Google analytics

søndag 17. januar 2016

Skilsmisseoppgjør for dummies del III - hvem skal ha boligen?

flicr.com - David
Kampen om boligen kan ha ulike årsaker. Noen ganger er kampen om boligen lik kampen om barna. Andre ganger kan det være såre følelser - "du var utro - du får flytte". Mens andre har investert så mye av seg selv i boligen at det å flytte fra boligen nesten er mer utenkelig enn å flytte fra ektefellen.

Uansett, det er kun en bolig. Spørsmålet er hvem som skal få overta boligen? Eller skal boligen selges på det åpne markedet til høystbydende?

For å få overta boligen må man ha "særlige grunner". Høyesterett har uttalt:


"Ordlyden tilsier at et rent ønske om å få overta ikke vil være nok; vedkommende må ha «grunner». Videre fremgår at ikke hvilke som helst grunner er tilstrekkelige; det må foreligge «særlige» grunner. «Særlige» grunner er de som skiller seg fra de helt alminnelige. At man har bodd på eiendommen og gjerne vil fortsette å bo der, er ikke «særlige grunner»."

Hva som er særlige grunner vil kunne variere fra sak til sak. Det er alltid en konkret vurdering. Jeg skal illustrere med noen eksempler.

Hvis det er bare den ene parten som vil overta mens den andre vil selge på det åpne markedet, skal det svært lite til for at man har en særlig grunn. Forutsatt at man har råd til å betale markedspris, har en tilknytting til boligen og stedet og har planer om å bosette seg i boligen, vil det ofte i seg selv være nok. Høyesterett har i en sak fra 2013 avvist at den enes part interesse i å legge ut boligen på det åpne markedet for å oppnå høyest mulig pris er et relevant argument.

flicr.com - Guton
Hvis begge ønsker å overta blir det spørsmål hvem som har den sterkeste interessen i å overta. I ekteskapsloven § 67 står det at "ved vurderingen skal det legges vekt på ektefellenes og barnas behov". Hvor barna skal bo fast vil kunne være sentralt ved vurderingen.

Mange evner å samarbeide godt om barna etter skilsmissen. Det er ikke uvanlig at den ene parten godtar at den andre overtar boligen slik at barna kan fortsette å bo i barndomshjemmet sitt. Det er dessverre heller ikke helt uvanlig at kampen om barna og kampen om boligen blir en felles kamp. Barna og boligen blir den store jackpoten begge higer etter. Slike kamper ender sjelden godt, verken for foreldre eller barn.

Tilbake til jussen. Det er overraskende få dommer om hvem som har rett til å få boligen. De dommene som er avsagt, viser at hensynet til barna tillegges særlig vekt mens barna er små. I en sak fra Frostating (2003), la ikke retten vekt på at foreldrenes 13 år gamle sønn skulle bo fast hos mor. Sønnen skulle ha omfattende samvær med far, og retten uttalte at for gutten var det viktigst at han fortsatt kunne bo i nærområde og fortsette på samme skole. Men det må gjøres en konkret vurdering. I en annen sak fra Frostating (2013) hadde foreldrene fire barn fra 9 til 17 år. Her la retten avgjørende vekt på at barna kom til å bo hos mor, og at de hadde begrenset samvær med far. I samme sak uttalte lagmannsretten:

"Det er uheldig at det ikke er truffet en endelig avgjørelse med hensyn til barna, og at partene bruker boligen som argument i barnesaken og barnesaken som argument hva angår boligen, og fremsetter en rekke vanskelig etterprøvbare påstander i den forbindelse."

Flickr.com - Oterhals
Hvis partene ikke har barn, eller barna har flyttet hjemmefra, må det foreligge en spesiell grunn for at den ene skal få forang foran den andre. Det kan være slektstilknytting til stedet, eiendommen kan være tilpasset den enes behov som funksjonshemming, hobby eller næringsvirksomhet. Med andre ord, det må være noe ekstra. En alminnelig interesse i å fortsette å bo i samme bolig er ikke nok.

En mulig løsning vil være at ingen får rett til å overta boligen. Boligen må da selges. Det er flere måter å gjennomføre et slikt salg på. Hvis partene ikke blir enige, vil boligen selges etter reglene om tvangssalg eller oppløsning av sameie. Både tvangssalg og frivillig salg koster penger. Noen velger derfor først å gjennomføre en intern budrunde mellom partene. Hvis begge er interessert i boligen, vil man ofte ved en intern budrunde oppnå høyere pris enn på det åpne markedet.

Jeg har i dette innlegget fokusere på de mest vanlige situasjonene. Loven inneholder flere unntak, blant annet knyttet til odelsrett, som jeg ikke har skrevet om. For bolig som er den enes særeie skal det sterke grunner til for at den andre skal få overta boligen. Et krav på å skjevdele en andel av boligens verdi, har imidlertid ikke i seg selv noen betydning for hvem som skal overta boligen.

Til slutt en presisering om verdien. Ved skiftet skal verdien settes til boligens markedsverdi. Hvis man ikke blir enige om verdien, kan man kreve verdien fastsatt ved skiftetakst. Skiftetakst innebærer at tre fagkyndige skjønnsmedlemmer sammen fastsetter omsetningsverdien. Skiftetakst er kostbart, og brukes relativt sjeldent.



flicr.com - Hatot
Og helt til slutt. Økonomisk oppgjør ved skilsmisse er et tap-tap prosjekt. Det skapes ingen verdier ved oppgjøret. Muligheten for at verdier går tapt er store. Det koster å hente inn verdivurderinger, betale advokater, betale rettsgebyr. De følelsesmessige kostnadene kan også bli store, og relasjonen kan bli ødelagt for alltid.


Skilsmisseoppgjør handler mye om følelser. Hvis konfliktene er store, kan det være lurt å stoppe litt opp å tenke seg godt om før man kvesser alle kniver til kamp.


Divorce Party Camping Weekend