Google analytics

søndag 29. mai 2011

Dommerytringer

Det forventes av oss dommere at vi skal mene noe om hva som er den juridiske riktige og rimelige løsningen av tvister. Våre meninger kommer til uttrykk i våre dommer. Dommene er offentlige, og blir også av og til omtalt i media. Men hvis dommene skaper debatt er det tradisjon for at dommerne forblir tause.


Ytringer i dommer bør begrenses til det som er nødvendig for å avgjøre den rettslige tvisten. Ytringer utenfor de rettslige spørsmål hører på ingen måte hjemme, og vil oppleves som lite musikalsk. Et godt eksempel er Høyesteretts ankeutvalgs kjennelse i Maria-Amellie saken. Høyesterettsdommerne likte ikke at lagmannsretten hadde tillatt seg å mene noe om måten Maria Amellie ble pågrepet på.

Med unntak av noen formelle begrensninger, eksempelvis tvisteloven § 22-4 (2), har også dommere lov til å ytre seg. Dommere kan være medlem i politiske partier, og det er flere dommere som sitter i kommunestyrer. Jeg er blant dem som mener dommere i større grad enn i dag bør delta i den offentlige debatten.

Jeg spurte på facebook om dommere skal ytre seg. Naturlig nok var det ulike oppfatninger, og her er noen eksempler:
  • "Jeg er nok av den oppfatning at den som påtar seg en slik rolle som fremste representant for rettsstaten også må "tåle" at det medfører visse restriksjoner på hva man kan gjøre ellers." 
  • "Jeg mener vel at dommere som embedsmenn må utvise varsomhet. Engasjement i politiske partier er f.eks. uproblematisk." 
  • "Jeg vil anta at selv om man blir dommer, så slutter man ikke med å ha meninger og engasjement (mange blir vel kanskje dommere p.g.a samfunnsengasjementet?) - selv om en må være mer forsiktig med å fronte disse. Personlig må jeg nok si at jeg foretrekker (også av samfunnshensyn) at jeg vet litt mer om hva den enkelte dommer mener/tenker, så jeg selv i det enkelte tilfelle kan vurdere om jeg synes dommeren er upartisk og kun forholder seg til det som kommer fram i rettssalen. foretrekker det foran å ikke vite og at slike vurderinger kun foretas i "de lukkede" rom i dommerkollegiet."

Dommere er satt til å utøve makt.  Åpenhet er et bærende prinsipp i vår rettspleie for blant annet å sikre seg mot maktmisbruk bak lukkede dører. Det kan ikke kreves at hver enkelt dommer også åpent står frem med sine politiske meninger og personlige holdninger. Samtidig mener jeg det er viktig at noen viser frem mennesket bak de sorte kapper.

I et forsøk på å få dommerne mer på banen i den offentlige debatten, opprettet dommerforeningen for noen år siden dommernes mediegruppe.  Vi er 9 dommere som har sagt oss positive til å svare på spørsmål fra media. Det er  ulikt syn på nytteverdien av vår deltakelse. Tidligere i år var jeg kontaktperson for media i den såkalte pensjonssaken. Mine ytringer falt blant annet advokat Sylte tungt for brystet. Han skrev blant annet:
"Dette var nå blitt den nye versjonen av saken og dommer Lium fremstod nærmest som en overdommer med hele landet som arbeidsfelt. Saken ble med et pennestrøk nærmest flyttet tilbake til landets opprinnelige hovedsete, hvoretter ny rett ble satt og dom avsagt i rekordfart."
Jeg har ikke noe ønske om å være overdommer, og regner med å få høre fra advokat Sylte eller andre hvis de mener jeg trår feil. Formålet med denne bloggen er å forsøke å bidra til mer åpenhet om dommerne. Jeg vil primært skrive om min arbeidshverdag og de tema som opptar meg. 

I første omgang er dette et prøveprosjekt. Ambisjonen er å skrive ca ett innlegg pr uke. Så gjenstår det å se om innholdet gir noen mening for andre enn meg selv. 

14 kommentarer:

  1. Hei, Rune!
    Det skal bli interessant å følge deg på dennne bloggen.
    Jeg har lest kollega Syltes voldsomme utfall mot deg. Etter å ha uttalt meg til media enkelte ganger er jeg uhyre varsom med å basere noen mening på hva man er blitt sitert på.

    SvarSlett
  2. Bra. Jeg tror du er den første dommeren i Norge som etablerer en fast blogg. Det er bra om du kan bidra til at menneskene som er dommere blir mer synlige.

    SvarSlett
  3. Spennende!
    Kanskje vi advokater burde ha hatt en egen mediegruppe til å svare på spørsmål også :-)
    Jeg har også fått min porsjon av feilsitater i den lokale pressen i den seneste tid. I store saker med dekning over flere dager, tror jeg først og fremst at dette har sin årsak i travle journalister med veldig kort deadline.

    Mvh Vibeke Meland, advokat
    Jeg vil selvsagt følge spent med på utviklingen rundt dommernes ytringsfrihet.

    SvarSlett
  4. Ikke så anonym da.. ;-)

    SvarSlett
  5. Så spennende! Gleder meg til å følge deg fremover.

    SvarSlett
  6. Tradisjonelt har det vært lite fokus på dommerne i media. Det har skjedd en endring på dette den siste tiden - tingrettsdommer i Bergen og sidegjøremål hos dommere er stikkord her. Tanken din er vel at dommeren aktivt og frivillig bør eksponere seg i offentligheten. Det er vel bare et tidsspørsmål før dommere i langt større grad enn før blir gjenstand for kritikk og ettersyn. Noe jeg tror representerer en naturlig utvikling. Din blogg er et skritt i den retning. Marit Forsnes

    SvarSlett
  7. Takk for innspill Marit. Målet mitt er ikke at vi dommere skal bli mer gjenstand for kritikk, men er enig i at vi må tåle å bli gått etter i sømmene. DN har eksempelvis den siste tiden hatt to oppslag om en dom fra Oslo tingrett hvor dommeren ble kontaktet og utfordret til å redegjøre for egen dom.

    SvarSlett
  8. Du hevder at din motivasjon med denne Bloggen

    "Formålet med denne bloggen er å forsøke å bidra til mer åpenhet om dommerne. Jeg vil primært skrive om min arbeidshverdag og de tema som opptar meg."

    Dette er et mer enn fullgodt grunnlag og svært beundringsverdig, vitner om en interesse ovemfor samfunet i forhold som både berører ditt yrke samt generelt overstiger alle forventninger og krav om samfunns ansvar..

    AT DU OGSÅ GIR MULIGHET FOR TILBAKEMELDINGER FRA DINNE BESØKENDE OG MULIGHET TIL SELV BLI GITT INFORMASJON SAMT HØRE ANDRE SYNSPUNKTER ER VIRKELIG NOE HELT SPESIELT OG VERDIG ALL HEDER OG ÆRE..

    SvarSlett
  9. Takk Kai, jeg ble både glad og oppløftet av tilbakemeldingen din :)

    SvarSlett
  10. Sitat fra innlegget:

    «Våre meninger kommer til uttrykk i våre dommer. Dommene er offentlige, og blir også av og til omtalt i media. Men hvis dommene skaper debatt er det tradisjon for at dommerne forblir tause.»

    For meg som er opptatt av ytringsfrihet og åpenhet, så høres den tradisjonen deres svært udemokratisk ut. For det er ikke vanskelig å finne dommer hvor det nærmest er komplett umulig å kunne lese ut av dommen, på en fornuftig måte, hvordan dommeren har kommet fram til hele, eller deler av, resultatet.

    Så den tradisjon føles nok behagelig for de dommere som ikke har rent mel i posen, men kanskje ubehagelig for de dommere som ønsker å gå åpent ut å si fra om at de har gjort en feil.

    Dessuten så skal vel en dommer ikke kunne dømme på grunnlag av dommerens MENINGER uten at det er nødvendig for å kunne foreta en skjønnsvurdering i et helt rettstomt rom? Og det er vel egentlig svært sjelden at en dommer kommer borti det?

    Men hvis norske dommere faktisk titt og ofte gjør avgjørelser på grunnlag av deres meninger, så er det jo da ennå større grunn til å få disse meningene fram i lyset, for da blir jo dommerne sittende der som noen slags politikere.

    SvarSlett
  11. Hei Ola Nordmann.
    Godt at du er opptatt av ytringsfrihet og åpenhet. Da har vi i alle fall noe felles.

    I Sverige er det enkelte dommere som har pressekonferanse i forbindelse med domsavsigelse i større straffesaker. Men også svenske dommere er forsiktig å utdype begrunnelsen for egen dom. Jeg er blitt fortalt at de kun gjengir utdrag fra dommen, og at de ikke utdyper begrunnelsen muntlig. I Norge vet jeg kun av en dommer som har holdt pressekonferanse etter domsavsigelse.

    Ser du noen farer ved at dommere kommenterer egne avgjørelser? Eller bør dommere svare og utdype hva man "egentlig" mente med det man har skrevet?

    SvarSlett
  12. Rune Lium skrev:

    «Eller bør dommere svare og utdype hva man "egentlig" mente med det man har skrevet?»

    Jeg for min del ser det som en selvfølge at dommere bør gjøre det, for det strider mot alle mine følelser for demokrati og åpenhet hvis dommere ikke gjør det. Ellers så blir det jo et signal om at man egentlig ønsker å diktere dommer uten kritikk fra folket.

    En slik utdyping kan for eksempel avsløre en direkte feilvurdering, eller at dommeren har basert dommen på sine egne meninger framfor å ha fulgt lovgivers spor, eller man kan få verdifull informasjon til å formulere en anke på en bedre måte.

    Uten en slik utdyping så føles det for meg som om dommeren ikke vil stå for det dommeren har gjort, men vil la andre ta smellen for eventuelle feil som er blitt gjort i dommen. Det skapes dessuten sjelden ro i saken hvis en part antar at en har fått en feil domsavsigelse.

    Mediene kvier seg tydeligvis veldig med å ville diskutere en dom fra det norske rettsvesenet ja, men selv om det slik blir lagt lokk på en dårlig dom, så er konflikten mellom partene således ofte blitt større enn tidligere.

    SvarSlett
  13. Det kan være at Høyesterett opphever lagmannsrettens frifinnelse av Stangeland. Jeg har jo fått med meg at det er dommere på ville veier der. I tilfelle så ikke skjer; antar jeg at følgende klippet fra vår egen blogg godtas som vår noe spissformulerte kommentar i dag:

    29.11.11
    Dommere og media III
    DØMT AV DOMMERNES TALSMENN - FRIFUNNET AV BORGARTING LAGMANNSRETT

    Da Stangeland ble dømt av tingretten for snart ett år siden, uttalte dommernes talsperson at nærmere forsettlig bedrageri kunne en ikke komme og at det var åpenbart at han og kollega Tallerås var skyldig. Vi skrev en artikkel om disse flåsete uttalelelsene den 7. januar 2011.

    Nå har det skjedd det vi varslet i artikkelen, nemlig at det ikke nødvendigvis var slik at Borgarting lagmannsrett ville se bort fra spillereglene i rettsystemet og velge å behandle saken ut fra det som er beskrevet i aviser og media.

    Borgarting har valgt å gjøre det alle dommere skal gjøre, nemlig å følge bevisførselen og legge de internasjonale menneskerettigheter til grunn; herunder at alle er uskyldige inntil det motsatte er bevist.

    Det var ikke vårt standpunkt at Stangeland var uskyldig, dette har vi aldri hatt noe synspunkt på og vil heller ikke ha dette noen gang. Vårt standpunkt var at dommer Lium i Sør-trøndelag tingrett burde avstått fra å kommentere andre saker enn den han selv har til behandling. Slike fremstøt er alene egnet til å så tvil om rettssystemet og innebærer en unødvendig belastning for dem som blir berørt. Det kunne neppe ha vært enkelt for Stangeland å imøtegå synspunktet til denne dommeren som ikke kjente bevisene i saken, og som titulerte seg som dommer i landets gamle hovedstad.

    Vi regner med at domstolsadministrasjonene vil gripe fatt i ordningen med dommere som talspersoner, og begrensen muligheten for dommere til å uttale seg om konkrete saker som er til behandling. Dommer Lium bør gi en beklagelse for uttalelsen.

    Tillegg 01.12.11:

    Som en avslutning på våre kommentarer til dommer Lium, skal vi for øvrig presisere at en er vel kjent med at journalister ikke alltid (les sjelden) gjengir ordrett det som blir sagt.

    Journalister har som overordnet mål å få leserhit på sine nettsider, og ønsker at flest mulig skal uttale seg om det som skrives. Når en sak er aktuell (populær), går det inflasjon i det å få laget flest mulig ulike artikler om denne.

    Enhver forstår at det kan lages en tilleggsartikkel om hva en dommer måtte mene om populære saker. Det samme hadde vært tilfelle om statsministeren eller en biskop skulle driste seg til å gjøre noe tilsvarende. Enn si om justisministeren hadde uttalt det dommer Lium uttalte. En hadde i det minste kort tid etter fått beklagelse og dementering av eventuelle skrivefeil.

    En del av dommerstanden tror at uttalelsene er ønsket fordi dommerne er spesielt kvalifiserte, men en slik oppfatning er i beste fall en noe overdrevet tro på egne ferdigheter. Forhenværende justisminister ville hatt tilstrekkelig med faglig kunnskap og i tillegg reell kunnskap om det politisike liv til å gjøre det samme. Han avstod fra å gi kommentarer fordi det ikke var hans sak.

    Publikum bør ikke bli forledet til å tro noe i nærheten av at en dommer i egenskap av å være dommer skal være noe som helst mer kvalifisert enn andre normalt oppegående mennesker her i riket til å uttale seg om saker de ikke kjenner til. Det er ikke uten grunn at vi i Norsk rettsystem har et flertall av lege folk til å bestemme om noen er skyldig eller ikke.

    --
    For øvrig synes vi dette er en svært god blogg som vi følger jevnlig:)

    SvarSlett
  14. Advokat Sylte reagerte i januar på at jeg uttalte meg til media om tingrettens dom i Stortingspensjonssaken. I og med at han nå nok en gang drar frem mine ytringer, er det en god anledning til å si noe om bakgrunnen for at media tok kontakt nettopp med meg, og litt mer om hva jeg faktisk ytret.

    Oslo tingrett ønsket at en av dommerne i dommernes mediegruppe skulle stå som kontaktperson for media. Kontaktpersonen ble meg. I kontakten med media uttaler jeg meg imidlertid alltid kun på vegne av meg selv.

    Jeg ble kontaktet blant annet av en journalist fra NTB. Han ønsket ingen uttalelse fra meg, men hadde noen generelle spørsmål om grensen mellom forsett og grovt uaktsomhet. Behov for å få en forklaring av vanskelige juridiske begreper er en vanlig bakgrunn for at media tar kontakt med oss i mediegruppen.

    I min samtale med journalisten forklarte jeg blant annet at det er ulike skyldkrav, og sa noe om forskjellen mellom uaktsomhet, grov uaktsomhet og forsett. Journalisten spurte: «Er grov uaktsomhet det nærmeste man kan komme forsett?» Jeg svarte bekreftende på det spørsmålet. Jeg fikk ikke noen forståelse av at mine uttalelser ville bli brukt til noe intervju.

    Det viste seg at NTB likevel gjorde en sak på det, og sendte ut til sine kunder et oppslag hvor jeg var sitert. Oppslagene er redigert slik at man ved første øyekast kan få inntrykk av at jeg har uttalt meg om hvordan jeg vurderte skyldspørsmålet. Tar man seg bryet med å lese tittelen i sammenheng med øvrige sitat av meg, vil man forstå at mine uttalelser er generelle uttalelser om skyldkravene. Se eks følgende sitat i Agder Posten:

    «Det er en fin grense mellom grov uaktsomhet og forsett – og av og til er denne grensen uklar, påpeker tingrettsdommer Rune Lium i Sør-Trøndelag tingrett overfor NTB.
    – Grov uaktsomhet er det nærmeste man kommer forsett, sier han.»

    Selv syns jeg at mine ytringer til nettavisen var mer problematiske enn de til NTB. Jeg burde fått frem at jeg selvsagt ikke kan mene noe om bevisvurderingen, og at mine ytringer var basert på tingrettens bevisvurderinger.

    Skal dommere ha anledning til å ytre seg? Jeg mener ja. Jeg mener også at vi må kunne ytre oss om dommer som andre har avsagt.

    Jeg er litt usikker på hva advokat Sylte er redd for ved å tillate at dommere ytrer seg. Mitt perspektiv er at domstolen må være en del av det samfunnet man lever i, og ikke leve i sin egen boble. Ytringer i det offentlige rom er en måte vi dommere også kan få tilbakemeldinger på egne standpunkt og holdninger.

    I dommerbloggen ytrer jeg meg om ulike ting. Så langt har ingen kritisert meg for å gå for langt her. Hvis advokat Sylte eller andre reagerer på innlegg, er jeg takknemlig for tilbakemelding.

    SvarSlett