Skilsmisseoppgjør for dummies del II - skjevdeling

Krav om skjevdeling er ofte det som skaper flest tvister i skilsmisseoppgjør. Den som krever verdier skjevdelt mener det er høyst rimelig at man skal få ta ut de verdier man selv hadde med seg inn i ekteskapet, mens den andre gjerne opplever kravet om skjevdeling som nok et bevis på den manglende anerkjennelse fra den andre - "har ikke jeg bidratt noe til verdiene vi har skapt sammen jeg da?!"

flickr.com

Jeg erfarer stadig vekk at folk misforstår reglene om skjevdeling, og det gjelder ikke minst advokatene. I dette innlegget forklarer jeg hva skjevdeling er, og gir noen eksempler.

Skilsmisseoppgjør er to ting - deling av verdier og fordeling av eiendeler. Krav på skjevdeling er et krav på å få godskrevet en verdi før restverdien deles likt mellom ektefellene. Skjevdeling betyr ikke at man også har krav på en bestemt eiendel. Ofte vil den som har krav på skjevdeling også ha krav på eiendelen. Eksempelvis hvis den ene har arvet ei hytte, og verdien av hytta skjevdeles i sin helhet. Det er da vanlig at den som skjevdeler hytta også beholder hytta. Men det er altså ingen absolutt sammenheng her. 

Skjevdeling kan kreves hvis ektefellen hadde med seg verdier inn i ekteskapet som var høyere enn gjelden. Typisk at den ene ektefellen har en bolig da de gifter seg. To eksempler for å illustrere.

1.

Ektefelle hadde da de giftet seg bolig verdt 3 millioner og huslån på 2,7 millioner. Det gir en nettoverdi på 300 000 tilsvarende 10 % av boligens verdi. Forutsatt at ingenting er gjort med boligen, er skjevdelingskravet 10 % av boligens verdi på tidspunktet for deling. 

2.

Ektefelle hadde da de giftet seg bolig verdt 3 millioner og huslån på 2,7 millioner og et studielån på 300 000. Det gir en nettoverdi på 0, og dermed ingen verdier som kan kreves skjevdelt.  

Skjevdeling kan også kreves hvis ektefellen under ekteskapet mottar arv eller gave fra andre. 

For å kunne skjevdele, må verdien være i behold. I loven heter det "klart kan føres tilbake til midler som en ektefelle hadde da ekteskapet ble inngått eller senere har ervervet ved arv, eller ved gave fra andre enn ektefellen".

Noen eksempler for å illustrere.

flickr.com

Den ene ektefellen arver barndomshjemmet sitt. Ingen gjeld. Utgangspunktet vil være at hele verdien av barndomshjemmet kan skjevdeles. 

Hvis den som arver velger å selge barndomshjemmet, kan han fortsatt kreve skjevdeling for salgssummen. MEN, det er en forutsetning at salgssummen er i behold. Hvis deler av salgssummen brukes til å reise jorden rundt, så er pengene forbrukt. Selv om begge har nytt godt av pengene, så er det ikke noen verdi som kan skjevdeles. Hvis salgssummen plasseres i fond, så vil eventuell avkastning også kunne kreves skjevdelt. 

Hvis familien beholder det arvede huset, men velger å pusse opp deler av huset, skal verdien av det som er pusset opp trekkes fra. Dette gjelder ikke ordinært vedlikehold som å male huset utvendig. Det er kun større arbeid som å bytte kjøkken, bad, legge nytt tak, innrede kjeller, bygge garasje og lignende. Enkelte gjør så store endringer at det kun er tomteverdien som kan kreves skjevdelt. 

Jeg har hatt flere saker med gårdsbruk hvor det har vært krevd at hele verdien av gården skal skjevdeles. Men så har det vist seg at man ikke har tatt høyde for at driftsbygningen er bygd under ekteskapet, og at det også er gjort store endringer med boligen.  

Verdier som er skapt under ekteskapet skal trekkes fra gjelder selv om ektefellen har brukt penger fra egen arbeidsinntekt til å skape verdien. Eksempel. Den ene ektefellen arver ei hytte. Hun velger å få lagt inn vann, og bygger i tillegg på hytta. Alt blir finansiert av henne selv gjennom overskudd fra egen arbeidsinntekt. Verdiøkningen som følge av innlagt vann og tilbygg skal likevel trekkes fra skjevdelingskravet. 

Et siste praktisk eksempel om arv. Hvis arv brukes til å betale ned gjeld etter at huset er kjøpt, så vil arven fortsatt kunne kreves skjevdelt. Høyesterett har avgjort at hvis huset etter nedbetalingen har økt i verdi, så kan man kreve at beløpet justeres i samsvar med konsumprisindeksen. Hvis arven brukes for å kjøpe huset, kan man også kreve andel av boligens verdiøkning.

Skjevdeling høres i utgangspunktet enkelt ut. Verdier man tok med seg inn tar man også med seg ut. Men i praksis er det ikke så enkelt. I lange ekteskap skjer det alltid mange endringer. I skilsmisseoppgjør er det mange skjønnsmessige verdier som skal fastsettes. Det er sjelden det finns et fasitsvar på verdifordeling. 

flickr.com

Skilsmisseoppgjør for dummies - del I - rettferdig oppgjør

"Jeg vil ha et rettferdig oppgjør", er svaret jeg oftest får når jeg spør partene i et skilsmisseoppgjør hva som er viktigst for dem. Og hvem vil vel ikke ha rettferdighet? Problemet er bare at de er uenige om hva et rettferdig oppgjør vil si. 

Fra flicr.com -  Lord Marmalade Follow - impossible divorce

Skilsmisseoppgjør innebærer en deling av verdier, gjeld og eiendeler. Ekteskapsloven angir noen utgangspunkter for hva politikerne mener skal gi et rettferdig oppgjør. I dette innlegget skal jeg forsøke å forklare hovedlinjene i ekteskapslovens regler om skilsmisseoppgjør. Ekteskapsloven inneholder imidlertid også en del unntaksregler. Den viktigste er regelen om skjevdeling, som jeg har skrevet om i skilsmisseoppgjør for dummies - del II. Jeg planlegger også et eget innlegg om hvem som har rett til å overta tidligere felles bolig.

Rettferdighet etter ekteskapsloven regler er at man beholder verdier som ble skapt før ekteskapet, mens verdier skapt under ekteskapet skal deles likt. Det betyr at i det helt kortvarige ekteskapene er det lite å dele, mens for de langvarige deles nesten alt likt. 

Ekteskapsloven legger ikke vekt på hvem som har skapt verdiene. Hvem som har hatt høyest inntekt, hvem som har gjort mest husarbeid, hvem som bygde annekset til hytta, hvem som fulgte opp fotballtreningene, hvem barna skal bo hos etter skilsmissen, osv, har i utgangspunktet ingen betydning for det økonomiske oppgjøret. Verdiene som er skapt under ekteskapet skal deles likt. 

Ekteskapslovens regler passer ikke for alle. Ektefeller kan derfor inngå ektepakt om særeie. Det kan også inngås ektepakt om at skjevdeling ikke kan kreves. Hvis en avtale mellom ektefeller vil føre til et urimelig resultat, kan avtalen settes ut av kraft. Det er også adgang til å kreve vederlag på visse vilkår. MEN, for de fleste oppgjør er det prinsippet om likedeling for alle verdier skapt under ekteskapet som gjelder. 

Det er ofte fornuftig å starte et skilsmisseoppgjør med å avklare om noen av verdiene kommer fra tiden før ekteskapet, eller om verdiene er gave eller arv som den ene ektefellen kan kreve holdt utenfor delingen, såkalt skjevdeling. Skjevdeling er et så stort og vanskelig tema at jeg vil skrive et egen innlegg om det. Her nøyer jeg med å presisere at for at man kan kreve skjevdeling, så må det ha vært en positiv verdi da man giftet seg, og verdien må være i behold. Hvis man da man gifter seg hadde med seg en bolig verdt tre millioner er det kun en positiv verdi hvis ektefellens gjeld da de giftet seg var mindre enn tre millioner. Formuesøkning som følge av nedbetaling av gjeld etter at man er gift skal normalt likedeles. Hvis man etter ekteskapet er inngått selger leiligheten, og bruker gevinsten til å reise verden rundt, så er pengene brukt opp. Selv om den andre nøt godt av forbruket, kan ikke oppbrukte penger kreves tilbake. 

Etter at man har blitt enige om hvilke verdier som hver av ektefellene kan holde utenfor delingen, skal resten av verdiene deles likt. Det er da nødvendig å bli enige om markedsverdien på alle eiendelene som skal deles. Det er mange måter å finne markedsverdien på. 

Naturlig nok er det mest uenighet om boligens verdi. Hvis en av ektefellene skal overta boligen, vil den ektefellen være interessert i at verdien settes så lavt som mulig, og motsatt for den som må ut å skaffe seg ny bolig. 

Det er ganske vanlig å starte med å innhente verdivurdering fra eiendomsmegler. Et godt råd er å bli enige om hvordan man skal finne verdien før man starter å innhente vurderinger. Jeg opplever, kanskje ikke så overraskende, ganske ofte at skilte par ikke stoler på hverandre. Så hvis den ene har innhentet en verdivurdering på egen hånd, så betyr det ingenting for den andre. Det er mye enklere å bli enige hvis man på forhånd har blitt enige om

• hvor mange verdivurderinger som skal innhentes (en, to eller tre)
• hvilke(n) megler(e)/takstmann man skal spørre
• hvem som skal være tilstede under befaringen, eller om ingen skal være tilstede
• hvilken informasjon de skal få
• verdivurderingen er bindende (anbefales sjelden)
• det skal foretas en gjennomsnitt av alle innhentede vurderinger

Min erfaring er at det er enklere å godta en verdivurdering hvis verdifastsettelsen er begrunnet. En viktig premiss for megleres verdifastsettelse er oppnådde priser i nærområdet. Det kan være fornuftig å be megler om å forklare hvordan han har kommet frem til akkurat denne markedsverdien.

Hvis man ikke blir enige om verdien, kan man be retten fastsette verdien ved skiftetakst. Skiftetakst settes av tre takstmenn, og koster minst kr 30 000. I tillegg kommer utgiftene til advokat. 

En annen mulighet er å selge boligen. 

Etter at man er enige om verdsettelsen av alle eiendelene, må det lages en oversikt over gjelden. Gjelden skal trekkes i fra. I utgangspunktet kan man kreve å trekke i fra all gjeld, også egen kredittkortgjeld og egen skattegjeld. Hvis den ene krever å holde eiendeler utenfor deling (særeie eller skjevdeling), er det særregler for gjeld som ikke er fellesgjeld, se ekteskapsloven § 58 tredje ledd bokstav b og c.

Neste skritt er å bestemme hvem som skal ha hva. Utgangspunktet er at man kan beholde de eiendeler man eier. De fleste konfliktene knytter seg til bolig og hytte. Det er særregler for bolig og felles innbo, og jeg planlegger å skrive et eget innlegg om hvem som skal ha boligen.

De eiendelene som eies i fellesskap, må man forsøke å bli enige om hvem som skal ha. Hvis man ikke blir enig, kan hver av partene kreve eiendelen solgt etter sameieloven § 15. Er man ikke enige om et privat salg, kan den ene parten kreve at eiendelen selges ved tvangssalg. Partene har ved tvangssalg fortrinnsrett. Det er viktig å merke seg at fortrinnsretten utøves ved at det inngis bud, og at man IKKE kan tre inn det høyeste budet. Årsaken til at det må inngis bud er at begge parter har lik fortrinnsrett. Hvis begge parter byr, så vil den som byr høyest få eiendelen. 

Fra flicr.com -  John C Bullas

Parter som ikke blir enige, kan kreve offentlig skifte. Krav om offentlig skifte sendes til den lokale tingretten. Før offentlig skifte åpnes, blir man som regel kalt inn til et meklingsmøte. De fleste saker løses uten at offentlig skifte åpnes. Tingretten har plikt til å veilede om hvordan man krever offentlig skifte, og hvordan prosessen i tingretten vil være.

Formålet med dette innlegget var å gi en kort innføring i ekteskapslovens regler om skilsmisseoppgjør. Jeg har ikke tatt med alle regler. Eksempelvis har jeg ikke omtalt reglene i ekteskapsloven § 61 som ramser opp ulike verdier som kan holdes utenfor deling. 

Jeg har som dommer meklet et stort antall skilsmisseoppgjør, og har erfart at kunnskap om reglene er viktig for at partene skal forstå hvorfor noen verdier holdes utenfor og hvorfor noen skal med. Samtidig vil alle oppgjør innebære svært mye skjønn. Verdsettelsen av alle eiendeler må nødvendigvis bli veldig skjønnsmessig. 

Husk også at partene selvsagt står helt fritt til å avtale andre løsninger. Noen er opptatt av at begge to skal sitte igjen med så mye at de kan skaffe seg en passende bolig i barnas skolekrets, slik at barna berøres minst mulig av skilsmissen. Det er lov å ta hensyn til barna.