi er jo kritisert i Haag diverse ganger for vår praksis.

    SvarSlett
  103. DEL 2
    Fra Barrnevernsbloggen;
    ”Barnedepartementet har en råtten leder- og organisasjonskultur.
    En kan tenke sitt, men det er ingen tvil om at slike holdninger i barnevernets toppledelse, Barnedepartementet, sprer seg nedover i systemet. Under BLD ligger: fylkesnemndene, barnevernet, barneombudet, Bufetat og fylkesmannens tilsyn med barnevernet.

    Barnevernet har en viktig likhet med regjeringen: at de sabler ned alle med moralpreken og hevder seg perfekt, men samtidig har de en dobbeltmoral hvor de samme moralske krav og etikk ikke gjelder for dem selv – de tillater seg å omgå, bryte og trikse, så lenge det går i egen favør.

    Det er denne dobbeltmoralen man møter igjen i det norske moralpolitiets høyborg: barnevernet. I etaten noteres hver en småting og det samles opp som “bevis” på dårlig moral og personlighet (karaktermord), det hjelper lite at man beklager og legger seg flat – saken går for fullt fordi “man må ta konsekvensene av sine handlinger“, selv engangstilfeller og småfeil. Men det gjelder bare for alle andre, selv har barnevernet de siste 60 årene begått de mest groteske overgrep og systematiserte barnemishandling som finnes i Norges historie.

    Kilde: http://www.knut.com/2012/02/korrupsjon-og-kameraderi-i-barnevernets-ledelse/”

    Dette er skrevet i forbindelse med Lysbakkens bruk av offentlige penger som brukes som egen kasse for SU og SV. Makt korrumperer som vi ser i dette tilfelle.

    Det som er så skremmende er at folk tror at det er ikke så galt som det fremstilles. Sannheten er at det er verre enn det fremstilles.
    Tenk deg at du selv ble utsatt for usannheter og påstander uten hold i virkeligheten og mistet barna dine(vet ikke om du er gift og har barn). BV trenger ikke være redde for lovbrudd, løgn da et helt apparat står klart til å beskytte lovbruddene.

    Du stiller meg spørsmål som jeg besvarer og regner med at du også vil besvare mine spørsmål?

    Hvor mange selvmord synes du er akseptabelt pr. år for barnevernsbarn.
    Hvor mange synes du kan bli seksuelt misbrukt
    Hvor mange kan bli fysisk avstraffet med jevne mellomrom?
    Hvor mange barn skal lide før vi sier nok er nok, og at BV må organiserer på en ny måte med en ny ide om hovedmål og krav til kompetanse for de som skal ivareta disse stakkars barna.

    Når det gjelder fylkesnemnden så tror jeg svært mange som ser dette i praksis, føler at dette er et sandpåstrøingsorgan i samspill med BV. Det er fylkesnemnden og BV mot mor og far. Med andre ord rått parti.

    Dere som arbeider med dette kan vel ikke bare lene dere tilbake og arbeide med dette som om det jeg beskriver ikke eksisterer eller er en overdrivelse?

    SvarSlett
  104. Til "justice":
    Dommer Lium kan neppe besvare dine retoriske spørsmål. Så klart verken dommeren eller andre i samfunnet mener feilene som rammer de vergeløse barna er akseptable.
    På den annen side er det et faktum at mange av de foreldrene som er aktive på Internett med sverting av barnevernet, er blitt fratatt barna av god grunn.

    Dessverre er det enkelte av disse som fortsatt får beholde barna, til tross for gjentatte bekymringsmeldinger fra politi, skole, barnehage, kommunalt ansatte og private.
    Det kan virke som om barnevernet unnlater å hjelpe de barna som har "vanskelige" foreldre.

    Ja, det finnes tilfeller hvor barnevernet har gått inn uten mandat, men det finnes langt flere tilfeller hvor de IKKE har gått inn, og hvor barna er blitt sviktet grovt av samfunnet.

    Så hva mener "justice" om denne siden av norsk "barnevern"?

    SvarSlett
    Svar
    1. Anonym skrev: "Dommer Lium kan neppe besvare dine retoriske spørsmål. Så klart verken dommeren eller andre i samfunnet mener feilene som rammer de vergeløse barna er akseptable."

      Jo, all den tid de omfattende injuriene, mishandlingen, overgrepene og de mange selvmordene blant barnevernsbarn blir forbigått i stillhet, uten at det blir foretatt noen nærmere granskning eller systemendring av barnevernet, så mener man åpenbart at antallet slike skjebner er til å leve med. Det er ikke til å komme fra. Spørsmålene "justice" stiller om hvor mange selvmord osv. vi skal akseptere, er dermed høyst betimelige. Ja, de reiser seg i grunnen helt selv. Dertil er problematikken - og samfunnets ignorering av den - såpass omfattende og alvorlig, at jeg synes spørsmålene faktisk krever å bli besvart!

      At du ikke tar det mer alvorlig enn å oppfatte det som debatteknisk retorikk, vitner om din overfladiskhet til temaet - en holdning du forøvrig deler med altfor mange andre i samfunnet. Når du samtidig bemerker at "så klart" ingen i samfunnet anser de høye tallene akseptable, lurer jeg på hva i all verden du baserer den slutningen på? Hvis det er så klart for deg, gi da et eksempel på at noen har tatt tak for å endre systemet! - et system som åpenbart hverken fanger opp eller forhindrer- men snarere muliggjør barnevernsovergrep og -injurier i flere former. Bortsett fra selve ofrene av uretten, som gjør hva de kan (les: roper for å bli hørt), kan du gi ett eksempel?

      Slett
    2. Det finnes mange som har tatt "tak" for å endre barnevernet. Noen gjør en god jobb gjennom å bråke offentlig. Andre forsøker å jobbe innenfra. Atter andre forsøker å påvirke ad politisk vei. Det finnes flere måter å ta tak i problemet på. Siden problemet fortsatt eksisterer, er det tydeligvis ikke så enkelt å ta tak i.
      INGEN aksepterer de høye antall dødsfall, men også "barnevernshaterne" støtter overgripere OG voldsdømte fosterforeldre. Det handler om hvem man tror på, hvem man er "kammerat" med på begge sider.
      Jeg kaller meg "Pære" i det følgende for enkelhets skyld. :)

      Slett
    3. Hei Pære
      Kan du forklare hva du mener med setningen under her som du skrev i innlegget ovenfor?

      "INGEN aksepterer de høye antall dødsfall, men også "barnevernshaterne" støtter overgripere OG voldsdømte fosterforeldre. Det handler om hvem man tror på, hvem man er "kammerat" med på begge sider."

      Slett
  105. Hei Anonym,
    Jeg ser du ønsker et svar på hva jeg mener om barnevernets unnfallenhet i forhold til overtakelser av barn. Nå viser vel forskning at barn som bor i familier hvor forholdene ikke er bra nok, i overveiende grad allikevel kommer bedre ut enn barn som er i barnevernets omsorg. Så om forskningen er riktig, er det ikke noen stor katastrofe om barn i en del hjem ikke blir tatt under barnevernets system. Her må vi holde utenom barn som utsettes for alle former for vold og foreldre med stoffproblemer, der må barna beskyttes.

    Så skriver du:
    "På den annen side er det et faktum at mange av de foreldrene som er aktive på Internett med sverting av barnevernet, er blitt fratatt barna av god grunn."

    Jeg kjenner ikke bakgrunnen til de som skriver på disse bloggene, så om de har mistet barna med god grunn, vet jeg ikke, men det gjør tilsynelatende du. Da går jeg ut fra at du arbeider i BV og sitter på informasjon jeg ikke har tilgang til. Ellers er jo denne setningen om foreldrene kun en antakelse.

    Et problem med BV er mangel på forskning, derfor blir debattene preget av synsing og antakelser. Et av de mest grunnleggende områdene i menneskers liv, er til en viss grad styrt av synsing. Det er skremmende. Det finnes ingen forskning med klare konklusjoner som sier at det i overveiende grad er best å skille barn fra foreldre. Vår fornuft sier oss at i enkelte tilfeller er det best for barnet å få andre voksne å forholde seg til. Mens det i andre tilfeller kanskje er feil og skaden blir dramatisk verre med adskillelse fra biologisk familie. Dette kan skape frustrasjon som ender med selvmord og destruktive handlinger, hvor stoff og selvskading er en del av bildet.

    Så vil du antakelig påstå at det er foreldrene som er årsaken til barnas negative oppførsel, ikke adskillelsen fra familien. Dette er litt høna og egget-diskusjon, som det ikke er godt nok forsket på. Når ingen vet med sikkerhet, velger autoritetene (dommerne) å lytte til dem som pr. definisjon besitter kompetanse, altså BV. Men uten skikkelig forskningsmateriale blir det en synsing som styrer uttalelsene. Som sagt finnes ikke forskning som gir noe hold i at barn generelt blir reddet av BV, i mange tilfeller er det motsatte tilfelle.

    De hatefulle innleggene til BV-forkjemperne forundrer meg litt. Mennesker som meg, uten tilknytning til BV, må være i stand til å vurdere dette uten å snakke så stygt om andre mennesker. Det er basisbehovene til mange mennesker som tråkkes på. De familiene og barna som er behandlet helt galt av systemet, er helt uteglemt. Deres traumer er det ingen som snakker om i det hele tatt. De er bare en pølse i slaktetiden. Selvmordsbarna og selvskaderne er sikkert en del av de galt behandlede familiene. Barn som har hatt det forferdelig hjemme, er ofte glade de er kommet til andre som kan ta hånd om dem.

    Når jeg derfor spør Lium om hvor mange barn som skal ofres for et system som bare delvis fungerer, er det ikke et retorisk spørsmål, det er i høyeste grad konkret. Jeg forstår at alle seksuelle overgrep, vold og selvmordsbarn under BVs omsorg er trettende å lese om. Kjekkest er det å skrive om uansvarlige foreldre som ikke frivillig vil gi fra seg barna i "BVs trygge favn".
    Når barn urettmessig blir tatt under BVs omsorg, lider også mor og far og evt. søsken. Men det skal det heller ikke snakkes om, selv om dette er justismord som skjer. Alle skal finne seg i BVs feil, for de har slik en viktig jobb. Hvor mange skjebner, barn og voksnes, som ligger i deres kjølvann, er det ingen som vet, dessverre.
    Så skriver du:
    ”Ja, det finnes tilfeller hvor barnevernet har gått inn uten mandat, men det finnes langt flere tilfeller hvor de IKKE har gått inn, og hvor barna er blitt sviktet grovt av samfunnet.”
    Nettopp, det er ett av problemene. BV går inn hvor de ikke burde, og der de burde grepet inn, gjør de det ikke.

    SvarSlett
  106. Det må da være mulig for dommerstanden å søke råd i gamle dokumenter fra 2 verdenskrig. Flere og flere ser at det oppfordres til angiveri lik det som skjedde da. Marxistleninistiske idiologier a la Lysbakken og Rævdalen hvor man i etterkant levner foreldrene små sjanser til å få tilbake sine barn taler sin engen historie.
    Når skal dere våkne opp? Nordmenn er ifølge svenskene de mest krigerske i fredstid. Hvis dere skulle bestrebe dere på å finne ut hvem jeg er så er dette ikke min datamaskin

    SvarSlett
  107. Det er gått 8 dager, og jeg registrerer den påfallende tausheten fra "Anonym" ovenfor, etter at jeg ba vedkommende gi oss et eksempel - et eksempel på noen i samfunnet som ikke aksepterer de omfattende overgrepene og selvmordene blant barnevernsbarn. Det er lett å sitte og påstå at "såklart ingen aksepterer det", men sannheten er det motsatte. Nettopp derfor er det da også vanskelig å finne et eneste eksempel på at noen har gjort noe for å få en systemendring eller granskning av barnevernet.

    justice skrev ovenfor (til bloggeier/dommer Lium):
    "Dere som arbeider med dette kan vel ikke bare lene dere tilbake og arbeide med dette som om det jeg beskriver ikke eksisterer eller er en overdrivelse?"

    Det kan de ganske sikkert, justice. Ihvertfall kan vi notere oss at det for dommeren her er mer interessant å anmelde/få slengt flere barn i fanget på barnevernet, enn å bry seg om de dystre fremtidsutsiktene for barnevernsbarn som du har skissert. Mer eller mindre systematiske krenkelser av deres rettigheter, grove overtramp og maktmisbruk, samt en selvmordsrate som er 8 ganger høyere enn blant andre barn, er tydeligvis ikke alarmerende nok. Den anonyme ovenfor hevder at "verken dommeren eller andre i samfunnet mener feilene som rammer de vergeløse barna er akseptable", men de anser det nå utvilsomt ikke verre enn at det er til å leve med, både dommeren og andre samfunnsaktører.
    Får de derimot kjennskap til at noen har problemer med å betale strømregningen - ja, se DA kimer alarmklokkene deres! Perspektivet er rimelig snevert, for å si det mildt.

    SvarSlett
    Svar
    1. Jeg takker for nye innlegg. Beklager samtidig at det har tatt noe tid før jeg har kommet med innspill.

      Justice stiller følgende spørsmål:

      "Hvor mange selvmord synes du er akseptabelt pr. år for barnevernsbarn.
      Hvor mange synes du kan bli seksuelt misbrukt
      Hvor mange kan bli fysisk avstraffet med jevne mellomrom?
      Hvor mange barn skal lide før vi sier nok er nok, og at BV må organiserer på en ny måte med en ny ide om hovedmål og krav til kompetanse for de som skal ivareta disse stakkars barna."

      I spørsmålene ligger det et premiss om at en del barnevernsbarn blir utsatt for overgrep fra de som overtar omsorgen for de, og at barnevernsbarn grunnet barnevernets inngripen påføres traumer som resulterer i økte selvmordstall. Historien viser dessverre at det skjer en del overgrep mot barnevernsbarna. Selvmordstallene er også høye. Det er erfaringer som samfunnet bør ta på alvor.

      Flere av dere som i denne bloggdialogen har vært kritiske til barnevernet, har vært veldig opptatt av hva vi kan lære av forskning på området. Det er en tilgang som jeg har stor sans for, og som nok særlig hører hjemme i den generelle debatten om hvordan barnevernet bør organiseres og hva oppgaven til barnevernet skal være.

      For meg som dommer vil imidlertid alltid perspektivet være hva som vil være best for det eller de barna som saken handler om. Jeg sier på ingen måte at tidligere historie og generelle forskningsresultater ikke er relevant ved den konkrete vurderingen. Men det ligger i sakens natur at hver enkelt sak må vurderes individuelt og konkret.

      Jeg ser på min oppgave å finne den riktige løsningen i saken jeg har til behandling. Som dommer må jeg forholde meg til de lover som gjelder. Dommere kan også delta i samfunnsdebatten. Jeg har ikke nok erfaring til å sterke meninger om det bør gjøres endringer og eventuelt hvilke.

      Slett
    2. Hei Rulium
      Når du sier at du ikke har nok erfaring til å ha sterke meninger om evt. endringer og hvilke i barnevernet, stusser jeg litt.
      Med den mengde informasjon du kan tilegne deg på nettet, i dagens Aftenposten, og i statistikker, er det ikke erfaring det står på. Da er det enten at du er dommer også her på bloggen, eller så er det mangel på lyst til å ha en mening selv som privatperson, slik jeg ser det. Tilfanget av informasjon er stort og selv akademikere i forskjellige felt innen menneskebehandling stiller spørsmål ved kompetanse, arbeidsmetoder og målsetning.

      Jeg kan knapt tenke meg et område som ikke har forbedringspotentiale, og på dette ekstremt viktige området burde forkus på forbedringer ha vært en vanlig sak hvert 5-10 år. At du ikke vet hvilke forbedringer som skulle til, er vel kanskje ikke å forvente, men å ikke forstå at forbedringer er nødvendige kan opplyste mennesker ikke ha lov å hevde.
      Det er derfor vi har revisjon og riksrevisjon, nettopp for å fange opp et system som går på autopilot og som har glemt hva rolle de har i samfunnet.

      Sitat; "Det er erfaringer som samfunnet bør ta på alvor." sitat slutt. Hvem er samfunnet Rulium? Du som dommer, ser ikke ut til å mene at du selv er en del av samfunnet, men en som vurderer det hele utenfra. I mine øyne er du en viktig aktør og premissleverandør på dette området. At du ikke vil se din rolle er leit.

      Slett
    3. Hei Appelsin,
      Et meget bra innlegg. Det er på mange måter ganske betegnede det du så riktig påpeker. Det er noe perspektivløst over hele barnevernssituasjoenen. Om en familie er dårlig bemidlet, ref strømregningen, er det ikke hva som kan gjøres for familien, men om barna bør tas fra foreldrene, som blir spørsmålet. Når vi ser på de elendige tallene som presenteres om Bv-barn, kan man undre seg over at noen vil utsette barna for disse prøvelsene.

      Slett
    4. Hei Rulium,
      Legger inn et avisinnlegg som understreker mine poeng.

      Aftenposten, Publisert: 22.mar. 2012
      Nina Witoszeks påpekninger om totalitære trekk ved «det norske godhetsregimet», belyst gjennom en omsorgsovertagelse fra Barnevernets side, er blitt møtt med sterk kritikk.
      For undertegnede, som har vært involvert i en rekke barnevernssaker som sakkyndig psykolog, fagkyndig meddommer, veileder for Barnevernet m.m., er imidlertid Witoszeks fremstilling en mye større del av den norske virkelighet enn vi ønsker å tro.
      En annen erfaring
      Når barneombud Reidar Hjermann kritiserer Witoszek for ikke å bygge på fakta i den saken hun anfører som grunnlaget for sin kritikk, er han tydeligvis i den tro at faktagrunnlaget vanligvis er vesentlig bredere enn det hun antyder. Han går ut fra at den faglige og vitenskapelige kompetanse og gode skjønn ivaretas gjennom Barnevernets lovpålagte tilnærming. Etiske retningslinjer, tilsynsordninger, og uavhengige organer som skal godkjenne omsorgsovertagelse, forventes å være sikringsmekanismer som skal hindre «justismord» og brudd på menneskerettigheter. Slik vil vi gjerne ha tillit til at systemet fungerer, men undertegnedes erfaring er en helt annen, dessverre.
      Barnevernets og sakkyndiges oppgaver er særdeles krevende og fordrer høy kompetanse på en rekke områder. Denne kompetansen er oftere enn vi venter fraværende i de intervensjons- og undersøkelsesprosesser som kreves i forbindelse med omsorgsovertagelse. Det fattes dårlig funderte beslutninger som rammer de involverte meget hardt. Samtidig er spesielt sakkyndiges definisjonsmakt i rettssalen betydelig. Dommeren legger ansvaret over på de sakkyndige og slutter å utøve eget godt juridisk skjønn. Slik bygger den ene dårlig funderte beslutningen på den annen.
      Witoszeks fremstilling er altså slett ikke fremmed for oss fagpersoner som har gått enkeltsaker nærmere etter i sømmene og sett hvordan sikringsmekanismene i realiteten fungerer. En del familier, norske så vel som utenlandske rammes. Særlig hardt er det for de familier som ikke har store ressurser, hverken økonomisk eller sosialt til å føre sin egen sak og få gehør for denne gjennom rettsapparatet.
      Nødvendig debatt
      Når Hjermann avslutter sitt innlegg med å påpeke viktigheten av en debatt om hvilke utfordringer barnevernet står overfor, er jeg mer enn enig. Det er på høy tid med en kritisk gjennomgang, ikke bare av Barnevernets arbeid og kompetanse, men like mye av de sakkyndiges metodebruk og observasjonsgrunnlag, deres frie status i forhold til barnevernet som oppdragsgiver, samt av rettsvesenets uavhengighet.
      Witoszek skriver i sin kronikk 17 februar: «I hver institusjon som er del av et stort, mektig system lurer et totalitært regime – et potensielt politbyrå som foreskriver normer og fordriver innlevelse og medfølelse». I mange tilfeller er det dessverre spikeren på hodet. Witoszek bidrar her til å reise en viktig debatt som ikke bør stilne før vi ser realitetene i øynene og tør se kritisk på inkompetanse og maktkonstellasjoner i vårt eget samfunn.

      Einar C Salvesen Spesialist i klinisk psykologi

      Slett
  108. Hei, først og fremst vil jeg si at bloggen din er spennende lesning som jeg som juristspire og samfunnsengasjert setter stor pris på!

    Dommere fremstår som en gjeng mørkemenn som ingen vet masse om. Det at du tar opp daglige utfordringer og mer prinsipielle er interresant og gjør meg mer sikker i min sak på at jeg ønsker å bli dommer selv!

    Hva angår saken her så er min mening at det er bedre å varsle barnevernet og tenke på barnets beste. Om man skal legge til grunn at alle andre følger sin plikt(noe de kanskje ikke gjør). Kan man i en ekstrem situasjon ende med at ingen varsler og at det får forferdelige følger for barnet i situasjonen.

    Samtidig er jeg motstander av at man som mange i denne debatten tar til orde for at man skal ta utgangspunkt i at da hovedsaklig Barnevernet ikke gjør jobben sin eller gjør ting de ikke er berettiget til.
    Om så er tilfellet må trekke de inn for domstolen, alternativt om man er uenig i hvordan de er organisert eler regelverket så må man engasjere seg politisk.

    Det må balanseres disse to, derfor tilsier det jo at man bør melde ifra om dette.

    Så for å være litt mer spiss. I min erfaring av debatt rundt barnevernet så er de som er harde motstandere av dette systemet gjerne foreldre som er blitt fratatt barn selv og derfor vanskelig klarer å forholde seg til barnevernet på en saklig måte.

    SvarSlett
    Svar
    1. Her må jeg få arrestere deg for din systemtro. Adresseavisen undersøkte 52 overgrepssaker mot barnevernsbarn, som hadde vært behandlet i retten, og hvor overgriper var blitt dømt.

      Alle, også barnevernet, påpeker at dette bare er toppen av isfjellet. Som juristspire kjenner du sikkert til at domfellelsene i overgrepssaker tilhører sjeldenhetene. Konferer antall anmeldte voldtekter, opp mot hvor mange som fører til rettssak, og antall dømte overgripere.

      Barnevernsbarna blir sjelden hørt. Dette er fakta. Triste fakta. Nei, man bør ikke alltid kontakte barnevernet. Det kan være lurt å samtale med foresatte først i en slik sak, og prøve å danne seg sitt eget bilde av årsak til at de ikke har penger nok.

      Vi har alltid LOV til å bruke hodet, og ikke bare løpe i flokk, dit lederen (les: autoritene) peker. Det norske folk er svært autoritetstro. Dette skaper problemer for folk som mangler ressurser i form av nettverk, kunnskap, økonomi.
      Vi har lov til å bruke hodet, og vi BØR definitivt.

      Slett
  109. Hei jALIg
    Sitat; "Om så er tilfellet må trekke de inn for domstolen" skriver du. Og hva er det da du krever i den rettsaken? Inntil i dag har barnevernet kunnet gjøre hva de vil uten innblanding fra noen. Selv politiet er med på ulovligheter i forbindelse med barnevernssaker. Er det disse som skal vurdere en anmeldelse fra den parten som står mot barnevernet? De dømmende ser vekk og forholder seg til barnevernets forklaring. Jeg forstår at du har fulgt med på en del saker, men dette har du altså ikke fått med deg? Kanskje dommeren kan gi oss en liten innføring i hva som kan kreves utover at selve saken vurderes på ny i en høyere rettsinstans?

    Når det gjelder varsling burde enhver vurdere hva tid en skal varsle. Bli tatt under barnevernets vinger er ingen automatisk forbedring av barns liv. For noen ender dette opp i adskillige flyttinger fra familie til familie eller fra en institusjon til en annen institusjon. Noen flytter opptil 15 ganger. Disse barna vil i mange tilfeller ikke ha det bedre enn de ville hatt det hjemme hos sin familie selv om forholdene er dårlige hjemme. Mange ungen blir introdusert for stoff når de kommer på institusjoner som er drevet av barnevernet. De må forholde seg til flere voksenpersoner som skaper usikkerhet og manglende nære forhold. Som du sikkert vet trenger vi alle kjærlighet og nærhet og noen som genuint bryr seg om oss. Dette kan lede til ungdommer som mister alle drømmer om et alminnelig liv som du og meg. Og resultatene blir deretter. 3 av 4 ungdommer under barnevernet fullfører ikke videregående, og
    "* Det er langt flere selvmord blant barnevernsbarn enn blant andre barn.
    * 150 barn og unge tilknyttet barneverntiltak begikk selvmord i 1990-2001,
    * åtte ganger flere enn for andre barn og unge.
    * Barn med tilknytning til barnevernet, og deres biologiske foreldre, er langt sykere enn andre familier.
    * De har store helseproblemer.
    * Det er flere selvmord blant disse foreldrene enn blant andre foreldre."
    (sitat fra Aftenpostens artikkel "Høy dødelighet hos barnevernsbarn" 2005 & 2011)

    Mener du på grunnlag av dette at det alltid skal varsles om en merker noe ureglementert?
    Jeg må nesten spør deg som jeg spurte dommeren. Hvor mange skjebner med selvmord, psykiske problemer og sorg og samfunnstapere skal det tillates?
    Det er dessverre slik at svært mange barn ikke får et bedre liv med det barnevernet vi har i dag. Antakelig verre.
    Sitat ; Så for å være litt mer spiss. I min erfaring av debatt rundt barnevernet så er de som er harde motstandere av dette systemet gjerne foreldre som er blitt fratatt barn selv og derfor vanskelig klarer å forholde seg til barnevernet på en saklig måte. Du har sikkert rett i at det er stort sett foreldre til barnevernsbarn som skriver for å få utlåp for sin frustrasjon som føler at det er utsatt for det en nærmest kan kalle et komplott hvor det offentlige har styring og regi.

    Nå er ikke det min situasjon, men en skal ikke ha mye empati for å forstå at det er to sider i slike saker. Det skammelige er at så få av oss privilegerte ikke står opp for disse barna og de uberettiget feilbehandlede familiene.
    For deg som en kommende dommer er kunsten å veie det aller viktigste, etter at all informasjon er fremlagt. Selv etter dette er det lov å være nysgjerrig. Å kunne ta en avgjørelse på bredest mulig grunnlag vil vel også være et gode for nattesøvnen?
    Mitt inntrykk er at sakene for Fylkesnemnda i praksis er avgjort før de behandles. Løgner blir stående og er med på å skape inntrykk som ikke kan bli visket vekk. Disse sakene som i virkeligheten burde vært bedre og bredere behandlet enn de fleste sakene, blir avgjort av mennesker som ikke har kompetanse eller kunnskaper til å gi disse sakene det vekt de burde hatt. Forsvarsløse barn burde hatt den beste rettspleie.

    Ingen mener at vi ikke skal ha et barnevern, spørsmålet er hva som skal være dets visjon og arbeidsmetode.

    SvarSlett
  110. Dommerblogger Rune Lium,

    La meg først gjengi et lite utdrag fra "Bedre rettssikkerhet i barnevernet" - publisert i går, 28. mars 2012, av Gro Hillestad Thune, advokat og menneskerettighetsrådgiver:

    "Vi, det sivile samfunn, bør rette et skarpt lys på de problematiske sider ved barnevernets praksis. Vi kan ikke leve med en situasjon hvor mennesker utsettes for krenkelser og overgrep fra offentlig ansatte betalt for gi barn hjelp og trygghet."

    "Det er nettopp opplevelsen av å være rettsløs mange beskriver i møte med barnevernsansatte som overhører, overkjører eller misforstår, bygger på diffuse bekymringsmeldinger fra skole og barnehage og handler på grunnlag av antagelser og dårlige dokumenterte påstander."

    "Den makt hver enkelt ansatt har over menneskeskjebner må problematiseres mer både i utdanningen og i praksisfeltet."

    "Mange i kontakt med barnevernet opplever det samme som barnehjemsbarna, nemlig at kontrollen utenfra med det som skjer er for dårlig."

    "I de sakene jeg har gått inn i, har barnevernets uforsvarlige håndtering av saken mest av alt gått ut over barna."

    "Mange som jobber i barnevernet gjør en stor innsats og fortjener respekt. Det er systemet som må forbedres."

    Lenke: http://concernedcitizens.no/bedre-rettssikkerhet-i-barnevernet/

    Som vi her får bekreftet atter en gang, baserer altså barnevernet ofte sin maktutøvelse bare på bekymringsmeldinger, dårlig dokumenterte påstander og rene antakelser. Kontroll-/rettssapparatet bidrar heller ikke til rettssikkerheten, fordi barnevernets fremstilling tillegges uforholdsmessig stor vekt. Barn og foreldre blir rettsløse. Jeg lurer på hvordan du egentlig forholder deg til slik informasjon, Lium.

    Du skriver:
    "Jeg har ikke nok erfaring til å sterke meninger om det bør gjøres endringer og eventuelt hvilke."

    Kan du ikke mene at systemet må endres, uten å ha egne erfaringer som tilsier det? Hva med alle disse erfaringene som andre aktører (som her: en advokat og menneskerettighetsrådgiver) har tilegnet seg og stadig meddeler, da? Mon tro hva du klassifiserer slik informasjon som, siden du ikke derav vil "felle noen dom" over systemet. Du ser det kanskje ikke som informasjon i den forstand, men mer som.. "inntil videre ubekreftede påstander"?

    Hva imidlertid angår de påstandene som barnevernet fremfører for fylkesnemnder og dommere, legger dere disse til grunn som sanne, mer eller mindre uten videre. (Ja, barnevernet blir trodd og får medhold i 9 av 10 saker.) Og de dommene dere feller på det grunnlaget, det er endatil dommer i reell forstand, ikke bare i overført betydning (som i "felle en dom" = gjøre seg opp en mening om noe, jfr. forrige avsnitt). Det er høyst virkelige dommer, hvorved dere avgjør skjebnene til mange barn (og familier)!

    Men det er altså verre å gjøre seg opp en mening om hvorvidt det trengs en endring av det beskrevne systemet (et system du selv er en del av, vel å merke). Så mye for den "uavhengigheten" du påberoper lengre oppe…

    SvarSlett
  111. Hei Rulium

    Synes du ikke temaet er viktig nok? Eller ble det ikke slik du i utgangspunktet hadde tenkt deg?
    Så du var på TV i forbindelse med psykolograpporten om Breivik. Her får vi demonstrert hvor lite en kan stole på rapporter og vitneutsagn fra sakkyndige i barnevernssaker. Dette har blitt påpekt tidligere, at tjenester betalt av den ene part skaper lett ubalanse og kan fortone seg som bestillingsverk. I Dagsnytt atten på NRK 2 i dag uttalte Syse ved UIO at dommere i for stor grad abdiserte og lente seg til sakkyndig-rapportene. Det er da en ser hvor galt det bærer av sted.
    Nå forstår jeg at du ikke er en av disse som lener seg til de sakkyndige, men søker den rette uavhengige avgjørelsen, og det må jeg si høres flott ut. For det er nok ikke mange av dere som holder fanen så høyt og ser med like kritiske øyne på begge parters forklaring/vitneutsagn. Dette ifølge Syse som hadde en avhandling av dette temaet i 2004-5.
    Nå vil du sikkert påstå at alle dommere lytter like godt til begge parter, og det er sikkert tilfelle. Problemet oppstår når de nødvendige spørsmål ikke blir reist. Da blir feil konklusjoner brukt som sannheter og saken avgjøres på manglende grunnlag for å kunne avsi en riktig dom. Når ikke forsvaret kan forsvare sin part må selvsagt dommeren gripe inn for å sikre balansen i saken. Barnets foreldrene er den svake part og må få den hjelp som behøves i kampen mot et profesjonelt BV, som kan dette spillet på fingrene og på rams.
    Nå er sakkyndig-spørsmålet plutselig viktig fordi det gjelder Breivik. I hvilken grad skal sakkyndigrapporter brukes og vektlegges i fremtiden blir vel en egen sak etter dette.
    Tenk på alle familiene som er knust som en følge av disse sakkyndig-rapportene som er subjektivt og kanskje ut fra egeninteresse viser et bilde BV ønsker å få fremstilt i retten/fylkesnemda. Tenk på disse skjebnene hvor mor og far kanskje ikke har den mentale kapasiteten som behøves for å bekjempe overtramp og tragiske saker. Det er som jeg skrev i et tidligere innlegg, det er rått parti.
    Og det er dessverre som Laila påpeker, ingen som bryr seg og tar tak i dette enorme trollet som veiver uhemmet rundt seg og feier med seg det som kommer i dets vei. Selvmord, misbrukte barn, familier som går til grunne helt uberettiget, barn som vokser opp som tapere, listen er lang. Nå var det nettopp en jente på 20 som var forferdelig behandlet, men ikke fikk hjelp av BV. Her er det snakk om mishandling, misbruk osv.
    I andre tilfeller hvor det blir sak, er problemet at mor virker litt frakoplet og barnet får ikke den rette stimulans. Altså marginale problemer i forhold til den andre saken, men her har en altså valgt å ta barnet fra foreldrene.
    Det er denne vilkårligheten og rettsløsheten som preger en hver diskusjon om BV. Og som jeg forstår at du ikke riktig får tak i. Av en eller annen grunn kan du ikke mene noe om dette emnet. Men sannheten er vel at du ikke kan, eller tør. Og du stiller i en kjempestor gruppe, med mennesker som ser det de ønsker å se.
    Jeg synes ikke det er et vakkert skue, Rulium

    SvarSlett
    Svar
    1. Hei Justice.

      Det er riktig observert at jeg ikke har vært veldig aktiv på å skrive den siste tiden. Flere kommentarer er ubesvarte og nye innlegg blir det lengre mellom. Manglende oppfølging av innlegg om barnevern skyldes på ingen måte at temaet ikke er viktig nok. Det er vel få tema som er viktigere.

      Dialogen utløst av innlegget om eventuell varslingsplikt til barnevernet ble på ingen måte som jeg hadde tenkt meg. Jeg hadde ingen mange tanker om hvilke reaksjoner innlegget mitt ville ha. Det har etterhvert blitt en del kommentarer. I det vesentlige opplever jeg selv at innleggene har gitt meg ny innsikt, og forhåpentligvis også større forståelse for ulike perspektiver som er viktige i saker om barn, foreldre og barnevern.

      22. juli saken har som du påpeker utløst en viktig debatt om sakkyndiges rolle i straffesaker. Sakkyndiges rolle i straffesaker og i saker om barnevern kan ikke helt sammenlignes. Men uansett er det åpenbart viktig å være kritisk til de sakkyndiges konklusjoner. Det avgjørende må alltid være hvilket faktum konklusjonene bygger på. Retten må alltid ettergå faktum. I saker om barnevern er et viktig spørsmål hvilke krav man skal stille til bevisene.

      Flere kritisere meg for å ikke mene noe. Det virker som at flere forventer at jeg skal ta stilling - på en måte velge side. Selv om bloggen er et privat initiativ, så vil jeg også i denne settingen ha dommerhatten på. Som dommer vil det være noen begrensninger i hva jeg bør ha meninger om offentlig. Det er godt mulig at jeg er for forsiktig. Men samtidig ser jeg vel heller ikke poenget med at jeg skal ha sterke meninger om generelle påstander. Mitt prosjekt begrenser seg foreløpig til å forstå bakgrunnen for ulike meninger.

      Det er nok riktig at jeg ikke har fått tak i alt som diskuteres om barnevern. Et problem er at dialogen ofte forstyrres av personkarakteristikker og ulike angrep. Dette gjelder på ingen måte alle innlegg. Mange av de kritiske innleggene til barnevernet har blant annet hatt fokus på hva man kan lære av forskning. Åpenbart saklig og relevante poeng. Gode innlegg egnet for videre refleksjon.

      Og refleksjon - det håper jeg at alle som tar seg tid til å lese denne siden gjør. Flere av mine kolleger har kommentert siden. Denne siden er siden som har hele tiden har flest lesere. Det er jo flott. Dialogen lever videre.

      Slett
  112. Hei Rulium,

    Takk for svar. Det gleder meg at dine kolleger leser bloggen din og kommenterer innholdet. Kanskje om mange nok har en mening om behovet for en skikkelig gjennomgang av barnevernets rolle kan det komme en rapport som faktisk vil forbedre barnevernet og dets ansatte. Men faren er tilstede for at en rapport kam bli et nytt verktøy for å sementere et skakkjørt barnevern.

    Jeg forstår selvsagt at din rolle er vanskelig og at det er vanskelig å mene for mye. Det jeg reagerte på var din usikkerhet i forhold til å mene noe om å forbedre barnevernet. Her føler du altså at du ikke har innskt nok til å mene noe. Men som ellers i vår del av verden er det i store deler av samfunnet gjentagende krav om forbedringer og endringer i struktur. Så for meg er det ikke vanskelig, som kommer fra en stor privat bedrift, å forstå behovet for endringer og forbedringer. Dette er normalsituasjonen for veldig mange mennesker som i disse prosessene risikerer å bli overflødige da behov endres.

    Så da tenker jeg at det som nesten alle menesker utsettes for er du redd for å mene noe om i forhold til barnevernet. Om du fortsatt mener det, hva er det som tilsier at barnevernet kan forstsette i en statisk verden, hvor svært få skal ha innsyn?

    Vil forøvrig ikke håpe jeg er en av dem som forstyrrer debatten. Synes selv at når jeg tar opp noe, så begrunner jeg dette slik at det er mulig å besvare spørsmålet eller påstanden ut fra faktiske opplysninger.

    Ha en god og travel dag!

    SvarSlett
  113. For å sende avgårde en bekymringsmelding til BV for manglende strømlevering, må man sannsynliggjøre at barnet lider under dette. Kan man ikke det, så skal det heller ikke sendes en bekymringsmelding. Husk ; Det er mange måter man kan løse manglende strømlevering på.

    Konstruktiv meldeplikt er en ting. Antydninger til hysterisk meldeplikt er noe helt annet og hjelper ingen. Ikke engang barnet.

    Mvh

    Birgitte

    SvarSlett
  114. Så langt jeg ser har denne debatten sporet noe av. Slik jeg leser det var spørsmålet om en dommer bør melde bekymring til barnevernet når det varsles stenging av strøm:

    Etter min erfaring som veileder ved NAV går det ofte opp mot 6 måneder fra en regning ikke betales og til det varsles stengning. Det betyr at en forelder enten har unnlate å betale, eller unnlatt å søke hjelp til å betale i et halvt år. (Hjelp kan være penger, hjelp til å prioritere midlene sine bedre eller finne ekstra muligheter for inntekt.) Hvis en forelder unnlater å sikre at barnet det har omsorg for får noe så basalt som strøm må det så langt jeg ser det være på sin plass å spørre om det får den omsorgen den bør få innenfor andre områder i livet.

    En jurist, eller en NAV-veileder for den saks skyld, har ikke kompetanse til eller hjemmel til å undersøke hvordan barnet har det og riktig instans å be om bistand fra er da barnevernet.

    Jeg mener videre at det er viktig at en offentlig melder så langt som mulig snakker med foreldrene om dette på forhånd. Forteller hva som kan være bekymringsfullt. For eksempel at strømmen blir stengt.

    Jeg ønsker også å tillegge at det store flertallet av tiltak fra barnevernet skjer i hjemmet. Selv har jeg bare vært borti ytterst få som har endt i noen form for omsorgsovertagelse. Jeg har også meldt bekymring i saker som barnevernet han konkludert med at barnet ivaretas tilstrekkelig i hjemmet. Ingen ting er mer gledelig enn det, både for meg som melder, og etter min erfaring også for de ansatte i barnevernet. Dersom informasjon gitt til foreldrene i forkant av bekymringsmeldingen er gitt med genuin respekt¨for deres situasjon er det etter min erfaring svært sjelden problematisk å opprettholde en god dialog under og etter en utredning av barnevernet. De få gangene det har vært et problem har det dessverre uten unntak vært tung psykiatri og/eller rus med i bildet.

    SvarSlett
  115. Jeg tror det er et alt for stort problem i dagens samfunn at bekymringsmeldinger brukes som et verktøy mot "fiender" i forbindelse med nabokrangler, samlivsbrudd og lignende.

    Dette får ofte store konsekvenser for den innrapporterte selv om denne til slutt klarer å "renvaske" seg. Kan man bli straffet for å sende inn en falsk bekymringsmelding?

    SvarSlett
  116. Denne kommentaren er mest rettet mot denne dommeren her :

    Etter en rettskraftig avgjørelse, tatt i retten. Så vil det vel være i strid med god saksbehandling om man etter en lang tid etter domsavsigelse, sender av gårde en bekymringmelding ang. dette barnet. Det har vel også noe med å ikke ta en sak utenfor retten ikke minst.

    Enten så får man informere i rettsalen om denne bekymringsmeldingen. Og ta det der. Ellers får man faktisk la være å komme med det i etterkant. Foreldre har rett og plikt til å få en kopi av en bekymringsmelding dersom den kommer fra en offentlig ansatt.

    SvarSlett
  117. Om Lium i en sak hadde oppdaget mulige straffbare forhold begått av politi/påtalemyndighet, hadde han da sendt bekymringsmelding/anmeldelse/anmodning om etterforsking til spesialenheten for politisaker? Nei, det tviler jeg på...

    SvarSlett
  118. Hei! Jeg har ikke maktet å lese alle kommentarer, men fant selve problemstillingen om plikten til varsling besnærende. Hvilken plikt/rett å varsle barnevernet som ligger til dommerstanden spesifikt, har jeg ingen kunnskap om. Men jeg vil anta at domstolen også har regler om taushetsplikt? (Eller gjelder fvl bestemmelser også for domstolen?). Og vil da en "strømutkobling" kunne defineres inn under vilkårene i bvl § 6-4, 2. ledd? Men - det er utrolig hva som kan gjøres ut fra et informert samtykke! Da vil også samarbeidsklimaet mellom de/den det gjelder og barnevernet trolig kunne bli bedre enn om varslingen skjer uten at den det gjelder har en forståelse for grunnlaget.

    SvarSlett
    Svar
    1. Hei anonym,

      Domstolen er også bundet av regler om taushetsplikt - se domstolloven § 63a - http://www.lovdata.no/all/tl-19150813-005-004.html#63a

      Forvaltningsloven § 13 gjelder også for dommere.

      Men taushetsplikten omfatter ikke det som kommer frem i rettsmøter, rettsavgjørelser eller dokumenter som allmennheten har tilgang til.

      Men du tar også opp dette med informert samtykke. Det er et godt poeng. Involvering er ofte nøkkelen til et godt samarbeid.

      Slett
  119. Hei,det sår respekt av det du gjør her og etter som jeg leser får du mye respons som gir deg ny verdifull innsikt.. Jeg har et spørsmål til deg. § 216. Blir jeg litt svimmel av. Det virker som om den er ganske klar. Men politiet virker uvitend om hvordan den skal brukes og vil ofte ikke ta i mot anmeldelser på brudd på §216. Noen tar i mot anmeldelser fordi det er fare får at barnet skal bortføres til utlandet. Men der hvor det er delt foreldre ansvar ønsker ikke politiet og blande seg inn. Her er et eks. Foreldre som har delt F.ansvar og hvor sammværesforeldren tar barnet utenom samværsavtale. Bostedsforelder anmelder etter §216 Politiet tar ikke tak i det og henviser bostedsforeldren til og møte opp i tingretten for og få en midlertidig avgjørelse. Bostedsforeldre finner lagmannsrett dommer over lignede tilfeller hvor da samværsforelderen blir dømt til ubetinget fengsel og hvor politiet har reagert. Hvorfor praktiseres dette ulikt.

    SvarSlett
  120. Agder lagmannsrett – Dom.
    Strafferett – Straffeloven § 222 første ledd, 1. straffalternativ straffeloven § 216, straffeloven § 216, jfr. § 49.
    Mann som hadde del i foreldreansvaret for sitt 1 1/2 år gamle barn, og som hadde rett til samvær med barnet, ble i byretten idømt 30 dager fengsel for å ha tiltvunget seg barnet, som bodde hos sin mor, for å ha beholdt barnet hos seg i noen dager, og for et forsøk på det samme. Overtredelsene skjedde etter at mannens samvær var blitt forhindret gjennom lengre tid, dels på grunn av morens flytting og dels på grunn av hennes uvilje. Lagmannsretten fant å kunne gjøre straffen betinget. Vesentlig lagt vekt på at foreldrene gjennom lengre tid hadde samarbeidet og faktisk gjennomført felles samvær med barnet.

    SvarSlett
  121. Intressandt teama du tar upp. Jeg har varit i 33 land og i den anledning sett mange fattige familjer uten strøm og lite mat.

    Men sett en otrolig fin familjesammen holdning før det. Tror det er lite Norsk att alla må ha strøm, vi tenker mer på der matrialistiske æn faktisk de hjertlige.

    Det går ann og vare gode foreldre uten mye penger, jeg har sett det med egne øyern i Colombias slum.

    Barnvern er sekert bra tenkt, men har idags datum før mye makt. Visst du kristisera de kan de kalle deg vad de vill. I norge får man ikke kritisera de. I andra lender hjelper barnvern som snille nunnor rundt i slumkvarter.

    Tror du må tenke med hjertat..... reis rundt i verlden og se alle familjer som er lycklige uten strøm, då inser du at det er heilt møjligt at vare god førælder uten strøm......

    SvarSlett
  122. Hvem har umyndiggjort meg? Å når skjedde dette?
    by Tore Svendsen
    Jeg har foreldreansvar for min sønn. På papiret. For det funker ikke i praksis. Barnevernet har ved hjelp av Fylkesnemnda, tatt omsorgen for min sønn å gitt et fosterhjem oppdraget med å forsørge han. men jeg har ingen papirer på at dem har tatt foreldreansvaret.

    "Det følger av barneloven § 30 at de som har foreldreansvaret skal utøve dette ut fra barnets interesser og behov. Barnet har krav på omsorg og omtanke fra dem som har foreldreansvaret. De som har foreldreansvaret, plikter å gi barnet en forsvarlig oppdragelse og forsørgelse. De skal sørge for at barnet får utdannelse etter evne og muligheter."http://www.paragrafen.no/?id=49

    Definer omsorg "omsorgsubst. m/f entall omsorg ['ɔmsɔɾg]1 det å sørge forha omsorgen for tre barn2 det å vise kjærlig oppmerksomhet, omtankevise omsorg for familien"

    Definer oppdrag
    "oppdragsubst. n oppdrag () ['ɔpdɾɑːg] noe en skal utføre, oppgavefå i oppdrag å sammenligne priserCopyright © 2013 K Dictionaries Ltd."

    Fortsettelse følger i neste innlegg..

    SvarSlett
    Svar
    1. umyndiggjøring Store norske leksikon Samfunn Jus og kriminologi Jus Personrett

      Umyndiggjøring, det å sette en person over 18 år (myndig) under vergemål, enten fordi personen er sinnssyk, åndssvak eller avhengig av bedøvelses- eller beruselsesmidler som alkohol og narkotika. Det forutsettes at vedkommende på grunn av disse forholdene ikke er i stand til å ha omsorg for seg selv og sin eiendom. det å erklære en person for umyndig. Etter lov om umyndige av 28. nov. 1898 kan personer over 18 år som mangler evnen til å dra omsorg for seg el. sitt gods, settes under vergemål. Begjæring om umyndiggjørelse kan fremsettes av vedkommende selv, hans nærmeste slektninger eller av politimesteren.Tingretten (tingrettsdommeren og to medlemmer av forliksrådet) treffer så en avgjørelse (som kan ankes).


      Tingretten må gi sin kjennelse for at noen skal kunne bli umyndiggjort. Et vergemål er den forpliktelse og myndighet en verge har til å handle på vegne av en person som selv mangler evnen til å ha omsorg for seg og det han/hun eier. Krav om umyndiggjøring settes fram for herredsretten eller byretten av vedkommende selv, den nærmeste familie, fylkesmannen eller overformynderiet. Hvis retten går med på kravet om umyndiggjøring, skal det oppnevnes en verge for vedkommende. Å oppnevne hjelpeverge vil ofte være et bedre alternativ enn umyndiggjøring.


      vergemål Store norske leksikon Under utvkling Roteskuff Skal slettesI Store medisinske leksikon finner du generell medisinsk informasjon. Kontakt din fastlege med spørsmål om symptomer eller behandling.Vergemål, forpliktelse og myndighet som en verge har til å handle på vegne av en person som mangler evnen til selv å dra omsorg for seg og det vedkommende eier, jf. lov om vergemål for umyndige av 22. april 1927 nr. 3. Loven har regler for verge og hjelpeverge.


      Verge er den person som ivaretar den umyndiges interesser og handler på vegne av denne. For mindreårige (under 18 år) er de biologiske foreldrene verge med mindre annet særlig er bestemt av overformynderiet. For umyndiggjorte oppnevner overformynderiet særskilte verger.


      Hjelpeverge er en person som er oppnevnt av overformynderiet til å ivareta anliggendene til en annen person som ikke er umyndiggjort, når denne f.eks. på grunn av sinnslidelser, andre psykiske forstyrrelser, senil demens, psykisk utviklingshemning eller legemlig funksjonshemning ikke selv er i stand til å ivareta sine interesser generelt eller partielt. Hjelpeverge er særskilt omtalt i lovens § 90 a–f.



      Slett
    2. Overformynderiet fører oppsyn med vergene.

      overformynderi
      Store norske leksikon

      Samfunn

      Jus og kriminologi

      Jus

      Personrett
      UTTALE
      overformynderˈi
      Overformynderi, det organ som forvalter umyndiges midler, fører kontroll med vergene og gjennomgår deres regnskaper. Det skal være et overformynderi i hver kommune. Overformynderiet består av to overformyndere, valgt av kommunen. Den ene har den alminnelige forretningsførsel, mens den annen vesentlig kontrollerer. De beslutninger som treffes, må være enstemmige; ved uenighet avgjør skiftedommeren. I noen kommuner har overformynderiet en fast formann med kvalifikasjoner som dommer, ansatt av kommunen; alle avgjørelser kan da treffes med alminnelig stemmeflertall. Nærmere regler om overformyndere er gitt i lov av 22. april 1927 om vergemål for umyndige. Det er vedtatt ny vergemålslov av 26. mars 2010 nr. 9 som ventes å tre i kraft 1. juli 2013 og erstatter loven av 1927. Fra ikrafttredelsen av den nye loven vil overformynderiet forsvinne og fylkesmannen overta dettes oppgaver.

      Loven om umyndiggjørelse
      § 1. De som har fylt 18 år, kan settes under vergemål (umyndiggjøres):
      1) naar de paa Grund af Aandssvaghed eller Sindssygdom eller, fordi de er forfaldne til Drukkenskab eller ødelæggende Brug af Morfin eller andre Beruselses- eller Bedøvelsesmidler, mangler Evnen til at drage Omsorg for sig eller sit Gods, eller 2) naar de paa Grund af Blindhed, manglende Taleevne eller anden legemlig Mangel eller Skrøbelighed mangler Evnen til at drage Omsorg for sig eller sit Gods, og de derhos selv samtykker i Værgemaalet, eller dette maa ansees nødvendigt for at beskytte dem mod paaviselig Fare for egennyttige Efterstræbelser fra andres Side, eller 3) naar de ved Drik, Spil eller Udsvævelser eller iøvrigt ved aabenbart uvittig Adfærd forøder eller spilder sit Gods, saa at Trang opstaar for dem eller deres Familie eller maa forudsees at ville indtræde, om de ei sættes under Værgemaal, eller 4) - – –
      Også den som har fylt 16 år, kan gjøres umyndig, når de ovenfor omhandlede vilkår foreligger, og det etter omstendighetene finnes nødvendig at vergemålet uavbrutt vedblir.
      Endret ved lover 22 apr 1927 nr. 3, 5 juni 1964 nr. 28, 7 feb 1969 nr. 6, 8 juni 1979 nr. 38.
      http://www.lovdata.no/all/nl-18981128-000.html

      Jeg er ikke å har aldri vært sinnssyk, åndssvak eller avhengig av bedøvelses- eller beruselsesmidler som alkohol og narkotika-

      Så hvordan kan dette systemet forsvare at det er "til barnets beste" å måtte vokse opp hos fremmede istedet for å vokse opp hos meg som har foreldreansvaret?

      Når ble jeg umyndiggjort, hvem gjorde det å hvorfor?

      Hvordan kan dem, barnevern, fylkenemnd, tingrett, advokater, politikere osv forsvare at denne umyndiggjørelsen som aldri har funnet sted, opprettholdes til barnet er minst 18 år? altså i mitt tilfelle minst 16 år, da omsorgsoverdragelsen skal være varig?

      Hvordan kan jeg angripe denne ulovlige umyndiggjørelsen for å få tilbake min myndighet?

      Slett
  123. Det er faktisk sosialkontoret her som skal varsles. Og om en dommer kan ha en finger med i spillet så bør det være å få betalt denne strømmen. Uansett grunn til at strømkravet ligger ubetalt. OM det skulle skje igjen, så kan man jo spørre seg om familien trenger økonomisk veiledning fra nav. Følger de ikke opp rådgivingen kan man overta økonomien til familien igjennom lov om sosiale tjenester.
    Barnevernet har ikke tid eller ressurser til slikt.Det er å avdelle GROV omsorgsvikt de skal gjøre.

    Mennesker er gode foreldre selvom pengegaloppen har tatt helt av. Se våre besteforeldre, de hadde ikke særlig mye men ungene demses kom seg til månen. Ha en fin dag, Dommer.

    SvarSlett
  124. ai ai ai ... Hvis man skal miste barna sine på grunnlag av at man står i fare for å miste strømmen sin, da er vi langt på vei i feil retning. Jeg tror de aller fleste barn har det bedre i mørke sammen med foreldrene som elsker dem, fremfor en fremmed som umulig klarer å elske dem som sine egne :)

    Hadde det vært slik at man faktisk kunne stole på BV, så er det en ting å varsle, for å faktisk se om det er noe å ta tak i her. Men BV har bevist gang på gang at dem gjør feil alt for ofte. Begge veier. På dette grunnlaget mener jeg at lista skal legges ekstremt høyt for at BV faktisk skal varsles. Og personers dårlige økonomiske sans og dårlige evne til å ta ansvar for egen økonomi burde IKKE ligge til grunn for å varsle noe BV. Det er ingenting som tyder på at barna har det vondt, bare på det grunnlaget. .

    SvarSlett
    Svar
    1. Noen har lag inn flere kommentarer de siste dagene. Jeg har dessverre ikke rukket å lese alle kommentarene i sin sammenheng. Jeg håper at jeg får tid til å lese, tenke og svare i løpet av kommende helg.

      Slett
  125. Jeg blir helt tatt av banen over hvilken kommuniststat dette er...Jeg var selv en stor forkjemper for barnevernet. Da jeg fikk nye saksbehandlere startet helvetet! Jeg ba selv bv om hjelp pga jeg hadde et barn som ikke fungerte på skolen. Jeg ble ikke hørt av verken lærer, bup eller barnevern. Jeg ble avfeid og fortalt at jeg sykeliggjorde min sønn. Valget var å høre på min sø, så etter endt opphold på en familieenhet fikk vi svart på hvitt at jeg hadde hatt rett i alle år. Dette motarbeidet alle instanser som skulle vært en ressurs..enda forholder barnevernet seg til gammel epikrise som både er klaget inn og nyepikrisen tilbakeviser den...jeg tror ikke folk er klar over hvor stigmatiserende et bv er i Norge. Jeg fikk også fortalt at jeg er en risikofaktor fordi jeg er enslig mamma. Så vidt meg bekjent er det ikke lpv å diskriminere grupper eller enkeltindivid..blir litt for ille om en dommer skal godkjenne et slikt diktatur.

    SvarSlett
  126. Som tingrettsommer burde De forholde Dem til at fylkesnemda er en politisk forvaltningsorgan og ingen domstol-Fylkesnemda for sosiale saker kan ikke gyldig avsi vedtak som innebœrer omsorgsovertakelse, idet EMK setter krav på at slike vedtak bare kan fattes av domstoler - vedtaket er derfor ikke gyldig..

    Høyesterett ( HR) om menneskerettenes stilling i Norge ”:

    Høyesterett fasrslår i plenumsdommen i Rettstidene 2000 , side 996 at det følger av forrangsbestemmelsen i menneskerettsloven § 3 at dersom ” det tolkningsresultatsom følger av EMK fremstår som rimelig klart , må norske domstoler legge konvensjonsbestemmelsen til grunn ”.

    ”Konvensjonsbestemmelsen må legges til grunn selv om dette skulle medføre at innarbeidet norsk lovgivning eller praksis b lir tilsidesatt ”

    Høyesterrett understreker at rettsanvendelsen ved nasjonale domstoler må benytte den metode som anvendes ved EMDeller ”benytte de samme tolkingsprinsipper som EMD.I Rettstidende 2005 , side 833 presiserer HR hva som ligger i dette”:

    Norske domstoler må således forholde seg til konvensjonsteksten , alminnelige formålsbetraktninger og EMS – avgjørelser.

    EMK artikkel 13 har i tilsvarende problemstilling avsagt avgjøresle i Scamlekonka og Belgiasaken av 2002 . hvor domsrolen i Strasbourg i premiss 79 uttrykker t ” retten anser at begrepet effektivt middel under artikkel 13 krever at den som berøres kan hindre gjennomføring av tiltak som er i strid med konvensjonen, og hvor virkningen er potensiell irreversibel.

    Derfor er det i strid med artikkel 13 å gjennomføre slike tiltak før de nasjonale myndigheter har undersøkt om det er forenlig med konvensjonen.

    I originalteksten benyttes ordene”national authority”- hvilket er ensbetydende med dom og ikke forvaltningsorgan slik fylkesnemda for barnevern og sosiale saker "er":http://www.miracassandra.com/423779087
    Barnevernet er ett terrorregime og bør legges ned.

    SvarSlett

Merk: Bare medlemmer av denne bloggen kan legge inn en kommentar.